september 2015

Morgenstemning med tannkrem i ræva og intimsåpe i kjeften.

Torben ringer alltid tidlig om morgenen når han har morgenvakt (Da er han på jobb i 5-ishdraget) og det kommer like sjokkerende på meg den ringelyden, selv om alarmen på klokka har ringt/snoozet/ringt/snoozet 40 ganger allerede. Og likefullt svarer jeg med lystig stemme; "-Hei,hei, jada, selvsagt er jeg våken, joda, sovet godt og alt!" før jeg må avslutte med å si "...men nå har jeg litt hastverk, kan ikke jeg ringe fra bilen da, må bare gjøre meg ferdig, ja!?" for da vet jeg at jeg allerede er en halv time på etterskudd. Og først DA velter jeg ut av senga og inn på badet.

Jeg hadde en alarm på telefonen som egentlig var helt genial. For å kunne skru av den brølende og ulende klokka, måtte jeg ta bilde av det jeg hadde lagt inn som bilde (i mitt tilfelle brukte jeg bilde av såpedispenseren på badet, for da visste jeg at jeg måtte ut dit for å ta det jævla bildet for å stoppe alarmen..) Eneste problemet var når Torben hadde rørt ved den, for da "matchet" ikke bildet fullstendig, og mens jeg uten syn (har minus 5, er blind uten linser!) og prøver å holde en sjelvende og megatrøtt hånd stille for å matche bilde mens det uler rundt meg, det var ikke bra for tålmodigheten min.
Alle de dumme unnskyldningene mine som direktøren min har gjennomskuet for lenge siden er jo også en klassiker. Da dress-skjørtet mitt sprakk (!) på vei inn i bilen kom jeg plutselig på at jeg fasen hadde brukt den unnskyldningen tidligere så den var brukt opp. Så en dag fant jeg ut at ærlighet er det beste, og jeg innrømmet faktiskt at "joda, jeg forsov meg...". Men etter 14 forsovninger på under en månede, så sprakk selv den ærlige unnskyldningen også.

Rutinene mine må jeg gjennomføre, uansett tidsperspektiv.
Røyk, kaffe, surfe med mobilen på nyheter og sjekke mail - for så å gå på do for å sende Bruno avgårde på svømmetrening. ALLTID! 
Her om dagen skulle jeg teste om det fantes noe tid å vinne på å pusse tenner i dusjen. Det gjorde det ikke. Min motorikk er ekstremt dårlig. Du kan selv prøve nå - mens du leser dette - å lage "pusse-tenner-bevegelse- og "vaske-ræva-med palmolive-såpe-bevegelse."  Og nå; samtidig. Det er fysisk umulig sånn motorisk sett. Du ender opp med at det føles som om du vasker både ræva og kjeften med samme bevegelsen. Gjerne i samme takt også. Og om det er sunt å vaske ræva i små, hurtige pussebevegelser vites ikke. Og du kan kanskje selv tenke deg hvordan det ser ut fra fluen på veggen sitt perspektiv. (Jeg utfordrer deg, reis deg opp og prøv!) Jeg tror vi alle er enig i at det sees ut som noen får anfall i dusjen. Legg til en humm`ende lyd med kjeften også, så er bildet komplett.

Når jeg først kommer meg ut på kjøkkenet for å lage den elskede kaffen min, så står Bård og Shankly (marsvina mine/våre) og SKRIKER av full hals. Sånn hjerteskjærende skriking som høres ut som de blir klemt under tyngden av en trøtt gladtjukking uten linser på seg. Så er det i noen få minutter en kamp om liv og død for å få slengt noe grøntfor inn i de bura så man ikke får dyrevernet på døra, meldt inn av naboene. Først da kan jeg romstere rundt i skapet etter de kaffekapslene jeg alltid glemmer å kjøpe og det må bli presskannekaffe, som tar adskillig lengre tid å mekke.

Jeg får bare ta tiden (der du ironien i det eller?) til hjelp og finne løsninger som gjør morgenstellet unna i en fei, uten at det går utover min elskede kvalitetstid.

For du kan takke faen på at jeg står der med tannkrem i ræva og palmolivesåpe i kjeften i morgen, om jeg skal begynne å endre og lage nye rutiner. Jeg kan dessverre ikke forandres på dette området.

Line Victoria, født 2,5 uke på overtid.

(Baderomsselfie - ti minutter ETTER at jeg skulle vært på jobb.



Noen føler kanskje en deja vu nå. Det er fordi jeg opprinnelig la den ut på en gammel blogg. Gjenbruk er åpenbart trendy, håper du er ny leser!

Når det høres ut som en borrelås når du tar av deg sykkelbuksa.

Gosj, jommen er det passe flaut å ta opp treningen igjen. Hvertfall når det er noen år siden sist, og trender i gymsalen har forandret seg.

Jeg må få lov til å ta hele historien fra begynnelsen. 

I våres, da jeg fikk sport og slanke-ånden over meg for 64. gang, bestemte jeg meg for å låne sykkelen til naboen og SYKLE de 10 kilometerene det tar til Langesund og hotellet mitt. Jeg gikk i forkant til innkjøp av en sykkelbukse med sånn bleiepolstring i Bruno-området, og der valgte jeg den billigste varianten. Sykling skulle jo bare testes for å se om det var noe jeg kunne like, derfor ikke den største storshoppingen på den lokale sportsbutikken. 

Etter å ha blitt nesten påkjørt av de fleste biler på vei til jobb, merket jeg kjapt at det berømte gnagsåret i ræva begynte å melde seg relativt tidlig. Dette hadde jeg blitt advart om. Av min egen svigermor. Hun fortalte at proffene brukte ofte vaselin for å slippe de største gnagsårene i begynnelsen, men dette hadde jeg denne dagen ikke tatt meg tid til. Så jeg hadde altså droppet det lure forslaget til svigermor. 

Slik så jeg ut når jeg syklet i våres. Den ene turen, liksom:

Apropos juging på sosiale medier....Rettelse: Slik så jeg egentlig ut....

IMG_1120

Da jeg kom vraltende med gangsperre, og med beina like bredt fra hverandre som en gedigen baby, inn på hotellet til stående applaus fra mine kollegaer - løp jeg ned på dassen i kjelleren for å se hvor stor skade de 10 kilometerene hadde gjort med meg. Det var forsåvidt ikke manglende vaselin som var problemet, det var vel heller det at jeg hadde glemt å ta ut beskyttelsespappen i bleie-området som var grunnen til et noe rødt, sviende og kløende gnæææægsår i området som vanligvis er dekket av ei truse. Nuvel. Rookie mistake. Jeg lovte meg selv at skulle jeg noengang sette meg på et sykkelsete igjen så skulle jeg HVERTFALL følge svigermor, sykkelentusiasten, sitt råd om vaselininnsmøring på lekeplassen.

5 måneder senere blir jeg da invitert på en spinningtime med kursgruppa mi. Dette var altså i går ettermiddag. Jeg spratt opp fra sofaen, grep tak i vaselinboksen og smurte meg nedentil med den seige massen og tenkte "More is better".  Jeg tredde på meg sykkelbuksa (denne gangen uten den berømte beskyttelsespappen i) og truseløs - for det hadde jeg jo hørt også var et godt tips. Spratt ut i bilen og tenkte "NU JÆVLAR, SKAL JEG PÅ SPINNINGTIME!" Jeg burde latt meg skremme av det klasket jeg hørte da ræva traff bilsetet, men jeg var (som vanlig) sent ute og neglisjerte den ubehagelige følelsen av å ha fyllt fjellheimen med noe som kjentes ut som et massivt råolje-utslipp..

