hits

oktober 2017

Hva er galt med datteren vr?

Jeg har den siste tiden blitt veldig obs p en merkelig adferd Maren har. Vel, adferd er det kanskje ikke, mer enn slags ting hun gjr med kroppen/hendene og munnen. Helt ut av det bl kan hun stramme hele den lille kroppen, lage rund, pen munn, knytte nevene og lage snn sinnabrl. Hele kroppen dirrer nr hun gjr det. Som en skikkelig kraftanstrengelse, liksom. Og s er det rett tilbake til glise og smile rett etterp.

Jeg har stusset veldig p dette. Det har vrt MYE av det de siste to ukene. Tenkt masse p hva hun prver utrykke. Er det noe hun vil ha? Er det noe hun trenger? Jeg har spurt Torben om han har lagt merke til det og joda, det hadde han. Han fortalte meg at han hadde skt det opp og blitt fortalt av Google at dette  -kunne- vre forstadiet til noen spesielle diagnoser eller syndromer som det o`store internettet forklarte. 

Panikken bredte seg i meg. Som den litt hplse, livredde frstegangsmammaen jeg er, s kom alle sensorene mine ut. Jeg telte antall ganger hun gjorde det, analyserte hver eneste opptakt til det, og forskte roe henne ned nr hun plutselig gjorde dette de f sekundene det holdt p. 

For prve forklare hva hun gjr, s har jeg hentet et klipp fra Friends, der Bruce Willis spiller kjresten til Rachel og skal tffe seg i speilet. Se rundt etter ca 45 sekunder i klippet, nr han str i speilet og brummer. AKKURAT slik gjr Maren!

Hele helgen har jeg brukt p google, ske svar, sende et par mailer - for rett og slett finne ut av hva denne merkelige adferden kunne bety. Mens Maren satt p brystet mitt i gr ettermiddag gjorde hun det atter engang igjen, brummet skikkelig og knyttet nevene mot meg mens hun spente hver eneste muskel i kroppen.

 S jeg bygde meg opp litt mamma-mot og hoppet i det:

Torben. Jeg vil at en spesialist skal se p henne. Jeg skjnner ingenting av denne adferden. Den kommer fra ingensteds! Det kan ikke vre riktig, hun ser jo helspr ut nr hun gjr det! Hva er galt med ungen min?

Torben ser p meg og registerer at jeg faktisk er ganske s bekymret.

Det viser seg at Torben har en plausibel og veldig god forklaring p Marens merkelige adferd. Torben har nemlig de siste ukene jobbet med lre Maren vinke nr vi sier hei og hade og klappe med hendene. Greit nok. Men det han ikke hadde fortalt meg var ogs at han har lrt Maren leke sumobryter. Med andre ord har han lrt henne knutte nevene, stramme hele kroppen, og lage en oooohhhh-sinnalyd. Og n hadde hun ftt skikkelig dreisen p det ogs, faktisk s dreisen p det at mor vurderte sende henne til spesialister! 

Jeg kunne virkelig ikke gjre noe annet enn le.. Den halvhysteriske mammaen fikk med andre ord passet sitt pskrevet. Bittelitt flaut at jeg hadde endevendt internettet for finne ut av det, men s viste det seg bare at Maren har en ivrig og tlmodig pappa som vil lre henne noe. Jeg ble litt flau. Hele tiden har Maren da prvd vise meg noe hun har lrt, og jeg har bare sett p henne med triste yne og og tenkt at du er en pussig skrulle du, jenta mi..

N ler jeg hver gang hun gjr dette, og hun ler like hjertelig selv etterp nr hun endelig fr den responsen hun nsker seg. -Se hva jeg kan, mamma! Og jeg brukte kvelden p kjefte litt p Torben for ha bllet med det srbare mammahuet mitt litt. Selv om jeg egentlig syns det er ganske humor. Det er i grunn noe jeg kunne fint klart finne p selv om jeg ikke hadde vrt s hysterisk i frste omgang.

Moralen er - baby og barneoppfrsel er som regel helt normal til det unormale er bevist. De fleste babyer er flinke til herme og ta etter oss de er sammen med i s mange timer av dgnet. Vi har med stor sannsynlighet bare ftt en helt normal unge. Med en hyst unormal pappa og i overkant hysterisk mamma. 

/Supporterfrue - den hysteriske mammaen.

Vixen Influencer Awards - Nomineringen er igang!

, lord! Jeg oppdaget plutselig at noen hadde kommentert under et av innleggene mine at "Hper alle gr inn p Vixen og nominerer denne dama til folkets favoritt!"

Jeg ble helt svett i armhulene. TENK at noen mener at jeg er er Vixen Influencer Awards-verdig nomineres til! Maigad! Ikke at jeg setter frem strykebrettet og henter frem de hye helene snn med en gang av den grunn da....

Litt usikker p hva jeg eventuelt kan nomineres i da, men jeg tittet litt p de forskjellige kategoriene - det er vel ganske penbart at mote og beauty ikke er helt innafor med bloggen min. Livsstil, Gullpenn, Sterke mening, Stjerneskudd...hmm, jeg vet faktisk ikke. Gjevest hadde det kanskje vrt bli nominert i kategorien Stjerneskudd eller Gullpenn, men det finnes nok av nye, fantastiske bloggere som antageligvis gjr en bedre jobb enn meg. Livsstil? Hvilken Livsstil? Hoho!

Anyway, her er linken til Vixen Influencer Awards - og jeg ber dere ikke ndvendigvis nominre meg, men nominr en blogger som du mener fortjener det :-) Jeg tr ikke tenke p hvor utrolig kult det m vre for bloggeren du nominrer f en slik heder og re av leserene sine, s dette er din mte fortelle at du setter pris p favorittbloggeren din!

Ha en strrrrrlende helg!

Nr jeg ikke blogger s er jeg p Snapchat: Linevictoriahus / og Instagram og jaggu Fejsbook ogs! Damn ass, jeg er overalt! ;-)

 

Forelsket p frste date!

Jeg har ikke vrt med p noen av de Nettavisen/Side2/Blogg-mtene fr. Litt fordi jeg har hatt puppen ute, gulp i hret og mer opptatt av en bylt i sparkebukse nr jeg har blitt spurt. Frem til n. Pakket bort puppen for en dag, og hoppet inn i bukse med superstrech og intet mindre enn TO bh`er p meg. Bloggerne som er signert med Nettavisen/Side2/Side3 har ftt en ny gjeng leke med - og de heter selveste Egmont! (By far et av drmmestedene du nsker jobbe nr man er litt over middels interessert i hva som rrer seg p de forskjellige medieplattformene). Kanon mte - dette gleder jeg meg til bli med videre p!

Tilbake til den noe bortkommende supporterfrua. Hun som har glimret med sitt p partnerblogger-mtene frem til n, men som omsider pakket snippesken sin og banet seg inn p E18 mot Oslo fr kidden hadde sttt opp. Funfact: Har ikke sttt opp s tidlig siden fr jeg gikk ut i mammapermisjon. 

Jeg grabbet tak i de to jeg med sikkerhet vet jeg kan diskutere gulp, bleier og hemorrider med om savnet skulle bli for stort. Og sprengte ammepupper. Stilte meg faktisk MELLOM Pappahjerte (Peter) og KonaTil (Christina) da vi minglet. Snek meg bort til Mamman til 16, eller Mammasom16, som bloggen faktisk heter. (Trodde jeg virkelig at hun var mamma til 16?!) Lett ta feil! Fy flate for ei hyggelig, st og sjarmerende jente. Sendte henne faktisk melding etterp og sa hun var en herlig jente. Viktig si ifra om man har noe fint si om folk, syns jeg. 

Mtet ble unnagjort og jeg slepte meg etter Hjertet og Kona, lurte meg inn i baksetet p stasjonsvogna deres og proklamerte hylydt at jeg var EKSTREMT glad for slippe ta den "undergrunnsbanen" jeg ankom Nydalen med. Serist - kun pensjonister eller bnder sier "undergrunnsbanen", men s kom jeg p at jeg faktisk kunne vrt mammaen til mammaen til Michelle OG bor i Stathelle. Tilbake til baksetet i stasjonsvogna til Peter og Christina. Jeg hadde jo parkert i Majorstuakrysset, m vite. Til den nette sum av 400 kroner for noen usle timer! Jeg kom nemlig ikke lengre. Mine geografiske kunnskaper er like utdaterte som laserdisk og VHS-kasetter. S jeg parkerte ved politihuset p Majorstua, for av en eller annen merkverdig grunn s erindret jeg veien dit. Vagt. Jeg lover ikke fortelle hvorfor.  

