hits

oktober 2018

Mammas galgenhumor.

Det er for lite besk p hverandres drer n for tiden, enn det var fr meldinger og beskjeder ble sendt mellom nettbrett og mobiltelefoner. Skal jeg lne noe av naboen s sender jeg melding p face, fremfor banke p drer. Jeg har aldri vrt plaget med unger som tigger godterier p dra hverken i oktober (Halloween) eller i romjula, nr kidsa gr julebukk. Jeg syns det er stas, jeg! S ethvert besk p dra p slike dager fr meg bare til fle meg inkludert og glad for at NOEN kommer p besk uten sende melding frst..!  

Men selv om denne dagen for veldig mange mennesker betyr unger speeda p sukker kledd ut som dende rekende rundt til langt ut p natten, s er denne dagen litt spesiell av en helt annen grunn for min del. 

For nyaktig 10 r siden hadde jeg grtt ut alle trene mine p denne tiden av dgnet. Mamma dde natt til denne datoen. Jeg satt med min nrmeste familie i sofaen i Krabberdstranda og prvde sortere tanker og flelser, husker jeg. Ikke en eneste unge banket p dra hos oss den kvelden for tigge godterier. Jungeltelegrafen hadde vel sikkert gtt bananas etter at bde sykebil, politibil og tilslutt begravelsesbil hadde rukket st p parkeringsplassen vr den dagen - s jeg regner med at de fleste foreldre hadde skremt opp ungene sine og fortalt at familien Husby ikke trenger besk av barn utkledd som dde og lik og spkelser med masse fake-blod over alt akkurat den kvelden. (Ja, jeg har galgenhumor p dette hvis du lurte..!) 

Uansett s prver jeg liksom se det positive i slike dager jeg da. For det er min egen fdselsdag og Marens bursdag som definitivt er aller tyngst for meg takle. Jeg fler liksom at jeg har mer stlkontroll p de merkedagene som er merket med en mrk og dyster tusj i kalenderen, fremfor de dagene med hjerteklistermerke og kakelys hvis du skjnner. Det er ikke p datoen mamma dde som er vondest - for det var en vond dag jeg helst vil vre foruten og nesten fortrenger. Men det er bursdagen min og Maren sin, fordi det er en snn dag jeg skulle nske hun var der fordi det i utgangspunktet er gledens dag. Veldig vanskelig forklare, merker jeg... Dette kan nok ogs skyldes fordi det bare er noen veldig f dager mellom tiden min mor ble mamma til sin datter (meg) og jeg ble mamma til min lille datter. 29. mars og 5. april. Jeg skrev litt om akkurat det i dette innlegget for en stund siden hvis du vil lese...!

Mamsen og meg p slutten av 80-tallet vil jeg tro..! I Krager :-) Gliset hennes ser litt annerledes ut der, tror ikke hun hadde vrt s bli om jeg publiserte det bildet av henne, hahaha! :-)

S bruke akkurat denne dagen til pynte med gjenstander for symbolisere dden, fles definitivt som en type humor jeg har arvet av min mamma. S galgenhumoristisk som det gr ann bli. "La oss markere mammas ddsdag med henge opp spkelser og kle oss ut som lik med blod i munnviken!". 

​10 r ja. Det fles som en hel evighet, men utrolig nok kan jeg fremdeles kjenne parfymelukta mamma hvis jeg lukker ynene. Og nr jeg hrer p en helt spesiell sang, s kan jeg fremdeles hre henne rope i bakgrunn at jeg m skru ned volumet. "Liiineee!!" 
10 r er lang, men kort tid. 

❤️

 

 

Sminke og party-dobbene P!

Helgen er over, og alt jeg egentlig lovte meg at jeg skulle gjre i helgen har jeg utsatt. Litt fordi jeg var ganske s sliten i kroppen i gr etter feiring av den 35. Ainadagen. Min beste venninne fylte r og lagde overraskelsesfest til seg selv, og det var fantastisk morsomt! S sndagen gikk egentlig med p bare kikke i taket for f det til slutte snurre, og bde Torben og jeg kubbet allerede fr 22.00, s det var vel litt svn som mtte taes igjen for oss begge i grunn.

Jeg lo godt da jeg gikk igjennom kamerarullen p mobilen min:

Det var jaggu fr og etter-bildet sitt ja! Bilde til venstre er fra rett etter at jeg vknet lrdag morgen. Bilde til hyre er med full sparkelrulling og partydobbene p senere den dagen! 

Jeg vknet 06.30 av meg selv idag tidlig, og kastet meg over mac`en for f unnagjort litt. Og nr en blogger sier hun skal ha unnagjort litt, s betyr det sjekke bittelitt mail, surfe p instagram, holde seg oppdatert p Rampelys-avdelingen p Kvinneguiden, og sjekke de siste brsnoteringene. 

Ellers skulle jeg nok gjort en hel del annet her i huset, men det ble det ikke tid til. Torben har skiftet 8 dekk da, det er jaggu applaus! Vi fant ut at det er mye penger spare p vre litt sen med bestille seg time til dekkskift, og dekkhotell har vi jo strengt talt ikke bruk for med all den plassen i har i huset. Et annet sparetips? Ln av naboene istedenfor kjpe! Rebekka som bor rett bak oss la ut p fjesern at hun lnte bort sofa og tepperenser idag..! Det skal jeg love deg det var behov for, for hvis jeg hadde sett skikkelig nye etter i sofaen kunne jeg nok telt et tyvetalls middager og like mange mellommltider. Men de forsvant inni vtsugeren med et suuuuup, s n gir vi stuemblene minst et halvr til. 

Jeg skulle gjerne lagt ut bilde av en ren og pen stue, men det kan jeg ikke av penbare grunner, du finner nemlig ikke delikate og rosabloggete bilder av stua mi p denne bloggen... (Vel, kanskje i morgen - da har Torben erklrt krig mot alt rotet - s da kan det hende at jeg kan by p en pent banket pute og et par duftlys for god stemning...!)

 DEEEEEILIGE HVERDAGSROT!!!

/Line Victoria - Supporterfrue

 

Diagnoser du ikke bad om hos legen.

Jeg knalla ta mi s inni granskauen hardt i drkarmen (karmen som gr oppover og ikke bortover liksom!) igr.
Mens vi hadde svigers p besk. Mens jeg l kavet p gulvet med trene strmmende ut av huet mitt, s kunne jeg HRE svigerfar prve holde latteren inne. Han er en snn fyr som begynner le nr noen slr seg, ikke fordi han er sadist og nyter det - men fordi jeg helt oppriktig tror det er en slags forsvarsmekanisme nr han ikke helt vet hvordan han kan bidra med trst.
S jeg hrte at hele ansiktet hans vrengte seg i lydls latter nr jeg l der og kjente smerten lang inn i ryggraden.

Det finnes ingen beskrivende ord for hvor vondt det er knalle tr inn i drkarmer. Og det morsomste er jo at alle vet hva slags smerte jeg snakker om. For alle har opplevd det. Men denne gangen var det s vondt at jeg faktisk nesten ikke fikk puste og siden smerten ikke gav seg s skjnte jeg egentlig at den antageligvis var knekt. 

Heldigvis har jeg venner som faktisk gadd g de 5 rene p medisinstudiet, s det var bare ta en telefon til bloggens bedriftslege. Siden han er den eneste i hele verden med printer hjemme ogs s hadde jeg tilfeldigvis gitt han en oppgave printe ut noe greier for meg, s det passet greit bare smette inn i kjippkjappene og skyte fart p Huindaien for litt akutt t-fiks og printer-jobb.

Haltende p 9 brukbare og en fucka t inn i det provisoriske blogg-legevaktkontoret p andre siden av fjorden.

