hits

september 2016

Jeg er gravid, and so fucking what?

Vi kvinnfolk har vrt gravide og fdt barn i mange tusen r. En mor har fdt bde sm og store barn, opptil flere av gangen, og tilogmed Adolf Hitler ble tilogmed fdt av en mor.

Noen graviditeter vrre eller bedre enn andre, men som gjentagende unnskyldning for hvorfor vi tvinger oss igjennom dette er en lovnad fra andre mdre at "premien er s uendelig flott etter 9 mneder! ".

Jeg tror jeg begynner bli ferdig med klage over spyingen og heller f lov til klage litt over halsbrannen som plutselig har dukket opp. Jeg gulper litt, s det er mulig at halsbrannen kommer av at jeg spyr meg sr i halsen daglig. Dog har faktisk prosjektilspyingen begynt gi seg, s jeg trenger ikke lenger ta de samme middagshensynene som jeg gjorde fr.

(Grunnen til at jeg en periode spiste mye lapskaus p boks var fordi det s likedan ut p vei ned som p vei opp, og da slapp jeg bli dobbelt-kvalm av det synet.)

Til dere MENN har jeg bare en ting si:

Tenk deg at du er fyllesjuk hver eneste dag i flere mneder, men alle forventer at du fremdeles ser bde flidd og velpleid ut hver jvla dag.

Tenk deg at du kaster opp p deg selv mens folk ser deg, og du ikke klarer fortelle dem hvorfor du gjr det fordi det er litt for tidlig g ut med at du faktisk skal bruke de neste mnedene p produsere et barn inni magen din.

Tenk deg at det forventes at du skal g rundt glede deg til du skal bruke 20-30 timer p presse ut noe tilsvarende en enorm ananas med hode som en fotball ut av ditt aller helligste, som kun til n kun har behandlet veldig pent med egen spesialspe og en voksbehandling i ny og ne.

...Jeg vet hvordan en influensasyk mann hres ut, s la meg ikke STARTE engang med si hav jeg tenker utfallet hadde vrt om det var menn som mtte bre frem et barn i ni mneder og toppe hele graviditeten med revne fra verst til nederst. Men hey, folkens; "Man glemmer jo alt det nr man ligger der med det vakre mirakelet p brystet!".

Vi var p en ny fdselkontroll igr. Jeg m innrmme at jeg syns det tar mye tid disse kontrollene! Klager ikke - glad for bli fulgt opp, men heldigvis fikk jeg sagt i fra til legen her om dagen at jeg ikke trengte absolut all tid han hadde tilby meg. S at han faktisk ble litt letta nr han kunne lage litt ledig plass i kalenderen sin. Men anyway - en ny ultralyd i gr og n s det ikke lenger ut som en grillet kylling i flge Torben. Armer og bein om hverandre svmte den pussige lille gnomen rundt i magen min. Beina sparkende rundt og s i kryss, armene byd og med hendene opp mot haka.



 

"-Fotballspiller" sa Torben.

"-Babyen er veldig aktiv og har munnen pen", sa legen.

"-Ja. dessverre ingen tvil om hvem som er mor til dette barnet med andre ord," sukket Torben stille.

Alle tenker at det skal bli hyggelig mte den lille grningen i magen - men jeg tror dere glemmer at den kidden der kan glede seg til mte foreldra sine ogs!



 

Helt serr, det gikk akkurat opp for meg at JEG av alle personer la stolt ut ultralydbilde av babbisen liksom, nr en milliard andre mennesker har gjort det fr meg. Jeg veit - and so fucking what.

Jeg er p instagram <----- skal du vite!

 

 

 

"- Det kommer aldri til passe, s det er bare kjre p!"