Uansett: Ble bedt p date som tredje hjulet p vogna p IKEA av bloggerparet og takket med all min entusiasme for at de tok s godt vare p meg. S ble vi enige om mtes p IKEA da. hh, som jeg gledet meg til preike blogg med noen som forstr mellom "Mysig hndkleder" og "Ensam Trkerull!"  Og hva var min supplais-takkegavepakke? Joda, det var glemme bilnklene mine i baksetet og tmme mobilen min for strm i samme vending. 

Den lille, herlige kona med stort hjerte stod en stund senere dinglet med nkkelknippet mitt foran meg. De snudde halvveis til Ikea, og kjrte tilbake i den tettpakka fredagstrafikken. Akkurat der og da ble jeg s glad at jeg egentlig ville klemme henne hardt til hun peip litt. Fine, snille stttekontaktene mine <3

Jeg tror vi lunsjet i 2-3 timer. S himla hyggelig! S deilig mte folk som man umiddelbart fr en form for crush p! Inni hodet mitt s jeg for meg fremtidige pikniker, felles kontordager, putekrig og lping hnd i hnd p en eng av blomster! Etterhvert var det andre ting som sprengte i brystet enn hjertet mitt. Nr ammet jeg egentlig sist? AU! Jeg kikket ned og priset meg lykkelig for at jeg hadde en snn ullgenser som ikke er veldig avslrende om to vannballonger sprenger under ribbestrikken.

"-Jeg m inn her hndmelke meg litt." fortalte jeg med innlevelse til PappahjertePeter og Konemor og satte kurs mot stelleromstoalettet. Jeg har i ettertid stor forstelse for at Peter mtte riste litt p huet for f ut bildene han fikk i hodet sitt, stakkars. Jeg tror nesten han besvimte litt. 

S stod vi der inne da, alle tre. 

(Bildet er fra snapchatten til Pappahjerte - snap: Pappahjerte)

Hvis dere lurer p hvorfor jeg ikke tar bilde s er det fordi jeg er s sykt urutinert blogger at jeg var tom for strm..

Hey! Dere er verdens beste stttekontakter! Og det er ganske gy tenke p vi bare bor ei lita biltur p 15-20 min fra hverandre - jeg aner konturene av hvor jeg i fremtiden skal dra den velkjente "jeg er tilfeldigvis vre i omrdet, serru!"  i resten av mammapermisjonen min!

Kjrleik ved frste blikk <3

Amming, dobrste og kjreopplring.

For en overskrift da gitt! Ikke akkurat noe clickbate-overskrift, for det er i grunn -akkurat- det dette innlegget handler om. 

Dette med amming er jaggu en pkjenning! For ikke mange mnedene siden jobbet jeg HARDT for ha produksjon nok til tilby Maren mltider - men n har jeg melk i massevis men en liten grning som syns brd, spagettimos, flaske med industrimelk og mangofruktpurr er strre stas. Hva skjedde liksom?!

Vi begynte s smtt med smaksprver da hun bikket 4 mneder. Det var veldig populrt! Jeg s fort at dette blir en matmons som bde vil smake p alt og som fryder seg nr det kommer smaker hun liker srs godt. Kom i skade for gi henne en flaske velling en dag, og den svenske nasjonalretten gikk rett hjem hos frken M. (Velling er tynn grt, som kan drikkes fra flaske) Det er mye diskutert dette med velling, noen mener at det blir for "enkelt" for baby og drikke seg mett p velling, og andre mener at velling kan gi overvekt. Jeg tenker at med s mye morsomt ellers som hun tygger og smaker p, s kan det ikke spille noen trille. Og overvekt er jeg ikke s bekymret over nr hun er 7 mneder. Jeg tenker at det er det mer enn nok tid bekymre seg over senere i livet.

Problemet n er jo at jeg ikke lenger kan snike meg unna midt p dagen for amme. Det har alltid vrt en god unnskyldning nr Torben skal ha meg til rydde noe eller svigermor skal vise meg hvordan man skal klippe rosebusker. Jeg har alltid kunnet skylde p at Maren skal ha pupp, men n ser det ut som den tiden er over, gitt. S n m jeg bde rydde OG klippe rosebusker med svigermor. Eller - det vrste jeg vet, vaske bad. Det finnes virkelig ikke noe mer kjedelig enn vaske bad. For der kan jeg ikke jukse. Det finnes ingen mbler eller tepper jeg kan skyve rotet under, og ofte m jeg stvsuge fr jeg vasker badet. (Dobbelt s mye jobb!) Og den jskla dobrsten. Hva er mer skittent enn den? Hvordan vasker man egentlig en dobrste ren etterp? Av alle ting i huset vi eier, hva er mer trist enn en dobrste egentlig? "Kjp ny!" sier folk. Og hver gang jeg drar frem dobrsten tenker jeg det samme. Huff, burde kjpt ny. Skal gjre det neste gang." Men snn serist - kan egentlig en dobrste bli for skitten for sitt forml? Alternativet er kjpe en "pen" dobrsteholder, s dobrsten er p utstilling. 

(Bildet er fra google)

Tilbake til meieriet mitt. Jeg ammer bare noen veldig f stunder i lpet av dagen n, amme p natte gjr hun jo ikke - men sprengt frokostpupp til frokost rundt 08.00, og deretter ved behov om hun grafser under genseren min i lpet av dagen. Det er litt som en kjrlighetssorg, faktisk. At hun heller vil ha fast fde og sutten. Det plager meg selvsagt bittelitt, for det er jo ikke mange ukene siden hun var ekstremt avhengig av puppen min. Nvel, det er vel slik det skal vre. Mammas pupper er ikke lenger THA THING. 

Torben skal ve p forbikjring idag. 5 timer. Jeg kan ikke huske at jeg i gamle dager brukte 5 timer p lre meg forbikjring? En ting jeg hvertfall husker fra da jeg var ung og frerkortls er da mamma fortalte meg at "i gamle dager, skikkelig gamle dager - i steinalderen liksom, s hadde de ikke ekstra sett med pedaler. S da satt kjrelreren med en nl og stakk eleven i beinet hver gang man gjorde feil." Det var ikke s gy da jeg startet min aller frste kjretime med fortelle dette til kjrelreren min. Veslevoksent forklarte jeg hvordan kjpreopplring foregikk i bilen i steinalderen. Kanskje ikke rart at min kjrelrer den gangen tjente seg rik p unge Husby som skulle ta frerkortet. 33 kjretimer hadde jeg. Tre teoriprver og hele tre oppkjringer mtte ogs til. Men jeg har kjrt (nesten) helt skadefritt da. En liten smell med en pyntestein med min splitter nye cabriolet p Porsgrunns torg i 2005. Traversen ryk, og bilen var millimeter fra skulle bli kondemnert av forsikringsselskapet. Traversen er forvrig den jernstangen foran som holder bilen sammen. S da lrte du noe nytt.

(Til enn ikke ha ftt lappen, s er det ganske heftig ha kjpt bilen flere mneder i forveien og ha den klar i garasjen syns jeg...!)

Livet som hjemmevrende er snart over. Over jul skal jeg tilbake i jobb. Da skal uniformen forsvidt passe og kontoret mitt taes i bruk igjen. Det skal brstes stv av pc`en og mailen skal pnes etter et rs fravr. Eneste forskjellen er at jeg antageligvis m jobbe enda mer effektivt, for det er nesten ikke rom for overtidstimer. Maren skal vre i bestefar/farfar-barnehage, fr Torben skal ha pappapermen sin til vren. Barnehageplass m vi nok se langt etter, faktisk ikke fr i august pner det seg en plass til Maren p den foretrukne barnehagen vi har skt plass. S ble jeg UFRIVILLIG en av de som har barna hjemme til de er halvannet. Oh, the irony! 

Anyway - her m det gies litt mat i magen fr vi slenger oss i bilen for velseskjre med pappa til Porgrunn og hans 5 timer lange forbikjringstrening idag. 

Line Victoria, snart nedlagt meieri. 

 

 

Gikk det bra med meg?

Jeg og Torben har vrt sammen i over 4 r n. Samboere nesten 4 r. Gift i halvannet. Huseiere for litt over et r siden. Smbarnsfamilie i snart 7 mneder. Nylig oppgradert til to familiebiler i garasjen. 

Da vi ble sammen og fremdeles bodde i Torbens ungkarsbule s han sitt snitt til ta dette bildet av meg. Det som er urovekkende er at Torben p dette tidspunktet kastet bort verdifull tid, nr det er penbart at jeg har gjort meg klar for litt hyggelig sexytime her. Syns du ikke?

Nuvel. 