Vel fremme på treningssenteret er gruppen og instruktøren min ganske overrasket over å se meg - ikke bare hadde jeg møtt opp til fellestimen (baahh...) men jeg fortalte STOLT at jeg hadde egen sykkelbukse, tatt ut "problempappen" og smørt meg inn med vaselin. De skjeve blikkene jeg fikk var umisskjennelige. Det ble ganske stille. Den søte resepsjonisten spurte forsiktig..."Eh..hvor har du smørt deg inn med vaselin?" 

-"I RÆVA VEL!" praktisk talt ropte jeg stolt og med innlevelse, som om jeg allerede hadde vunnet Birken, Sykkelmarathon og Helterittet den samme dagen. 

Jeg trenger vel sikkert ikke å fortelle dere at det var en spesiell spinningtime. Innsmurt i vaselin tråkket jeg på pedalene som om det handlet om livet. (Hvilket det forsåvidt gjorde, for min hyggelige sidemann var på et tidspunkt redd for at jeg skulle...ehh... synke ned på sykkelsetet etter at alle mine herlige kursmeddeltagere hadde blitt informert om at unge frøken Supporterfrue antageligvis kom til å ha LITT problemer med å holde seg på setet sitt.)

Det hører også med til spinninghistorien at når vår kjære duracell-intruktør hiver armen i været for å signalisere med hendene og telle ned sekunder - så gjorde jeg det samme. Når hun klappet, klappet jeg. Når hun sang med på låtene, ja da kan du takke faen på at jeg gjorde det samme. Jeg har aldri vært på en spinningtime før, så jeg trodde det var helt vanlig. Helt til jeg ser at ingen andre gjorde det.

Schwoup-Schwoup, og spinningtimen gikk unna som en drøm. Ingen gnagsår i ræva, men en ørliten knekk i min kommende spinningkarriere.

Og nå har jeg satt på kokedobbelvask-programmet på vaskemaskinen. Den sykkelbuksa er riktignok blitt litt baktung grunnet mengder av vaselin ræv-området, men hey - jeg fullførte en spinningtime! Og jeg må få lov til å innrømme - jeg likte det. Spinningtimen altså. Ikke det faktum at jeg skled frem og tilbake på setet i 50 minutter, men at jeg faktisk fikk det til. Det blir ikke siste gangen!



(Hvis du lurer på hvorfor lårene mine har en merkelig form, så husk at jeg har ei bleie fullpakka med vaselin på meg.)

...og DJEZ, jeg har i overkant store pupper - det ser jeg nå. Selv ikke to sportsbehåer kan klemme holde de kanukasene på plass. 

Vil du følge meg på instagram ? Eller kanskje facebook ?  Knock yourself out!

 

Rema 1000 Stathelle - savner dere meg?

Det er ikke bare lett å holde hodet kaldt når man er på diett. Jeg merker ofte at jeg har lyst til å klubbe ned et av marsvina mine, smelle opp frityrkokeren og lage marsvin-ragu med salte potetbåter, men heldigvis klarer jeg å motstå fristelsen. 



Fristelser er det dessverre nok av. Jeg har jo fortalt om min evinnelig kamp mot fristelsene når jeg er på tjenestereise/jobbreise. All den hotellmaten, sukk.

Men jeg møter fristelser i butikken også, hele dagen lang. Jeg føler meg som en narkoman i første fasen av rehabiliteringen - vandrende gatelangs/hyllelangs mellom billige skudd (sukker) og gratis hasjsprøyter (foccacia) . Her kommer jeg til litt kort hva angår min viten om narkotiske produkter, det er ikke helt mitt felt. Mintsjokolade derimot - det kan jeg ha et langt foredrag om. Jeg mener helt oppriktig at den følelsen jeg har når jeg spiser mintsjokolade er den samme som hvis jeg var knarkis og koste meg med litt heroin en fredagskveld.

I helgen var jeg på min vanlige shoppingtur på jakt etter spinat, agurk, blomkål og annet grønt jeg kan putte i den ene middagsshaken jeg ser frem til hver dag klokken 17.00. Jeg er veldig, veldig fan av Rema 1000 på Stathelle (ikke reklamefinansiert innlegg!) og det er faktisk et høydepunkt å ta turen dit uansett grunn.

Ironien var at akkurat idag hadde Rema stt frem bokssmågodteriet, og av en eller annen merkelig grunn stod ALLE favorittene mine fremme og ropte på meg!



Alle bortsett fra vingummien uten strøssel på bildet (og focaccia) er MINE STØRSTE FIENDER!!!

Og så ble min deilige Rema 1000 på Stathelle plutselig løvens hule. På hvert eneste hjørne av butikken stod de - fulle av fristelser, og langet alt jeg hadde lyst på...:









Og så klarte jeg omsider å slite av meg de sukkersøte jentene og landet hesblesende i kassa 

 og jeg bare: - "POSE TAKK!!!!!"

 

Hvis jeg blir feit igjen så skal jeg saksøke Rema 1000 på Stathelle.

Dessverre er det slik nå at Rema 1000 på Stathelle muligens går en uviss tid i møte, med tanke på hvor mye omsetning de har tapt på at jeg bare kjøper kaninmat når jeg er innom. Men hey, jeg kjøpte krabber på halvpris her om dagen da!

 



 

Line Victoria - supporterfrue.no

 

Fotballfrue vs Supporterfrue

Hei fine folk. 

Jeg trodde jeg døde av sult denne helgen, men så viste det seg bare at jeg hadde sovnet. Faktisk har jeg hatt på meg pysjamasen fra fredag kveld og helt frem til søndag morgen. Jeg har ikke gjort en dritt fornuftig, annet enn at jeg har...(hold dere fast!) ryddet vaskerommet! Jeg fikk jo så mye kjeft, og jeg tenkte at jeg måtte forte meg å rydde det før vi skulle besøke svigers idag - slik at jeg kunne slenge opp bilde og fortelle henne at sønnen hennes HAR funnet seg et koneemne...! Vi gikk en lang og hyggelig tur på Tangen Fort i Langesund da, hyggelig når det først er litt solskinn utenfor døra. Og jeg tross alt har MASSE ubrukt treningsklær jeg er i ferd meg å slanke meg ut av. 

Anyway - husker dere forleden at jeg postet et Fotballfrue vs Supporterfruebilde for en stund siden? 

"Fotballfrue vs Supporterfrue - bruker samme krølltang."



Jeg vil gjerne få påpeke at det på ingen som helst måte var meningen å disse fotballfrua, Caroline Berg Eriksen. Som mange av dere vet så er jeg superfan av den dama.Ordet på gata er at hun er jævlig hyggelig også - samt har en stor porsjon humor, og da er hun ganske diggbar i mine øyne. (Jeg trodde før at hun var streit som en geit, men jeg har innrømmet tidligere at jeg tok meeeget feil!)

På min blogg finner du, (ref. en av mine blogglesere) ....."en blogger med svært lite å fare med på motefronten, interiørfronten, matlagingsfronten, treningsfronten osv..." og det syns jeg du skal huske på i den store rosabloggjungelen. Caroline bruker masse tid på flotte bilder, et ryddig og pent hjem, trening, og business, mens jeg bruker i grunn mest tid på ...ehh... ikke så mye. 