Jeg blir s glad for alle hyggelige tilbakemeldinger, jeg! En herlig kommentar som Yvonne i kommentarfeltet kom med er: 

En plass midt i svangerskapet er det faktisk veldig lreit vre preggis ;)

Jeg kjente jeg ble veldig glad for hre det, for det bringer meg nettopp til poenget mitt. Hvis det skulle vre noen som helst tvil s gleder jeg meg masse og det blir en gyal tid fremover med en liten arving p plass i livet vrt. Men litt klaging syns jeg er p sin plass, for jeg kjenner ikke igjen mten kroppen min oppfrer seg - og det trigger kontrollfreak-genet mitt litt, merker jeg.

Jeg satt tidligere idag og s p Unge Mdre og ble veldig imponert over damene der. Joda, de er 15-20 r yngre enn meg, men fy flate for en ro og stlkontroll mange av de har. Ikke s mange av de hadde planlagt graviditeten kanskje, men allikevel takler de rollen veldig godt nr alt kommer til alt. For min egen del var det vel egentlig snart litt "forventet" at jeg snart skulle havne uttp jeg ogs. Og for vre helt rlig s sttter jeg den teorien der folk sier "Det kommer aldri til passe, s bare kjr p".  Jeg tror faktisk de har rett. Jeg regnet snn egentlig med at jeg kom til bli gravid innen et r (som er vanlig ta utgangspunkt i)   men fikk jo som kjent en overraskelse nr jeg oppdaget at jeg ble gravid bare av SE et tomt p-pillebrett. Jeg tror nok ikke jeg hadde endret noe hvis jeg hadde visst det kom til g s kjapt.

Nr det er sagt - s er det ingenting i livet som er 100% sikkert annet enn at man en eller annen gang kommer til d. S ved dele nyheten med folk gjorde nok at jeg automatisk satte meg selv p en pidestall der alle er hjertelig velkommen til flge meg underveis. Man vet aldri utfall av slike ting. For noen r siden fulgte jeg en blogg til en st, ung legestudent som het Marte. Hun mistet barnet sitt i 9. mnede og jeg husker at det gjorde inntrykk av at hun ogs da mtte dele denne nyheten p bloggen sin. blogge om s personlige ting gjr deg veldig utsatt. Ikke visste jeg at en annen blogg-frue er i en skalt prveperiode n, fr noen gjorde meg oppmerksom p at hennes plan hele veien var vre like "heldig" som meg og unnfange p bryllupsnatten sin. Jeg flger ikke bloggen hennes, men utifra det jeg har lest s har jeg forsttt at hun deler med leserne sine om hele prosessen hun er i n. Sprekt gjort! 

Jeg for min del er todelt i forhold til graviditet - jeg ser alle de hyggelige lyspunktene, men jeg er ogs veldig var p de negative tingene kroppen min er igjennom n. Og for vre helt rlig, s er det det som er morsomst skrive om. Jeg syns ikke det forelbig er s mye gy skrive om slags farge p veggen vi planlegger - eller innkjp vi har gjort. (Slangt absolutt ingen innkjp, aner ikke engang hva jeg M ha engang) Forelbig syns jeg det er gy blogge om hormonene mine som slr kolbtte, magen som tyter frem og tvinger meg inn i strre strrelser, og ikke minst at spyingen til n har vrt en av de daglige rutinene mine. 

...og selv om jeg s absolutt ikke syns jeg trenger forsvare blogginnleggene mine, s er det igjen viktig ppeke at dette er min oppfatning av graviditeten s langt - og slik jeg ser av tilbakemeldingene s det det s vitterlig mange andre der som er/har vrt i samme situasjon! Den rosenrde delen av graviditeten som mange skryter av kommer garantert, det er jeg helt sikker p - og selv om jeg ikke ndvendigvis har skrevet det med store bokstaver s er faktisk dette veldig STAS. (Hvertfall for Torben som er den som til n har bare hatt positive opplevelser, som eksempelvis se kona hans g fra topp til bunn p flelsesregisteret, tar til takke med lapskaus og taco til middag, og som ikke akkurat er noen veldig stor utgift nr vi skal p fest.) 