Det var frst da jeg inns at jeg aldri NOENSINNE har latt noen (les: en mann) ta trne mine i nrmere yensyn enn det jeg var p vei til gjre n. Alle vet at i hst/vinter-halvret er det kanskje ikke tnegler som fr skinne mest p kroppen. Ikke akkurat den kroppsdelen som fr mest positiv oppmerksomhet, verken av saksa, klipperen, pensel eller ehh hvel. (Er jeg den eneste med noen f hobbit-fothr rett fr neglen starter?)

Tror du fasen ikke han skrur p full flombelysning i stua (hvilken syk jvel har flombelysning i stua, spr du meg..) og ber meg ta av sokken. Den litt kaldsvette sokken som skjuler de ulakkerte, bittelitt hrete, stinkende smbarnsmamma-fttene som ikke har sett verken fil eller fotkrem siden engang i Thailand da jeg ble hvlet ned to skostrrelser av en thaidame med -hold deg fast- EN SKALPELL. (Og er det en du ikke krangler med i et pedikyr-studio i Thailand, s er det en 120cm hy thaidame med skalpell som skriker - to much dead skin for the fishes, they overeat and DIE, woman! nr du er p vei ned med fttene i snn fiskeakvarium som skal spise dd hud fra fttene dine.

Nuvel. Opp i skinnsofaen med et stk stinkende ftter. Han pirker borti lilleta med fingeren sin. Ser ut som han kvier seg litt. Dytter litt. Jeg sier AU. Ikke fordi det faktisk gjr vondt, men det forventes liksom av meg. Han lager en snn: hmm-lyd og studerer virkelig lilleta mi. 

Jeg syns det er p sin plass informere lesere om at jeg har en veldig rar, liten og nesten usynlig negl p lilleta. Vanligvis nr jeg gjr vr-renoveringen, s pleier jeg faktisk klippe bort hele dritten. True story. Dessuten er lilleta mi s langt ut til venstre (eller hyre) at den klemmes flat i sko, og har derfor ftt en fasinerende bue inn mot t nr. 4 (den nrmest lilleta). Med andre ord kunne jeg egentlig bare klippet av hele lilleta, for den gir faktisk verken sttte eller har noen positiv funksjon annet enn at den bare er der s folk ikke skal sprre hvorfor jeg bare har 4 tr. Som en statist uten replikker. 

-Kanskje du har brukket den, sier doktoren. -Men jeg har en annen diagnose p deg ogs, sier han lavmelt mens han studerte den bittelille bl, innsltte neglen p lilleta.

-Du har neglsopp.

Jeg skal rett og slett innrmme at jeg ble dritforbanna. Jeg kjrte ikke bort til bloggens bedriftslege for f en neglsopp-diagnose basert p det som ikke engang ser ut som en negl etter ha blitt most inn i en drkarm. Jeg ville ha bekreftelse p at jeg slapp gjre husarbeid og mtte ligge med foten hyt p en pute i sofaen i dager fremover. Ikke beskjed om en spesialneglelakk. Jeg rsket papirene han hadde printet ut for meg og lte meg ut i gangen med den knekte sopp-befengte lilleta etter meg mens jeg freste til han: 

-Det kan du ikke mene? Det har jeg IKKE!

-Jo..jeg tror faktisk

-NEI! SJ! NEEEEI!!! Det har jeg ikke! G vekk! La meg vre i fred! 

Jeg dro frem mobilen der jeg satt med bare en kjippkjapp p meg og googlet fotsopp mens bedriftslegen forskte trste meg med at det var heeelt vanlig og man trenger ikke gjre noe dramatisk ut av det, men da var jeg allerede s langt inn i google-verdenen av forferdelig stygge bilder av tr jeg overhodet ikke kunne dra kjenselen p med min egen lillet.

Jeg smalt ekstra hardt med dra da jeg dro og lovte p tro og re at jeg aldri mer skal f noen i min vennekrets med 5 rs utdannelse innenfor medisin stille diagnoser p meg.

Diskusjonen fortsatte p Messenger da jeg kom hjem. Jeg pepret bedriftslegen med bilder av vrste karakter (neglebilder av noen som penbart hadde neglesopp) til langt ut p natt, og omsider fikk jeg til svar:

Ok, det kan hende jeg tar feil.

N er milliondollarsprsmlet: Gav han seg for slippe at jeg ble sret over neglsoppdiagnosen, eller gav han seg fordi jeg er verdens vrste pasient som nekter ta inn over meg at legen faktisk kan ha rett?

Uansett. N er jeg kvitt problemet.
Ikke bedriftslegen nei, men neglen.
Med kirurgisk presisjon som bare en rusten neglesaks kan srge for, klippet jeg av hele dritten av igr, s n er jeg tilbake til bare ha ni tnegler igjen tilsammen p to hobbit-ftter. Neglsoppdiagnosen ligger i spla med andre ord. 

Supporterfrue - Line Victoria

 

Info fra NHI: Neglesopp er en kronisk og hyppig forekommende tilstand som sjelden gir alvorlige symptomer. Forekomsten er kt ved hyere alder, hos idrettsfolk, hos personer med tett fotty, og hos immunsvekkede pasienter.

 

Katta ute av sekken.

Vi koser vrs i Grenland! 🤪

(Jeg og varaordfrer Janicke. Eller J-nick som vi ungdommene kaller henne) Forsiden i TA er rett og slett basert p at jeg har hengt litt med J-Nick og Kss the Boss (Ordfreren) den siste tiden.

Som noen har ftt med seg s har jeg jo blitt litt mer politisk engasjert n enn jeg har vrt tidligere. Vel, opptatt av politikk har jeg vrt litt hele tiden, men etter at man fr barn s skjnner man at fremtiden er viktig. Bde for min egen del og mine etterkommeres del. S var sprsmlet - skal jeg fortsette hyle etter endringer og forbedringer gjennom bloggen min og kronikker i nasjonal presse? Eller skal jeg ta steget ut forske vre der vedtak faktisk fattes og stemmen min blir viktig? 

Min tidligere politiske karriere har vrt noe ymse. Jeg var nestleder i Telemark Unge Hyre tidlig p 2000-tallet, og jeg mener bestemt at den strste debatten jeg tok der var om vi skulle ha gryterett eller pizza p rsmtet i 2001. Men jeg husker politikk som bde spennende og interessant, selv om kanskje ikke motivasjonen var helt p plass den gangen. Ikke var jeg i riktig parti heller. 

ra har gtt, og jeg har blitt litt klokere og eldre p min vei. Etter noen runder med meg selv har jeg forskt i jungelen finne partiet som treffer p mine verdier. Jeg noen ganger gtt til valg-urnene med hjertet, andre ganger med lommeboka. Som 35-ring har man rukket  stemt noen ganger ved valg! N fler jeg at jeg har landet i et parti jeg kan trives p grunnlag av verdiene mine, oppdragelsen jeg har ftt og ikke minst hvem jeg er mest enig i br drive landet vrt inn i fremtiden. 

Egentlig var det Hadia Tajik som vippet meg over. Jeg stod litt ensom i en storm der jeg langet ut mot Helsemistah Bent Hie om barselomsorgen. Ikke bare en gang, men to ganger. Det ble jo litt sthei. Jeg sa hyt og tydelig at min stemme rett og slett er "up for grabs" til den som kan berolige meg, lytte p mine innspill og forsvare min bekymring for endringene jeg s ble lagt p bordet. Hadia Tajik var frst p ballen. Hun ringte meg faktisk. Selveste nestlederen i et av Norges strste partier tok seg bryet verdt ringe en bekymret mamma i Bamble. Hun inviterte meg og Christina (Konatil) til et mte p Stortinget for hre mer om bekymringene vre. Det var utrolig hyggelig. Der mtte jeg forvrig flere herlige "kvinner p toppen" og jeg skjnte kjapt at de hadde et genuint nske som meg - bidra i diskusjonene fremfor skrike p seg sr hals fra sidelinjen. 