Sndagen skal feires med at Maren reiste seg opp og stod helt p egenhnd i fengselet sitt. (Lttis-highfive til mammapolitiet!) Stod danset til Drmmehagen (Hei igjen, mammapolitiet! TV gir deg firkantede yne, og er sykt lite utviklende for babbser?) p storskjermen ved siden av. Jeg skvatt som rakkern! Hva skjeddemed den lille, rare bylten i helseteppe liksom? N STR hun selv? MakkaPakka, det er sjukt. Fengsel + Drmmehagen p tv = mirakelbaby. 

Jeg kastet meg over umbraco-settet og fikk senket grinda. N skal jeg snart til pers med senga hennes ogs. Madrassen ruver nemlig typ bare 20 cm under kanten, og det skal innrmmes at jeg ikke fr n har skjnt at DET er oppskriften p katastrofe nr hun kan bevege seg slik. Hun sover forvrig i en snn pysjpose, men jeg har ikke akkurat brukt tid p sette meg inn i eller i det hele tatt vurdere bruke de stroppene med hengsler som flger med pysjposen. Jepp, det er helt riktig som du leser. Det er seler for feste henne til hvert hjrne av sengen. Det blir relativt uaktuelt for meg bruke, siden jeg fler meg trygg p at sprinkelsenga gjr susen. Jeg bryr meg ikke noe om at hun snur seg i alle retninger i lpet av natten. Hode ved fotenden og noenganger p tvers i senga, s jeg m hente ut en unge i vinkel som er kilt fast. Men hun sover fremdeles godt. Jeg snur litt p henne om jeg fler det er behov for det. Hun sitter riktignok ikke fast nr hun ligger p tvers. At det er ubehagelig tviler jeg ikke p, selv l jeg sov med rva i vret og ansiktet borret ned i madrassen. Det gikk fint med meg! (Verdens vrste argument, forvrig. Det argumentet er det beviselig inget hold i. Slutt si slikt!) Gav ungen klinkekuler i 7 mneders alderen, gikk fint med oss! Lot barnet sutte p en honning-krukke da hun var 4 mneder - gikk s greit atte. Droppe sterilisering av tteflasker? Pytt, gikk fint med oss! 

Ikke for virke hysterisk, men jaggu glad vi er litt mer opplyste idag. 

Takk til skepsis.no for denne. WAKEUP CALL EVERYBODY! 

(Om ti r er sikkert fengsel (lekegrind) tatt vekk fra markedet fordi det gjr at ungen utvikler seg for fort/for sakte/ feil osv... Felles for alt dette jeg prakker p deg n er bruke mammahuet ditt. Du vet best sjl s lenge det ikke krsjer med leke med livet, syns jeg..)

Ey, funfact! Lekte p brygga alene uten redningsvest da jeg var tre r. Falt utti, og ca 14 komadager senere s kunne legen konkludere med at det gikk (heldigvis) jo bra med meg! Her er riktignok alt relativt nr man bruker ordet "bra". Men moralen er nok at det var et litt drlig tidspunkt gi meg dykkerlappen og svmmeknappen p egenhnd i 3-rs alderen. 

Jeg skal barnesikre kidden med bakoverlent bilstol og firepunktsetebelte med isofix-fester og egen base n.

Skal ut ei litta tur leke med klinkekuler hos tante Sylvia. 

Tata! 

Jeg prver igjen!

Husker dere at jeg i august sa jeg skulle begynne et nytt bedre liv i forhold til kosthold? Nuvel. Tror det varte i ganske nyaktig EN dag, s var sjokoladen p bordet et faktum. I fanget, er vel mer sannheten. 

Man blir helt tussete av vre hjemme uten andre rutiner enn mating, bajsebleiebytte og babykos. Det blir s altfor lett ty til de raske lsningene, som i hele min barselperiode har betydd polarbrd med smr og nugatti. Og sjokolademelk. Og gjerne en plate sjokolade til dessert. FOR DET ER S HIMLA DIGG!

Jeg har i grunn tenkt at det er greit. Jeg har ikke brydd meg. Har ikke brydd meg om at jeg faktisk veier det samme som jeg gjorde fire dager etter fdsel n nesten 7 mneder etter fdselen. De har vrt viktig for meg ikke la andre ting ta fokus helt enn, men n som ting begynner g litt mer p skinner - s kan jeg omsider fokusre litt p meg selv for en gang skyld. Jeg tror i hvertfall at endre kostholdet mitt uansett vil vre en god start!

Etter Liveakurset jeg tok for 3 r siden, s har jeg veldig god erfaring og kunnskap om hvordan det skal gjres i forhold til kosthold. Problemet har nok vrt motivasjonen. Og den har jeg aldri skryti p meg alltid har vrt p topp. Motivasjonen kom dels snikende nr jeg satt glante p tidligere blogginnlegg jeg skrev om motivasjon. Sykt! Tenk bla tilbake i arkivet og rett og slett finne redningen i egne innlegg! Jeg husker jo s godt hvor GODT jeg flte meg i kroppen etter en treningskt og litt mindre sjokolade den tiden. Da jeg oppdaget at jeg var gravid s begynte jo ogs de litt uheldige plagene melde seg. Det frste som ryk var trening. Derretter sporet det helt av i forhold til kostholdet. Hvilket jeg forsvidt ikke angrer p, jeg gjorde AKKURAT som jeg ville og det var viktig for meg ikke sette grenser og ls p meg selv den tiden. Hormoner, plager og vondter medisinerte jeg med korte gturer til og fra kjleskapet. Kake, iskrem og sjokolade var min lykkepille. Kan ikke si jeg angrer ass! Helt serist! Jeg elsket mine 9 mneders ruge-periode, og jeg gjorde virkelig ALT jeg kunne for f maksimalt ut av det! 

Problemet var vel at jeg fortsatte disse drlige vanene etter at jeg hadde fdt. Kan fremdeles ikke si at jeg angrer, det var utrolig deilig kose seg - og til forskjell fra min tidligere historie som noe spiseforsyrret, s hadde jeg absolutt ikke drlig samvittighet denne gangen. Jeg har veltet meg i alt som er godt og rett og slett latt fornuften vre pakket godt inn bakerst i gravidskapet, som jeg kaller det.

Anyway, jeg fant ut heromdagen at det ikke er s fryktelig lenge til jeg skal tilbake i jobb. Og absolutt ingen av jobbklrne mine passer. Det blir litt rart komme tilbake p jobb i gravidbukser nr det tross alt er et r siden du fdte. Jeg savner mine pene kjoler, jeg savner treningstyet mitt, og jeg savner alle de fine og raffe jakkene mine jeg per dags dato ikke fr lukket igjen over magen. Og jeg savner bunaden min? Ikke at jeg bruker den s ofte, men de f gangene jeg trenger den s vil jeg gjerne bruke den ogs! Ikke bare ha den hengende i skapet?! 

S jeg snudde opp/ned p kostholdet mitt for to dager siden. Frukt, grnnsaker, sunn mat. Dropper kaker, sjokolade og potetgull - samt junkfood. Det kommer nok et tidspunkt der jeg kan spise dette igjen, men n vil jeg gjerne ha en litt god og effektiv start - slik at jeg merker resultater med en gang. Slikt er nemlig viktig for meg :-) Litt flere trilleturer, og en og annen gang ned p Nr1Fitness for sette meg p spinningsykkelsetet - s tror jeg mye er gjort for huet i frste omgang. S kan det hende at kroppen flger etter ogs, det fr vi jo hpe?! Jeg var nok ikke klar forrige gang jeg proklamerte at jeg var igang. Men jeg tror jeg har litt mer motivasjon denne gangen, s fr vi bare krysse fingra for at det gjenspeiler seg i hverdagen :-) Ja, jeg har veid meg. Men jeg nsker ikke g ut med noen tall fr jeg ser at den peker i en ny retning enn den har gjort det siste ret...! ;-)

Jeg kan dessverre ikke g hardcore inn i det slik jeg gjorde for 3 r siden, fordi jeg ammer fremdeles litt. Og disse avfallstoffene vil jeg ikke ha i melka mi, s jeg m nok peile meg inn p en Livea-light denne gangen. Blir gy se om alt jeg lrte p kurset fremdeles sitter! Det er jo enkel matematikk; trening og sunnere kosthold -  s er mye gjort. Og etterhvert som treningsrutiner er p plass, s hper jeg at jeg fr bygget opp min etterlengtede kondis og styrke - slik at hverdagen blir litt bedre nr jeg ligger p gulvet kaver for komme meg opp. 

Jeg lovet dere i august holde dere oppdatert, og det skal jeg fortsette gjre. S en litt treg start, men n har jeg tatt litt grep.

Her er bilde fra da jeg trente masse, og jeg gleder meg til f tilbake den samme treningsgleden som jeg hadde det ret fr jeg ble gravid! 

Den hysteriske og flelseslse mammaen.

