november 2015

P-pillekalenderen er i boks, juhuuu!!!!

Og så var det første søndagen i advent igår, og Torben var i full gang med å lage julekalender til meg i år som i fjor. 





En p-pille i hver kalenderpose. 

På denne måten er han da sikker på at jeg får i meg prevensjonen min hver eneste dag, selv om noen har advart meg om at det KAN være suketter han putter oppi - og når julaften kommer så bare: "SUPPLAIIIIS!". Men han vet veldig godt nå, at jeg ikke bare gleder meg til å passe inn i brudekjolen i juni, men jeg gleder meg også ufattelig mye til å være slank en sommer. Faktisk har jeg ved et par anledninger sagt til Torben at han må sove på gjesterommet, for etter all denne knallharde jobbingen de siste månedene, så hadde jeg blitt fly forbannet om han hadde smelt meg på tjukka nå. Og det er helt helt seriøst. 

I bilen på vei hjem fra en luftetur igår, så snakket vi Liverpoolkampen som hadde avspark 17.00 og at vi ikke kunne komme for sent til den. "-Da hadde jeg vel fått bank, regner jeg med" sa jeg lattermildt. Torben tygde litt på den og svarte: -Bank, hadde jeg nok ikke gitt deg. Jeg kunne riktignok klint deg rett ned på første slaget, men det kalles ikke å gi deg bank, det er jeg helt sikker på..." Jada, så vet dere hva praten går i.

Det er andre i familien som får julekalender i år også. Bård Geord og Shankly har fått julekalender. 





Det er forøvrig Bård Georg som posèrer for dere... La oss si det sånn, han er den mest fotogene av marsvina våre. 

Når man ikke har barn å lage julekalender til, så er det i grunn ganske greit å kjenne litt på stresset småbarnsforeldre har i disse tider med å kjøpe over en million småting som uansett blir liggende nederst i en skuff uansett, derfor tenker jeg at det er en fordel å kjøpe julegave til dyra (eller ungene i deres tilfelle) som spises opp. 

Marsvinjulekalenderen kan du kjøpe her faktisk - (direkte annonselink) og det er vissnok nok marsvingodbiter til to stk i en kalender, så det blir ingen krangling. Du rekker å bestille og få den i posten - husk at marsvin ikke vet når 1. luka skal åpnes uansett...Det er hva du gjør det til. (!!)

Tada! /Line Victoria                                                          

(Inneholder en annonselink)

 

 

Det finnes ingen hemmelig diett.

Hei flotte folk! 

Takk for hyggelig tilbakemeldinger på det forrige innlegget mitt, det er ingen tvil om at mange kjenner seg igjen når det gjelder kostholdsendringer og treningshat. Det jeg sliter litt med nå er at det RAUSER inn med kommentarer, meldinger, direktemeldinger, sms og facebookmeldinger, der dere spør meg om hva jeg har gjort, nøyaktig hva jeg spiser og en eksakt plan over hvordan jeg trener.

Jeg er veldig lei meg for å si det, men jeg er ikke rette personen å spørre. Dere må huske at jeg for 3 måneder siden bad om hjelp til akkurat dette hos Livea, og de har laget en plan jeg forholder meg til. Jeg skal innrømme at jeg ikke utelukkende har trent meg ned i vekt, jeg har gjort svært store endringer og ikke minst hatt et strengt regime hva angår kosthold. Det er der jeg har mistet de fleste kiloene mine i begynnelsen, så kom treningen etterhvert. Mange tror at jeg ikke har gitt avkall på godis-lørdager, kosedager, belønninger i form av god mat og folk spør meg "hva er det du koser deg med på lørdager da?". Sannheten er at det jeg har gjort ikke er noen quick-fix, som jeg nevnt mange ganger før. Det er ikke sånn at jeg kun har kuttet godterier i hverdagene, byttet fra vanlig brus til lightbrus og tatt et par treningsøkter i uka. Beklager. Men jeg har jobbet HARDT for å miste alle de kiloene jeg hadde polstret på kroppen.


START: 25.august - Etter 5 uker - Etter 7 uker - Etter 8 uker - Etter 11 uker. (Siste er link - handler om motivasjon)

Jeg skal forfatte meg i korthet.

De første 9 ukene spiste jeg måltidserstattere fra Livea. (Du får disse kun ved å gå på kurset) 5 poser om dagen. Den ene varme shaken hadde jeg blomkål eller stekt sopp oppi. Den ene måltidserstatteren var grøt, så det hadde jeg ofte til lunsj. Etter få dager havnet jeg i ketose, og det betyr enkelt å greit at kiloene renner av deg og energien (for min del) er på topp. Jævlig dårlig ånde, riktignok. Og jeg bæsset ca 5 ganger om dagen.

Etter 9 uker begynte jeg å innføre RIKTIG SAMMENSATTE måltider. Vi bruker tallerkenmodellen. Helsedirektoratet anbefaler "tallerkenmodellen" som hjelpemiddel for å lage sunne måltider. Jeg skal jo på et tidspunkt spise vanlig mat, ikke sant?! Jeg skal ikke leve på måltidserstattere resten av livet, hadde jeg tenkt..!

Først innførste vi et måltid, og så da 4 poser måltidserstattere de resterende måltidene. Så etter noen uker igjen innførte jeg et måltid til (også etter tallerkenmodellen) og de resterende 3 måltidene var fremdeles måltidserstattere fra Livea.

Jeg begynte tidlig å trene forsiktig. Man skal være forsiktig med trening de første dagene/ukene i ketose, rett og slett fordi kroppen er allerede i høygir når det gjelder forbrenning. Jeg trener spinning flere ganger i uka, og skal nå begynne med styrke.

Jeg skal veldig snart innføre et tredje måltid. Den 6.januar skal jeg i prinsippet ha innført 5 sunne måltider hver dag - og vekten skal da stabiliseres. Det er da den store jobben begynner, og det blir å HOLDE meg til sunne måltidene. Det er ikke dermed sagt at jeg aldri mer kan kose meg med kake, godis eller alkohol - det handler om mengden. Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er krise, men det er hva du spiser mellom nyttår og jul, som faktisk har noe å si.

Jeg kan ikke fortelle deg hvordan DU skal gjøre dette. Jeg har ikke peiling. Det eneste jeg kan fortelle er hva jeg har gjort, og jeg har ikke lyst til å legge ut lister over "hva du kan spise" og "nei-mat" og hvordan du skal trene, da jeg i aller høyeste grad ikke er kompetent på det området.

Du har sikkert hørt om folk som har gått ned på en mye mer behagelig måte, men for min del handlet det om at jeg ville se resultater med en gang og motiveres av det. Jeg var også avhengig av å lære hvordan jeg skulle få kontroll på kostholdet mitt, og det er det kurset i aller høyeste grad går ut på. Jeg ville heller ikke gjøre dette dønn alene, derfor er samholdet i gruppen jeg er i helt unnværlig - og ikke minst er bloggen min som en dagbok der jeg deler av meg med både oppturer og nedturer.

For å ta en oppsummering:

-Nei, jeg har ikke "spisedager" eller kosedager eller belønningsdager for at jeg har jobbet hardt på treningssenteret i løpet av uken. Jeg har belønnet meg selv hver dag i flere år, noe som resulterer i noen kilo overvekt og svært dårlig helse. Jeg belønner ikke meg selv for å gjøre noe livsviktig - med det usunne kostholdet (sjokolade, godterier, alkohol osv)  som vippet meg over 90 kilo i høst. (Der sa jeg det. Ja, jeg veide over 90 kilo.)

-Ja, jeg har hatt en kontrollert sprekk i oktober. Du kan lese om det her.

-Nei, jeg går ikke rundt og er sulten hele dagen. Jeg er "sugen" på noe søtt titt og stadig, men det er jeg antageligvis ikke alene om. Her er link til når jeg fikk nok av "ekspertene" som skulle fortelle meg hvordan ting skal gjøres...

-Ja, jeg trener ofte. Nå har jeg både tid, mulighet og energi til det, og jeg stortrives i spinningsalen. (Link til innlegg om gnagsåret i ræva mi)

-Nei, jeg kjøper ikke proteinpulver og sånt. Jeg er opptatt av at jeg får i meg det jeg trenger både av proteiner og annet gjennom et riktig kosthold, for det er for resten av livet jeg gjør dette for meg selv.

-Ja, du må ha viljestyrke. Jeg har manglet dette tidligere, men siste helgen i august gikk det opp for meg at jeg måtte gjøre noe NÅ, hvis ikke kom veien til å bli mye, mye lengre hvis jeg fortsatte den usunne stilen.Her er innlegget jeg skrev en uke etter oppstarten av Livea-kurset.

Så igjen vil jeg råde dere til å heller kontakte noen som kan veilede dere, det hjelper så lite å sende meg meldinger å spørre hvordan jeg har gjort det! Jeg har delt med meg alt jeg har gjort de siste 3 månedene, og jeg kan ikke forfatte i en enkel melding over chat hvordan jeg syns du skal gjøre det. Det er jo derfor jeg må påpeke hvor viktig det er at dere (som meg) tar kontakt med en som har dette som sitt arbeidsfelt! Jeg er kjempeglad for alle meldingene der dere forteller meg at jeg er så motiverende og sånt, det setter jeg uendelig pris på. Men til syvende og sist så er jeg fremdeles kun deltager på et kurs i livsstilendring, og er ingen kilde til "hvordan gå ned i vekt". 