Da statsministeren stod i Stortinget og svarte p min bekymring om fdeplanen til Hie fra talerstolen, bestemte jeg meg. Hyre-Erna verken beroliget meg eller gjorde meg trygg p det hun sa. Jeg fikk flelsen av bli hysjet p av selveste Statsministeren. Bent Hie (Helsemista`h) valgte forvrig sende en talsmann for mte meg i tv-debatt fremfor stille selv. Hyggelig fyr det alts, men det var ikke han jeg hadde adressert min bekymring til!

Flere andre partier heiv seg etterhvert p ballen. Krf, Senterpartiet og Venstre. ta seg tid til lytte til velgeren fremfor messe et budskap ble alfa-omega for mitt valg av parti. Det var nemlig nestlederen i Arbeiderpartiet som var frst og ikke minst raskest til ta hnden min og lose meg igjennom bekymringene mine. I tillegg er jeg s heldig f jobbe med ordfrer og varaordfrer i nabokommunen, et engasjement som har gjort at jeg har kunnet stille de dumme sprsmlene til noen som virkelig kan svare for seg. Du vet, nr folk snakker om interpellasjon og du bare nikker og later som du veit, og s viser det seg at de fleste uansett ikke har peiling p hva det er for noe. N vet jeg det fordi jeg turde sprre. Skulle gjerne forklart, men det blir som forklare offshore-regelen p fotballbanen. Jeg har ogs lrt meg at man alltid adresserer "rede ordfrer" i by- og kommunestyremter etter ha vrt tilskuer, men jeg hadde ikke trengt gjre det i lunsjen, p lunsjmter eller i bilen da jeg bad han ta av til venstre i rundkjringen. "rede ordfrer, her er mitt stoppested. Adj." 😇

S da ble jeg ei Arbeiderparti-jente da. Med sterke meninger som helt sikkert ikke er 100% forenlig med partiprogrammet, men med verdier som i hvertfall er nrmest hva jeg nsker for hjemstedet mitt (og landets fremtid). Jeg starter der jeg ser det per idag som viktigst engasjere seg, i lokalpolitikken. Uten noen annet hp enn f lov til vre tilstede der vedtak fattes og vre en av stemmene som blir hrt. Ordfrer Hallgeir i Bamble Kommune har jeg blitt godt kjent med den siste tiden, han er en stdig kaptein og jeg hper p bli en del av hans mannskap. Bamble er jo tross alt verdens beste kommune, hvorfor skal jeg ikke engasjere meg for at vi skal fortsette vre det?

Jeg har nemlig lyst til fortelle min lille Maren at "Mamma var med p gjre Bamble til et trygt og fint sted vokse opp, s du kan leve og bo her, bli tatt godt vare p hvis du blir syk og vre trygg nr du blir gammel og gr." Det hadde vrt fint. 

Ha en fin kveld!

(PS: Jeg lover dere p tro og re at jeg ikke kommer til pepre denne bloggen med politiske andekdoter. Med mindre det er en og annen som trenger f hre det, riktignok. Helsemistah skal jo fremdeles sitte en stund til.. Eller?)

 

 

Du vet du begynner bli voksen nr folk blir gravide med vilje.

Reklame | Skrevet i samarbeid med Medicus

Det var min beste venninne som sa dette for noen r siden. Fr vi i det hele tatt vurderte selv bli foreldre s opplevde vi at mange i vennegjengen oppdaterte facebooken sin med bilder av boller i ovnen og yes, its a boy!-statuser. Vi lo litt av det. Sklte vel kanskje med et glass og tenkte at vr tid kommer sikkert etter at vi har bikket tredve engang. For ingen av oss s for oss at det skulle bli noe problem bli smelt p tjukka, eller hva?

(Bildet er fra M`s frste mte med et dyr, hsten 2017)

Jeg har vrt pen om at Maren ble til p frste forsk. Jeg tyser med det i foredraget mitt og sier ofte at jeg blir gravid bare vi vasker undertyet vrt sammen. Men denne erfaringen s har jo faktisk aldri sltt meg tidligere at det skulle vre noe annerledes enn de koselige historiene man hrer om de som plusser p pinnen raskt etter at avgjrelsen om utvide familien har blitt tatt. Jeg har jo bare hatt meg selv ta utgangspunkt i nr det kommer til erfaringer omkring det forske bli gravid, men heldigvis har vi tffe kvinner som pent forteller om den lange veien noen m ta for f barn slik at vi andre kan forst. Folk sier det er et tabubelagt tema og det gjr meg i grunn ganske trist. For mens familie og venner pusher p med at n er det vel snart p tide at det kommer en liten en? er det kanskje to forvirrede mennesker som str der og lurer p om kroppen deres er annerledes enn andres, du snakker til. 

Hvorfor ble det tabu fortelle at man er i en prveprosess? Og hvorfor er det s tabu innrmme at det faktisk tar litt tid for de aller fleste? 

Det er frst senere (i voksen alder) at jeg har oppdaget hvor mange som faktisk trenger hjelp til kartlegge og finne ut av hvorfor man ikke blir gravide i lpet av den korte tiden det forventes at man skal plusse p den tissepinnen. Grunnen til at man n kanskje er litt mer opplyst, er fordi terskelen for snakke om det har blitt litt lavere. Dette takket vre bde bloggere og andre som har pnet seg. Men jeg tilbragt tid med noen som har forskt i flere r f barn, og nr temaet har kommet opp rundt bordet har det ofte haglet med velmenende kommentarer om at dere m ligge sammen oftere vtt! eller en og annen tankels kommentar om jsses, vet dere ikke hvordan man gjr det eller, skal jeg vise dere?!. Jeg har sett hvordan mine barnlse venner har blitt knust av kommentarene som har kommet fra de som ble raskt gravide. Da er det jaggu ikke rart man nsker holde prvetiden privat, nr man mter p en slik holdning. 

Fruktbare kvinner og menn bruker gjerne intill et r fr spiren sitter. De aller frreste blir gravide frste natta prevensjonen ligger i spledunken og heldigvis har jeg i voksen alder mtt s mange som har delt erfaringer med meg og gitt med et annet perspektiv p dette med prveperioden. En prveperiode som burde vre gyal og spennende for mange, blir bde slitsomt og etterhvert trist for mange som virkelig nsker seg barn.

Jeg skal absolutt ikke fortelle mine lesere at alle m f sjekket fruktbarheten sin idag. For det skal ikke i utgangspunktet vre ndvendig sjekke at alt er p stell fr man hopper til kys med en drm om barn. Det blir som male fanden p veggen syns jeg.
Muligheten jeg skal fortelle dere om, gr til de som har prvd en stund og er bekymret for om det kan vre noe som i kroppen som er til hinder for at man ikke plusser p tissepinnen etter mange forsk. 

Derfor er jeg s glad for at det finnes steder som kan hjelpe deg og din partner, og at jeg har ftt oppdraget med fortelle dere om denne muligheten! ❤️  
For av alle fruktbare kvinner og menn er det faktisk s mange som 10% som vil oppleve at det tar tid bli gravide, og Medicus Fertilitetsklinikk i Trondheim og Stavanger pner drene for dere som har forskt en stund. Det er jo mange som oppdager at det ikke var like lett som det str i boka, og ved hjelp av en fruktbarhetssjekk kan man enkelt f kartlagt om Medicus kan hjelpe naturen litt p vei. Det er s utrolig mange som kvier seg for kontakte en fruktbarhetsklinikk, og jeg er s utrolig glad for hre at Medicus vil vre med gjre det enklere og mindre tabubelagt oppske en slik klinikk ved gjre dette gratis for de som behver svar! (Vanlig pris er 2900,-) 🙏
Dette gjr Medicus som ledd i en nasjonal kampanje for kt fokus p temaet, og klinikken pner drene 30. oktober i Stavanger og Trondheim. (De har forvrig ogs klinikk i Oslo, men det er i frste omgang Trondheim og Stavanger som tilbyr gratis sjekk av fruktbarheten til de som har prvd en lengre stund uten hell!) I lpet av testen vil man ved hjelp av leger, gynekologer og biologer f et godt bilde av fruktbarheten sin, noe som kan bidra til at man kan legge en slagplan videre med de dyktige menneskene p Medicus - eller om du kan senke skuldrene og diske opp med en romantisk aften nr dere kommer hjem. 😃

nsker du benytte deg av mulighetene for sjekke fruktbarheten gratis p pen dag i Stavanger og Trondheim den 30. oktober,

s kan dere bruke denne linken!