...og hvis dere vil vite noe veldig privat om graviditeten min, s kan jeg godt dele det med dere noe fra helsekortet mitt. Jeg er vanligvis ei som tar veldig lett p ting, og "tar det som det kommer". Men n i disse tider er jeg faktisk LIVREDD. 



Jeg er livredd for hva som skjer, hva som kan skje, hva jeg kan forvente meg og alle "worst case"- scenarioer har jeg vrt innom. Jeg har aldri brt frem et barn fr, og jeg antar at det er min alder (33 r) som gjr at jeg graver meg ned i alle disse scenarioene. Hadde jeg vrt yngre er jeg ganske sikker p at jeg hadde vrt mer "laid back" p dette som skjer med kroppen min n. Jeg sa forvrig til legen som spk at han like gjerne kunne skrive "hypokonder" i det feltet, men han syns det var viktig vre rlig om min uro omkring alt som skjer med meg. S da er jeg vel engstelig jeg da. Helt normalt det ogs vil jeg anta, men igjen - ogs helt NYTT for meg. 

Om jeg har lov til kunne "planlegge" en graviditet s hper jeg den forlper seg slik: 

HELT FORBASKET NORMAL!

Verken mer eller mindre. 

Ok, s ble ikke dette blogginnlegget s morsomt som jeg kunne gjort det til - men n fikk jeg hvertfall delt noen tanker om dette. 

...og forvrig - igjen vil jeg takke for alle de morsomme, ste og herlige tilbakemeldingene jeg fr av dere, burde fasen lagd en bok fra kommentarfeltet mitt - dere er jo ganske artige ha med p veien :-) 

Tata! PreggoLine :-)

 

Nr kroppen og huet ikke samarbeider helt.

Hvordan skjnner du at du er egentlig langt inni gravidbobla til tross for ekstrem benektelse all "Jeg FLER meg ikke gravid" / "Jeg lever som normalt".


(Bildet er faktisk av da jeg helt ut av det bl brakk meg av lukten av grillet kylling, selv om jeg hadde sykt lyst p grillet kylling.)


Vel....

-Du begynner storgrte av glede fordi mannen din sier at det er helt greit ha taco IDAG OGS!

-Sjefen din sier at du kler de ekstra kiloene. Ogs innbiller du deg at han smiler som ondskapen selv nr du snur ryggen til.

-Venninnene dine planlegger fester og sammenkomster uten deg. Til nd fr du telefon p nach om at du gjerne m vre sjfr hvis du vil!

-Du blir automatisk meldt inn i merkelige mammaforumer p facebook og lokale trilleklubber. 

-Nr du er hos legen din p en av gravidoppflgingene, s fr du et akutt behov for se din bedre halvdel lide litt - s du unnagjr veiing, blodprver og tisseprven i en fei - bare for spare litt tid og sprre legen om ikke han har lyst til fjerne den fflekken som har irritert Torben (evt meg...!) de siste tre rene i samme slengen. Og man bller ikke med en gravid og sadistisk dame, s legen satte selvsagt igang. 

-Du fr et voldsomt raserianfall p Biltema fordi de ikke vil ta bytte et filter de gav meg feil dagen i forveien fordi jeg ikke har kvittering. Endte opp med kalle de en f%##e-bedrift og raste ut i full fart.

-Kommer til Mekonomen og kaller de ogs en F+%$e-bedrift fordi de ikke hadde pent lengre enn til 17.00 og klokka er 17.10 fordi du brukte 12 minutter p krangle om et filter p Biltema du mtte kjpe p Mekonomen istedet men som du da alts ikke rakk.

-Bilsetealarmen i passasjersetet piper, selv om du er alene i bilen. 

-Du tror du ikke mtte tisse, helt til du nyser...

-Du tror ikke du mtte prompe, helt til du nyser.