Jeg kan ikke si det mange nok ganger heller - det er en enorm motivasjon å gå på et kurs. Jeg har prøvd å slanke meg millioner av ganger tidligere, og dette er første og eneste gangen jeg faktisk har klart å gjennomføre - takket være min fantastiske veileder Nancy på Livea og ikke minst mine herlige meddeltagere på kurset. Jeg er så lei meg for at jeg ikke har forstått gleden av å ikke gjøre denne jobben alene, det er verdt alle mine kiloer i GULL! <3

Ha en deilig søndag! Jeg skal ha trippeltime med spinning i morgen, en aldri så liten konkurranse mellom meg og en annen kursdeltager - vi er GÆRNE! (Og ikke redd for sår stump, det er hvertfall sikkert...!)

Bare så det er sagt. Jeg kan virke litt streng i dette innlegget. Det er ikke meningen. Husk at jeg er litt gøyal på bloggen innimellom disse oppdateringene da.

Line Victoria forteller en vits:

(Videoen er over et år gammel, men stadig like beskrivende for hvordan vi har det i heimen)

3 måneders oppdatering - Fremdeles forandringer!

Jeg lovet dere et innlegg idag som skulle oppdatere hvordan det gikk med meg. Jeg bladde igjennom noen ganske så uflatterende bilder av meg selv fra da jeg kjøpte min første spinningbukse (med seler, det var litt rookie mistake, haha!)



Det har altså nå gått 3 måneder siden jeg startet. Fra 24. august til 28. november har det gått snart 14 uker nå. Vekta sånn tallmessig har stått relativt stille den siste tiden (Min veileder Nancy prøver å forklare vekttallet til en gråtkvalt supporterfrue på veiedagene, for jeg går fremdeles ned - men jeg omdanner i tillegg mye av fettet til muskler, så derfor gir tallene sånn på selve vekta litt feil signaler.) Sannheten er at jeg også har vært sykt bortsjemt med at kiloene bare har rent av meg da jeg var i ketose, men da trente jeg jo ikke så hardt... For nå omdanner jeg flere kilo fett til muskler i tiden mellom veiedager. Det er nok derfor jeg syns det er så rart at jeg nå passer inn i klærne jeg brukte da jeg tidligere var på mitt slankeste, men tallet på vekta tilsier at jeg fysisk veier mer. Men som vi har preika litt om før - muskler tar mindre plass enn fett, derfor er jeg smalere og mindre i størrelse enn vekta forteller meg. Det er vanskelig å ta til seg, men jeg må rett og slett se på den enorme nedgangen i fettprosent og antall kilo fett av kroppen min, fremfor selve tallene på vekta. (Jeg går fremdeles nedover i selve vekttallet også altså, så jeg bekymrer meg aldeles ikke!)

La oss ta en titt langs veien og se hva vi finner........

START: 25.august - Etter 5 uker - Etter 7 uker - Etter 8 uker - Etter 11 uker.

Jeg snakket forresten med Nancy idag (veilederen min på Livea-kurset jeg går på) og de starter opp nytt kurs (I Langesund) for sånna som jeg var for 3 måneder siden, og jeg har bestemt meg for å ta oppfølgingskurset også. (Jeg føler meg ikke helt klar for å trå ut i den store verden av usunn mat ennå...) Hvis du skulle være keen på å ta Liveakurset jeg tar nå (les mer her hvis du ikke vet hva som har fått meg ned i vekt) så kan du maile nancy@nr1fitness.no . Jeg må forte meg å si at det handler om livstilsendring - og det er et ganske intensivt kjør de første ukene, men hvis du som meg vil LÆRE samtidig som du ser resultater raskt, så er dette noe for deg. Jeg har ingen problemer med å anbefale dette programmet for andre sofaslitere som meg selv,  - men jeg må advare deg om at det trengs en stor dose motivasjon og endel tårer, samt at du må hente viljestyrke fra nederst i magen, men det er absolutt verdt hver eneste uke i ketose.  

"-Ketose???!" sier du? De første 9 ukene var jeg i det som heter ketose og hvis du vil kan du lese litt om hvordan det opplevdes det her.

Når det gjelder alle spinningtimene jeg har harva over i salen så har jeg sett svært gode forbedringer der også. Herligland, jeg som HATA å trene - og nå viser jeg progresjon og forbedring på både utholdenhet, styrke OG kondisjon! Makan!!!


Dette er en av mine første timer med pulsbelte. Dette er en veldig god forbrenningstime, jevnt og fint - med en god pause i mellom for å hente meg inn igjen. Men jeg var aldri i nærheten av å røre orange sone. Orange og rød sone var for Birkenrytterene på første raden, syntes jeg den gangen.


En liten stund etter konkurrerte jeg mer med meg selv (og andre, haha!) som du ser av grafene over, og klarte ligge lenge i orange og rød sone. Jeg tror kanskje denne timen var et forsøk på intervalltime - men jeg klarte liksom ikke helt å holde tritt med intervallene. 

Men såååååå......:

Her har jeg fulgt med i timen! (Bokstavelig talt!) Dette er en spinn intervall time, og når man begynner å komme i bedre form med kondisjonen, så går pulsen raskere ned når man tar "pausene" mellom hver intervall. Jeg ble faktisk veldig imponert over meg selv - rett fra blodrødt og i løpet av den korte pausen ned på gult og grønt! Det er en voldsom forbedring for denne frøkna, her klarte jeg altså å følge med på instruktøren! (Den siste røde bolken er sånn syk 45 sek HARDT 15 sekunder STOPP - og her klarte ikke pulsen å gå ned på de korte pausene...

Nå skal jeg begynne litt med styrke. Jeg hater egentlig styrke. Men så er jeg vanvittig heldig og har hooket opp med denne herlige jenta, Renathe, som jobber som PT på Nr1Fitness.

Hun veit nøyaktig hva jeg snakker om når jeg øser ut av mitt hat for styrketrening, og hun har virkelig fått en relativt vanskelig oppgave med å holde meg i ørene sammen med Nancy. Hun har laget et styrkeprogram jeg skal begynne med nå, for per dags dato har jeg god styrke i låra og litt i armene, men resten av kroppen henger bare å dingler fra halsen og ned. 

PS: Liveakurset jeg går på er ikke sponset. Jeg meldte meg som kursdeltager på Livea på fordi jeg måtte gjøre noe, og resultatene det har gitt meg har jeg delt med dere på bloggen min. Det har funket for meg - og det er det jeg blogger om.)

Sånn, da har jeg fasen delt bilde av magen min idag også - det skulle man vel i grunn aldri tro!

Ha en toppen fredag videre folkens, og heia alle dere som bruker #KanLineKanJeg på Instagram - det er sååå gøy å se bildene deres, jeg blir umåtelig stolt av dere flotte, flotte mennesker!

/Supporterfrue - Line Victoria

Jeg har ferska Torben.

Jada, så var det fredag. 

Torben hisset på seg facebook ved å poste dette bildet i uka som gikk:



Og så drev han å tøffet seg for alle facebookvennene sine med å si at "Line tar det, null problem", "Jeg trenger ingen hushjelp, jeg har jo Line" osv... Vel mine fine lesere, da kan jeg avsløre synet da jeg kom hjem fra jobb idag:

Næmmen! Er det ikke han mannen som var så sykt stor i kjeften som står å vasker vinduer med utstyret han hadde kjøpt til "meg"?  Når jeg konfronterte han med at jeg kom til å avsløre han og legge ut bilde på bloggen, og han bare:

Jeg kan avsløre at den siste dagen i en arbeidsuke som regel ser det slik ut hos Sørensen/Husby fredagskvelden.




Jeg pleier å handle på torsdager og fredager, og fikk det plutselig for meg at jeg skulle kjøpe inn julepynt og gjøre en innsats nå før helgen. Men som dere vet veldig godt selv kanskje, så er det ofte tanken som er sykt god i gjerningsøyeblikket, og så bare renner det ut i...ja, rot. Eller så blir det bare liggende i gangen i posene sine. 

Jeg skjønner helt seriøst ikke hvordan jeg klarer å rote på denne måten på badet? Det ser jo ut som jeg bare er skutt ut av klærne mine når jeg kommer hjem (noe som egentlig stemmer, for av med jobbklær og på med treningsbukse og/eller kosebukse) Og jada, der ligger den lilla reisebaggen. Nå har den liggi der i en hel månede og vel så det. Det kan vi bare slutte å snakke om, egentlig.



Jeg har hvertfall en ting å skryte av  - det er at jeg har vært flink til å trene i hvertfall! Igår hadde jeg en dobbelttime, og da la jeg ut dette bildet på instagram som i grunn forklarer sykt mye om tilstanden min i etterkant.

Det er nesten 1400 kalorier tilsammen folkens. Det henger ikke på greip. Det var deilig, men det var en sånn ut av meg selv-opplevelse. Jeg måtte faktisk gå før timen var over, for jeg visste ikke om jeg kom til å drite på meg eller om jeg kanskje hadde gjort det allerede. Jeg hadde så godt som ingen følelse i ræva. 

Men noen timer senere var jeg på en ny time idag (fredag), og fikk kjørt meg litt med svigerbror og kompisene hans. Problemet var jo da at jeg ikke kunne gjøre skam på familien, og hadde da altså ikke noen mulighet til å "sakke av" under timen. Så det ble en ganske grei økt idag også, selv om jeg egentlig bare skulle resituere, eller hva det nå heter når du har en "hviledag" på sykkelen. Jeg får ta en hviledag på søndag, i morgen er det dobbeltime om morgenen. Hvis jeg ikke kommer meg opp til de to timene (09.00 og 10.00) så kommer jeg til å sove til 13.00 uansett, så jeg kan like gjerne sprette opp i tightsen og starte dagen på sykkelen.