..og merk at dette er et gratis tilbud som gr til de som allerede har prvd f barn en stund. De som faktisk trenger vite etter et antall forsk p bli gravide. De som kanskje trenger f senket skuldrene og de som kanskje trenger litt hjelp p veien. 

Hper at du eller dere som kvier dere for be om litt hjelp til finne ut av hva det er som tar litt ekstra lang tid, nsker benytte dere av denne muligheten.❤️ Jeg s en veldig fin video p hjemmesidene til Medicus som handlet om dette med flelser omkring det fle at man ikke strekker til eller klarer f til dette p egenhnd. Det er derfor jeg blir s glad for at jeg fr lov til spre budskapet p bloggen min om pen dag p Medicus og gratis fruktbarhetssjekk, slik at de som behver en hjelpende hnd kan benytte seg av muligheten 30. oktober. 

Jeg blir veldig glad om dere hjelper meg spre dette, kanskje kjenner du noen som burde vite om denne muligheten?

Varm klem fra Line Victoria

PS: Til gjengen p Medicus - tusen takk for initiativet om pen dag med gratis fruktbarhetssjekk. Jeg vet allerede om noen som har bestemt seg for kontakte dere, og jeg er s takknemlig for at jeg fr lov til fortelle mine fantastiske lesere om dette. Krysser fingrene for at dere fr mte p mange fine, fremtidige foreldre hos dere den 30. oktober! 🍀

 

Bak enhver moderne kvinne finnes det en egenskap som kalles multitasking.

Det er gressenke-uke, og jeg har ettermiddagene alene med Maren. Ikke skal jeg klage akkurat, for hun koser seg best med bare g rundt og vimse med lekene sine uansett - s det er ikke akkurat utmattende vre alene med henne. 

Men noenganger m faktisk mor multitaske hvis man skal kunne kombinere jobb, sosialt og litt alenetid med det ha smbarn. S da:

1. Ungen i badekaret.

2. Bystyret i Porsgrunn Kommune p direkteoverfring, trygt plassert p bleiebtta.

3. En mamma p dass. 

(Rotet orker jeg ikke kommentere engang, det prioriteres ikke i gressenke-ukene mine)

Fler liksom at ordet "MULTITASKING" er et godt valg av ord i denne situasjonen. 

Det er heldigvis ikke s ofte jeg tar med meg bystyret p dass, men direkteoverfring er fine greier. Da er det forsvidt jvlig greit at det ikke var toveis-direkteoverfring, og at rdmann, varaordfrer og ordfrer slapp se hva tilhreren foretok seg i de tre timene det pgikk. Jeg stvsugde, spiste, surfet med mobilen, skiftet bleie og spilte puslespill med Maren underveis. Ved et par anledninger pekte hu p skjermen sa "Se!", men det kan jo vre fordi hun gjenkjente barnevaktene sine...! 😂

N blir det litt mer jobb fr jeg finner puta!

...bare for gy skyld - og siden dere er anonyme hvis dere vil svare, hva jobber de fine leserne mine med egentlig? Jeg syns ofte det er mer spennende finne ut av HVA slags folk som er innom her - enn hvor MANGE det er...! S bruk gjerne kommentarfeltet om du har lyst til fortelle, s fr jeg en feeling p hvem det er som sitter der ute! :-)

Ha en nydelig fredagskveld alle sammen!

- DET FINNES IKKE EN JVLA BIL P VEIEN OG DU BRUKER 5 MINUTTER I EN RUNDKJRING, DIN EVNEVEIKE FAEN!!!!!!!!!!

Jeg glemmer det aldri. P vei til sykehuset, klokka var 04.35 natt til en sndag. Den natten i uken det antageligvis er FRREST biler ute i trafikken. Jeg tror jeg telte 5 biler fra Baldersvei p Stathelle og til Sykehuset Telemark i Skien. En tur som med normal trafikk tar ca 35 minutter. Denne natten, helt uten trafikk, tok det nesten en time. Jeg grt og lagde grimaser i passasjersetet. Grunnen til det var ganske penbar for jeg hadde veer snn ca hvert 5. minutt eller noe. Jeg husker tilogmed at jeg beit i setebeltet ved noen anledninger. Stemningen var til ta fle p, for ingen vil hisse opp en fdende kvinne ytterligere ved bruke laaaaang tid. 

Fotokred: Varden.no

Vi ruller i sakte fart mot en rundkjringen du ser bildet av over. En jvla oversiktlig rundkjring ved Herya i Porsgrunn. Ikke en eneste bil i sikte, 04.25 natt til mandag. Torben bremser ned ytterligere, nr du faktisk ikke trodde det var MULIG kjre saktere. Blinker for signalisere at han skal ut i siste avkjrsel. Sjekker blindsona. Begge speila. Dreier p nakken igjen. Ruller i 0,1 km inn, og veksler etter en stund p blinkepinnen ved rattet for signalisere at han skal ut av rundkjringen igjen. Stopper neeeesten opp nr han skal dobbeltsjekke blindsoner, speil og forbereder seg p gire. Snn ca DA klikket jeg i vinkel.

- DET FINNES IKKE EN JVLA BIL P VEIEN OG DU BRUKER 5 MINUTTER I EN RUNDKJRING, DIN EVNEVEIKE FAEN!!!!!!!!!!

Torben konsentrerte seg og svarte ikke den illsinte kona i setet 20 cm unna. For Torben kjrte nemlig med en "L" bakp den store, rustne, gamle drittbilen fra 2003. (En bil som i senere tid har kostet LANGT mer holde i livet enn den faktisk koster pent brukt p finn.no) En bil jeg forvrig kjpte i mine glansdager i Oslo, da var den faktisk ganske ny. Damer som kjrte store SUV`er i Oslo i 2006 var de kuleste. Problemet var kanskje at det kanskje ikke gjaldt en Mitchubichi Outlander med bensinmotor da. Ikke s kul nr du bruker 4,5 minutt fra 0-100 p den. Om man i det hele tatt nr 100 da, for det kjennes helt serist ut som den mangler 2 gir! I nedoverbakke kan jeg klare bikke 110 med den. Men i fritt fall kan jeg konkurrere med en Lambourgini. Bare sier det. 

Jeg hadde forvrig konferert med hyere makter (ikke Gud, men nesten - Telemark Politidistrikt) om det var greit at min mann p trettisju velseskjrte sin hygravide kone opp til fdestua p sykehuset den mars-natten. Det var ikke s mange kontrollsprsml vi gikk i gjennom, de spurte om JEG var komfortable med vre ledsager og lremester mens jeg nesten fda i bilen. Jeg sa ja. De spurte om Torben flte seg trygg nok til kjre en bil med en fdende kvinne ved siden av seg, og han sa ja. S konkluderte Telemark Politidistrikt med at "det blir jo en veldig god stresstest for deg som sjfr, s klarer du dette s klarer du ALT!"

En mann som har hele livet vrt uten frerkort er intresssante greier. Torben har gjennom livet sprengt uflaks-temometeret, der han i lpet av sitt liv har bde blitt overkjrt av en volvo som tre-ring, vrt i en front mot front-ulykke p glattisen som passasjer, mistet fingeren sin i utdrikningslaget sitt og ramlet ned trappa s hardt at lungen flyttet seg inni kroppen. (Og dette var bare et utdrag!) Jeg kan godt forst at denne mannen har dryd litt med sette seg bak rattet p en drapsmaskin, som en bil gjerne kan klassifiseres som.  