-Du har ftt slitte knr p buksa di nr du kommer p jobb fordi du har spydd rett fr du dro. 

-Kollegaene dine har nedtelling til hormontrollet skal ut i mammapermisjon, og syns det er sykt hyggelig at de lager konkurranser p kontoret for korte ned ventetiden sammen med deg:



-Nr mannen din sier han ikke vil vre med p fdselen fordi han vil fle det som om han str ser p at favorittpuben hans brenner ned, og jeg faktisk forstr han. Dette var det faktisk en annen kommende smbarnspappa som sa, og det gikk plutselig opp for meg hva jeg faktisk ber mannen min om vre med p.

-Nr venninner kommenterer at du strler/glder, og du m faktisk fortelle at de rde rosene i kinnene er til fordi du akkurat kom opp med hodet i doskla.

-Nr kollegaer og venner kommenterer at du har s kul,bohemsk og vintage- stil, men rsaken til stilen er at du ikke fr p deg dine vanlige klr lenger. 

-Nr du sluker Fotballfrue CBE sin annonsebloggpost om barnevogner og test av barnevognposer. 

-Nr du drar p legeoppflging og sier "Jeg fler meg ikke gravid, tror du det er noe galt med meg?" og legen m trsteultralyde meg litt for at jeg skal vre sikker p at det faktisk er en levende spirrevipp der inne.

-Nr du spyr, sover, har hormoner som raser i deg og du fremdeles tror at det er en hangover fra tidligere i sommer.

-Du griner av Extrem Makeover Home Edition.

-Du griner av vrmeldingen med Eli Kari Gjengedal og beskylder henne for lyve til deg rett opp i fleisen nr hun melder et vr du ikke er klar for. 

-Du lurer p hvordan bensin smaker, det lukter jo s godt!

-Du blir oppgitt over alle som sier at man slutter spy rundt 12.-13. uke, for det har du skjnt ikke ikke er en gjeldende regel for deg, for din graviditet er MYE VRRE ENN ANDRE ALLES! (Helt til du hrer om de virkelige kjipe tilfellene, og du egentlig er glad for hver eneste lapskausbit og maiskorn som sitter fast i nesa etter at du har spydd deg ferdig, for det er visst ganske normalt alikevell...)

 

...and there is more to come!

Snn innimellom er jeg ganske ivrig p INSTAGRAM.

 

 

 

"-Du har spy p skjorta di".

For noen jvla fine folk dere er. Som om ikke hormonene herjer i kroppen allerede blir jeg sykt glad for alle lykkenskeningene og nesten litt rrt. Jeg blir litt stressa ogs.. "Dere gr en fantastisk tid i mte!" er gjenganger. Og jeg bare: Vkennetter, gulp, skriking, bleieskift og studering av bleiens innhold. Jeg mener - "spennende tid".  Really?

Jeg har et veldig spesielt forhold til graviditeten min kjenner jeg. Jeg hater hvordan kroppen oppfrer seg, nesten s jeg ikke har kontroll. Jeg tisser litt p meg nr jeg ikke klarer lsrive meg fra det jeg holder p med og blra er i ferd med sprenge. Her om dagen fikk jeg akutt bajsemage helt ut av det bl, og jeg svettet og grt mens jeg forlangte at Torben mtte finne nrmeste toalettmulighet p telefonkontaktlista si. (Vi var ute gikk tur)

Jeg husker bare at jeg lp forbi Inge i dra (Torbens kompis) i en luftig eim av den store hotelllunsjen min fra tidligere den dagen - og mens Inge bare pekte p gjestetoalettet i 2.etasje sa jeg "iiiinskiiild" for hvert jvla steg jeg tok i trappa. 