Herregud for et intetsigende innlegg denne fredagen, beklager det. Jeg vet jeg kommer sterkere tilbake, for jeg holder på med et innlegg med før og nå-bilder, samt noen oppdateringer som jeg kvier meg litt for å dele, selvsagt - men sånn er det! Har man begynt med å si A så får man fortsette med hele alfabetet! 

<3 Supporterfrue, Line Victoria

 

 

 

 

Uten filter.

God morgen, sunshines. Jeg kjenner at jeg er litt flau over at jeg la ut det polerte bildet av meg selv igår kveld, så jeg syns det er viktig å dra meg selv ned på et nivå som kler meg bedre, ved å publisere det første bildet jeg tok til morgenen idag, helt forbanna uredigert. Ikke engang et instafilter. 

 

Men asså - det var noen som etterlyste oppskrifter på hva jeg spiser for tiden. Bare så det er sagt; maten jeg lager og spiser nå for tiden er ikke noe kulinarisk opplevelse. Det er sunn mat jeg har dilla på akkurat nå, og mat som er helt sinnsykt kjapt og enkelt å lage. Torben spiser det også, men det er bare fordi han ikke får noe annet. 

Oppskrift: Finn en bolle. Hakk opp masse salat. (med kniv, for du skal liksom lage en slags mølje av det). Ta litt hakka løk. En stoor spiseskje magerkesam og en stooor (nesten to!)  spiseskje med chunky salsa-saus. En spiseskje cottage cheese. Alt dette skal oppi bollen og blandes sammen. Stek opp kjøttdeig (Jeg steker opp en halv pakke). Steker i soyasaus, for jeg liker ikke olje. Dessuten setter soyasausen litt smak også, så krydder blir litt overflødig. Sleng kjøttdeigen oppi bollen med salatmølja.





To stooore spiseskjeer med kjøttdeigsalatmølge i hver havrespeltlompe. SLÅ DEG LØS!!!!



Nei, jeg gidder ikke å gjøre det fint og delikat på bilder, er dere klar over at jeg jobber 100% utenom bloggen slik svært mange andre normale mennesker også gjør!? Middagene jeg serverer i hverdagen ser ikke godt ut, uansett hvordan du vrir og vender på bildene i photoshop. Hvis jeg hadde vært rosablogger med masser av tid og skills så hadde helt seriøst bildene jeg nettopp serverte dere sett slik ut:



Og alle råvarene hadde vært økologiske og bestilt fra nettet med annonselinker. Jeg skal gi deg en annonselink, jeg - alle varene er kjøpt hos disse. (Ikke sponset noenting)

Jeg har prøvd å lage bloggmat før. Men ikke med spesielt hell. Det kan du lese om her.

Hejdå.

 

"-Dvaske damer selger jo ikke, og den rumpa hennes er ganske dvask."

Mitt første innlegg om motivasjon (trykk gjerne på denne linken om du vil lese det igjen..!) ble godt mottatt av de fine leserene mine. Jeg har litt lyst til å ta opp tråden faktisk. For ukens tema på kurset idag var nettopp motivasjon. Og nå måtte jeg tenke litt i nye baner, for den motivasjonen jeg hadde før jeg startet har endret seg med tiden. Riktignok til det positive - men motivasjonen til hvorfor jeg gjør dette begynner jo å endre seg. 

Min motivasjon og inspirasjon er rett og slett veldig enkel. 

Jeg vil føle meg vel i min egen kropp. 

Det handler ikke bare om kilo eller hva det utseendefokuserte samfunnet vi lever i, forventer av meg. Nei, det handler om hva JEG (og ingen andre) syns om mitt eget skrog. Jeg har for noen år siden hatt en slankerunde med meg selv som ikke gikk helt etter planen som jeg kanskje har gitt utrykk for. Joda, tynn ble jeg. Jeg veide faktisk bare litt over 60 kilo, og det er veldig lite når man er 172 cm høy. Faktisk vil jeg påstå når jeg ser bilder av meg selv i ettertid at jeg ser faktisk litt skrall ut, og definitivt ikke spesielt sunn ut. Men mens jeg kjempet mot mine demoner, så var det nok av folk som ville si sin mening om meg og kroppen min. Faktisk så var det en glamourmodell (og senere Paradise Hotell deltager i noen dager) som gikk så langt at hun sa til media om meg: 

- Jeg synes faktisk synd på henne, sier glamourmodellen, som tror Husby selv har lyst å se ut som henne. 

- Sannsynligvis er hun bare misunnelig. Dvaske damer selger jo ikke, og den rumpa hennes er ganske dvask. Nå har hun vel begynt å trene litt, men det spørs om det hjelper, fastholder XXX XXX. (Jeg har valgt å sensurere navnet hennes)

Dette var altså i 2009, og denne glamourmodellen var i harnisk over at jeg hadde skrevet et humoristisk blogginnlegg om at alle kunne bli glamourmodeller. 

Dette er som sagt 6 år siden, men jeg må innrømme at jeg fremdeles gremmes over at folk kan finne på å si slike ting til andre mennesker, som de ikke engang kjenner. Eller noengang har møtt. Dette er en av de få negative personene jeg merkelig nok har ofret noen tanker i ettertid. Sier hun slike ting til andre jenter fremdeles? For i såfall - det skremmer meg. Jeg både håper og tror at glamourmodellen har blitt 6 år eldre og noen år klokere, og jeg har lært meg gjennom å jobbe i TV i 10 år at jeg ikke skal ta slike ting til meg. Men på det tidspunktet i 2009, der jeg sleit som værst med å like min egen kropp - så var ikke den kommentaren helt heldig for meg. Den hadde i grunn ikke vært heldig på noe som helst tidspunkt, for slikt bør de alle fleste mennesker med noe vett plassert mellom ørene, holde seg for god til. Og nå idag tar jeg strengt talt ikke denne glamourmodellen seriøst heller, det bare skremmer meg voksne mennesker kan si slike ting til andre mennesker de ikke kjenner. Nettroll har jeg null respekt for. Selv om nettrollet ikke er anonymt, og kommentaren for alltid foreviget på internettet. 

I de siste månedene har jeg vært helt åpen om hva slags livstils-endringer jeg har gjort. Her på bloggen, på Instagram og på facebooken min. Jeg tror ikke det er noen av mine venner eller omgangskrets som ikke har fått med seg "før og etter"-skrytebildene mine, og det er med viten og vilje. Jeg VIL at andre skal vite hva jeg holder på med, for det finnes ingen bedre motivasjon en de som heier på meg!

Overalt hvor jeg går, hver eneste dag, møter jeg både kjente og ukjente fjes som klemmer meg og skryter av meg. Jeg blir faktisk litt rørt og salig over alle de hyggelige kommentarene og "tomler opp" jeg får, enten det er på butikken, på shoppingsenteret, i kommentarfelt eller av mine venner og familie. 

Ikke bare blir jeg motivert av å se min egen fremgang, men idag kjente jeg at jeg bryr meg så inderlig om de jeg går på kurs sammen med. Et eksempel idag var at en god Livea-venninne kom stolt ut og viste meg boka si med alle tallene og forbedringene sirlig skrevet ned uke for uke. Jeg ble så imponert og stolt at jeg faktisk begynte å gråte en liten skvett av ren glede på hennes vegne. Jeg satt i sofaen og så på tallene hennes og tenkte at "Fy faen, hun er helt råååå!". Og så kikket jeg bort på de andre kursdeltagerne og jeg kjente en så enorm glede på alles vegne - det satt en hel haug med VINNERE i sofaen ved kaffemaskinen på veiedagen vår. De andre må jo trodd at jeg hadde et nervøst sammenbrudd eller noe, men det var virkelig en form for klimax for meg. Jeg har jo vært så opptatt av å skryte på bloggen hvor flink -jeg- har vært, og så ser jeg at mine flotte meddeltagere gønner på og oppnår fantastiske resultater også. Det er en magisk følelse å kunne glede seg så stort på andres vegne.

Jeg må lære meg at det å dele alle opp- og nedturer på en blogg, også gjør at folk følger med meg. Men det har til nå bare opplevdes som positivt. Idag skulle jeg kjøpe noe så enkelt som kalendergaveposer i en butikk, og så kom ei bort til meg og sa "-Du er så fin". Slike ting går rett i den positive minnebanken min, og jeg kommer frem disse tilbakemeldingene i laaange tider fremover. Jeg tar frem slike ord og tilbakemeldinger hver gang jeg lurer på hvorfor jeg har lyst til å dele så mye personlig med dere, og jeg kjenner at jeg er glad for at jeg deler så mye - litt fordi det booster selvtilliten og motivasjonen min riktignok (!) men også fordi jeg får lov til å skrive innlegg fra hjertet slik som dette.

Nettroll finnes, javisst! Men da er det så deilig å se at det ramler inn mer positivitet på bloggen min enn jeg noengang kunne forventet, og nettrollene får bare drukne i sin negativitet. 

Og når det gjelder glamourmodellen som kalte meg dvask - jeg har ikke glemt deg, men jeg syns det er helt nydelig å kunne si til deg at jeg for første gang på noen år nå kan si;  Jeg hører hva du sier, men jeg driter i hva du syns. Jeg føler meg helt fantastisk i min egen kropp!

Og HEY - her er et polert skrytebilde av meg sjæl! 



PS: Jeg lover at jeg ikke skal pepre bloggen min med mine emo-utbrudd heretter...! ;-)

Kjære Torben, jeg må fortelle deg noe....