(Fra en av Torbens mange skader. Denne skaden resulterte i 2 uker liggende sykebesk, 1,5 mned som pasient inn og ut av sykehuset og 1 fuckefinger mindre 4 dager fr bryllupet.)

Det var ikke lett overbeviste Torben 37 r om at frerkort var genialt. Nr det er sagt s er det beste utgangspunktet for kjre bil at du faktisk forstr hvor farlig det er. Som nesten frtiring har du lest nok ddsannonser i avisene til forst at bilkjring er risikosport. Selv var jeg ingen god sjfr da jeg fikk lappen p tredje forsk som 18-ring. Jeg hadde ikke den respekten for bilkjring som jeg har idag, og kan nok takke flaksen for at det gikk s bra som det gjorde de frste rene. (Hvertfall med tanke p at jeg fremdeles ikke vet forskjellen p hyre og venstre hvis du ber om et kjapt svar. Skal jeg ta av til hyre? Da m du PEKE!) 

Nuvel, denne velseskjringen med en fdende kvinne er ogs risikosport. Og Torben beholdt roen hele veien, selv om han kjrte laaaangt under fartsgrensa og blinket inn og ut i vr jvla rundkjring. Lykken p jord m jo vre kunne blokkere ut selv en fdekvinne i setet ved siden av deg, da snakker vi om en egenskap jeg (og jvlig mange andre menn, vil jeg tro) skulle nske jeg hadde. 

I november i fjor tok Torben lappen. Frste forsk. Fikk skryt av sensor ogs. Lykkelig satte han seg i bilen alene da han kom hjem og kjrte en seiersrunden med ABBA p popanlegget i bilen. (Den brente CD`en har kilt seg fast i popanlegget med ABBAS "Best of".) S n har min gamle Michubitchi ftt nytt liv med en srdeles trafikkvennlig mann bak rattet. Ironisk nok har mine elskede rosa Paragrafrytter-logoer mistenkelig nok bare "ramlet av" etter Torbens eget utsagn. Alle vet at rosa foliering ikke bare RAMLER av snn helt uten grunn, men det er helt greit. Den nye bilen er det forvrig jeg som disponerer som regel. Men Torben kan ogs observeres i den mensenbrune Huindaien p veiene snn innimellom. 

Kjr pent, folkens!

Ser du noe rart med dette bildet?

Det er jo litt morsomt at jeg mtte ha meg ei lita ferie ETTER husmorferien.. Har sovet bort over halve dgnet n, men fremdeles akkurat s nedp fremdeles at jeg ikke har orket vaske hret eller vrenge genseren jeg har p meg riktig vei. Ryddet ut av reisekofferten? Nope! Jeg trster meg med at mandag er en fin dag starte restarte systemet, haha...! 

Maren har ftt en helt egen nordisk dyrehage hjemme i kjellerstua da. Nr man ikke har ork til g ut av dra, s lar man naturen komme til ehh... dra stede. 

Maren er jo bare LITT i overkant opptatt av dyr da, s hun satt i huska si og bare "se! se! se!". 

Vi er jo veldig klar over at vi har besk i hagen titt og stadig, ofte ser vi de spankulere rundt her - men har vel aldri opplevd at de har satt seg ned utenfor dra vr p denne mten. Rdyret ble i 10 minutter, da ville Maren for alvor bort til dra - og Bambi forsvant idet en KLASK med barnehand ble plantet p vinduet i dra. 

Forvrig - den huska er gull! Vi stusset jo selvsagt da vi kjpte huset og fant to store bolter med kroker i taket. Sendte selvsagt en morsom melding til tidligere eiere og spurte om "voksenhuska" l noe sted gjemt i huset, haha...! Jeg kan opplyse om at det har hengt en boksesekk der en gang i tiden, for de som skulle lure...! ;-)

Kos dere i kveld, s hres vi i morgen! 

/Line Victoria

Spennende tider for Gassen & Bremsen!

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Det jeg trodde skulle bli en rolig og hyggelig tur med Christina (Konatil) ble alt annet enn akkurat det.

Det ble IKKE en rolig 2 dagers husmorferie, og det sprengte alle parameterne for hyggelig, s ordet hyggelig er ikke dekkende i det hele tatt! Kan jeg kanskje bruke ordet suverent? Magisk

ligge i dobbeltseng med Christina to netter p rad har i hvertfall ikke bydd p noen pauser i pratetyet det heller. Faktisk har jeg pdratt meg en aldri s liten halsvondt fordi jeg har snakket hl i huet p den lille, spede jenta p hundreogfemtinicentimeter. Det er s utrolig deilig at hun er s sykt konfliktsky at jeg kan bestemme ALT p hennes vegne. Og hvis hun prver vre uenig s bare truer jeg med at jeg skal sette meg p henne. 

(Er det ikke morsomt at Christina faktisk er ganske nrme i hyden hva jeg er i omkrets?!)

Dagene har vrt brukt til veldig spennende mter, drodling, kasting av ball, spa (!) middager, lunsjer og et par andre avgjrelser vi har tatt sammen.
For et utrolig spennende r 2019 blir for Gassen og Bremsen!

Srget selvsagt for drikke p oss bittelitt hodepine idag tidlig ogs, det er ikke skikkelig husmorferie fr du m krabbe ned til resepsjonen i 10.00-draget og be om sen utsjekk. Det fikk vi dessverre ikke, s as we speak sitter det n to slitne mammabloggere p randen av sammenbrudd p flyplassen. Neida. Joda.

Vi var p Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tnne (Tusvik & Tnne) sitt show i gr. De tilhrer samme byrgjengen som Christina og jeg, og m vel innrmme at vi er i overkant stolte av dele mediebyr med de to der. MAKAN til fyrverkeri av noen damer p scenen har jeg aldri opplevd! Vi mtte de frst p flyplassen, hotellet og p kontoret - og HVER JVLA GANG jeg s rett p de s fikk jeg snn starstruck-puls under strikkagenseren, AMAGAD! Noenganger var jeg fristet til skylde p Christina, og bare Ey, jenter! Hu lille her vil gjerne hilse p dere! og skyve henne bort for ta et bilde. Men jeg turde ikke. 

Herregud for noen deilige dager det har vrt i regnvrsbyen som viste seg fra sin bedre halvside med sol minst halve oppholdet. Og takk til vrt fantastiske byr Adlink, som tar s utrolig godt vare p de to mammaene fra stlandet. Vi gleder oss vilt til fremtiden, og det er godt holde dere i handa nr vi fr lov til gye oss i denne crazy`e verdenen bloggerlivet er. Jeg er ekstremt stolt av tilhre et influencerbyr som er s stabilt, jordnrt, ekte og med de beste verdiene i denne bransjen. TAKK! (Tusen takk for at jeg fikk lne kona di litt Peter. Jeg har tatt godt vare p henne, og hun er nesten ikke preget av de siste 52 timene sammen med meg)

/Line Victoria (og litt Christina)

Bingerydding og husmorferie!

I helgen hadde M en helt egen ryddedag i bingen sin, og leker som ikke lenger var spennende nok til ligge i grinda ble kastet ut. Akk, jeg skulle nske jeg hadde et snev av ryddegenet hennes. 

...og s sprs det om ikke hun snart vokser seg ut av den bingen, n som hun har ftt dreisen p klatreferdighetene sine ogs. 

...og nr hun frst kryp ut av bingen sin (med en stdig arm fra mamma, det skal sant sies - jeg lot henne ikke deise ned i gulvet med et bra..!) s koste vi oss sammen i sofaen med hver vr bustesveis:

Jeg har slitt litt med finne p ting i helgene nr hun ikke er i barnehagen. Ikke at det M skje noe hele tiden, men det er deilig at tiden gr litt fortere - og at vi fr muligheten til gjre noe annet enn vre hjemme. Faktisk oppdaget jeg at de p Burger King har et snn leke-rom der barna kan g bananas blandt polstrede gulv, vegger, stolper og... ja - hadde alt vrt hvitt s hadde det sett ut som cella man sitter p nr man blir forevist til fullstendig isolasjon i fengsel. Men M digget det, og slo seg ls mens mamsen tygde p lkringer og kyllingnuggets i ro og fred. Det er faktisk veldig rart den overgangen der kidsa gr fra total avhengighet og m flges med hele tiden, (krabbestadiet) til jeg kan slippe henne til p et lekerom og hun stortrives der uten innvirkning eller innblanding fra en bekymret mams. Fremover blir det mer og mer av disse oppdagelsene tror jeg, der hun rett og slett blir mindre avhengig av mitt nrvr. 