Derfor føler jeg for å ta på meg rollen som Carolines tjukke og ikke fullt så suksessfulle alter-ego. Jeg er helt overbevist om at det bor en liten speilvendt-Caroline i meg. 


Carolines kontor vs mitt kontor:

Carolines stuebord vs mitt stuebord.




Og når vakre Caroline sender ut julekort med dyra sine:


(Bildet er stjålet fra www.carolinebergeriksen.no

 

...så var kanskje ikke vi heldige med julekort-idèen vi stjal fra herr og fru Eriksen....:



Jeg velger herved å legge skylda på en dårlig fotograf og ikke spesielt fotogene dyr.

 

Nuvel - forskjellen mellom Fotballfrue Caroline og Supporterfrue Line er mange. Jeg lover på tro og ære at jeg ikke skal prøve å hoppe etter Wirkolai, eller hva nå det heter. 

/Line Victoria - supporterfrue.no 

 

Tilfeldigheter? Koppe-rasist.

Hvordan i alle dager klarer jeg, som verdens mest ustrukturerte vims, å plukke (og sette fra meg utenfor) tre HVITE kopper på røykebordet mitt utenfor, når koppeskapet mitt på koppeskapet mitt ser ut som bilde nederst...?

Har jeg vært ubevisst koppe-rasist, eller prøver huet mitt å systematisere rotet mitt? Jeg SKVATT!

Hvem er du egentlig, Line Victoria?

Hvem er du egentlig?

Jeg er født og oppvokst i et møblert hjem på Stathelle i Bamble kommune. Jeg gikk på dramalinja i Skien helt til jeg fant ut at jeg ville bli tannlege. Da jeg fant ut at jeg heller ville jobbe med TV (eller PÅ tv, ekstrem-pr-kåt som jeg er) så fikk jeg jobb i TVNorge som programleder for «MessTv". Derretter noen år i «Sonen" på Tv2. Så i en haug med quizprogrammer på TV2 og TVNorge, et par-tre realityshows,  samtidig som jeg gjorde andre programlederoppdrag på samme kanalen og i radio. Jeg blogget flittig frem til for noen år siden, og kan faktisk tittulere meg som en eks-toppblogger. Så ble jeg drita lei av Oslo og media/tv-bransjen, og bestemte meg for en pause. Jeg reise jorda rundt som dykker/divemaster og la på meg noen glade kilo i løpet av noen år før jeg vendte snuta hjem til Bamble igjen. Nå bor jeg i Brevik, i et hvitt og deilig hus med min fantastiske forlovede, og jobber som salgssjef i Nordic Choice Hotels. (Petter Stordalens hotellkjede) Nå har jeg startet opp bloggen min igjen fordi jeg fremdeles er like pr-kåt og trenger en kanal å tyte på. 


Bryllup, sier du?
Ja, jeg må gifte meg så fort jeg kan før Torben ombestemmer seg. Datoen blir 11.juni 2016, og det er jo ikke lenge til!
Jeg har sagt ifra til presten, og satt dato så vi er sikre på at det blir han som er presten vår (krav fra Torben) så nå er det ingen utvei for Torben uansett. Mamman min sitter nok i himmelen og er glad for å få gifta bort dattera si - hun sa alltid til meg når jeg levde singel-livet: «-Line, tilogmed Hitler hadde kjæreste». Hun mente nok med det at det var håp for meg også.
Hva kommer bloggen til å handle om?
Når jeg blogger kommer det til å handle om akkurat det som opptar meg nøyaktig den dagen. Jeg eier ikke skam i livet og tar meg selv ikke spesielt høytidelig. Jeg syns ikke jeg skal bruke tid på å få dere til å tro at jeg er så jævla prippen, hvertfall siden jeg har delt så mye av meg både på tv og blogg før. Det er litt for seint, for å si det sånn. 


Har du vært med på Paradise Hotell? 
Nei fy fader. Et sted setter tilogmed jeg en grense. Dessuten er jeg ikke tynn nok. Men jeg vant Zebra Grand Prix og har vært med i 4 stjerners middag. Det er jeg faktisk litt stolt av. Jeg og 2539 andre Z-kjendiser, liksom. 
Jøss,- hva har skjedd med deg? Du som var så tynn og slank før?
Nja, jeg har alltid vært tjukk, så ble jeg tynn i noen år, og så ble jeg tjukk igjen. Hvis du følger med på denne bloggen så oppdager du nok kjapt at jeg jobber med akkurat den saken. 
Har du barn?
Nei, Torben og jeg har to marsvin istedet. Bill Shankly og Bård Georg. 
...og på fritiden ellers?
Da er det båtliv for alle penga. Vi elsker å være på sjøen. Torben liker det så godt at han tilogmed jobber «offshore» på en ferje som matros. Jeg er nok også programforpliktet til å si at det går mye i Liverpool her hjemme også, selv om jeg vender det døve øret til når det er lagoppstilling.
  • Har du noen flere spørmål? Kom med de - jeg eeeelsker det! 
Forøvrig - jeg blogget et innlegg om noen funfact om meg selv på den gamle bloggen. Kunne hende du ikke har lest det. 

1. Ja, jeg sutter på tommelen. Gjort det i 28 år. Blir ikke ferdig med det. Knepper også på en gammel, slitt olabukse for å kunne sove og blir helt manisk om jeg drar fra den i en haug i senga med masse ubrettede bretter. La meg forklare:

Når jeg står opp blir som regel buksebretten liggende slik. Når jeg står på badet eller dusjer tenker jeg hele tiden på at jeg må rette den ut så jeg ikke tenker på alle de ubretta kneppene jeg kunne gjort. Ved et par anledninger plager det meg så mye at jeg må inn på soverommet og rette den ut eller slå håndflata/knyttneven i den og så kjøre ansiktet mitt ned i den før jeg pakker den sammen så den ikke "provoserer" meg. (Jeg gjør det i akkurat den rekkefølgen, spør bare de som kjenner meg)

IMG_3890

Bildet over er bare feil-feil-feil.....

Slik må den se ut når jeg drar hjemmafra. Hvis jeg ikke har gjort det så kan jeg bli sittende å tenke på alle de ubretta brettene. Jeg har tilogmed måttet snu bilen og kjøre hjem for å rette ut buksebretten. Torben har tilogmed fått telefoner fra kontoret..."-Kan du brette og pakke buksebretten?" bare for at jeg skal få fred.  Bare det å se på bildet over nå gjør at jeg blir litt ko-ko. Derfor er det godt å vite at buksa likker flatpakka på rett sted nå.

IMG_3891

Da jeg flyttet sammen med Torben mente han at den måtte vaskes. Den ble etter noen måneders krangling slengt i vaskemaskinen. Da tror jeg nok det var minst 8 år siden sist den ble vasket. Det har hendt at Torben har gjemt den eller pakket den vekk, og jeg flipper helt ut. Litt fordi jeg vil ha den og kose med den, men også fordi jeg ikke vet åssen den er brettet og lagt bort. Da tenker jeg at den kanskje ligger krøllet inne alene på et kaldt sted og da dør jeg litt inni meg. Kjenner tilogmed pulsen stiger bare av å tenke på det.