Kjære Torben.

Jeg har så lyst til å fortelle deg noe.

Og da tenkte jeg at jeg skulle benytte bloggen min til det, for jeg vet jo hvor inderlig høyt du elsker denne oppmerksomheten du får på bloggen min. (!)

Jeg ville bare takke deg for at du har holdt ut med meg de siste månedene, denne tiden som jeg har slanket meg. Jeg vet jo at jeg hang opp en plakat på kjøleskapet 24.august - og den henger der ennå. Ikke minst har du overholdt alle reglene under - og DET er jeg utrolig glad for!



Jeg vil takke deg for at du ringer på forhånd for å sjekke «hvor jeg er i løypa», og om du rekker å lage deg/spise noe mat før jeg dukker opp hjemme, utsultet og sinna for alt og ingenting. Jeg takker deg for at du også for at du setter opp alle vinduer, setter vifta og lufteanlegget i huset på full guffe og sprayer med jif-flaska før jeg kommer hjem, fordi du har stekt kjøtt eller noe annet som kan sette meg i psykisk ubalanse. Vit at jeg gjør det samme når jeg har smugrøyka inne under vifta. 

I tillegg er jeg utrolig glad for at du ikke kommenterer mine usedvanlige sære spisevaner, at du ikke blir sur fordi jeg bare lager mat til meg selv, og at jeg opptar 90 % av kjøleskapet med alle mine salatposer og grønnsaker. Den ene jævla gulosten under pepsimax`n er din. Det er også leverposteien og øl`en. Snøfrisken har stått der i flere måneder og kan sannsynligvis gå ut av kjøleskapet på egenhånd snart. Det smøret tror jeg har liggi der siden vi flyttet inn også, eller bruker du det til å steke, Torben? Faktisk - det er INGENTING som frister i dette kjøleskapet, og det har du sørget for i 3 måneder snart.



Jeg er også usedvanlig lykkelig over at du tar meg for den jeg er - en ikke-husmor med manglende vaskegener. At du i det hele tatt har fridd til meg er helt hinsides, håper du vet hva du egentlig vet hva du går til. 

 

Jeg elsker det faktum at du og jeg helt ukritisk kan diskutere og fortelle hverandre ALT.

Hvertfall de hverdagslige tingene, som ofte er de viktigste. Fra jobb, til bæsj, til interiør. Det er et stort spenn på hva du og jeg snakker sammen om i ukedagene...

 

Og så digger jeg at kranglene våre ikke varer så lenge eller at vi egentlig er så veldig seriøste når vi krangler.  Og du har en veldig fin måte å ta opp problemstillinger på. Ikke minst ta opp ting som plager deg på en ordentlig måte.




Noen ganger irriterer jeg meg over at du til stadighet gjør narr av selfiene jeg sender til deg. Men det kan jeg forsåvidt leve med. 



Jeg setter umåtelig pris på deg, elsker deg så sykt høyt at det går nesten ikke ann og gleder meg til å bli kona di på helt ekte den 11.juni 2016 

/Supporters (snart) frue - Linen

Deilig søndag på sofaen.

God søndag, fine folk!

Igjen oppdager jeg at mine søndagsrutiner ikke bare er mine. Det å kunne strekke seg lettkledd på sofaen med en god bok, noe godt i glasset og med dyra mine tett til meg, - det er visst en rutine jeg ikke er alene om.



Håper alt er bra med dere. Som dere ser på avslappningssøndagen min, så har jeg ikledd meg den nyeste outfiten fra Liverpool. Siden de vant igår, mener jeg. Det likte vi veldig godt ehr hjemme, for det var på sin plass med gode nyheter. 

Den dårlige nyheten er at det var høylydt krangling her på lørdag. Den forbaskede lilla kofferten har om ikke mange dager rundet en hel MÅNEDE på badet uten å bli pakket ut og satt vekk. Torben kjeftet på meg, og jeg ble selvsagt trassig som en 4-åring. Han forlangte at jeg måtte være på badet til jeg hadde ryddet ut av den og sortert de skitne klærne, men slik ble det altså ikke.





Jeg satt faktisk på badet i nesten en time, uten å gjøre noe som helst. Det er nemlig slik at hvis jeg hadde ryddet ut av den kofferten så hadde Torben fått rett i at det lønner seg å mase og forlange, og det kan jeg dessverre ikke finne meg i. Er dere klar over hva slags anarki som hadde oppstått i heimen vår da? At jeg må gjøre alt han ber om!? Neidu, den kofferten blir nå liggende som et bevis på anarkiets fall - og forhåpentligvis blir den liggende til jeg faktisk skal bruke den. Da kan jeg godt ofre litt kalorier på å rydde ut og vekk det lilla faenskapet.

Til mitt forsvar - det speilet som står på badekaret bruker jeg når jeg napper bryna mine, jeg har en merkelig vane med å nappe bryn i badekaret - for da er det ikke så sykt vondt. På andre siden av badet er det en stor dusj, men den er det nesten bare Torben som bruker. 

Ha en super søndag videre! :-)

 

"Alltid be om lov før du setter igang prosjekter, Line!"

Torben blir alltid så sur når jeg går igang med prosjekter i huset uten å spørre han om lov først. Siden han ikke var hjemme, og jeg gjerne ville holde løftet om å spørre han om lov før jeg gjør omorganisering av boligen, så bruker jeg sosiale medier for det det er verdt.

Til Torben:



Internett er fine greier. Hvis jeg blir funnet druknet i et malingspann i morgen, så vet dere hvem som gjorde det. 

Jeg har fått endel spørsmål - så her kommer noen svar!

Jeg får daglig henvendelser fra lesere som har spørsmål omkring det jeg holder på med. Jeg har samlet opp endel av de gjentagende spørsmålene og prøver med dette å gi dere svar. Husk; jeg er ingen lege eller kostholdsekspert, dette er kun hvordan jeg har opplevd Livea-kurset.

Bor du i Grenlandsområdet så kan du maile Nancy@nr1fitness.no om du vil vite mer om kurset. Hun holder til på Nr1Fitness i Skjærgårdshallen/Langesund, og det er der jeg går på kurset og trener. Om du bor andre steder i Norge vil jeg anbefale deg å klikke deg inn på Livea sine hjemmesider for å finne ut hvor nærmeste kurs. Og hey, det skjer ikke noe før du gjør noe! 

OBS: Dette innlegget er ikke reklamefinansiert på noe som helst måte. Jeg har ikke mottatt penger eller andre ytelser for å fortelle om Liveakurset jeg går på. Blogginnleggene jeg skriver om kurset er mine personlige meninger og opplevelser av kurset.


PS: Jeg lover at det ikke blir så polerte bilder som bildet over i denne bloggen. Det har jeg jo hele tiden sagt. Men bildet ble tatt på en lekefotoshoot vi hadde for gøy etter trening, og det var et litt kult bilde - og ville vise dere. Jeg ser ikke slik ut på trening. Dessuten har jeg retusjert bort ei kvise eller to. Trening og kosthold har dessverre ennå ikke tatt knekken på pubertetskvisene mine...! Foto: Tina Obrestad / Nr1Fitness Langesund

Alle vet jo at jeg ser slik ut på trening:



Spørsmål som stadig dukker opp:

Hva gjør dere på kurs?

Vi har en ettermiddag der vi har en time med trening alle sammen, som en gruppetime. Der blir vi introdusert for de forskjellige måtene å trene på, teknikker og hva man kan gjøre hjemme. Dette er også en ypperlig anledning til å stille alle de «dumme» spørsmålene man ikke tør å spørre om når man er blant folk som har gjort dette i flere år og kan sine saker. Dessuten gjør du det med gruppen din, og det er utrolig gøy å se forbedringer ikke bare hos deg selv men også hos de andre. Man blir også veid en gang i uken der man går igjennom forandringer. Vekta de bruker på Nr1Fitness er en heavy greie som måler fettprosent, muskelmasse, hvor mye vann du har i kroppen, indre og ytre fett. Du får en utprint hver uke, så du kan kose deg med resultatene når du føler du trenger en oppfriskning på hvorfor du gjør dette. Etter trening har vi en time om kosthold og livstil. Vi har også en-til-en- oppfølginger med veilederen. Hun er også ALLTID tilgjengelig om du står i stampe. En annen dag i uken har vi noe som heter Livea-spinn, der gruppen og tidligere kursdeltagere møtes og spinner av oss litt svette. Kjempehyggelig og alltid goooood stemning!

Hva er ketose?

Når du først slutter å tilføre kroppen karbohydrater og erstatter dem med proteiner og fett vil forbrenningen endre seg for å tilpasse seg dette. Denne første prosessen kalles lipolyse, og kroppen innstiller seg på å bruke fett istedet for karbohydrater som drivstoff. På denne korte tiden (noen dager) går man gjerne ned 2-3 kilo, men dessverre bare veldig mye vann.  Men så...:

Ketose er den andre delen av denne prosessen, og det er nå kroppen virkelig begynner å brenne fett for å dekke sitt energibehov. Ketose fører ikke til tap av muskelmasse, med mindre du ikke har fett i kroppen, og dette er spesielt gunstig siden større muskelmasse krever mer energi som igjen forbrenner mer fett. Når ketose først inntreffer kan du ta av utrolig mye fett på veldig kort tid.