Dette ble et litt mer rlig innlegg enn frst tiltenkt. Jeg hper du har forstelse for at jeg fler jeg pner meg mer enn hva jeg vanligvis gjr, men til gjengjeld vet jeg at jeg ikke er alene om disse tankene. Derfor viktig for meg dele. 

Et av de sprsmlene jeg fr oftest nr jeg er ute p vift med min snart 7 mneder gamle datter er rett og slett?Nr kommer nr 2 da? Gjerne etterfulgt av Dere M jo ha en liten lillebror! Det er bare sette igang, ingen tid miste!

Jeg m innrmme at jeg har selv vrt en av de som har sagt slikt til nybakte foreldre selv, uten selv ha den fjerneste anelse om hva det egentlig innebrer? Fy skam p meg, haha!

I gr s jeg en snn sprreunderskelse p nettet. Jeg tror i utgangspunktet at det gjaldt fdselsdepresjoner og at det var skrevet en fin sak p nettet som snakket pent om at dette kan ramme alle. Sprsmlet i teksten var snn noenlunde i denne sjangeren: Hvor lykkelig var du p en skala fra 1-10 nr du fdte og en mnede etterp? Jeg registrerte at ufattelig mange ste ut sin kjrlighet i kommentarfeltet om hvor fantastisk det er vre mor. Bde nr hun havnet p brystet rett etter fdselen og en mnede senere etter at den totale livsomstillingen var et faktum. S fantastisk! Flertallet gav 10 av 10 p begge sprsmlene - og mdrene kunne i kommentarfeltet ikke elske livet hyere enn n. Jeg ble etterhvert litt trist ogs. Ikke lei meg fordi andre roste denne mammakjrligheten s voldsomt opp i skyene, men fordi jeg flte det litt anderledes enn alle #lovemylife og #kjrlighetvedfrsteblikk - kommentarene. 

En og annen kommentar var litt mer nedp. Innimellom alle jubelropene leste jeg om de som var helt flelseslse nr kidden l p brystet og en mnede senere, men selvsagt etterfulgt av det gr bra med oss n, elsker ungen min hyere enn livet!.

Jeg vet ikke om formlet med denne sprreunderskelsen var egentlig helt passende med teksten. Teksten handlet om fdseldepresjoner og penheten rundt det. Men hvem vil vel egentlig skrive med fullt navn p facebook at de slet litt? De tffeste, tror jeg. Kudos til de som tr vre pne.  

Selv var jeg nok ikke helt flelsls da M kom til verden. Jeg var sjokkert. Sjokkert over at N er det gjort. Ingen vei utenom. Da jeg ble gravid hadde jeg masse gyalt skrive i bloggen med en litt komisk undertone, men denne ukjente babyen som n plutselig l p brystet mitt var plutselig et faktum! Var dette resultatet av alle de morsomme blogginnleggene om graviditeten, liksom? Jeg var ikke forberedt p det i det hele tatt. Jeg ble s tatt p sengen.

Jeg har tidligere vrt inne p dette med de tre frste dagene som egentlig var ganske rffe. Jeg hadde ikke ftt melkeproduskjonen igang, s M l der bare skrek med knyttede never mot meg. Etter nesten to dgn uten svn og en heftig treningskt p 24 timer (fdselen) s var jeg jo ganske utmatta. Jeg husker jeg hvisket til Torben i sengen ved siden av p barsel?-Fy faen, hva har vi gjort? 

De tre dagene uten melk i puppa var ganske tffe. Jeg hadde jo en veldig sulten unge! Jeg visste det ikke DA, men de tre dagene er veldig, veldig vanlig. Det er ogs da de bermte barseltrene settes i sving. Jeg grt fordi jeg var sjokkert, jeg grt fordi jeg var trtt, jeg grt fordi jeg hadde vondt i tissen, jeg grt fordi jeg ikke klarte sette p bleia riktig. Men jeg grt ikke fordi jeg var s lykkelig. Det kom senere. Jeg tror det kom samtidig med melka, faktisk. P parkeringsplassen p vei hjem. Maren sovnet i bilstolen og fant omsider roen. Det gjorde jeg ogs. S jeg grt litt p vei hjem. Fordi hun endelig var mett og ikke grt lenger. 

Resten vet dere jo, s fort jeg fikk melk s lste alt seg. Jeg satt hjemme i sofaen med en sovende/spisende baby i fanget, og klarte omsider ta inn over meg hva jeg hadde satt til verden. 

Men med denne morskjrligheten som plutselig begynte blusse, s kom ogs den hysteriske mammaen opp til overflaten. Tenk om hun ikke fr puste i nestet sitt! Tenk om hun sover for mye! Tenk om jeg ikke har nok melk?. Jeg var ogs livredd nr andre holdt henne. Noen holdt henne feil. "Ikke vekk henne. Ikke gi henne sutt, for det kan gi sugeforvirring. Er det for mye klr? For lite? Fryser hun? Har hun feber? Hvorfor har hun ikke bsja enn? Forsiktig med navlestumpen!" (Jeg ringte faktisk lege fordi jeg var bekymret for navlestumpen hennes. Fikk komme inn til helsestasjonen s lenge, og da de skulle sjekke den s hadde den falt av. HELT NORMALT! Men jeg flte hun hadde et hull i magen. Stakkars ungen min med hull i magen liksom. Ogs kalt navle. Er det mulig? Godt jeg kan le av det n!)

Den frste mneden gikk med p lre meg bli trygg p situasjonen. Jeg hadde ikke noe svnunderskudd p grunn av en vken unge,hun sov s godt atte -  men jeg var s sliten av hele tiden se for meg worst case scenarioer. Plutselig en dag sa Torben til meg:

-Hva er egentlig sjansen for at det kan skje? nr jeg fortalte han at han ikke kunne legge Maren i babynestet der det er p det smaleste. Eller noen av de andre dumme reglene jeg hadde satt. 

Jeg googlet statistikk. Og fant ut at i de tilfellene det faktisk skjer at et barn dr som flge av bruk av den smaleste delen i babynestet var fordi de har ftt tvinnet den snora i enden rundt halsen og blitt kvalt av den. Babynestet vrt hadde ingen snor. 

Da gikk det faktisk opp for meg. At hysteriet var gtt for langt. At jeg mtte passe meg for bli en snn frimerke-mamma. En mamma som ikke stolte p mageflelsen sin. En mamma p alerten hele-jvla-tiden. S slitsomt.

Min fantastiske helsesster, Elise, gav meg et skjema for avdekke tegn p fdseldepresjon. Det er et skjema alle fr. Jeg svarte s rlig jeg kunne. Hun fortalte meg at det ikke var noen shocking news det jeg krysset av middels p. De fleste har det snn. Det var en lettelse. Og trygghet. Det var nesten mer sjokkerende med de som gav toppscore p alt p det skjemaet. Den timen var forvrig veldig fin. Og veldig ndvendig. Det var som om hun egentlig visste hva som foregikk oppi huet mitt, og jeg trengte ikke si s mye - for hun gav svar p alt jeg behvde vite om mine tanker, uten at jeg sa s fryktelig mye. Jeg fikk ut frustrasjonen min over angsten for at andre skulle mate henne med flaske. Jeg fortalte historien om min venninne som overmatet min lille rkenrotte med vannflaske, og rkenrotta druknet. (No hard feelings p den, R! Om du skulle lese dette s tror jeg det var vrre for deg enn for meg!) Men da jeg fortalte historien om rkenrotta som druknet da den ble matet med vannflaske (De skal forvrig ikke mates med vannflaska, hvis det skulle vre noen tvil) s satt ikke Elise-helsesster lo av meg, hun trstet! Og hun gav meg rett i at -Maren kan f mat av andre p flaske nr DU fler det er greit!". Men presiserte ogs at det kan vre veldig godt senke skuldrene innimellom, og la noen f hjelpe meg.

Etterhvert som jeg lsnet litt p snippen i forhold til hysteriet mitt, s begynte jeg ogs nyte den nye tilvrelsen. Jeg begynte trille turer, fordi jeg turde stole p at jeg hadde kledd henne riktig nok trilletur. Jeg lot andre holde henne, fordi jeg stolte p at de ikke ville barnet mitt noe vondt og visste hvordan dette skulle gjres. Da M var 3 mneder var vi i Danmark med familien, og da lsnet det ytterligere. Jeg lot tilogmed andre mate Maren med flaske!! Jeg var ikke redd for at noen skulle drukne henne eller ikke se at hun gav signaler p at hun var mett - det gikk helt fint! Jeg drakk tilogmed et glass vin og en l, jeg!