Jeg har prøvd å tenke ut hvor buksa kommer fra. Utifra størrelsen og merket så tror jeg den er pappa sin. Jeg tror jeg rappet den for 12 år siden, jeg hadde en annen før det også men den den ble så slitt at den ble sånn fillete og myk, og funket ikke til formålet sitt lenger. Det MÅ være olabukse og IKKE stretch. Og jeg må være "kjent" med den. Jeg kan ikke låne en buksebrett hvis jeg ikke har med meg når jeg er ute og reiser. Jeg reiser vanligvis uten buksebretten da jeg faktisk har klart å venne meg av med det (på reise). Faktisk.

2. Jeg syns ordet MAGISK er det fineste jeg vet om. Det er noe fortyllende og varmt og spesielt med det ordet som gjør meg så glad.

3. Jeg vet ikke forskjellen på høyre og venstre. Det hjelper ikke hvor mange som prøver å lære meg det, eller dumme huskeregler, den eneste regelen som funker for meg er den jeg tilfeldighet lærte meg selv. ....Da jeg skulle ta førerkortet som 18-åring skrev jeg før oppkjøring en "V" på venstre hånd og en "H" på høyre hånd. Da kjørelæreren min så det på vei til trafikkstasjonen, skrek han at det måtte jeg bre se å fjerne eller kamuflere. Så jeg kamuflerte det ved å skrive en "i" og en "a" ved hver bokstav på hånda. Så istedefor å vite hvilken side som er venstre og høyre, så vet jeg jævlig godt at "iVi" er den venstre og "aHa" er den høyre. Så når jeg kjører bil så sier jeg høyt "IVI" og "AHA" når jeg blir bedt om å kjøre til Høyre eller venstre. Jeg løfter hendene litt fra rattet for å bevisttgjøre/synliggjøre for meg selv hvilken som er hvilken side.

4. Jeg er veldig opptatt av tenner. Jeg liker pene tenner. Jeg har dumpet fyrer fordi de ikke har noe pene tenner. De må passe til ansiktet, kan godt være skjeve - og det kan ikke mangle noe tenner. Jeg har selv blitt dumpet fordi jeg har (hatt) overbitt, så den syns jeg er fair.

Jeg har selv sett ut som en bardbarka gangster pga manglende tenner, dette var da jeg måtte operere ut en tann for å få plass til overbittet mitt da jeg hadde tannregulering på baksiden av tennene. Det er meg til aha. (Høyre) Ser du min manglende tann? Bare så det er sagt, jeg har ikke denne glippen lengre :-)

88140-6-1256654744729

5. Jeg må alltid lese på noe når jeg er på do. Før mobilen ble fast inventar i hånda mi i tide og utide (ja, jeg leser på den når jeg er på do...) så leste jeg på alt rundt meg. Finner/fant jeg ikke noe å lese på så ble det baksiden av tampongesken, dopapirposen eller på ovnen som ofte henger på siden. "Ei saa peitää, do not cover, får ej övertackas, nie przykrwac, må ikke tildekkes!" står det som oftest.

6. Jeg elsker klemmer. Det er det hyggeligste jeg vet. Hvertfall hvis det er noen jeg bryr meg om. Jeg kan noenganger like bedre å klemme og holde rundt noen istede for å prate. (tro det eller ei!) Det betyr ikke at jeg er forelsket eller noe i personen, det er bare sykt godt om bli klemt og klemme. Kyss i panna er også utroooolig koselig. Da blir jeg veldig øm i hjertet.

7. Det må være likt på begge sider. Får den ene foten massasje så må den andre få like mye. Klør jeg på den ene leggen så må den andre også bli klødd. Hvis ikke blir den andre siden lei seg.

8.Jeg var i maaaange år utrolig forelsket i en som spilte i den svenske såpeserien "Rederiet".  I serien het han Tony Sjøgren. Han så slik ut:

*** Local Caption ***

"-Men vent nå litt!" - tenker du. Jepp, da har vi sett det samme....:

thomas_724463i

Næmmen, er det ikke...? Nei, det er ikke samme personen. Men det forklarer kanskje endel.

Forøvrig var jeg så syklig opptatt av denne serien at jeg ringte til utenlandsopplysningen for å skaffe meg nummeret hans. Det viste seg å være vanskelig. Jeg husker min ekstreme forelskelse for denne svenske skuespilleren, jeg var helt oppslukt i både serien og han. Jeg hylskrek da han ble skutt og døde, syns det var det mest grusomme på denne jord. Faktisk husker jeg også at den gikk på mandager på TV 2, klokken halv 8. Fra Wikepedia kan man lese: Tony Sjögren skapte alltid trøbbel. I første sesongen oppdaget Elinor Dahlén at Tony var Reidar Dahléns uekte sønn med kjøkkentjenesten Gerd. Det fikk Elinor til å hoppe overbord, men hun så til at Tony fikk arvet hennes aksjer.

OMG! Ikke rart jeg var besatt at dette fantastiske plottet!

9. Da "Nissene på låven" kom rullende på skjermen (teaseren) trodde jeg at det var en reel realityserie. De oppfordret på teaseren å melde seg på. Det gjorde jeg. Først da 1.episode rullet over skjermen skjønte jeg at det hele var en parodi. Jeg var veldig flau over å ha sendt inn søknadssjemaet, og var i mange år (mens jeg var i tv-bransjen) redd for at det skulle bli brukt mot meg.

10. Jeg elsker lukten av bussene når de kjører forbi meg, lukten av bensin, lynol og sagmugg. Det siste oppdaget jeg etter at jeg fikk marsvin. Jeg tok meg selv i å kjøre ansiktet ned i den nye, freshe sagmuggen og snuuuuuuse inn lukta. Jeg kom på i ettertid at det kan hende det minner meg om pappa, og at det er derfor jeg liker lukta så godt. (Pappa bygger/pusser opp båter på fritiden)

11. Når jeg er tett i nesa så har jeg et eget triks som gjør at jeg får ut alt for å slippe å snufse hele tiden: Jeg pumper nesa full av otrivin menthol, lar det renne litt innover (bøyer hodet bakover) og så tar jeg en liten flik av dopapiret, tvinner den og kiler meg selv inni nesa. Når jeg da nyser så holder jeg papiret foran munn og nese, men munnen igjen. På den måten får jeg et VOLDSOMT trykk fra innsiden som blåser absolutt alt snørr (og sikkert hjernemasse) ut av hodet. Det er garantert ikke sunt, men fy fasen så digg det er.

12. Jeg har alltid vært opptatt av kunst. Dette bildet malte jeg på barneskolen:

mms_op_single_id_483723_name_dsc00125_1206277842-300x225

Bildet fikk tittelen "Bollemus". Mamma og Pappa var veldig stolte av 8-åringen sin.

Nå orker jeg ikke utlevere meg selv mer.

Supporterfrue.no - Line Victoria

FACEBOOK-JUGEPAVE!

Det har jo vært en diskusjon i bloggverdenen om dette med å dele en redigert og bedre utgave av seg selv med hele verden. Jeg trenger ikke engang å linke til bloggen hennes, for dere vet jo hvem jeg snakker om som har fått enormt med tyn de siste ukene.

Selv er jeg en fotballfruesupporter. Jeg besøker bloggen hennes titt og ofte, men jeg tok ikke til tårene da det ble avslørt at hun redigerte seg selv tynnere. Jeg skal ei heller i dette innlegget spørre om det alle spør seg om - "WHY?!" Jeg tenkte bare at jeg skulle gå i meg selv før jeg faktisk joinet hylekoret.