(Tekst hentet fra det store internettet for å få ordene riktig / ketose.no) 

Den første delen av Liveakurset går på å få i seg måltidsertattere som er nøye satt sammen av svært få karbohydrater og veldig lavt kaloriinnhold i shakene. Disse shakene gjør at man blir satt i ketose. Man kan også komme i ketose ved å spise mat uten særlig mye karbohydrqater, men det er både vanskelig og innviklet og krever at man vet veldig mye om matvarer fra før av. Men siden vi går et kurs for å lære om kosthold er det kanskje litt overkill å sette igang å lage mat på egenhånd fra dag en uten spesielt mye kunnskap om både ketose og mat som setter deg i ketose. For min del syns jeg det var veldig enkelt å forholde meg til disse shakene, og jeg fikk innført rutiner i matvanene mine. Blant annet drakk jeg et måltid (shake) til frokost, og det har jeg aldri gjort før. Nå gjør jeg det, i form av en slik shake. Shakene får man KUN får kjøpt når man går på kurset.  Man er i ketose i maksimalt 9 uker, da begynner man å innføre mat. mange innfører mat på et tidligere tidspunkt også, dette er noe du og din veileder bestemmer sammen. Når man innfører mat, lærer du om kosthold og hvordan du kan velge råvarer i butikken. Man fortsetter å gå ned i vekt selv om man innfører måltider.

Kan du vise bilde av deg selv før/etter i undertøy? 

Jeg tok noen bilder av meg selv i speilet like før jeg begynte på Livea, i undertøy men det er jeg ikke komfortabel med å legge ut. Ikke ennå i hvertfall!

Hva skjer med puppene dine?

De blir mindre! Jeg trodde kanskje de kom til å henge enda mer, men for å være ærlig så er det ikke noe urovekkende problem for meg. De rulles opp i en BH enkelt og greit, og til syvende og sist så er det bare Torben som ser de uten innpakning uansett. Han har per dags dato ennå ikke klaga..! Det ser bare ut som litt ammepupper, og det kan jeg leve med når millioner andre kvinner gjør det etter å ha født barn. 

Merker du det på overflødig hud siden du har gått ned så fort? 

Nei, fint lite. Men så har jeg ikke tatt av 40-60 kilo heller da, 20-25 kilo er ikke egentlig et så stort vekttap «hudmessig». Huden min har fulgt resten av kroppen, men er kanskje bittelitt mer kvapsete - men jeg har ingen strekkmerker, ingen celulitter og heller ikke noe hudheng noe sted. Det er nok genetisk, jeg er nok litt heldig der. Faktisk ser det ut som magen min kan bli riktig så flat og fin hvis jeg bare gidder å bli flinkere til å trene mer styrke!

Hvor mye koster det Livea-kurset? 

Det varierer! Det kommer ann på hvilket av kursene du ønsker å ta. Det vil i aller høyeste grad lønne seg å ta kontakt med Livea via nettsiden deres. 

Har de andre på kurset gått ned like mye som deg?

Jeg kan ikke og har ikke lyst til å snakke om mine kurskollegaer, men det er mange jubelrop i gangene på veiedagene våre, såpass kan jeg si! Det gleder meg å høre om suksesshistoriene, og jeg vet om flere som jeg trener med som er tidligere deltagere på Livea med STOR suksess! Kanskje, hvis jeg er heldig, at jeg kan få noen av de i tale...?! 

Hva koser du deg med på en sånn diett? 

Sorry ass, men det er ikke Grethe Rhode med kosemerker og en sjokoladebit til kaffen dette her. I ketose skal du være ekstremt nøye, en sukkerbit kan kicke deg ut av ketosen. Når man begynner å ta inn måltider, så er det klart man kan kose seg med maten, men poenget er jo for min del å legge usunne og dårlige vaner på hylla for godt. Det kommer en tid der jeg kan kose meg med både kake og sjokolade og iskrem på lørdager, men da er det mengden jeg skal passe på. Kos for meg nå er å spise sunt rett etter trening, det måltidet smaker faktisk himmelsk og jeg klarer for en gang skyld å forbinde mat og måltider med noe positivt. Det har jeg slitt med før, det tror jeg ikke er noen hemmelighet.

Hva er ditt endelige mål?

Vet du, sånn vektmessig har jeg allerede nådd målet, men jeg har litt mer å gå på og har satt målet litt høyere underveis. Det gjelder å finne mål som du har mulighet til å nå, dette gjøres ofte sammen med veilederen din. Gjerne også delmål! Og husk å skrive de ned, det er superviktig. Da kan du huke av etterhvert og se hvor langt du faktisk har kommet. Det trenger forøvrig ikke handle om vekt-tallet, det kan handle om å «klare 2,5 km på mølla i et strekk» eller "100 hoppetau-hopp uten pause.» Jeg for min del har hatt et par plagg jeg ønsker å få plass i - blant annet en bunad til jul og en brudekjole i juni! For min del gjelder det å holde på de gode treningsrutinene jeg har innført, og få et normalt, sunt kosthold.

Jeg fikk forøvrig en gave av gjengen på Nr1Fitness idag. De syns tydeligvis at jeg ikke har nok rosa treningstøy, og siden de skulle bytte ut alle "treningsuniformene" på sine ansatte, så forærte de meg en feiende flott treningstopp i....hold dere fast!!! STØRRELSE SMALL! Jeg har ikke vært en størrelse small siden jeg begynte å få pupper og hår under armene, så dette var i grunn veldig stas! 



Er det hardt og krever det mye viljestyrke?

Jeg har hatt tider hvor jeg syns det har vært grusomt å takke nei til sosiale tilstelninger med mat og drikke. Det har vært lettere for meg å takke nei til invitasjonen istede, enn å sitte der med shaken min - edru og fristet av god mat. Dette var selvsagt værst de første 8-9 ukene da jeg var i ketose. Men rett skal være rett, det varer så utrolig kort tid av ditt ellers så lange liv! Spør vennene/familien din om ikke dere kan utsette den venninne/familie-middagen, hvis du forteller hvordan det ligger ann så tror jeg de fleste er tilbøyelig til å forstå situasjonen. De som ikke gjør det skal du bare drite i, du skal følge DITT opplegg, det er DINE regler som gjelder - og hvis de ikke forstår det så ville jeg hvertfall ikke dratt i det «hyggelige» selskapet. Jeg for min del har vært bortsjemt med venner og familie som har støttet meg 100%, tilogmed svigermor blir ikke snurt hvis jeg ikke spiser middagen hennes eller smaker på den syyyyykt gode kaka hennes. Det er ingen i min nære omkrets som rister på huet og syns jeg er gal som holder på med dette, for til syvende og sist så ser de jo at det funker?! Nå spiser jeg jo noen måltider og kan delta i det sosiale da, men foreløbig ikke noen kaker eller alkohol. Der er jeg streng! (Foreløbig!)

Men hey, jeg savner noenganger alkohol. Alkohol gjør meg skikkelig pen. (Mannen på bildet er en gammel kompis fra Oslo, og ikke noen gammel flamme..!) 



Viljestyrke? Vel, jeg er av den oppfatningen at alle kan hvis de vil. At noen sier de «ikke klarer det, fordi de er så glade i mat!» tenker jeg bare er en bittelitt dårlig unnskyldning for å ikke ville det mye nok. Kan jeg så kan alle. #KanLineKanJeg

Ble du kvitt søthungeren?

Ja, den gir seg relativt kjapt. Sjokoladeshaken med mint er en liten dessert i seg selv, så den har jeg kosa meg med når sjokoladesuget har kommet rundt omkring den tiden i måneden sjokolade smaker aller best?! Jeg skal ikke si at jeg ikke har lyst til å borre trynet ned i en smørbukk-melkesjokolade når jeg går forbi hylla på Rema 1000, men nå har jeg kommet så langt at snaaaart en tiden inne for å kose seg med slikt, men ikke riktig helt ennå. 

 Hyl gjerne ut i kommentarfeltet hvis du har spørsmål jeg ikke har svart på!

12 uker unnagjort, og jeg serverer dere et gammelt "før" bilde til middag idag.

Da har det gått 12 uker. 

12 relativt korte uker, faktisk. Jeg skal ikke påberope meg at det har gått lekende lett hver eneste dag, men jeg kan hvertfall innrømme at det har gått lettere, raskere, mer levelig og ikke minst morsommere enn andre runder jeg har hatt når det kommer til vektnedgang.

(Torben tok et bilde av meg ute i hagen, dette var FØR sommerferien! (som gav meg enda noen ekstra kilo til..!) Etterbildet er fra nå på lørdag!) 

Jeg har jo faktisk prøvd alt tidligere! (Høres ut som en sånn reklame-dame som som har "prøvd alt" og endelig fant hun noe som funket!) Klisje, ja. 

Jeg har lært meg mye om mat, kosthold og trening i løpet av disse ukene. Ting jeg virkelig skulle ønske jeg visste før. Kanskje jeg visste det før, men aldri brukt kunnskapen i praksis? Jeg har jo vært en slags jojo-slanker/skippertaks-menneske hele livet - og hvertfall når det kommer til kropp! En månede før julebordssesongen - knekkebrød i 3 dager, gir opp. Kjøper heller en størrelse større i kjolen og tvinger på meg en hold-in truse. Rett før bikinisesongen - tar to økter på treningssenteret, dør nesten av stølhet og bestemmer meg for at årets første bad skal utsettes. Spiser og drikker på meg nye 7 kilo i løpet av sommerferien og priser meg lykkelig for sportstopper og stretsh-shortser fra Cubus og legger igjen den fine bikinien hjemme.