N sitter jeg planlegger uken, og JAGGU blir det en veldig hyggelig uke! Torsdag tar jeg med meg (eller er det hun som tar med meg kanskje?) p tur, og jeg gleder meg vilt til henge med en av de f jeg faktisk klarer relatere meg til i denne bloggverdenen. Noen som tr tippe hvem jeg skal p tur med? Hvis jeg sier at hun er naturlig, morsom, veldig lite dramaqueen, sunne verdier og i grunn ganske oppegende - s er det jo endel vi kan utelate at jeg IKKE skal p tur med. Sleng p at hun har en mann som ogs blogger - s tror jeg kanskje dere lukter fisen lang vei. 

Bildet er tatt i april da vi var p Stortinget sammen for diskutere litt med Hadia Tajik.

Fineste, kuleste og mest jordnre dama jeg kjenner - Christina (Konatil)🙏

Sovedyret vrt.

Nr folk spr meg om svnmnsteret til Maren, m jeg ofte melde meg ut av praten p en fin mte. Nesten vri meg litt unna for unng fortelle. Dette har jeg smertelig erfart nr venninner som forteller om vkenetter p vkenetter, kolikkbarn og ekstremt svnunderskudd i mange mneder (noen ogs r!) - for da skjnner jeg at jeg faktisk ikke har noenting jeg skulle ha klaget p. Jeg har jo skrevet om det tidligere, det at Maren er en soveunge. Har alltid vrt det. Og da syns jeg det er flaut "skryte" av at jeg ikke vet hva den mammaen eller pappaen snakker om der de str med store bl poser under ynene, p randen av bikke over to the dark side.

Frst: Jeg har en voldsom respekt for mammaer og pappaer p svnunderskudd. Det er jo ikke uten grunn at svnunderskudd faktisk praktiseres som tortur-redskap verden over. ikke f nok svn er fysisk og mentalt utmattende, uansett hvor lykkelig du er over det nye tilskuddet. Det er ogs derfor jeg skal forske g stille i drene nr jeg skriver dette innlegget, for faktisk s har jeg ikke ftt kjenne p kroppen hvor jvlig dette kan vre for kroppen. Vit at du har min strste sympati, og at jeg s veldig gjerne skulle fortalt deg noen supergode frisk, men det har jeg ikke. Jeg vil nesten g s langt si at du br gjre akkurat som du selv syns fungerer for deg, og egentlig ikke ta imot supertips fra en som ikke vet hvordan det er ha en nattevken baby. 

Jeg er forvrig helt sikker p at du som har barn som sover drlig, er vanskelig legge, har kolikk og andre plager som holder enn vken - gjr ditt aller beste. S byssing, amming i svn, bring, trilling, bilkjring, opp/ned-metoden, lyd fra bamse, varmeflasker, vugge-maskiner og ALT du gjr, er garantert ikke feil. Det eneste jeg vil be deg la vr gjre s godt det lar seg gjre er bruke den skalte skrikekuren/ferbers-metode. (Lar ungen skrike seg ut, en metode fra 80-tallet som definitivt ikke brer noe godt med seg, det er veldokumentert ogs.) Selvsagt er det ikke galt at et barn grter ved legging, men ignorere barnets grt over laaang tid til barnet tilslutt sovner av utmattelse, er dessverre ikke veien g slik de trodde p 70 og 80-tallet. Men om du har funnet noe som funker for deg, selv om noen mener det er gjre barnet "bortskjemt" - s skal du bare fortsette med det som funker for deg i DIN situasjon der og da. s byss, arm, trill, syng, - ungen din blir ikke bortskjemt av det. Du kjenner ditt barn best!

SAMSOVING

Jeg var en av de som syns det hrtes i overkant hippie-aktig ut samsove. Det skulle vise seg at jeg tok veldig feil. Samsoving (med sovende amming) ble "min greie". Alt for f sove, bde lille M og mamman. Og siden det fungerte s godt for meg, s s jeg ingen grunn til endre noe fr det ble ndvendig. Vi samsov de frste 5-6 mneder, fr vi skjnte at hun vknet av oss - og vi valgte derfor la henne f eget rom vegg-i-vegg med oss. Husk at det anbefales at barnet sover p samme rom som foreldrene, men igjen tror jeg det er rom for finne sin egen mte gjre dette p. Anbefaling er ikke et krav - s dette syns jeg du skal avgjre selv uten at jeg skal fortelle deg hva du skal gjre.

Idag er Maren halvannet r og vi har fremdeles aldri hatt en vkenatt. En natt da jeg var i Oslo var Maren syk, og da kunne Torben fortelle om 4-5 oppvkninger der sutten mtte inn eller melk mtte serveres i senga, og det er vel det nrmeste vi har vrt. (Sykdom) Jeg kan nok takke noen hyere makter og gode sovegener. Men jeg har ogs takke prinsippet om samsoving fr hun ble klar for flytte p eget rom etter 5 mneder-ish. Du velger selv hvor lenge du vil samsove, mange samsover hele barnehagetiden - andre kun de frste mnedene frem til soverutiner begynner falle litt p plass.

Jeg sov p vanlig mte (p siden) og du velger selv om du vil ha arvingen i senga di eller i babyseng tett inntill din egen seng. Jeg for min del har valgte ha henne i vr seng, for jeg skal innrmme - jeg sovnet alltid nr jeg ammet. Hvis jeg i det hele tatt -vknet- opp da hun fant puppen da, for det lrte hun seg ganske tidlig.. Jeg l som regel p siden med hodet p puta. Hvis jeg vknet av at hun lette etter puppen, s flyttet jeg meg som regel bare litt nrmere henne og plugger patten inn. Der - ferdig, sove videre. Som regel vkner jeg om morgenen p god avstand fra henne fordi jeg antageligvis i svne flytter meg p mamma-instinkt litt bort fra henne. S dere som tror man ligger med armene rundt henne og ansikt til ansikt nr man samsover, nope.

Da vi kom hjem fra sykehuset var vi ganske stressa over dette med samsoving. "- Hun er jo s liten! Vi kommer til rulle over henne!" var Torbens bekymring. Og s stappet han ned ekstradyner, tepper og alt mulig i hver eneste sprekk han var redd for at Maren skulle ramle nedi. Sengen hennes ble satt heeeelt inntil sengen vr s vi ble "sperret inne" og vi la ut dyner p gulvet p andre siden snn "i tilfellet uhellet var ute, s skulle hun treffe med huet frst i noe mykt i vaffal!". Vi var dritnvse da vi la oss, men l med henne mellom oss og tenkte at dette var riktig s hyggelig, selv om begge hadde bde rva og beina p utsiden av sengen i frykt for komme for nrme den lille dokka som l mellom oss.

Jeg kjeftet mye p Torben p denne tiden. Bad han holde seg til sin 15 centimeters plass, for mor mtte ha plass til veksle fra side til side for amme en og en pupp. Torben hadde p denne tiden en stilling der rva var oppi senga med alt annet av lemmer p kroppen hans var utenfor. Kjeftingen varte bare noen dager.  Puppen ble uansett bare lengre og lengre og mer og mer sigen etter et par ukers amming, s den la jeg bare foran ansiktet til Maren s hun kunne slurpe i seg mat nr hun hadde behov for det. Ellers sov jeg uansett uten merke at hun koblet seg p. Torben ramlet s altfor ofte p utisiden av sengen, og mer enn en gang hrte jeg et mykt "dump" i nattens mulm og mrke. Torben satt ofte ved siden av sengen og sov. Eller.. "Sov" da, om du vil.