Alt jeg vet er at jeg har rundt 1600 venner på facebook og nesten 10.000 følgere. Av mine "venner" på facebook må jeg daglig scrolle meg igjennom perfekte familieliv, høyglansede kjøkkenbenker, "se hva verdens beste mann har kjøpt til meg!", flekkfrie småbarn og "se, jeg trener"-selfies. Andre har en fantstisk jobb, fantastiske venner og drikker fantastiske drinker på fantastiske strender.

Jeg tenkte jeg skulle ta for meg det kjæreste vi mennesker viser omverdenen. Nemlig det viktigste plassert oppe i høyre hjørnet på presentasjonen av vårt (perfekte?) liv. Nemlig PROFILBILDET. Det bildet gamle ekser, rivaler, missunnere og liksom-venner saumfarer og etterforsker etter spor av virkelighet. Alle ønsker jo å vise seg frem fra sin beste side, og de fleste velger sitt profilbilde med omhu for sin personlige livs-cv. Jeg er så absolutt en av de. Jeg har herved tatt frem et knippe av noen av profilbildene mine (som jeg en gang la opp fordi jeg var sykt fornøyd med hvordan jeg fremstod for alle andre kikkere) og prøve å fortelle dere hva jeg tenkte selv da jeg la det opp, og ikke minst - hva jeg håper ingen legger merke til.

23626_343613241410_5202730_n

Dette er mitt profilbilde nå. Det er faktisk veldig gammelt. Her var det ingen som så mitt overbitt, og jeg syntes selv at jeg hadde pene armer (!?) på dette bildet. I tillegg så jeg veldig streit ut, noe som var viktig på denne tiden da jeg frekventerte Majorstua hyppig.

 

22141_301825466410_2500248_n

Bildet over er nok noe av det dristigste jeg har hatt som profilbilde.Fra vinkelen bildet ble tatt syntes jeg selv at det så ut som jeg hadde en fin mage, fin brunfarge og så litt sånn "surfe-jente" ut. Jeg var redd for at noen skulle legge merke til at jeg ikke hadde shavet meg under armen akkurat denne dagen - og at jeg hadde hengepupper. Det var det ingen som kommenterte, heldigvis.

 

19941_280410776410_1723418_n

Bildet over er litt sånn "se, jeg er sosial, kul og kler meg som alle de andre kule grûnerløkka-jentene. Her begynte jeg å bli syk så jeg ble veeeeldig opptatt av om jeg så feit ut på bildene. Spør du meg idag så hadde jeg ingenting å bekymre meg over.

 

10391632_218380606410_4339884_n

Når man er med i kjendis-reality må det dokumenteres og skrytes av. Veldig mange av mine profilbilder er fra eventer jeg har vært med på i forbindelse med tv-livet jeg hadde i Oslo. "Se på meg så kult og fett livet mitt er!"

 

11642_201773216410_5639304_n

Og dette kunne jo til nød se ut som et fotoshoot bilde, men sannheten er at jeg var kjempefull på en Rubicon-fest (tv-produkjsonsselskap) og jeg lagde sexy ansikt til vaktmesteren Morten som tilfeldigvis hadde et kamera i hendene. av de 1300 bildene han tok ble dette gjort sort/hvitt og servert facebooken min.

 

1915870_164311211410_742434_n

På bildet fra vinduskarmen til Mari husker jeg at jeg løftet opp lårene mine 15 ganger for at de ikke skulle se "hengette" ut når jeg satt. Jeg satt i grunn ganske ubehagelig, men da jeg så at jeg så både tynn og brun ut - så ble det profilbilde. Dessuten var historien bak ganske gøyal, jeg skulle finne meg et glass - tok feil og drakk øl fra en vase uten at jeg var klar over det...

 

1936341_148392636410_1611900_n

Bildet fra parken er et perfekt eksempel på hvordan jeg prøvde å blende meg inn i et oslo-park liv jeg egentlig ikke passet så godt inn i. Jeg ser ultrakul ut, det er jeg enig i - men jeg ville helst være hjemme hos pappa og drikke øl med begge henda på Smia (Den lokale brune pub`en...)

 

10398339_147569326410_6589987_n

DETTE er et av de mest sannfulle bildene jeg har som profilbile på facebooken min. Dette er jo slik jeg egentlig ER! Det er tatt på terassen til Bonus på Sandøya, og jeg kjenner jeg blir glad av ærligheten dette bildet oser.

 

1909787_137583186410_960228_n

Et av de mer avslørende bildene jeg har lagt ut igjen. På denne tiden var jeg sykt opptatt av kroppen min, og sykt opptatt av å fortelle hele verden hva jeg hadde klart. Sannheten var at jeg sultet meg, trente to ganger daglig og hadde ikke noe liv bortsett fra det jeg levde blandt profilbildene på facebook.

 

1930133_29336301410_5739_n

Dette profilbildet er egentlig ganske hyggelig. Jeg var riktignok fremdeles syk, men på båt klarte jeg legge fra meg både slankepress og ekstreme mat/treningsvaner. Gleden med dette profilbildet ble riktignok ødelagt da jeg oppdaget at nøyaktig dette bildet ble brukt til å lage falske date-profiler, og det gikk faktisk så langt at ei jente OGSÅ brukte dette som profilbilde på sin facebook da hun sjekket opp Stig Kjos (tidl. Ungkaren fra TVNorge) Det var flaut. (For henne.) Men profilbildet mitt ble altså da brukt som profilbilde av andre også...!

...og all den apropos all den jugingen på sosiale medier...Det gleder meg å kunne dele noe veldig hverdagslig med dere innimellom. Som eksempel hvordan det står til bak MIN "fasade".

Dette er hvordan badet vårt ser ut akkurat nå. Selv et insta-filter kan ikke redde verdigheten min....

..og hvorfor ser det slik ut på badet mitt, tenker du kanskje? 

Jo det skal jeg fortelle deg. Jeg har nemlig ikke ryddet på vaskerommet på år og dager....:


Det jeg prøver å si da, er at det alltid er en baktanke med profilbildene og bildene generelt vi legger ut i sosiale medier. Vi vil prøve å bevise hvem vi er ved hjelp av ET eneste bilde. Det stilles krav til at man både ser bra ut, gøyal ut, har et fantastisk spennende liv, masse gode venner og lever godt med seg selv - når kanskje sannheten er noe annet. Selv har jeg blitt mye mer laidback på hva som havner på sosiale medier. Jeg trykker heller på "om"-kategorien istedefor å saumfare profilbilder av folk jeg ønsker et inntrykk av. Jeg syns det er mer spennende. Kanksje jeg har blitt voksen?! Eller kanskje jeg bare gir litt mer faen.

d4452035f501e05adf90c63af107bb1a

Klem fra Line! (Som faktisk er døpt bare Line og ikke Line Victoria.)

 

Rookie mistake.

Men hva fasen... Planen om å blogge mer frekvent enn to ganger til jul ble brått ødelagt av en rookie mistake. Jeg glemte faktisk speilrefleksen min hjemme. Nuvel, iphone-kameraet får da gjøre susen.

Har ankommet Strømstad Spa, og var så heldig at jeg fikk en deilig suite-leilighet for meg selv. ("For meg slev" er riktignok litt dårlig forklart, for akkurat her jeg sitter på balkongen har jeg fritt innsyn til kollegaen min sitt soverom i suiten ved siden av..) NakenMandag utgår for oss begge.

Slik jeg har tydet den hyggelig hilsnen på rommet er jeg invitert på båttur, og jeg har en vag følelse av at det kan ha noe med en RIB å gjøre, alternativt noe annet som flyter. Jeg har såvidt blitt i litt hyggeligere humør etter den trollske ferjeturen over, pensjonister på harrytur må være noe av det.... VÆRSTE å være på et skip med. Et øyeblikk der håpet jeg på en reprise av Titanic. 