Jeg har oppdaget et par ting vedrørende slanking og bedre kosthold. Jeg må, uansett om jeg vil eller ikke, sette av TID til å gjennomføre det. Man ser ikke de største resultatene på 3 dager med knekkebrød. Dessverre. Det er over uker man begynner å se fordeler, forskjeller, nedgang, og fremgang. Det er derfor jeg har gitt opp de andre slankorama-rundene mine, fordi jeg ikke har viljestyrke og tålmodighet til å holde på lengre enn fire dager.

En annen ting er at det må være enkelt. Jeg prøvde blant annet en aloevera-kur tidligere i sensommer, før jeg begynte på Livea, som skulle ta litt over en uke. Allerede etter de første timene ble det bare så forferdelig innviklet. En liten pose av det,oppi en mølje av det, to piller, ikke en denne gangen, bland juicen med vann, hold for nesa- drikk i 2 omganger mens du danser på kjøkkenbenken med en pinne i høyre hånd. Sånn føles det som. Og så kommer dette med TID igjen da. 9 dager? Det er ikke nok til å endre en 32 år gammel uvane for min del. Den kurgreia var forøvrig en start på en lengre plan med den ekle aloevera-juicen resten av livet, men jeg ble ekstremt forvirret allerede første dagen. Men jeg fortsatte sånn noenlunde uten å egentlig vite hva jeg holdt på med. Det er mulig denne funker for andre, for min del ble det kanskje ikke helt som jeg hadde håpet. (Jeg har ikke lyst til å si noe stygt om denne kuren, da det er godt mulig at noen har hatt suksess med den. Men for min del ble den dessverre litt for innviklet og kortvarig til at det gav de resultatene jeg ønsket meg...)

Når jeg sier at det skal være enkelt så skal det være så enkelt at selv Torben skjønner tegninga. På kurset fikk vi da altså utdelt hver mandag mat for den neste uken. I form av poser. Poser som skulle shakes med vann, eller varmes opp i mikroen. 5 ganger daglig. Ferdig snakka. Jeg hadde disse i veska, og hadde jeg ikke en shaker tilgjengelig så tok jeg en tom brusflaske eller noe annet jeg hadde for hånden. (En gang fikk jeg en bartender til å shake den på James Bond-vis da jeg var på jobbreise. Shaken ble da drukket fra et martini-glass med sugerør. Fiffig!) Dette var virkeligheten min de første 8 ukene. Et av måltidene (middagen) hadde jeg en varm shake som jeg hadde blomkål oppi, og da ble det som en blomkålstuing. Den er faktisk veldig god, pasta carbonara-smak! En av posene er også grøt med eple og kanel - perfekt som frokost for de som liker noe å "tygge" til frokost. 

Dette ble en rutine. En rutine med et tidsperspektiv som igjen viste seg som resultater på kroppen min veldig kjapt. Så innførte jeg etter 8 uker (sammen med Nancy-veileder) et og et måltid for at kroppen ikke skulle gå i sjokk og at jeg begynte legge på meg igjen. Og da ble det ikke mer innviklet enn at Nancy lærte meg hva som er sunt og hva som ikke er bra på en middagstallerken. Jeg velger riktige matvarer og ingridienser i butikken, og jeg leser bakpå pakken. Og en annen ting - jeg spiser det jeg trenger, og overspiser ikke med to-tre runder per måltid slik jeg vanligvis har gjort. Jeg fortsetter å gå ned i vekt selv med mat på tallerken.Her bruker vi den såkalte tallerkenmodellen som Helsedirektoratet også sier er riktig kosthold.

Til de som argumenterer med at "jeg har prøvd shake-dietter før, men ender alltid opp meg å gå opp mer enn jeg har tatt av meg rett etterpå..." Det er her mange gjør feil. Så snart de har nådd målet sitt med shakes, så faller de tilbake i gamle rutiner. Det er derfor selve kurset er så viktig for meg. Det skal være en livstilsendring - ikke en quick fix! 

(Dere må gjerne lese om da jeg var sint og frustrert over alle ekspertene som skulle fortelle meg hvordan det skulle gjøres HER.  Det innlegget ble skrevet i litt affekt, jeg var sulten og grinete!) 

En annen ting som har bidratt til at dette har gått fortere enn jeg trodde er trening. Jeg har faktisk fått gode rutiner der også. Jeg som alltid har hatet treningssenter og ikke minst spinningtimer, ELSKER det nå! Veldig mye på grunn av det nevnte samholdet og hvor sosialt det er å trene, men også fordi jeg er så utrolig mye kvikkere hver eneste dag - og vekta går stadig nedover. Jeg håper at denne gleden over å trene fortsetter, og nå har Torben sagt han joiner etter nyttår også! 

Målet mitt var å se flott ut i brudekjolen i juni 2016. Men jeg har satt meg et delmål også, og det er at jeg har lyst til å passe inn i mammas bunad til julaften. Jeg passet den da jeg var syk for endel år siden, men jeg brukte den bare den ene 17. maien. I år gråt jeg salte tårer fordi alle venner og familie så så flotte ut i bunadene sine på 17.mai, og jeg var fryktelig lei meg for at jeg faktisk har en vakker bunad hjemme - men har spist meg ut av den. Så får vi krysse fingra for at jeg får på meg bunaden til jul, ikke sant?! :-)

Ellers er jeg lei meg for om folk blir lei av alle innleggene der jeg hemningsløst skryter av meg selv og hva jeg har fått til. Men det er en måte og fortsette arbeidet på, og ikke miste fokus. Jeg tror nok at denne bloggen blir litt som en "skrytebok" for meg selv der jeg kan bla igjennom tanker og skriverier når jeg selv trenger en piff til å fortsette. 



I helgen dro jeg frem en ny pappeske med klær jeg hadde en plan om å passe for noen år siden. Mine "motivasjonsplagg". De jeg kjøpte på salg fordi jeg hadde en "plan om å passe inn i det snart..." (Hørt DEN før?!) Den sorte buksa var for stor. Det føles litt deilig å gi bort nye plagg, kanskje noen finner motivasjon i de? Eller som Torben sa..."Kanskje du skal ta vare på den sorte buksa som er for stor, så kan du bruke den når alt går til helvette?" 

Nei du, denne dama får pakke treningsbaggen og luske seg avgårde til trening og kurs. Idag skal vi få prøve TRX, og det høres egentlig mer som en sykdom enn en treningsform. Styrkeøkt står på timeplanen idag. Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å dø littegrann. 

SNAKKAS!

PS: Jeg har skeiet ut ved et par anledninger. Det er ikke bare fryd og gammen hele tiden og jeg møter veggen innimellom jeg også. Hvis du vil kan du lese om det her! )

 

Trenger ikke pynte meg, vøtt!

Jeg skal fortelle dere en ting, kjære venner...! Og det er at du trenger ikke å føle deg forpliktet til å se dritbra ut når du er i treningsmodus!

Slik som meg... Her har jeg altså hatt to spinningtimer, og så jævlig lat som jeg er etter to høypuls-timer, så kan du bare drite i at jeg tar på meg "finklærne" fra jobb igjen. Jeg vil jo bare fort hjem! Så da byttet jeg ut spinningskoene med de høye hælene, og tok blotterjakka over.


"-ÅÅÅÅ, tar dere bilde av meg? La meg få posere litt daa!"



...men du trodde kanskje at det forsåvidt er greit å se så heslig ut etter trening, fordi man uansett skal rett inn i bilen og stupe hjem i middagen? Neidadu, jeg slo et slag for alle oss som ikke pynter oss før/under/etter trening, og valset slik inn på Rema 1000! Og passet selvsagt på å måtte handle der hele TO ganger før jeg hadde fått alt jeg skulle. (Glemte havrespeltlomper)

Jeg hadde to veldig gode økter idag. Faktisk så hadde jeg også på meg TO pulsbelter, så jeg forbrant dobbelt så mye på dobbeltime. Det er...*telle-telle-telle* SYKT mange kalorier! 

Takk til verdens fineste Nr1fitness-jenter bak skranken som foreviget øyeblikket. Jeg lo veldig godt da bildene dukket opp på mobilen min for en times tid siden..:!!

Snakkas. Supporterfrue - Line Victoria

 

Bloggdesign og sånt som jeg ikke har peiling på....!

                                                                                                                 Inneholder direktelink (annonse?) til min webdesigner!

Jeg er så sykt heldig som har verdens hyggeligste og flinkeste "web-ansvarlig" til bloggen min. Det er faktisk ikke en ting hun ikke klarer å fikse! Jeg er helt sandblåst på bloggdesign og lignende, så jeg er glad for at Kristine fikser slikt for meg :-) Jeg har tenkt litt på designet mitt, og det er i grunn ingenting jeg savner. Men - når det er sagt, er det noe eventuelt dere savner? Er det noe som kunne gjort bloggen min leservennlig eller mer oversiktelig? Jeg tenkte det var en idè å spørre de som faktisk leser bloggen, fremfor hva jeg selv syns er fint...!

Kristine har også fikset det sånn at designet kommer fint frem når du bruker mobil/ipad også, det er jo sånn at de færreste leser blogger og slikt kun på PC eller Mac.

Så igjen, fyr løs hvis det er noe du savner - så skal jeg ta det opp til diskusjon med KV Design og høre om hun vil hjelpe meg å gjøre bloggopplevelsen enda litt bedre for dere! Og så må jeg jo få lov til å fortelle dere andre bloggere der ute at Kristine har laget noen utrolig flotte design tilpasset blant annet også blogg.no-plattformen! Da jeg startet bloggen kjøpte jeg fra hennes nettbutikk, og det var faktisk utrolig enkelt å legge inn alle koder og maler selv, for det står utrolig lett forklart. Absolutt verdt sine kroner, hvertfall med tanke på all den gode hjelpen jeg har fått i etterkant også! 