N er hun snart 7 mneder. Hun har hatt endel barnevakt, jeg er ikke redd for at hun skal sette mat i halsen og jeg blir ikke helt koko nr jeg skal kle p henne for ut trille. Nr jeg ser henne vokse til fortsatt vre en trygg, hengiven, ekstremt blid unge - s kommer morskjrligheten strmmende. Jeg har selvsagt dager der jeg ser p henne og tenker at det er et sjokk ha ftt barn, men det roer seg i takt med at jeg blir tryggere. 

I gr badet jeg med henne i store badekaret helt alene tilogmed! (Torben var p jobb)  Min store frykt er nemlig ramle i badekaret med henne, men n var jaggu den barrieren brutt ogs. Det gr seg til. Skuldre senkes hele tiden. Jeg blir mer og mer laidback. Ikke snn dont care-laidback, men jeg har innsett at livet ER forandret og det er bare st i det! 

Jeg har som dere sikkert skjnner forandret meg endel innabords etter at jeg fikk barn. Det er ikke til legge under en stol at det kanskje var en slags pkjenning for meg f et barn som er s bundet til meg. Jeg har vrt selvstendig, egoistisk og lat hele livet - n ble det andre boller p ho mor.

S nr folk maser om at vi bare br hoppe i det og mekke en lillebror, s blir jeg litt svett. Svett fordi jeg ikke helt er klar for det (selv om alle andre mener jeg er det, penbart!) og litt svett fordi jeg fler jeg fremdeles har mer enn nok takle om ikke jeg skal f enda et sjokk p brystet. Jeg m rett og slett ta meg tid til nyte lille M enn s lenge. S nei, det er ikke noe lillebror/lillesster p trappene helt enn. La meg f lov til bli trygg p situasjonen fr jeg kaster meg i sving med neste prosjekt!

Jeg skal ikke gi meg selv diagnosen fdseldepresjon. Som nevnt innledningsvis s tror jeg nok at dette er tanker som er mer vanlig enn man tror. Jeg fikk tidlig fortalt at jeg ikke var unormal med disse flelsene, men noen fdselsdepresjon hadde jeg ikke. Jeg vil i alle tilfeller rde deg til snakke med legen din eller helsesster om du har sprsml eller trenger hjelp til sortere tankene. Da mter du p mennesker som har mye mer erfaring og kunnskap om temaet, og du kan f god hjelp fra helsevesenet om du tar frste steget selv.

Ha en veldig fin onsdag alle sammen! <3 

-"DU HAR BSJA I POTTA!!!!"

Det er utrolig mange milepler n. De fleste er helt normal motorisk utvikling og i tillegg forventet skal skje i disse tider. Vi foreldre blir jo helt forbanna tussete nr det skjer. Barna ogs. Av andre rsaker.

Min venninne som er ganske s oppdatert p pedagogikken omkring oppdragelse og utviklingssprang, er en av de mest laidbacke og kule mammaen jeg vet om. Jeg har de siste to rene vrt vitne til hvordan hun oppdrar tvillinger med en stdig hnd og nada erfaring innenfor temaet barn fra fr, annet enn en lang utdannelse innen faget da. Jeg har med beundring i ynene sett hvordan hun har oppdratt til n, to fantastiske kids som i mine yne er vidunderbarn. Veldig greit holde meg orientert om hvordan hun lser dagligdagse ting, for jeg liker at hun har vrt der sjl hvis dere skjnner. Det er nok en og annen melding jeg har sendt henne i desperasjon nr jeg har lurt p om jeg har gjort noe riktig. 

Her forleden begynte hun med pottetrening. Fra at barna har gtt med bleie konstant p i X antall mneder, skulle man n forske f de til gjre fra seg p potte. Begge barna har et usedvanlig godt ordforrd og forstr veldig godt enkle oppgaver. (Eller kommandoer om du vil, siden dette nesten kan minne om "agilitytrening" i hundeverdenen p et vis) Anyway.

En dag BLE det omsider bsjet i potta. Min venninne blir jo selvsagt s stolt at hun nesten rakner, og glemmer ALT av den pedagogiske og rolige fremtoningen man vanligvis innehar med s lang utdannelse innenfor faget, kombinert med mild stemme og den positiv feedback man lrer seg. 

-DU HAR BSJA P POTTA!!!! SEEEE!!!! BSJ!!!!! nrmest skriker min venninne av glede og positivitet, mens hun holder potta med Bruno foran seg og viser den ene tvillingen. -"DET ER FANTASTISK, WOW, S FLINK, SE, BSJ!!!!!

Ungen p sin side, blir s overrasket og nesten skremt av mammas oppfrsel etter ha gjort noe de har terpet p en stund. Ingen (hvertfall ikke kidden) hadde forutsett at mammas ansikt kom til rakne i et inferno av glede, jubel og nevrotisk latter, med en potte full av din egen avfring lftet opp foran seg som en kostbar gullbar. -"AAAAAMEEEEEN!!" liksom.

Det ble med pottebsj denne ene gangen. 

Selv etter ha hrt denne historien, s har ikke jeg heller tatt erfaring av den. Senest i gr jublet jeg p Maren et skrekkens ansikt da jeg nesten hviiinte av glede da hun fortsatte sin ferd p gulvet. For hvert lille krabbesteg hun tar, blir hun dessverre skremt opp av jubelropene til mamma. Eller nr hun gir high five s kan mamma og pappas entusiasme bli litt vel voldsom. N leker hun borte-leken med oss, og der er hun i hvertfall forberedt p at vi lager hy hoie-lyd og sier DEEEER ER MAREN!!! nr hun tar armene ned fra ansiktet og smiler til oss. 

(Bildevalget til dette innlegget stod mellom bsj eller hirsepops liksom. S det ble dette gamle bildet fra da jeg var sykt imponert over noe og viste entusiasme for noe.)

Jeg m rett og slett lre meg ikke bli s hysterisk happy for hver milepl hun tar. Jepp, det er vanskelig. Men jeg skremmer jo livskiten ut av henne! Slik som nr jeg klapper febrilsk med hendene nr hun tar krabbetak, eller begynner grte av glede nr det hres ut som hun sier Mamma. Det er vanskelig styre seg. Fr vel prve finne en gylden middelvei nr det kommer til respons. Her om dagen satt jeg med snne hirsepop-godbiter (snne som ser ut som ostepop, men for babbser over 6 mnd) og gav henne som belnning. Jeg inns plutselig at jeg flte jeg hadde en hund i hus. Big fail, mama! ;-) Det er faktisk litt kleint innrmme at jeg ved et par anledninger har lagt ut biter av disse hirsepop`sene som en sti hun kan krabbe en liten lengde. Herregud ass. Blir nesten litt flau. Men hva gjr man vel ikke for se mileplene hver eneste dag..?! ;-) 

Jeg blir garantert mammaen som gir penger nr gode karakterer viser seg i karakterboka. Og pappan blir garantert en snn pappa som kjper dyrt sportsutstyr hver gang hun scorer ml p hndballbanen. Antageligvis ikke helt foreldrepolitisk korrekt etter boka, dog. 

Ha en fin dag! Jeg skal legge ut en sti av hirse-pops as we speak! ;-)

 

 

Line, hun lever - og det er jo et veldig god tegn p at du gjr noe rett?!

Pappapermen.

Gunnar Stavrum var inne p det i sitt blogginnlegg; "Bra ta fra mor og gi til far." Jeg skal innrmme at jeg er helt enig med deg, Gunnar. Jeg elsker at du som fdti en tid der pappaperm kun var en hrsveis laget av hrruller og forbudte kjemikaler, har forsttt viktigheten av at barna trenger pappas stdige hnd og evne til bevare roen i babybobla. Siden jeg var lykkelig uvitende hvor altoppslukende denne tiden er, frem til Maren s verden i mars 2017, s skulle jeg nske jeg leste blogginnlegget ditt fr vi sendte inn permisjonspapirene og la planen fr Maren ble fdt. Vi gikk for de "vanlige" 10 ukene til far, men kunne mer enn gjerne gitt fra meg deler av "barselferien" min. 

Nei, pappaperm er ikke hrsveisen menn fr etter ha tvinnet hret i lokker etter ikke skjnne opp/ned p anticolicmamselvsteriliseringsflaska. Men de etterlengtede ukene papsen skal trkke hjemme med hus, barn og bremeis. Far-dattertid. Tiden der far skjnner hvor viktig det er sette opp den trappegrinda og hvor lite annet enn BABY man fr tid til nr man gr hjemme med kidden.

Per i dag har fedre rett p 10 uker av kvinners barselferie. Som regel taes det ut nr mammas barselferie er over. Den kan ogs deles opp og utsettes. Noen har fri hver mandag og fredag, andre tar noen uker der og noen uker her. Noen jeg har hrt om har tatt pappapermen sin ETTER at kidden har begynt i barnehage, og pappapermen blir brukt til slenge hjemme med beina i godtflene dagen lang og kanskje til nd beiser en terasse eller polrer bilen.