Å din jævel, de bildene ble dårligere enn jeg trudde! Nuvel - det blir bedre tider bildemessig. Når det er sagt fikk vi gjort litt pensjonistsaker på ferjeturen over - en kartong røyk er handlet inn, samt at vi gjorde et tappert forøk på å vinne 1000 spenn på bingo. 



Kollegaen min Stian, minst like glad for pensjonisttilværelsen. 

Edit: Det ble forøvrig RIB-tur, og det var fantastisk moro! Jeg har jo vært mye rundt Kosterøyene, det var noe helt annet å se det fritt for båter og i 50 knop, hahah!








Nå har jeg lagt meg godt nedi hotellsenga, for å kose meg. Hadde et par timer på spa først, skippet 5-retters middagen med de andre og koste (!) meg med en shake istede. Beinhardt. Hotellivet gjør det bittelitt vanskelig å følge dietten, vanskelig - men ikke umulig. Heldigvis er det eget kjøkken i suiten jeg fikk, og det gjør jo ting litt enklere dog. 

Forøvrig begynner hotell-dillaen min å gi seg litt nå. Jeg elsket jo før å sove på luksuriøse hoteller, men med endel overnattingsdøgn i kjeden så merker jeg at jeg savner min egen seng. Og min egen dyne. og snorkingen til Torben. Faktisk. Man har liksom ikke så mye å gjøre på jobbreise enn å ...ja, jobbe.. Det kan bli sene kvelder med mac`en i fanget, og det blir fort til at hotellopphold for meg blir litt jobb-ish. Det er nok derfor vi drar minimalt på hotellferie på noen av våre 180 hoteller, blir som regel da med familie og venner i såfall. Uansett, avslapping for meg er i båt - så enhver sjans til å ha en tur med båten er sykt mye verdsatt enn noe annet syssel når man har en ledig stund.

Akk, blir her i hele morgen for å bli ordentlig kjent med hotellet, så bir det pensjonistturen med svenskebåten tilbake igjen. 

Vi høres i morgen! 

PS: Så JÆVLA glad jeg blir av å se at dere kommenterer, liker og besøker bloggen min! Jeg blir nesten litt rørt! :-)

 

Jobbreise.

Jeg har hatt mange reisedøgn den siste tiden, og felles for alle er at jeg overnatter på hotell. Når jeg er på diett er det vanskelig å leve et diettliv med alle de gode frokostene/lunsjene/middager og god vin. Shaker og suppa er med på tur denne gangen også, på vei til Strømstad Spa.

Tilogmed bikinien er med, en god stund siden sist jeg tok med meg bikini på jobbtur, i frykt for at noen ville beordre Keiko fri fra fangenskap.

Nuvel.

Jeg har ikke noen annet å melde, annet enn at buffeten på ferja bugner over av en halvpsykopatisk og kriminell eldrebølge. Her prutes det, mases det, snikes det og kolshostes det over en lav sko. Ingenting er som en harrytur på svenskeferja når pensjonen akkurat har kommet...!

Forresten - hva syns dere im det nye designet mitt? Føler dere det er noe som mangler eller bør være tydeligere, hyl ut i kommentarfeltet!

??

Tid til ettertanke.

Jeg vet det blir mye slankeprat her. Det er virkelig ikke meningen, men jeg merer at jeg er fryktelig var på alt rundt meg, og ønsker i grunn å dele mine oppdagelser med noen. Les: Deg.

Jeg har noen runder hver dag med meg selv der jeg rett og slett ser meg i speilet og tenker: "Fy faen." 
Ja, det er akkurat det jeg tenker. Jeg tenker det fordi jeg tenker at jeg burde ha tenkt på å ofret denne kroppen en liiiten tanke før det gikk så langt at det ble en voldsom snuoperasjon. Kort fortalt; hvorfor begynte jeg ikke tidligere? Når jeg bikket det forrige runde tallet - hvorfor tok jeg ikke grep da?
Var det fordi trynet mitt lå plantet nedi en bolle med iskrem og nonstop med sjokoladesaus og daimsaus?


Eller når kollegaen min måtte ta 2000 mobilbilder av meg før jeg ble fornøyd med resultatet?
"-Få meg til å se tynn ut daaa!"


Det er så mye digg jeg kunne tenke meg å dytte innpå denne søndagen. Jeg har laget meg en liten «fråtseliste» som jeg kan sikle på:
  • Foccacia. (Merkelig. Har aldri likt det noe særlig før. Men NÅ! Fy fasen, kunne spist foccacia til jeg ble kvalt av en beta.
  • Krabbeskjell
 ...Ehh.. her må jeg nesten vise dere et bilde av fryseren min, as we speak:


(Krabbeskjell utgått på dato - DA blir jeg tynn da!!) 
Neste på lista jeg har lyst på:
  • Pølser i lompe. Med Bergbys sennep. (Ikke sponset/reklame)
Grunnen til at det står på lista mi er fordi den jævla forloveden hadde dette til middag igår:


  • Melkesjokolade.
Min største svakhet på plass nr 3,  etter Steven Gerrard og Nicolai Cleve Broch.


Nicolai, hvis du ser dette:


CALL ME!
(Drit i amøben som sitter i sofaen bak meg, han sier det er greit - for han bryr seg ikke så mye om livet nå uansett etter at Liverpool bare tok 1 poeng mot Norwisjchtjchtjch. (Prosit!) 
Herregud. Denne bloggposten bare spora helt ut. 
Takk for alt. 

Når "ekspertene" skal komme med slanketips.

Når man slanker seg så er det ufattelig mange som vil opp og frem og fortelle hva de kan, vet og hvordan man skal gjøre det. Jeg har allerede etter 4-5 uker i kuren erfart at altfor mange mennesker ikke klarer å dy seg, når det blir nevnt eller lagt merke til at jeg ikke forsyner meg av matfatet som vanlig.

Jeg har allerede blitt lei av å forsvare meg for de som vil komme med tilbakemeldinger eller diskutere. Og jeg har notert meg endel av de kommentarene folk kommer med. Jeg er dog ikke så flink til å krangle og diskutere tilbake, så jeg har valgt å heller gjøre det her på bloggen. Konfliktsky, much..?!
Har du noengang sagt noen av kommentarene under, så vil jeg gjerne advare deg; - Du må passe deg for å kritisere og/eller krangle på hvordan en selvstendig (sulten) dame velger å gå ned i vekt. Jeg har også lagt ved bilder som beskriver mitt humør når disse kommentarene har kommet.
«Jeg vet hemmeligheten. Det er en godt bevart hemmelighet. Jeg skal fortelle deg det. Hemmeligheten er å spise mindre enn man forbrenner!»
NO SHIT, SHERLOCK!!!! Tror du helt seriøst jeg ikke er klar over det? Hvordan ellers tror du jeg har lagt på meg? Fordi jeg har spist riktig i forhold til forbrenningen min? Nei, jeg har blitt feit fordi jeg ikke har hatt styr på hvor mye jeg tryller i meg. Hver eneste dag. I fuckings 3-4 år! Tror du helt oppriktig at det er en godt bevart hemmelighet du sitter å ruger den blekflate ræva di på? Det er helt riktig som du sier, men man trenger ikke være mattegeni for å regne seg frem til hemmeligheten din, og sitt ikke der å fortell meg at du har «knekt en hemmelig kode». Alle er klar over det, men de færreste gidder å praktisere det. 
Dette er hva jeg egentlig syns om det du sa: 