Jeg har betalt for designet, men fått sykt god hjelp i etterkant til endringer og slikt, så jeg er usikker på om jeg må skrive at dette er reklame for KV Design? I såfall, reklame for noe jeg går god for, det må jo være lov!

Igjen, noe på bloggen dere syns jeg burde hatt eller endret? Jeg er åpen for forslag!

...og i mangel på et bilde som illustrerer dette innlegget kommer et helt random bilde fra fotobiblioteket mitt.



Tata! Line Victoria - supporterfrue.no

 

 

 

 

Når andre hermer etter måten du tilbringer søndagen på...

Når jeg har bestemt meg for å ha litt avslapning og time off i sofaen for å kose meg litt, og så finner jeg ut at andre bloggere har akkurat samme ritualer som meg på søndager. Hater når det skjer ass.


Bilde fra Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue)                 VS                       Line Victoria Husby (Supporterfrue)

Ok. Jeg tok helgen med stil, for å si det sånn. Jeg hadde planer om å både rydde og vaske hele heimen, men nå som jeg ser at det er 3 timer igjen av helgen, så kaster jeg inn håndkledet og innrømmer at jeg faktisk ikke gadd. Skal jeg fortelle deg noe? Med unntak av når jeg har hatt på meg treningstightsen så har jeg bare hatt på meg den store joggebuksa hele helgen. Og var ikke ren da jeg tok den på meg, hahaha! 

...og så var jo planen atter en gang å pakke ut den kofferten som nå har liggi på badet i 17 dager og 8 timer....:



Nope, den er ikke borte ennå! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å tømme den, men nå har det bare blitt en greie for meg. Det har havnet litt søppel og drit oppi den, så jeg brukte de kaloriene det tok å lukke den i hvertfall. Så slipper jeg hvertfall å se det. 

Jeg fikk hvertfall tatt meg en tur ut i nærområdet idag, og siden det var så få ute i løypa idag så dristet jeg meg til å sette på filmmusikkk og late som jeg var med i Jurassic Park mens jeg løp gjennom den våte skogen. Så kom jeg til topps, og jeg syns bildet i sin helhet burde legges ut...



Ikke si det til noen, men jeg satt faktisk å tok meg en røyk når jeg satt der oppe og nøt utsikten. Visse uvaner klarer jeg ikke slutte med, dessverre. 

(Bildet er helt uten fancy filter, dette er faktisk rett utenfor stuedøra mi! Grenlandsbrua nærmest, og lengre bort der ser du Breviksbrua. Midt i mellom ligger mitt lille Stathelle.)

Dere skal også vite at jeg har snurfet på gamle bilder av meg selv. Det er jaggu ikke vanskelig å finne bilder av meg selv som viser meg i sin helhet hvordan jeg så ut for 12 uker siden, jeg var merkelig nok usedvanlig god på å skygge banen når noen dro opp et kamera. Resultatet legger jeg ut i løpet av uken, jeg må bare tøffe meg opp litt.

Kan jeg innrømme noe? Jeg syns det var kjedelig å trene ute i Guds frie natur egentlig. Siden jeg var alene så var det liksom litt for lett å sakke av og "jukse" litt. På spinning vet jo alle at kallenavnet mitt er "VaseLine" (etter den litt uheldige episoden du kan lese om her...) og kan derfor følge med påmeg, og jeg har liksom ikke noe mulighet til å jukse.  Det værste var jo at jeg på fredag hadde GLEMT pulsbeltet mitt, og da følte jeg at hele timen kom til å gå rett i dass. Heldigvis var verdens skjønneste instruktør godt forberedt på å ha vimsehuer i salen og gav meg sitt pulsbelte. Hun er forøvrig 20 kilo mindre enn meg, 15 cm lavere enn meg og i særdeles god form. Så du skjønner kanskje at det ikke var helt stuerent å sette på meg det beltet, jeg må jo ha ødelagt alle de gode profilene hennes med å hesblese meg igjennom timen på hennes pulsbelte. Jeg er faktisk ganske sikker på at beltet hennes gikk i sjokk, for den gikk rett opp i svart (over 100%) allerede etter 2 minutter inn i timen. Det føltes heller ikke bedre av at spinningpartneren min, som jeg bare kaller Mann44, presterte å si ironisk - "Ja, lån hennes pulsbelte, dere har jo nesten samme midjemål!" Bahaha...  Det negative er at siden hun er så lita (Sorry, Charlott - men du er jo ikke akkurat en kjempe!) så utifra profilen hennes så forbrant jeg jo veldig lite kalorier. Er det sånn det er å være tynn altså? Man forbrenner bare det halve av det jeg gjør nå på samme økta?! Sukk....

Men jeg var evig takknemmlig for lånet, på et vis føler jeg liksom at jeg ikke får noe ut av økta uten pulsbelte. Merkelig hvordan jeg plutselig har blitt en så gadget-frik!? 


I morgen ser det ut som jeg får en hard start på uka, hahah! Bare så det er sagt, jeg kommer ikke til å klare 3 spinningtimer på rappen. Det blir nok til at jeg må melde pass fra Kjetil sin Spinn Intervall, problemet var at jeg hadde dobbeltbooket meg, og jeg var litt vel ivrig da jeg skulle booke uken min. Sånn kan det gå når du blir litt vel ivrig!           Stakkars rompehullet mitt, det knyter seg automatisk som en ballongknute bare jeg ser på bildet over. 

Ok. Jeg lover å komme sterkere tilbake med blogginga i morgen.

God kveld! -Supporterfrue, Line Victoria.

 

Når man går på en KJEMPESMELL!

Det er viktig for meg å presisère at ikke alt har vært rosenrødt og en "walk in the park" hele tiden. Det har jeg smertelig erfart at det ikke er!

Vi snakket jo tidligere litt om dette med motivasjon. Å, det er så mye å ta tak i. Men vet du, det kommer dager som ikke er like enkle å holde seg til sunt kosthold og treningsrutiner også. 

Jeg skal innrømme at jeg ikke er den som skal snakke høyest i et glasshus når det kommer til nettopp dette. Jeg har en tendens til å strekke den strikken så langt det går ann, og dessverre for meg så slipper strikken rett i fleisen min flere ganger.

Jeg er jo selvsagt kjempestolt av vektnedgangen min, kostholdsendringen og treningsrutinene jeg har hatt den siste tiden. Men selv jeg, som kanskje har vært litt i overkant gladkristen hva gjelder mine strenge rutiner, har tatt/fått og gått på flere smeller i løpet av livstilsendringen de siste 12 ukene. Jeg tror dessverre jeg kanskje har gitt et litt feil inntrykk til tider?

I oktober var jeg invitert på en oktoberfest med gode venner. Jeg hadde allerede hatt en laaaang prat med Nancy (Liveaveilederen min) ang dette, for vi visste jo begge at det kom til å bli konsumert alkohol. Jeg hadde sett frem til denne «sprekken» en god stund, så jeg bad om hjelp til å takle den på best mulig måte. Vi ble enig om at jeg skulle sparkes ut av ketose (altså, høyforbrenningen min) slik at jeg kunne ta meg en øl eller fire uten at jeg kom til å ødelegge leveren min. (Alkohol er ren gift for deg når du er i ketose, du dør riktignok ikke av noen glass alkohol - men man skal etter beste evne unngå det. )


...Huffamai...Det begynte jo så bra... Bildet er fra begynnelsen av oktober, ganske så i starten med andre ord!

Jeg spiste karbohydrater i små mengder for å komme ut av ketosen. Jeg merket at kroppen gjorde opprør og VILLE HA MER. Da lørdagen kom mistet jeg all mitt vett og sunne fornuft i et glass Cosmopolitan med sukkerlakekant rundt glasset jeg fikk servert av venninnen min.

Etter å ha drukket ganske greit med litt drinker og øl, var tiden inne for mat. Steen Ragnar var ansvarlig for grillen, og det oste bratwurst med all slags tilbehør i det pyntede partyteltet. Jeg stod leeeenge å så på pølsene på grillen som ble hentet av festdeltagerene, en etter en kom folk og maten gikk ned på høykant og både sprøstekt løk og dressing i skjønn forening tøyt ut av munnvikene deres. Ostegrill, pølsegrill, kjøttgrill, bacongrill - pølser i alle varianter og fasonger. 



I et lite øyeblikk snuste jeg inn pølsepartiklene og svevde på en sky av 3 øl og 2 cosmopolitan-drinker. Jeg dristet meg til å spørre?:

«-Erre rom for ei pølse til denne snuppa, Steen Ragnar?». Det var ikke noe sjokkerende ansikt som lyste mot meg, det er jo ikke noe big deal at noen spør etter å smake ei pølse på fest. (!) Men Steen Ragnar (grillansvarlig og vertskap) hadde dårlige nyheter. «-Beklager Line, disse har jeg akkurat lagt på grillen, og de er frosne ennå, du må nok vente litt!»

Når du faktisk HAR bestemt deg for å legge absolutt alle sperrer til side, så skal jeg faen meg fortelle deg at det er det vanskelig å stoppe. Det skjer noe med huet ditt. Jeg tror det er slik folk har det når de skriver at de var psykotiske i gjerningsøyeblikket eller begikk et drap i affekt. Og så blir jeg jo så vanvittig sint! Jeg tror faktisk det var sånn ca akkurat her det svartnet for meg. Jeg skulle ha pølse, og jeg skulle ha den NÅ!  Da Steen Ragnar snudde seg for å prate med noen festdeltagere, tok jeg for meg på grillen som en utsultet horekunde på gratis-bordell. Frosne pølser, det gjorde absolutt ingenting. Jeg stappet den ned i et pølsebrød, sauset på med alt som lå på bordet og spiste pølsa i noe som så ut som (i følge vitner) 2 biter. Det sprutet pølsedressing, Bergys-sennep og ketshup rundt grillen, og når jeg endelig begynte å puste igjen så stod den sprøstekte løken ut som en sky rundt meg. 