Etter ha lest litt p forumer etter ha googlet "Hva kan jeg ikke spise som gravid" har jeg bare gtt inn i en dyp mat-depresjon. Ingen tunfisk. Ingen sushi spicy tuna med mayo der alts. Etterhvert som jeg viklet meg inn i mammapolitiets hyborg kunne jeg etter endt lesing verken spise kyllingen med skinn p, ikke grilkrydder, ikke for mye salt, ikke for lite salt, ikke kullsyre, holde meg unna hvakjtt, passe p inntaket av kaffe og under enhver omstendighet IKKE SPISE SALTPLSE! Jeg tar det meste med en klype salt alts - rett og slett fordi jeg stod igjen med knekkebrd og nugatti p "ja-lista" etter ha trlet meg gjennom forumet. Alts....!

Problemet med meg er at jeg tler ikke nr noen sier jeg IKKE kan gjre noe. Da bare M jeg gjre det. Men det handler ikke om meg og mitt lenger, det handler om silda i bollemagen og dets umenneskelige pvirkning p kroppen min og hva alle andre rundt meg syns. S n lukter jeg p de tingene jeg ikke fr lov til spise. Her om dagen luktet jeg p fersk hundebsj, bare fordi jeg visste at jeg ikke kunne spise det. Jeg er s jvlig trassig ass.

Ellers kan jeg avslre at kroppen antageligvis oppfrer seg helt normalt gravid. Halsbrann, bollemage, stikking i livmora (rett over tissen, det er livmora - ikke sant?) og jeg har lyst p ananas, plommer, ingefr og brekker meg nr jeg tenker p roastbeef med majones. Merkelig. En ting jeg ikke savner er faktisk alkohol. Ikke noe savn i det hele tatt! Jeg fler meg jo fyllesjuk hver eneste dag jeg str opp, s det kan ha en sammenheng.

Ja, jeg har spydd mye. Her er bilde fra en av de gangene jeg spydde p et helt normalt sted. P do.

Jeg har spydd over ripa p bten, ut bilvinduet, i badekaret, bak naboens dyre porsche, i en pose, to spledunker og jeg har spydd uendelig mange ganger p meg selv. Hver gang jeg spyr og Torben er i nrheten, ser jeg rett p han og han gliser stolt tilbake i min retning.  Og mens jeg spyr peker jeg p han med min farligste finger og sier imellom krekinga - "-DUUUUUuuuuu...." p en veldig ond mte. Akkurat nr jeg ser middagen i retur har jeg en stusselig tendens til hate han litt. Er det lov? Litt?

Om jeg gruer meg til noe? Nei, egentlig ikke. Det m vel kanskje vre mangelen p svn. Jeg elsker sove. Jeg kan sove hele dagen jeg. Jeg KUNNE sove hele dagen, jeg.

Ellers gruer jeg meg til barnevognmafiaen tar grep om meg. At jeg blir "en av de". En av de som sperrer ndutganger og har med medbragt p kafe og beordrer betjeningen til temperere pumpemelka i flaske til 36,5 grader. At jeg sitter hele dagen p kjpesenteret og bruker opp barnetrygden min p puter med "SLEEP, EAT, LOVE"-tekst fra Kid Interir. gudhjelpebretrstemeg.

 

/Supporterfrue - Line Victoria

 

 

 

 

 

 

ADVARSEL! Man kan faktisk bli gravid hvis man gr tom for p-piller.

Hva skal jeg si liksom? 



Det er jo tydeligvis ikke lov til si det var et uhell heller, nr man tross alt er 33 r og nygift. For uhell kan man kanskje ikke kalle det, for det var jo ikke snn at jeg kastet meg rundt og organiserte hele verden omkring det  f kjpt et nytt brett med p-piller nr jeg gikk tom en uke fr bryllupet. 

Venninnene mine som har norgesrekord i telling av egglsninger og can.mag i kodeord for innkommende menstrasjon (IKM) og HCG (Som tydeligvis er noe hormongreier i urinen) og sist men ikke minst - har klart mekke unger allerede - de har jo hele tiden sagt til meg at -Det tar tid, slapp av, ikke stress, regn med at det tar et r eller noe?