Hadde jeg visst bedre s tror jeg kanskje jeg hadde latt Torben f lengre pappaperm av mine uker. Han er ikke akkurat ukjent med skifting av bleier, mating og nr Maren har duppene sine p dagen. N som puppen blir mindre og mindre interessant, s er det bare for far og brette opp ermene og f sin del av kosestunden med Maren med en egen maskin p kjkkenet som lager perfekt temperert morsmelkerstatning p flaske med et tastetrykk. Heldigvis har jeg en mann som jobber en ganske fin turnus. Han er MASSE hjemme, halve mneden er han faktisk hjemme og trasker med meg og Maren. Det betyr at jeg kan st opp langt utp formiddagen, fordi Maren fikk morgenstell, frokost, kos og lek av pappa. Det er liksom litt snn den som er minst trtt som str opp med henne i 08.30-tiden, og siden Torben er A- menneske s er han relativt kjapt oppe for starte dagen. Og da plukker han gjerne med seg Maren p vei ut av dra. (Etter at hun har ftt morgenpuppen, selvsagt..)

Jeg ble litt skremt heromdagen. Vket opp i 10.30-tiden. Peisen var tent, Maren l pludret p gulvet med papsen, det var stvsugd, kjkkenet var plettfritt, flasker var vasket og sterilisert, klr var ogs vasket og brettet sammen og regninger betalt. Hun har akkurat spist og trenger nok snart en dupp! hrer jeg fra gulvet. S jeg str med andre ord opp, for legge Maren igjen. Aha! Dette kan jeg bli vant til! Selv tenkte jeg p mine alenemorgener med Maren. Ligge litt p puppen. Bable litt. Lugge ut de f fjonene jeg har etter ammingen. Kose. Bleieskift. Kose litt. Irritere meg over at jeg ikke vasket/steriliserte flasker kvelden fr. Lurer p hvor det finnes rene klr. Kan jeg bruke denne bodyen en gang til? Lage meg en sti mellom alt rotet og brste vekk de vrste hybelkaninene nr jeg lar henne teste ut de motoriske ferdighetene sine p gulvet.

Er det snn det skal vre alts? Jeg har jo hele tiden brukt ammetka og smbarnslivet som grunn til at husarbeidet forfaller og det ser ut som en bomba barnehage nr Torben kommer hjem fra jobb. Huff, s slitsomt med baby, stakkars meg. mumler jeg vanligvis nr Torben samler leker, klr, bleier som ikke har funnet veien til spledunken og mine halve brdskiver jeg ikke rakk f i meg, nr han kommer inn dra etter jobb. Hvorfor virker det som om Torben har s mye mer stlkontroll som hjemmepappa enn jeg har som hjemmemamma? Har han bedre tid? Er han mer effektiv? Prioriterer han stvsuge istedefor drikke den etterlengtede koppen med kaffe? 

Som sagt - hadde jeg visst bedre, s hadde jeg gladelig gitt bort flere av mine "barselferie"-uker til Torben. Hadde jeg sett hvor rutinert og flink hjemmepappa han er FR vi fikk barn, s hadde jeg sagt klart ifra at den fellesperioden av permisjonen deler vi i to - ferdig med den saken. Greit nok, s kan han ikke amme. Og de frste mnedene var puppen Marens beste venn. Men nr pappa n vifter med det mikrovarmede middagsglasset, industrimelka fra maskin og smokken til dessert - ja da kan du takke faen p at Maren skyter fart mot pappa. (Fart og fart, fru blom. Det er vel mer at hun sklir p bortover p parketten som en halvlam skillpadde. Men dog.) 

I gr skulle Torben legge Maren. Kveldsstellet tar han alltid, men det har til n vrt jeg som bruker de 6 minuttene det tar amme henne i svn. Mitt vpen. Det som mamma bare kan. Jeg flger nysgjerrig med p babycallen (kamera). Han kommer inn i rommet med en bablende datter i rosa pysjpose. Jeg jazzer opp kyllingfiletene (puppene) for komme til unnsetning fra stua hvis det blir rabalder. (For de som ikke vet det, s m man noengang starte melkestmmen med tvinne litt p brystvortene. Det gjr at utdrivningen av melka kommer fortere igang. Jeg har ogs en nesespray med reseptbelagt medisin som gjr samme nytten, men noen ganger funker det bare ? ja, jazze de opp som jeg kaller det.)

Torben bysser, stryker og koser i 2 minutter, synger julesang, legger henne ned i sengen og putter smokken inn. BM! Ny rekord. 3 minutter fra ankomst barnerommet til dra lukkes bak han. Hun sover. Som en stein! Pokker. Mitt beste svnvpen var erstattet med pappakos. Det er med andre ord ikke en ting pappa ikke kan fikse n. Pokker heller, min jobb er da med andre ord overfldig. 

Jeg tror at det ligger i Torbens natur vre superpappa. Tlmodighet, struktur og en stor porsjon senkede skuldre. Mens jeg satt grtt mine bitre trer de frste mnedene fordi jeg var s usikker p om det jeg gjorde var rett, s var Torben der for trste. Faktisk husker jeg ordene hans - Line, hun lever - og det er jo et veldig god tegn p at du gjr noe rett?! Ja, jeg vet - en morbid ting si, men det var en veldig god trst! En blid, mett, lykkelig baby som ikke grter - det m jo vre et tegn p at jeg gjorde NOE rett?

Ikke bare trstet han. Men han gav meg sttte i alt jeg gjorde. Han hjalp meg teipe p hjelpebrystet, han dro p apoteket for skaffe reseptbelagt ammemedisin for f opp produksjonen, han leste seg opp flasketilvenning/puppenekt/sugeforvirring nr jeg ble stressa over det jeg leste p nettet, han lot Maren og meg sove sammen i den store sengen nr vi samsov, han lrer seg barnesanger p gitaren for kunne tilby Maren liveunderholdning, han brukte nesesuger p Maren da hun prosektilspydde ut nesa, og han holder Maren nr hun fr vaksiner og jeg str inni en krok p helsessters kontor og bljer ut mine salte trer fordi helsesster-Elise bruker ungen min som nlepute. Den mannen ass. Fy flate. FOR en mann!

S ja, om det skulle vre noen tvil - omhvisnrkanskje det i fremtiden blir flere barn, s skal Torben f mer av "barselferien". Superpappan! Enn s lenge s nyter vi jobbturnusen han har, som gjr at han er MYE tilstede for arvingen vr. Hva skulle jeg gjort uten deg, Torben!?

De 10 ukene Pappan har krav p, kan ved et enkelt tastetrykk utvides nr du sker. 29 uker er "up for grabs" (fellesfordeling) og her er det bare for oss damer la mannfolka f lov til nyte permisjonslivet, s godt det lar seg gjre i hver enkelt familie selvsagt. Mens vi str her hyler om at fedrekvoten br bli strre - s er det faktisk bare ske flere uker av fellesperioden. Jeg deler gjerne av meg min "barselferie" til en dedikert pappa som stvsuger, flasker, bretter klr og synger julesanger - samtidig!

*Barselferie: Ironisk betegnelse om tiden man er hjemme med nyfdt barn, lnnet av Staten og vre allerede innbetalte skattepenger. Ordet er som regel brukt av noen som overhodet ikke har peiling p permisjonslivet. Som oftest en mann. 

Lag dere en deilig dag, foilkens! 

/Supporterfrue

 

 

NAILED IT...

Not.

Takk for alle sttteerklringer. Man kan vel strengt talt si at jeg ikke naila lilla hr.

Etter iherdig vasking av hret p fredag, endte jeg opp med se ut som en overkjrt og solbleket "My Little Pony" p hret. 

Eller.. vent litt s skal jeg vise dere de to opp mot hverandre s dere forstr....:

Min svigerfar s p sveisen min og sa: "Jeg har sett vrre, men de ble brent p et bl". Med andre ord syns min svigerfar jeg ser ut som ei heks p hret. 

S jeg tok to hrstrikk og samlet ponny-hekse-hret i to fletter.

Selv med trendy fletter ser det minst like jvlig ut. 