«Å herregud, slapp av med den slankinga da. Litt god mat kan du vel unne deg, du kan jo bare spise litt sunnere i morgen?!»
Klikk i bollen. Jeg ble så sint inni meg at jeg ødela undertøyet mitt. 
Tenk deg om - jeg har funnet noe som funker for meg. Slanking handler om å ta kontroll, og er det pussige spisemønstere eller at jeg drikker en sjokoladeshake istede for den digre kjøtt/potet/saus/smør-middagen som gjør at jeg klarer å kontrollere meg, så bør og SKAL du la meg gjøre det på min måte. Jeg ser at det funker, og for meg funker det IKKE å bare kose meg bittelitt den ene dagen og håpe at jeg kan spise sunnere dagen etterpå. Dessverre er det slik for meg at å spise den 7-retters middagen du mente jeg kunne unne meg, faktisk setter meg tilbake psykisk også. Nå har jeg holdt i 4 uker. Hvorfor skal jeg vippes av pinnen og dø i min egen elendighet av dårlig samvittighet fordi jeg brøt lovnaden med meg selv om bedre tider..? Jeg lover deg, den feite middagen eller 7-rettersen, den er der i morgen også. Og neste uke. Og sikkert om 2 måneder også. Jeg går ikke glipp av noe ved å pent takke nei og spise min medbrakte mat i en shaker. Jovisst er det tøft, men det funker for MEG. 
...og de ordene omsatt i bilde: (Et av de mange bildene jeg har tatt av meg selv når jeg sitter på do og kjeder meg.)
Jeg har kalt det: "Herregud, så teit du er som sier noe slikt."


"Du trenger vel ikke slanke deg - du er jo fin nok som du er!"
Takk, men det er faktisk utrolig lite relevant hva du syns om kroppen min. Det er hva jeg føler selv og hvordan helsen min er innenfor spekklaget mitt som er viktig. Jeg er glad for at du kommer med hyggelige komplimenter, men det jeg trenger er motivasjon. 
Bilde som sier "takk, men...":


"Smak på denne, kjempegod! Du må jo unne deg noe godt nå som du har kommet så langt."
REALLY? Hele vektoppgangen har vært preget av at jeg selv har unnet meg noe godt, altfor mye og altfor ofte.
Jeg skal vel ikke premieres for å ta grep om helsa mi? Det kan jeg muligens gjøre når jeg er i mål, men ikke midt i selve jobben..!
Bilde: "Å, se hvor seriøst jeg tar forslaget ditt!"


"Dette kan du vel spise, det er jo sunt!"
Nei, står det ikke i diettplanen min, så kan jeg heller ikke spise det. Selv om det er aldri så sunt.
Dessuten er ikke desserten pannacotta sunn fordi den har bringebær som pynt.
Bildesvar: "HVA VAR DET DU SA FOR NOE???????"
"Flink du er, men nå trenger du vel ikke å slanke deg noe mer...?"
Vel, takk - men du har faktisk ikke sett meg naken. Ei heller har du sett målingene mine som ble tatt rett før jeg startet. Det var ikke helsemessige gode nyheter. Og du kan ikke se gjennom en joggebukse, ullgenser og stor seilerjakke at "jeg ikke trenger å gå ned noe mer..."
At jeg er halveis er en bra start, men jeg har egentlig ikke begynt ennå. Det er etter 20 kilo den virkelige jobben begynner, og hvis du helt oppriktig mener at jeg bare kan begynne å spise som normalt igjen, så burde du også tatt et slikt kurs som jeg går på...! 
Her er hva Torben og jeg syns om den kommentaren:


Folkens, jeg forstår at mange mener det godt når dere kanskje har sagt mye av det som blir nevnt over her. Jeg ville bare gjøre dere oppmerksomme på at slanking faktisk er en ekstrem individuell plan og strategi som helst ikke bør rokkes ved. Jeg har prøvd det meste av dietter, og noen har funket både bedre og dårligere enn andre. Jeg er en person som blir energisk og fyllt av pågangsmot av å se resultater kjapt. Jeg er heller ikke spesielt fan av at det skal være så innviklet heller, med oljer/piller/gele`er, lavkarbo og kotellettkur, nøye oppmålte og veide kyllingfilèter og intensiv treningsøkter, spise i 5 dager, sulte seg i 2, ei heller tråle meg igjennom oppskrifter og lage mat fra bunnen av i et år fremover. Slik jeg har det nå er helt ypperlig. Jeg har ferdige poser med shakes i veska - blander med vann. Ferdig. Om noen uker går jeg videre i en fase der jeg skal introduseres for skikkelige måltider igjen, men i sakte tempo. Men frem til da går jeg stadig ned noen kilo i uken, og det passer meg perfekt!
Line Victoria - supporterfrue.no - kommet halveis allerede. 
(Bilde under illustrerer humøret mitt akkurat nå)


"I gæmle dågær!" (I gamle dager)

Jeg lodde ganske greit da jeg leste et innlegg fra sånn ca 2008, da jeg på den tiden frekventerte den kulørte sladrepresse titt og stadig... Jeg syns det var verdt å re-poste. For jo emr jeg tenker tilbake på det så er det faktisk en innmari morsom episode!
Jeg var på butikken igår. Fikk et av mine plutselige vaskeanfall og kjøpte et arsenal av vaskepulver, jiff, mopp, spray, skrubb,, krystal, ajax, søplesekker og vaskeservietter. Rasket med meg Se og Hør i samme slengen, og ber om to tjuepakninger med lyseblå petterøes mild. Ikke et spor av kalorier er lagt til handlelista. Mens jeg legger varene mine på rullebåndet, kremter mannen bak meg. 
-"Du er singel, du??!"
Noe imponert over hans evne til å se det humoristiske (og triste) i min handleliste, gir jeg mannen bak meg en tirade av unnskyldninger:
"-Ja, jeg skal hjem å vaske alle spor etter han, hver eneste krik og krok, støvsuge bort alle minner, vaske bort alle syndige flekker, kaste ut alt sengetøy han har rørt og putte boxerene hans i blenderen, hvorpå jeg skal sulte meg selv mens jeg leser Se og Hør og røyker Petterøes Mild til kreften kommer snikende og jeg inkasserer utbetalingen Storebrand Kreftforsikring jeg ble lovet da jeg signerte for å få mer bonus på seilbåtforsikringen min. Åssen det??, spør jeg innimellom alle biip-biip fra strekkodemaskinen og måpende ansikter.
"-Jeg leste at det var slutt i Se og Hør", svarte han stille.
Noen ganger burde jeg bare holdt kjeft. Jeg tuslet inn i minibussen min og rullet fredelig nedover Galgeberg-bakkene og parkerte SmithsVenner-traileren min. Syklistene kunne endelig føle seg trygge på veiene denne maidagen i 2008 da jeg satt i leiligheten og furtet resten av dagen.
Husker også veldig godt at min fantastiske mamma alltid pleide å si etter at det ble slutt mellom meg og beilerne mine...."Sukk...- Tilogmed Hitler hadde kjæreste, Line". Hadde hun levd nå så hadde hun blitt imponert over mannen jeg har kapret.
Akk, den tiden i Tigerstaden. Om jeg savner Oslo? Så definitivt ikke! 
Jeg har vært innom Tiggerstaden et par dager nå, i forbindelse med jobb. Og jeg må dessverre av hele mitt hjerte si at jeg absolutt ikke ønsker meg tilbake. Det man får for pengene sine, under to timer sørover og familien i 2 minutters omkrets, er så gull verdt at det finnes ikke ord. Jeg ble faktisk litt deprimert av å gå rundt i byen og kjenne på alle følelsene jeg hadde av å gå rundt i gatene jeg engang frekventerte så mye. Det eneste jeg syns er drittkjipt er at jeg ikke flyttet hjem litt tidligere! 
Forresten, sånn helt ut av det blå. Torben har fått fotsopp... :

Og til dere som lurer på hva dietten min består av for tiden så ser de fleste middagene mine ut slik:




Og hva syns jeg om det..?