Ja, ok. S la oss se det positive i det da, folkens. Jeg slapp vente. Jeg slapp glede meg. Jeg slapp grue meg. Jeg slapp all prvingen med rdvin og stearinlys. (Sorry Torben) Jeg slapp i det hele tatt vre klar over at jeg faktisk var p tjukka fr jeg lurte litt p hvorfor jeg spydde p meg selv og den pene, nye, blusen min snn helt ut av det bl.

S da mtte jeg ta en test da vettu. Og nei, det er ingen romantisk greie fortelle omkring det. Jeg sa p kvelden fr vi la oss til Torben: 

Jeg tror du har smelt meg p tjukka.

Torben svarer: j.

Jeg: -Skal ta en test i morgen tidlig, det er sikkert fordi kroppen er i ubalanse etter 100 r p p-pilla og plutselig brslutt liksom."

Og s tok jeg den testen om morran etter da vtt. 

Og mens den viste et snt vente-tegn, snn timeglass som popper opp nr pc`en er i ferd med sl knockout p seg selv, s la jeg den tissebefengte staven ned i sofaen i bten mens vi stod brettet ty.

Og s fortsatte vi bare prate om dagligdagse ting.

Og s plutselig endret det digitale vinduet seg og det stod: GRAVID +

..og jeg bare?HVA FAEN BETYR DET PLUSS-TEGNET?????

Jeg forstod jo at jeg var gravid, men jeg var mer opptatt av pluss-tegnet som kom etter. Betydde det at det var flere der inne? Var jeg ekstra gravid, liksom?

Jeg ble fly forbanna p Torben. Ja, det gjorde jeg faktisk. Selv om det var en superhyggelig beskjed, s kjente jeg at jeg ble sint fordi han hadde lovet meg at jeg skulle f lov til vre tynn og smbrisen med en kald l i hnda hele sommerferien og sprade rundt i den fine, nye bikinien min. Men neida, ikke bare var jeg smelt p tjukka - men den gravidmagen kom jo fasen poppende ut like fort som en kvise i stressperiode. Jeg tror faktisk magen vokste seg gravidstor mens vi stod der med tissepinnen i hnda.

S mtte jeg legge meg litt nedp. Mens Torben smilte og sa de ordene som kommer til plage meg de neste mnedene. 

-YES, jeg klarte det p frste forsk! 

Nei, jeg vet det ikke er rom for klage. For snn statiskisk sett s er det ganske normalt ha en prveperiode p opp imot et r for mange par. Og selvsagt er vi ufattelig heldige som viser seg ha den i sikringsboksen p timen etter at vi giftet oss - faktisk kommer jeg herretter til nekte Torben vaske trusene sine sammen med mine fremover - for da er jeg redd hva som kan skje.

S hva gjr jeg n? Jeg er ferdig med spy p meg selv, til sjefen min sin store glede. Jeg benytter en enhver anledning til snike til meg noen timers svn om ettermiddagen og velger kembostore truser uten strikk i livet. Jeg har kjpt min frste gravidbukse og fler meg fanget i en verden full av lykkenskninger og tips om hva jeg IKKE kan spise. 

Idag hadde jeg min frste spinningkt p veldig, veldig lenge - og det var derfor jeg bestemte meg for fortelle dette. For min plan er forhpentligvis fremover ha et sunn og god graviditet, med trening p timeplanen. Litt vanskelig trene nr jeg prosjektilspydde ut bilvinuet p vei til trening og fra jobb, men jeg mener helt oppriktig at man har en jobb gjre nr man blir gravid, og er man s heldig at man ikke har noen plager som setter en hindring for det - s hper jeg at de fleste ser gleden og det fornuftige i trene forsiktig (etter hva kroppen klarer i din situasjon) frem mot fdsel.  Jeg kommer til henge i rva til Nancy hele veien, det vet jeg hvertfall! Og selvsagt - om kroppen ikke takler det s er det ikke noe man kan gjre med det - men jeg skal hvertfall ikke kaste inn hndklede uten kamp!