Etter 4 mneder hadde Maren tatt for seg av plassen i senga. Hun turna og snudde seg og l ikke lenger som en st og ubevegelig liten bylt i sengen, hun l i midten som en sjstjerne p speed, helt ute av stand til fle verken p skammen eller drlig samvittighet for sin mor som n m legge seg med rva utenfor. Jeg hadde p denne tiden ftt s lange pupper at jeg i grunn ikke brydde meg uansett, puppen fikk hun tak i selv om hun var 400 meter unna tror jeg. (Jeg overdriver aldri, bare gjr sannheten litt mer spennende.) Jeg tror nok helt oppriktig at jeg kunne st p Kiwi og amme helt hjem til Eik-Asvall boligfelt.


En annen som etter hvert fikk det svrt s godt etter at han fikk flytte ned p gjesterommet, var Torben. Han gjennopplevde sine glansdager dra tiden fr vi fikk barn, der han kan sove uten f en pupp i ansiktet eller bli klora ut ynene p klokken 09.15. For min del var det helt genialt srge for at Torben fikk en god og lang natts svn, p den mten var han uthvilt og klar for dagen med bleieskift, babling, tur eller lek p gulvet. Han hadde tidvis litt drlig samvittighet for at han fikk sove ubekymret p eget rom, han var nok ikke klar over hvor lettvint det var for meg i den store sengen alene med M..! 


Rett skal vre rett, samsove er noe av det hyggeligste og beste avgjrelsen jeg tok i starten av mammalivet. Man skal ikke mange rene tilbake fr dette var sterkt frardet - men n har man kommet frem til at dette er ekstremt trygghetsbevarende for poden - for ikke snakke om kontaktskapende og fint. Du kan jo selv tenke deg - fdt ut av ditt varme og trange hulrom og skal plutselig sove uten kjenne varmen, pusten og hjertebanken til hun du har bodd inni hele livet ditt til n? 

Nr det er sagt, snn i forhold til sikkerhet - s er det VELDIG VIKTIG at man tar sine forhndsregler fr man samsover. Ingen (verken mor eller far) kan vre pvirket av alkohol, beroligende piller eller sedativer p noe som helst tidspunkt. I tillegg skal man vre rykfri. Sengen skal vre med hard madrass, s ikke barnet ramler ned i sprekken mellom kroppen din og madrassen, du m gjerne bruke babynest eller noe lignende. Barnet er nemlig ikke i stand til snu seg i tidlig alder, s havne med ansiktet ned i en myk madrass mellom deg og madrassen er ikke anbefale. Du br i tillegg ha egen dyne til poden. Vi hadde Maren i en snn tynn teppepose med armene fri fordi hun sparker av seg dyna. Eller s ligger hun bare i pysjamasen. 

Som oftest la jeg henne i sengen ved siden av meg rundt 20.00 (leggetid) og lusket meg ut etter amming. Hun sovnet som regel p puppen.  S gjorde jeg en ninjavending ut av sengen, smg meg ned langs sengen og ramlet lydlst ned p gulvet. S krabbet jeg toppls enten ut dra (den krnirker) eller ut den knirkefrie dra til verdandaen - der naboene fikk seg et skikkelig show nr jeg halvnaken krabbet ut p terrassen og rundt inn i huset gjen. Snn i 00.00-tiden la jeg meg som regel ned sammen med henne, dog ikke like lydlst - for da har jeg sprengte pupper og hpet hun er klar for dobbel dose nattmat. Rett etter at jeg la meg stappet jeg patten i munnen hennes p den andre siden av sengen og s spiser hun av meg i svne fr hun kubber i matkoma og sover til morgenen (ca 07.00 da et nytt mltid med sprengt pupp venter) og da mtte hun gjerne sove ut matkomaen etter den omgangen ogs, s da var hun ikke skikkelig vken fr 09.15 sharp! 

Til de som eventuelt syns at dette var noe nymotens herk og at de absolutt ikke gjorde slik i deres tid - s er svarene mine p hvorfor samsoving fungerete for oss:

-Jeg sov hele natten, s godt som uten oppvkninger - og svnen er hellig. Jeg bevegde meg om mulig kanskje bare 10 cm nr jeg skulle amme, opp av sengen for sitte i en ammestol midt i natten var helt uaktuelt for meg.

-Barnet mitt fr den tryggheten og nrheten hun skte som spebarn. Det var for meg en utrolig fin mte knytte bnd.

-Nei, vi s aldri for oss at hun kom til sove i sengen vr til hun blir konfirmant.

Jeg vet mange har spurt meg om dette med samsoving de frste mnedene, og hper dette innlegget gav litt inspirasjon! Men for all del - ta ikke innlegget som et slags "this is how to fix it!" for jeg tror det finnes mange, mange mter gjre det mest mulig komfortabelt for deg selv og barnet ditt i denne litt stressende tiden. Du vet best! Mamma vet alltid best!

/Line Victoria

God kveld i stugan!

Helsestasjonen. Et av mine favorittsteder, faktisk. Et sted jeg fler meg trygg og stolt av min lille diktator der hun bryter seg inn p kontoret til helsesster Elise. Det er jo ingen hemmelighet at Elise er en av de jeg setter enormt pris p, og har betydd veldig mye for meg siste halvannet ret. Hun er ung (p alderen min), rolig og full av nyttig informasjon. Hun forklarer s jeg forstr og smiler gjenkjennende nr jeg forteller om utfordringer. Gjenkjennende fordi hun er mamma selv, men fordi hun med sin kompetanse er en av de f som har ftt meg til fle meg normal siden mars 2017. Jeg skrev et innlegg dedikert Elise p selveste kvinnedagen - hvis du vil lese det s finner du det her!

Lille M er mlt som LANG idag. Det har vi jo sett lenge, men etter at hun begynte i barnehagen har det blitt veldig merkbart nr man ser at hun rager et hode hyere enn mange andre. Fr hun de lange genene i hndballslekta til svigers, tro? I sfall hper jeg p samme skuddarmen ogs, for da blir hun sabla god. Hy, sterk og et voldsomt temperament, krysser fingra for ei ny hndballstjerne i familien. 

Dagene n gr s sinnsykt fort - inn i oktober og jeg har forskt meg p godteristopp. Det er blant de tingene jeg antar jeg kan forske kontrollere, og som ikke krever veldig mye planlegging annet enn at jeg m rase forbi godishylla p butikken i en jvla fart. S har jeg funnet frem knekkebrda da, og latt halvstekte rundstykker forbli frosne i fryseren. P tide med en opprydning der ogs, fant noen poser med frossen morsmelk der som kanskje br kastes. , den tiden jeg satt pumpet for harde livet, den savner jeg nesten! Det var fast rutine i et halvt r det - siden Maren sov s godt mtte jeg pumpe meg hele kvelden og tidlig om morgenen for holde produksjonen oppe. For nyaktig et r siden s begynte jeg for alvor trappe ned p bde pumping, da var hun 7-8 mneder og jeg husker en kveld Torben lurte p hvor den vanlige kvelds-pumpelyden var blitt av. Det var snn ca den tiden Maren for alvor begynte foretrekke flaska (!) fremfor pupp, men jeg fikk alikevell lurt i henne litt pupp frem til desember. S rart tenke p at den tiden jeg ammet faktisk var en av de mest sjokkerende mnedene i livet mitt. Det var -min- mte forelske meg i/bli kjent med ungen min p, alle de timene hun hang i patten da vi l i sengen og ammet og sov om hverandre. Vel, helt til hun begynte bevege seg litt rundt i senga og var mindre opptatt av ligge inntil meg - ogs kryp hun akkurat litt for langt bort fra meg da jeg var i dvaleland og deiset ut av senga med et brak p parketten og jeg fle p mitt aller vrste Bad-Mom-opplevelse. Jaja, det var tider det. (Nr jeg forteller dette til folk, er dere egentlig KLAR over hvor mange som har hatt et slike uhell? Slikt som aldeles ikke skal skje, men det skjer ass! S g ikke inn i noen dyp depresjon for slike episoder, sjekk at alt er i orden og er du i tvil - nl ikke med kontakte lege selvsagt..!)