Skrives senere! - Supporterfrue, Line Victoria. (Som as we speak sitter å glitter med et halvt øye på Liverpoolkamp. Foreløbig 1-0 til Liverpool. 

20 kilo.

OBS: Jeg beklager at teksten er rotete og midtstilt og generelt ikke spesielt norsklærer-vennlig, dette grunnet litt problemet med designet, som ikke lar meg lage avsnitt! 

ÆÆÆ, fuck it! Jeg bidder ikke vente til det nye designet er på plass, dere får bare leve med dette ustabile blogdesignet til det ordentlige har blitt ferdig ...ehhmm..kodet?! Det blir litt Ben-Gates-språk for min del, men regner med at dere forstår. Det har nemlig kriblet i fingra den siste tiden, og jeg orker ikke vente lenger med å holde igjen alt jeg har på hjertet.

Nuvel, la oss være litt seriøse. (Det blir ikke så mye av det på denne bloggen, men nå må jeg være det.) Det handler nemlig om nettopp det overskriften forteller, det handler om kilo. 20 av de faktisk.

Egentlig begynte jeg å skive et blogginnlegg som gikk litt tilbake i tid. En tid der jeg var livredd for å legge på meg, og hadde stålkontroll på vekta. Men mens jeg skrev så kjente jeg at jeg ikke er helt klar for å åpne de kapittelene igjen, jeg har mest lyst til å skrive et nytt.

Jeg har gruet meg så enormt til å skrive det jeg skal skal til å skrive nå. Litt fordi jeg har tatt så lett på det jeg skal skrive om, tidligere. Jeg har liksom ikke turd å innrømme at det har gått i helt feil retning de siste årene. Jeg skriver om noe nå jeg har tatt opp før, men aldri før ment så sterkt som jeg mener nå.
Jeg skal ned. Langt ned. i VEKT.
Forskjellen nå er at jeg skal få hjelp av noen som kan slike ting bedre enn meg selv. Jeg har klart det alene før, men da gikk det litt gæærnt. Nå vil jeg gjøre det på den ordentlige måten, og jeg skal ikke gjøre det alene med kun mine egne tanker, planer og viljestyrke. Jeg skal gjøre sammen med flere andre som har tatt steget og jeg tenkte skulle dele det med dere som leser bloggen min.
Nok seriøst pjatt. Nå over til den Line dere faktisk kjenner. Den gærne jenta uten filter. Hun som ler av sin egen vektoppgang og spøker om valkene sine. (På et tidspunkt gjorde det faktisk vondt å ligge på siden, jeg kjente at valken min lå som en 90graders valk!
Du skjønner nemlig det at hun derre jeg har blitt litt feit i det siste! Og for en gang skyld har jeg ingenting å skylde på, eller noen andre å skylde på - enn nettopp meg selv. Jeg har spist AKKURAT det jeg har hatt lyst på så godt som hver eneste dag de siste 5 årene. Nam-nam!  Det har ikke akkurat gjort meg så veldig lykkeligere, all den maten, den har egentlig tynget meg vel så mye på skuldrene som rundt livvidden. Men fy fasen så digg det var!
9.september startet jeg. Jeg skal gå på et kurs som forteller meg den riktige måten å gå ned i vekt på og bli der. Altså, jeg vet det jo allerede (medisinen omkring det og hva som skal til) men nå handler det faktisk om å gjøre alvor av det som har frustrert meg i lange tider. Disse korte diettene funker ikke for meg. Jeg må sterkere til pers! Jeg er så flau over å si akkurat dette, men jeg må ha profesjonell hjelp denne gangen! Jeg fikk lov til å jukse litt med Nancy, som er min instruktør. Vi begynte litt tidligere enn 9.september, fordi jeg hadde en motivasjon som ikke lignet grisen - og jeg ville så fryktelig gjerne sette igang asap.
Første kursdagen ble jeg veid og..hehehe! funnet for tung! Eneste positive er at fettet i følge målingen ikke ligger i organene, men er bare «utenpåliggende», og det betyr i mine ører at det kanskje finnes en tynn jente langt inni der?!
Egentlig føles det som en enorm skuffelse over meg selv at jeg ikke klarte å holde meg «fit» slik jeg var da jeg var i tv-bransjen. Jeg gikk jo veldig ned i vekt på et tidspunkt, holdt meg der en stund, men begynte gradvis å legge på meg de siste årene. Jeg har som sagt kun meg selv å takke - trøstemåltider, god mat, godterier, null trening og bare sporadisk aktivitet gjorde at nåla pekte i feil retning. Flere ganger de siste årene har jeg hatt skippertak som tildels har funket, men som har kommet smygende på igjen etter avblåst diett. To fantastiske år med min herlige samboer har også resultert i at jeg nyti livet litt for godt også, selv om samboeren min har vært aktiv og ikke akkurat hatt en en vektnål som har pekt oppover. (For hans del har den gått «den rette veien», noe jeg har forbannet meg litt over?) Men han har hatt et helt annet aktivitetsnivå på sin jobb en jeg har, jeg har jo mye stillesittende arbeid, feite lunsjer og middager i jobbsammenheng og ikke minst - ikke hatt tid til å ta fatt i treningen. Men nå blir det bare unnskyldninger - og det er alle rundt meg i grunn lei av!
Jeg lover å ikke bruke bloggen min som dagbok. Men jeg kommer til å holde dere oppdatert. Det må jeg nesten. Det magiske tallet er faktisk 20 kilo, så du kan jo tygge litt på den og tenke hvor mange smørpakker det egentlig er. Og metoden jeg skal bruke er rett og slett noe jeg er kjent med fra før av - KETOSE. 
Jeg er ikke redd for å fortelle dere hvordan det går fremover, men dere får tåle både syting, klaging og desperate skrik om hjelp. 
Nedenfor følger bilder der jeg har gravd frem på det store internettet (Helt absurd, men jeg brukte faktisk søkeordene Line+Victoria+Husby+tynn for å snuse de frem. I rest my case.)
Fra Gullruten:

Fra Thailandtur i 2011

Under: Fra da jeg likte å trene: (4 ganger om dagen typ!)



Og se på hu under her `aaa! Her hadde jeg tilogmed lagt på meg igjen noen (kledelige, vil noen si) kilo. 

Jeg vil ha den kroppen tilbake, jatakk - veldig gjerne!
----------
Og nå? Føler meg litt.........:
Anyway, tenet kanskje dere lurte litt på åssen det stod til med frøkna som engang var så iherdig blogger. Vel, hun er tilbake - og hun har MYE på hjertet... (og enda litt ekstra rundt navelen, men det snakker vi ikke om)  ;-)
:-)

hits