Da jeg var p en veldig tidlig ultralyd for lenge siden kunne legen forsikre meg om at det forelbig s ut som det bare var en, men han kunne ikke love noe. Torben p sin side mente den s ut som en grillet kylling der den l. Jeg prvde forklare han at s tidlig i graviditeten s ligger ikke ungen gliser til deg liksom. 



PS: UL-bildet over (...det i sort/hvitt hvis du skulle vre sykt i tvil, sier Torben her) er fra veldig, da vi mtte inn sjekke om det var liv laga i den lille grningen. Det var det. Som Torben s fint sa, "Hjertet banker for Liverpool allerede". (Hormonfasensvingegrinebuuhuuu!!!!)

 

Fles ut som fyllesjuke.

Jeg tror det er lov til fle seg litt fyllesyk etter den uken vi har hatt. Det var faktisk akkurat det ordet huseieren brukte om flelsen da de kjpte det samme huset for 10 r siden. Og jeg skjnner hva hun mente n...!

Vi var gikk tur i nabolaget her om dagen. Fant ut at det er en utrolig flott lyslype rett bak oss!! Og ikke nok med det - men vi fikk oppleve den bermte kveldssola i husveggen ogs - herregud s herlig. (Satan, jeg hres veldig religis ut n ass)

Forresten; da budgiviningen pgikk (de 30 minuttene med neglebiting) s sendte Torben meg et bilde av pulsklokka si...:



De 30 minuttene viste seg vre som en lpekt for pulsen til Torben, hahahah!

De siste to dagene har vi "innredet" huset utifra hva vi har og all plassen vi skal boltre p oss p. "Skal vi sette den der?" "Burde vi kjpt en slik en?" Det eneste vi har kommet frem til forelbig er at vi har kjpt et altfor stort hus i forhold til mbler vi har idag. Jaja, vi bestemte oss for at vi ikke skal kjpe noe som helst fr vi faktisk fr vre ting p plass, s kan man heller ta en vurdering p hvor eller hvis vi nsker legge energi i skaffe "den ene tingen" akkurat rundt innflyningsdatoen liksom.

Vi blir nok boende der en laaang stund, s vi har mer enn god nok tid til f vrt nye hjem p plass.

Det er s rart, jeg har hatt en lykkerus oppi alt, kan rett og slett ikke forklares. Jeg har dessverre ogs hatt bihulebetennelse som slo inn for fullt forrige helg, og er enn ikke kvitt den, s noenganger blander jeg lykkerusen med paracet-rusen, men ey, I`m good! Det plager meg at jeg ikke fikk satt igang treningen som planlagt denne uken, men viktig bli frisk frst. Krysser fingra for at mandag blir en bra start p uken, for da begynner Liveaspinn igjen!!! :-)

Torben skal straks ut sykle Hofstein-runden, og jeg kjenner at jeg er glad jeg ikke blir med de to gale brdrene p tur. De har en tendens til fyre hverandre opp, s jeg hadde nok havnet i melkesyrekoma i en grftekant allerede etter rundt en kilometer uansett.

Torben fikk forresten morgengaven sin idag...:



Han har ftt sin egen brostein p Main Stand, (Liverpool FC sin "nye" stadion)  med vrt etternavn og bryllupsdato. Det var riktignok han som bestilte det, men jeg var med p det. Stolt mann fikk beviset idag ;-)

Nuvel - jeg skal faktisk begynne  pakke ned huset vi flytter fra. Det skal g greit, jeg er innstilt p kaste og gi bort sykt mye. :-) Jeg tror faktisk det blir flere turer til spledynga enn til det nye huset med varebil!

 

-Line Victoria, Supporterfrue.

 

 



Blogglisten