For dette var strengt talt slik jeg flte meg:

Da jeg var yngre pleide jeg eksperimentere med hrfarge. Jeg hadde hvitt hr i utgangspunktet, s m innrmme at "kobberbrunt" ikke var rette fargen ta ut av butikkhylla. For som 16-ring har man ikke god rd, s det ble med bare en boks som ikke rakk for hele hodet. Etter et par vask s det pisserosa ut, om pisserosa faktisk er en farge. (Og om pisset ditt har en antydning av rosa ville jeg nok kanskje oppskt fastlegen)

P lrdag kjpte jeg en slags avfarging (med ikke med masse kjemikaler) som faktisk s ut til ta det vrste. N har jeg litt "ponny"-hr innimellom, rett og slett fordi jeg gikk p den vanlige blemmen og ikke kjpe nok av den "avfargingsgreia" for f dekket alt hret mitt. Jeg m nok ta en runde til fr jeg avslutter hrkrisa hos min frisr, Ingunn. Hun er for tiden i Junaiten, og var IKKE blid nr hun s hva jeg hadde gjort mens musa dansa p bordet "over there". 

Akk, ja. Som en p facebooken min skrev: "N vet vi at vi ikke m gjre det for skjnne at det ikke blir s kult som p sosiale medier, takk for at du tok en for laget!"

Jo, vrsegod.

Ikke alle blir sykt kule med en spenstig hrfarge.

Noenganger glemmer jeg at jeg faktisk er 34 r.

Med andre ord BURDE jeg kunne klart la vr la meg friste. Men s tenkte jeg at jeg kunne jo bare kjpe en snn farge som vaskes ut etterhvert. Og jeg vasker ikke hret hver eneste dag, akkurat. Men det m jeg nok begynne med n? Jeg hadde s lyst til vre litt grn, serru! Feire at jeg fremdeles er ung og litt spontan! Ogs var jeg alene hjemme, s Torben klarte ikke stoppe meg...

Unnskyld sprkbruket - men FAEN HELLER!

Jeg har bare en ting si: FEISPALM P MEG SJL ASS!

Jeg kan faktisk hre de rundt meg utbryter:

At du kunne vre s dum! (Pappa)

Line, du er ikke 19 lenger! (Pappa + Torben)

Gr det av i vask? (Alle)

"Har du kjpt ny genser Den var raff!" (Svigerfar)

(Edit: Tekstmelding fra Svigerfar: "S lenge du ikke skremmer Maren s er det greit for meg!" Ahh, den alltid politisk korrekte svigerpappan min, ass... :-)

Det er forvrig JA til alle de kommentarene. Det vaskes gradvis ut, og jeg skal love deg at jeg allerede tar frste vasken idag. Det str p pakken 1-2 uker, og det skal jeg love deg skal kortes ned til 1-2 dager. Intensiv hrvask i dagene fremover.

Nei, det er helt riktig. Jeg er 34 r. Dette har jeg virkelig ikke behvd teste ut engang. Herrregud, s jvlig stygt!

N m jeg vaske hret. En av flere ganger idag. S fr vi virkelig hpe jeg har lrt. Frem til neste gang.

/Supporterfrue. Sykt lite kul.

 

Q&A fra kommentarfeltet mitt...

Har Maren alltid lagt godt p seg til tross for at hun sover hele natta?

Ja, det har hun! Hun har aldri slitt med vekta, snn sett.. Men hun spiser seg veldig opp p kveldene, det husker jeg fra hun var bare noen dager gammel ogs. Hang i puppen et par-tre timer mens jeg surfet eller s p tv, og sov hele natten. N spiser hun seg opp p kvelden fremdeles, men med mer og mer fast fde utover dagen s har hun bedre rutiner og ikke den voldsomme matorgien p kveldstid, haha :-)

Kan du ikke skrive litt om hvordan hverdagen til deg og Maren er akkurat n? 😊 Om rutiner ift pupp, pumping, flasking, fast fde, duppetider osv?

Akkurat n begynner hun bable i sengen sin i 07-tiden. Da henter jeg henne inn i sengen vr og kobler hun p puppen mens vi sover videre et par timer. Nr hun vkner igjen noen timer senere, s str vi opp med henne - eller evt at Torben tar henne og tar morgenstellet med henne. Da kan jeg sove en time til eller ligge surfe p mobilen i senga. Men bare hvis jeg ikke har noen planer den dagen. Som regel str jeg opp klokken 09.00 med Maren og Torben :-) Men akkurat idag sov jeg ei ekstra time!

Klokka 09.00 er jeg som regel oppe og hopper sammen med resten av gjengen. Maren leker p gulvet, i lekegrinda eller herjer med oss i sofaen. Da drikker vi kaffe og tenker ut dagens gjreml. Idag var planen at jeg skulle p Babysang og lunsje med noen av jentene der - mens Torben satte opp krybba til bten da den skal taes opp i morgen. Jeg ammet under babytrallen (ca 11.00) og s duppet hun av nr vi trillet opp til Brottis nr vi skulle lunsje.(Hun har som regel formiddags-duppen sin fra 11.30-12.30 en gang) Nr hun vknet lekte hun litt i vogna og fikk banansmothie og en runde til med pupp. Jeg var hjemme i 14.30-tiden og gav Maren til Torben og dro til tannlegen. Da disket han opp med middagsglass til Maren og ei flaske med morsmelkertstatning. Da jeg kom hjem koste jeg og Maren oss p sofaen og tok ei litta nap p sofaen begge to, Maren med pupp i kjeften. Ettermiddagsnappen hennes er egentlig mellom 15.00-16.00, men ble litt forsvet siden jeg var hos tannlegen og Torben drev herja med henne. Klokken 17.00 vknet vi og herjet litt med paps mens jeg tok meg et bad! Derretter skulle vi for frste gang introdusere brdskive med leverpostei til Maren, noe jeg hadde gruet meg litt til. Det gikk veldig fint og hun momset i seg ei halv brdskive! Sm brdbiter med leverpostei, og s dryppet jeg litt mme p brdbitene for vre p den sikre siden?! Hun fikk en flaske med mme til maten ogs. Etter brdskiven droppet jeg kveldsgrten og gav henne heller smoothie med havre som gikk ned p hykant. Fikk litt vann til dette mltidet. S var det bare 45 minutter igjen av kosestunden vr, s da fant den skjnne ungen min ut at tiden var inne for si sitt frste ord! S litt applaus, grt (mamsen som grt!) og mer kos og lek, s var hun veldig klar for natta. Torben pleier ta kveldsstellet mens jeg tar nattapuppen. Fra jeg la henne p puppen til hun ble lagt i sengen sin tok det 3-4 minutter, hahaha! Hun var veldig trtt og klar for senga, kan man si! Klokka ble 20.00 og jeg slang meg i sofaen med Torben n for forhpentligvis se en film fr vi ogs legger oss. Klokken 22.30-ish pleier jeg pumpe meg, og melka bruker jeg til grten hennes dagen etter eller s gir jeg henne ei drmmeflaske. (Alts, jeg gr inn med den ferske melka og gir henne litt trsteflaske mens hun sover faktisk. Hun sover som regel gjennom hele flaska, tar rundt halve i svne liksom, ynene er ikke engang pne.) Og rundt 23.30 ligger jeg i senga og glaner p Call the Midwife og slokner som regel relativt kjapt. Hun vkner da ikke fr 07.00-ish igjen da. Med andre ord, 11 timer i et strekk, og ytterligere to timer p puppen under dyna med mamsen. Sikkert derfor hun har korte dupper p dagen, tror jeg. 

Nr jeg ikke er p babytrall, barseltreff, helsestasjonen eller lunsj eller whatever pleier vi g turer sammen. De siste dagene (etter at Maren har innviet sportsdelen av vogna si) s har vi gtt kjempelange turer med stopp hos besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler, naboer osv.. Da er vi faktisk ute av huset fra 11.30 til 17.00! Veldig deilig! :-) Det er utrolig behagelig ha en mann som har masse fri i forbindelse med offshore-turnusen sin! Maren sover forvrig svrt godt i vogna, i bilen, p puppen, ja - i grunn overalt. Og der det er et fang er det lek, kos og kjrleik til Maren! <3

(Bjuder p et bilde av arvingen. Det er hun uten pels.)

Dagene vre er i grunn veldig fine og behagelige. Som regel i Marens tempo, vi har ikke besk eller er ute av huset med henne etter 18.30 - for da er hun som regel veldig klar for senga snart. Men jeg ammer overalt, og har middager og slikt med meg i stellebagen i tillfellet, s vi KAN vre litt spontane hvis vi vil.. Men kveldene fr hun skal sove er relativt hellige, for det er med p gi henne en behagelig avslutning p dagen. Har funket sykt bra til n, s ingen klager!

Kommer du ogs til stenge kommentarfeltet ditt slik s altfor mange bloggere gjr?