I morgen er jeg stygt redd det m bli en treningskt p meg. Jeg har hatt en raff forkjlelse som har stoppet meg denne uka, men jeg skal prve s godt jeg kan f bevegd meg litt i morgen. Jeg m prve klyve over drstokkmila. Og til dere som har anbefalt hjemmegym - det skjer ikke. Jeg driver jukser nr ingen ser meg, s jeg er ndt til ha "publikum", haha! 

Line Victoria

 

Svart/hvitt-bilder idag. Har nemlig ikke lrt meg f til fargene fint p kameraet. Bildet over er faktisk et bilde som ble tatt da jeg kom nr knappen p selvutlseren nr Torbass spurte hva i alle dager jeg holdt p med. Det er s SYYYYYKT flaut ta selfier uten gye seg til, jeg blir helt flau inni margen liksom!!! S da bruker jeg heller feiltakningene. Det er akkurat litt mindre flvt. 

Etterlysning, hrsveis og smokkesamling.

God kveld! Har egentlig satt meg et ml om blogge litt hver dag fremover, men denne dagen gikk s fort over at jeg ikke fikk tid fr n!

Jeg har forvrig en ting p hjertet. For et r siden fikk jeg en gave fra en utrolig hyggelig dame som hadde skrevet et s hyggelig brev til meg. Du jobbet i et stort, kjent firma og sendte Maren to gaver.. Jeg tr fasen ikke skrive mer i frykt for at det skal bli oppfattet som reklame hvis jeg skriver hvilket firma du var fra, men jeg forstod p brevet ditt at det i utgangspunktet ikke handlet om reklamere for noen produkter - men du var faktisk opptatt av det jeg skrev, bloggen min og fulgte meg i sosiale medier - og derfor brukte de to tingene du sendte som hyggelig gest!

Jeg vil s fryktelig gjerne si unnskyld for at jeg ikke fikk svart p det utrolig koselige brevet ditt. Det har faktisk gnagd meg i et helt r n, og vi bruker fremdeles gavene Maren fikk av deg enn! Hvis du leser dette, kunne du vre s snill sende meg en mail p linvichus@gmail.com eller p facebook eller noe slikt? For jeg har s sinnsykt lyst til takke p en ordentlig mte! Jeg skulle s nske jeg fant brevet ditt eller noe, men det m ha forsvunnet med ammetka gitt...! 

Over til noe annet - Torben kunne s flott fortelle meg at han hadde lest blogginnlegget mitt om at jeg gjerne vil igang med treningen og vil gjerne invitere meg med ned p treningssenteret i morgen. Det er faktisk mulig rydde frem litt ledig tid, for vi har ftt streng beskjed om levere Maren tidligere i morgen fordi det skal vre konsert i barnehagen. M sover som kjent til 09.00 om hun fr muligheten, s i morgen blir det faktisk felles vekking 07.30!

Da har M en slik sveis resten av dagen, forvrig:

Idag fikk jeg med meg en pose fra barnehagen forvrig....:

..."dere m jo vre tom for sutter hjemme nr hele samlingen hennes er her i barnehagen?"

Jeg lo p meg brokk, for jeg har helt serist kjpt 150 smokker det siste ret. S vi gr aldri tom. Bortsett fra nr vi virkelig, virkelig trenger lyddemperen - da er alle 150 forduftet.

Ha en fin dag videre, folkens! 

Line Victoria - Supporterfrue

...when september ends.

Goood mandag!

Det er s deilig nr mandagen havner p en 1. i mneden, det fles nesten som en slags ny start om man har lyst til gjre noen endringer for fremtiden. 

September ble veldig fin, Maren har jo vrt barnehagebarn i nesten to mneder n og jeg skal innrmme at det er en lykkeflelse det ikke gr ann forklare. Med fare for at det hres ut som jeg ikke er glad i ungen min, s er det en nytelse kunne levere henne til et sted jeg vet hun trives utrolig godt, med lekemaerater og voksne som gir henne oppflging og oppmerksomhet hele tiden. Fuck mammapolitiet som mener man br vre hjemme med barnet i flere r ass, hun har s mye bedre av vre i barnehagen enn hjemme med en mamma som ikke leverer til gull p mammabarometeret hver eneste dag. Nr jeg hentet henne idag s hun bilen min og lp mot porten og stod bevret og SKREK snn ekstrementusiastisk og trampet opp og ned med med beina - hun klarte nesten ikke holde seg oppreist av gledesutbrudd liksom! S nr jeg gikk ut bilen s gjorde jeg akkurat det samme. Jeg hoppet opp og ned og raslet med armer og bein og gledeshylte tilbake til henne - det var i grunn ganske komisk - men ogs utrolig morsomt kunne gjengjelde det samme ukontrollerbare gledessammenbruddet som hun hadde. Joda, folk lo og kikket rart p oss der vi stod p hver vr side av porten og bokstavelig talt hadde et felles anfall av utbrudd - men herregud s gy! Jeg tenkte i mitt sinn at hvorfor kan ikke jeg gjengjelde hennes gledesutbrudd og vise henne den samme ekstreme entusiasmen over se henne?! :-) Og s fikk jeg den lengste og besteste klemmen jeg noengang har ftt av henne, du vet nr du hrer hun puster og peser inn i ret ditt fordi hun gav virkelig i alt i gledesjubelen og mtte hente seg inn igjen. Fine, nydelige, blideste jenta! 

I gr tok jeg henne med meg p konsert i Porsgrunn. Lokale artister stilte opp mot mot deponi i Brevik, og vi var 3000 mennesker som satt p rdhustrappa og nt god musikk og nyyydelig vr. Maren var i ekstase! Hun showet og dansa og flrtet med alle rundt henne. Sndagsmiddagen ble i drive in`en p Burger King. Flere trekk p mammaterningen vil jeg anta, men herregud s greit kjpe kyllingnuggets til kiddoen og burger til mamma gjennom vinduet p Hundaien uten lfte rven! Maten skakte fortreffelig og Maren fant Jon Blund i lpet av kort tid nr vi omsider fant senga. For en deilig gress-enkehelg! 

Jeg vurderer sterkt ta opp treningen for alvor n. Jeg vet jo at jeg fungerer best nr jeg er i fysisk aktivitet, men den drstokkmila er s jvlig seig. Jeg er bare usikker p nr man skal finne tiden til det. Jeg br nok frst og fremst gjre noe med det litt underlige kostholdet mitt ogs, for jeg kjenner jeg rtner innvendig nr jeg ikke har normalt kosthold. En tur p Burger King er ikke det som gjr meg i drlig form, men det kan fort vre de drlige valgene rundt lunsjtider nr tiden er knapp (sjokolade og kaffe) og kveldsmaten som ofte bestr av resten av middagen jeg lagde tidligere p dagen. Jeg tror ikke det er s sunt spise to store middager hver dag. Og avslutte med kjeks jeg finner p gulvet nr jeg stvsuger. Eller bljer i meg en liter sjokolademelk nr jeg er trst. Jeg vet jo bedre, men det er jo det faktisk GJRE som man har lrt, liksom. Jeg vet jo ogs at s fort jeg faktisk kommer igang med treninga ordentlig s forsvinner ogs denne careless holdningen til hva jeg spiser. Trener jeg ikke s fler jeg ofte at jeg har tapt, hvis du skjnner? 

Jaja, p tide finne tid i kalenderen s jeg kan planlegge litt trening fremover. Jeg ser at jeg har litt ledig tid mellom 23.00 og 08.00 fremover. HAHAHAHHA!

/Supporterfrue - Line Victoria



Blogglisten