Hmm.. Nei, men jeg br kanskje ha p moderering? Jeg sletter veldig lite kommentarer, de kommentarene jeg har slettet i det siste har gtt p andre mennesker/bloggere, s jeg har prvd ta bort den bruneste dritten hvis dere skjnner. Men alle kommentarer til meg og mitt har ftt komme igjennom, selv om jeg noenganger burde latt vr - og heller slettet de. Men rett skal vre rett, det aller meste preller av meg uansett. Jeg har tross alt jobbet i tv-programmer der man anonymt kunne drapstrue meg daglig uten at det ble tatt tak i. S jeg tler dritt i kommentarfeltet. De kommentarene som kom i kjlevannet av tidligere blogginnlegg tar jeg ogs med en klype salt. Noen er formulert som kritikk og burde ikke sett dagens lys, men s er det fint pminne normale mennesker at disse idiotene faktisk finnes?! Det var mye rart i kommentarfeltet de forrige innleggene mine - s for folk bedmme selv hva man br nikke annerkjennende til og hva man br himle med ynene over. Jeg stoler spass p leserne mine at de har vett nok til gjre seg opp en mening selv :-) 

At noen velger droppe kommentarfeltet er jeg forsvidt enig i. Hvertfall de som virkelig fr mye uberettiget dritt. Pilotfrue er en av de som fr ufattelig mye dritt som ikke henger p greip. Det tok jeg opp i dette blogginnlegget. I etterkant har jeg (og hun) etterlyst en facebook-innlogging for kommentere, slik man ser i de store nettavisene blandt annet. Jeg vet at folk kan ha fake-profiler, men jeg bde tror og hper at det hadde gjort det vanskeligere for trollene gulpe spy i kommentarfeltet til Pilotfrue blant annet. Og kanskje ogs i mitt kommentarfelt nr det gr ei kule varmt...! 

Jeg s hret ditt p Brotorget idag, og lurte p hvordan du fr den kule, kalde lilla-fargen p hret ditt!

Du, det er faktisk et resultat av litt uheldig lillashamponering?! Jeg har latt den vre i for lenge, s n er faktisk hret mitt lilla. Det er jo egentlig shapo som skal ta bort gul-toner! Jeg har forvrig helt SINNSYKT lyst til farge hret rosa! S hinsides! Men en liten del av meg tenker at jeg kanskje er litt for gammel? Noen synspunkter der ute? Ha i bakhuet at jeg er 34 r og smbarnsmor?.!

Jeg har forvrig for alvor oppdaget snapchat. Der heter jeg Linevictoriahus eller er det alltids Instagrammen min da! 

Goooood kveld i heimen!

Prestasjonsangst p Helsestasjonen.

Dette med beske helsesster og lege med Maren er for meg en litt skremmende opplevelse. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg er s redd for at noen skal si til meg at jeg gjr noe galt eller stiller sprsmlstegn med noen av valgene jeg tar. Rett og slett en god gammeldags mamma-noia tror jeg.

Jeg hper jo at vektkurven hennes flger normal utvikling, jeg hper at hun motorisk sett har kommet like langt som jevngamle babbser, jeg krysser fingrene for at hun oppfrer seg som en baby pleier oppfre seg og at hun gr gjennom kontollen til legen p helsestasjonen med stempel godkjent. S kleint si om sin egen unge, egentlig. 

Nr jeg gr inn p helsestasjonen s blir jeg alltid redd for at jeg har glemt noe helt livsviktig eller noe ndvendig. Akkurat som jeg har gjort en kjempefeil og at jeg blir kritisert for noe. For eksempel at jeg har glemt sette p henne bleie eller at bodyen hennes er vrengt. Helt ubetydelige ting som lett kan skje en mamma i ammetka - men akkurat passe flaut fle p. Og det hjalp jo ikke at jeg kom rett fra barselbesk der jeg mtte hurtig-fre ungen med middag uten smekke p, rakk ikke skifte bleia (bare tissebleie alts) og to forskjellige sokker. Den ene klissvt, for hun liker ta den av seg og tygge p den. Og nei, jeg rakk ikke hjemmom. Satset istedet p at jeg kom litt for tidlig til helsestasjonen, s jeg rakk skifte klr og bleie - trke vekk litt meksikansk gryterett i mos-versjon fra trynet og bak rene hennes og flikke litt p sveisen. Slik at jeg s utad ut som en mor med alt under kontroll.

Det jeg IKKE foruts er at min lille frken plutselig ut av det bl skulle sl seg vrang p stellebordet. For ligge fredelig og stille p ryggen for f en rask vask i trynet og ny bleie og body og sokker, det var IKKE aktuelt nei! S mens bleier gikk veggimellom, bodyer forskt vrengt av og kun en vt sokk ble byttet med en annen i en annen form, strrelse OG farge - s inns jeg at jeg ikke trengte prvde lure noen. Jeg la henne p magen (som var penbart slik hun ville ligge) og klarte skifte bleia og sette p ny i noe som fltes som en vrengt og omvendt verden - for plutselig var jo de feste-greine p andre siden og herregud, jeg sleit. Dette m jeg nesten ve p?  S gav jeg opp bodyen, bare trket bort de vrste flekkene med vtserviett og lot to forskjellige sokker vre dagens outfit. Og s snart jeg senket skuldrene og brte med meg diktatoren min inn til helsessteren vr, s var alt i grunn helt greit. Hun var i sitt vanlige ess, slo high five med den lille hnden sin og bablet og smilte om kapp med den n rolige mora si. Prestasjonsangst hos helsesster liksom, gr det ann?

Etter min lille flause der frste gangen jeg var p Helsestasjonen (Jeg tok tipset om la henne lufte stumpen litt, litt for serist og det endte i en kode brun-situasjon over hele helsestasjonen nr hun var et par uker gammel) s er terskelen min relativt lavere n enn den har vrt fr. Jeg er ikke flau for stille de litt rare sprsmlene heller, og bruker gjerne timen min p f bekreftet at det meste jeg gjr er riktig og at alt er helt fint. Jeg lurer kanskje ikke p s mye konkret egentlig, men jeg er mer p den at jeg lurer p om det jeg gjr er riktig. 

Jeg har lrt meg i lpet av de siste 6 mnedene, sakte men sikkert, stole p mageflelsen min, og med god hjelp fra lege og helsesster fler jeg meg relativt trygg. Alt er relativt, dog. For dette med introdusere brdskiver fler jeg er ganske heftig. Tanken p kvele henne med en liten bit brdskive med leverpostei er uutholdig! HJLP! Men det skal jeg alts snart gjre. Det er helt sprtt tenke p! Brdskiver med leverpostei liksom, satt ikke jeg akkurat med hjelpebrystet mitt for srge for at hun fikk i seg nok mat da?! 

Maren er heeeeelt normal. Vekt, hodestrrelse og lengde er helt innafor hva som er forventet av en kid p 6 mneder. PUH! Det motoriske? Vel, hun ligger faktisk veldig langt fremme. Hun begynte faktisk krabbe idag! Sitt frste krabbetak med hnden tok hun p stuegulvet hjemme hos barselvenninnen (naboen min) Guro. Jeg var mest opptatt av at Maren ikke skulle klore ut ynene til datteren hennes, for det var nemlig det som var grunnen til at Maren skt fart og tok sats mot venninnen sin der borte p teppet. Hun er i grunn litt for lik meg der ass. Litt breial og brautende, liksom..! 

Men ja. Hun har begynt krabbe. Det var tidlig, sier de - men definitivt ikke unormalt heller. Det er s forskjellig fra baby til baby, s jeg trenger ikke vre s himla stolt liksom. Jeg tror ikke hun kommer til skrive operaer og symfonier helt enn. 

Alt var ellers p stell. Ingenting bekymre meg for. Merkelig det der. S selv med matrester p bodyen og to forskjellige sokker kom jeg meg gjennom kontrollene p helsestasjonen denne gangen ogs. Jeg tror ikke jeg er noe unormal. Jeg er nok med strste sikkerhet ganske s normal, ja. Heldigvis.

Dette normale livet til tross, s finnes det fremdeles noen unormaliteter i livet som smbarnsmor. 6 mneder har hun blitt, og ikke en eneste vkennatt enn. Hun sover fra 20.00-07.00, da henter jeg henne og vi sover to timer ekstra i sengen sammen. Tilogmed en tett nese har ikke tatt fra oss nattesvnen. Hun er et ordentlig sovedyr og jeg priser meg lykkelig for hver dag (natt) vi fr oppleve dette. Hun er ei skikkelig blidfis gjennom dagen ogs, koser seg med bde barnevakt og i lekegrind (fengsel) - s jeg har virkelig ingen unnskyldning for se ut som det takraset jeg gjr for tiden. Men det er litt digg ogs. Skylde p at jeg har blitt smbarnsmor, spise sjokkis hver gang jeg ammer og gr p butikken uten bh med snrr og gulp p genseren. Livet er herlig, dere!!!

Ha en kanonfin kveld videre! :-)



Blogglisten