Du tror kanskje at det stoppet der. Det gjorde det ikke.

Jeg gjorde hele ritualet en gang til.

Og så enda en gang.

Tre digre (frosne) oste-bratwurst med tilbehør gikk rett ned i en vidåpen magesekk og på mindre enn 4 minutter i løpet av seansen rundt grillen. Jeg kikket ned på oktoberfest-kostymet mitt som jeg hadde sydd for anledningen. Mat over absolutt alt. Det så egentlig ut som jeg hadde spydd pølsetilbehør på meg selv. Det hvite, pene forkledet var nå kledd i noe som minnet om en grusom trafikkulykke.

Steen Ragnar - grillsjefen, var faktisk en av de som ikke fikk med seg hva som skjedde. Jeg ble så flau når han omsider var ferdig med praten og snudde seg tilbake, det manglet jo tre enorme pølser på grillen hans. Han så bort på meg, i min fine, korte sexye kjole - full av pølsetilbehør. «-Har du....?». 

Jeg skammet meg så voldsomt. Så forferdelig. Så jeg bare ristet på huet og slepte meg bort til et ledig bord. Du vet, som en hund som har gjort noe alvorlig galt. 

Sånn egentlig, hvis man tenker på det i etterkant, trengte jeg ikke skamme meg så mye. Dagen etter satt jeg hjemme i min egen stue og planla hvordan jeg enklest mulig skulle komme tilbake i den gode steamen jeg var i før jeg røyk i pølseklemma. Det handlet jo egentlig bare om å la lørdagen være lørdagen og legge det bak meg. Og ikke minst, ikke la det ødelegge for den mentale innstillingen jeg hadde før pølsesmellen. Hele søndagen tviholdt jeg på shakene, selv om kroppen egentlig ville annet. Og når pølsene endelig var ute av kroppen senere den kvelden, i form av en KJEMPEBÆSJ som kjentes ut som en skikkelig kranglete fødsel, da var endelig kroppen min i en relativt normal balanse igjen.  Magen må jo ha gått i sjokk når det plutselig etter et så strengt matregime, kommer dundrende ned 3 digre godstog i form av tyskt pølsekjøtt med noe attåt.

Mandagen etter nektet jeg å veie meg for Nancy. Tirsdag kom jeg krypende ned på kontoret hennes og vekta viste?. NEDGANG! Det var da som tusan! Hadde jeg visst det på lørdagen, så hadde de neste dagene vært litt mer lystbetonte. Sannheten er at det ikke er smellen den ene dagen som ødelegger for deg, det er de gjentatte smellene, hver dag, hver uke, hver helg, hvert mellommåltid - som ødelegger for oss.

Det jeg prøver å fortelle meg selv, og deg - er at det er faktisk lov til å feile. Løpet er selvsagt ikke kjørt selv om du mister besinnelsen slik jeg gjorde den kvelden. Det viktigste er at ikke alle dager blir en oktoberfest. At ikke alle dager blir en godterilørdag. At ikke alle dager blir en belønningsdag. Da har du ikke gjort den livstilsendring som du kanskje hadde håpet på å gjøre. 

Om jeg angrer? Tja? Egentlig ikke? Hvis jeg skulle angret på noe så skulle jeg spist saktere og faktisk nyti smellen min med stil og verdighet. Yeah right.

 

Buhuu, jeg har blitt syyyyk!

God kveld i stua!

Jeg har egentlig ligget som et slakt, delvis i senga og delvis på sofaen idag. Jeg merket meg en litt guffen stemning i kroppen min i går kveld, og den slo ut i blomstring i natt. Jeg kan dessverre ikke skylde på overtrening denne gangen, en god gammeldags influensa har slått meg ut de siste 24 timene. Jeg har kjent at jeg har brygget på noe en god stund nå, men jeg har klart å holde den unna ved å tvinge huet mitt til å tro at jeg ikke kan bli syk. Jeg er dog sikker på at det faktisk kan være at jeg ikke er flink nok til å kle på meg godt nok etter trening. Endorfiner og adrenalin overstyrer trangen etter å kle på meg en genser rett etter trening, det der må jeg rett og slett jobbe litt med...! 

Når det kommer til treninga så har jeg heldigvis folk som passer godt på meg....

 



Det er UTROLIG VANSKELIG å krangle med en spinninginstruktør i trang sykkeldrakt (!) når du er på treningssenteret, dette er fordelen med å være svær i kjeften når man sitter bak en mobilskjerm. Som dere også ser så har jeg jo litt å lære hva angår treningstermen også, som du ser. 

Igår var jeg forøvrig først på styrke med Livea-gjengen min. Der fikk jeg som vanlig trent magemusklene mine, for den gjengen er rett og slett så utrolig herlig å trene med. Jeg ler meg gjennom hele kurstreningen. Vi er jo på Liveakurs for en grunn, og det handler jo mye om viljestyrke og kunnskap om trening og kosthold, noe vi kanskje tidligere har manglet, noen av oss. For min del handler det om å lære de forskjellige øvelsene ordentlig og ikke minst lære de riktig slik at jeg kan gjøre de på egenhånd. Det er jo som regel der jeg feiler maksimalt! Jeg gyver løs, og så blir jeg lei og så jukser jeg. Skipper noen øvelser og gjør de bare halvveis. Jeg vet jo ikke engang hvor ofte eller hvor mange ganger jeg skal gjøre disse øvelsene. 

Etterpå økta skulle vi egentlig hjem. Men så ble noen av oss stående utenfor spinningsalen å titte inn på de tøffe guttene og jentene med sykkelantrekk med masse logoer på. Vi er jo liksom ikke helt der ennå, den fine gjengen Liveagjengen - så vi så vel litt ut som "gul gruppe" på barneskolen som stod bak gjerdet og så på de tøffe gutta spille fotball. Og så skjer jo det mest skremmende av alt. Charlott (instruktøren) vinker oss inn. Med skrekkblandet fryd tripper vi inn i den velkjente spinningsalen som nå har en SVÆRT HØY Birken/Helteritt-eim over seg. 

Vi som stod utenfor døra 20 sekunder tidligere bestemmer oss kjapt - ok, vi gjør det. Jeg spretter ut i garderoben, henter mine rosa spinningsko og smyger meg inn i salen. Jeg leter febrilsk etter min "faste" sykkel, og der ser jeg hvertfall et kjent fjes. Et VELDIG kjent fjes, når jeg ser nøyere etter. Joda, der sitter sykkelentusiast-broren til Torben! Full av logoer, selvsagt. Herregud. Nå kan jeg jo ikke gjøre skam på familien Sørensen heller, så pulsen steg jo maksimalt allerede FØR ræva traff sykkelsetet. Og tror du ikke da, at når man allerede kommer forsinket og ramlende inn langt inn i spinningtimen - så begynner de magiske, rosa spinningskoene mine å krangle. De ville jo ikke feste seg i pedalene. Hadde jeg husket noe å drikke? Neida. Fant jeg en sykkel jeg kunne leve med? Nei, jeg klarte å sette meg på en litt for fancy sykkel med et sete som ikke passer inn i det gamle slitasjesporet i ræva mi. Og jaaaada, jeg hadde glemt både gelè-setet og rompepadsen min, så det var bare en særdeles tynnslitt treningsbukse som skilte rompehuden min og det harde satan-setet som i tillegg stod litt skjevt vinklet.



Rett skal være rett. Det var en utrolig gøyal økt! MYE gøyere enn jeg hadde sett for meg, Spinn Intervall var jo heeeeelt i min gate!

Gi gjernet, slapp av, gi gjernet, slapp av, gi gjernet, slapp av.  Asså - timen var jo over før jeg i det hele tatt hadde latt sykkelsetet gnagd seg inn mellom skinkene mine! Dette var jo i gunn en time som passet meg ypperlig, tenk å kunne slappe av på sykkelen, liksom?! Helt mot slutten der, så var det 15 sekunder pause, 45 sekunder med "gi gass", men siden jeg er i dårlig form så ville ikke pulsen min ned i pausene. Så derfor er det helrødt de siste 10 minuttene. Det skal egentlig være gult og rødt om hverandre der. 

Dette var altså igår, og jeg har jo hatt god tid idag på å klø på gnagsåret mitt, men det er ikke såå ille. Men jeg skal fortsette med sykkelbleia mi og gele-setet, for det er noe med det å være litt "føre-var". 

Min herlige farmor i Kristiansand har endelig fått med seg at jeg har gått ned i vekt, og har derfor fra og med nå sluttet å pakke ned arve-klær og sende til meg. Da jeg var der i sommer kom hun med en BH hun hadde feil-bestilt på apoteket. (Faktisk, bestilt bh på apoteket! Da ler du ikke!!!) Det var faktisk den BESTE bh`en jeg noengang har hatt på meg. Den var stor, støttende, med brede stropper og den holdt Torben på avstand på sin side av sengen hver gang jeg hadde den på meg. Hvis du skjønner. 



Bildet ER faktisk av farmora mi, og det ER faktisk en ekte bestemortruse hun prøvde å gi meg en gang jeg var hos henne. 

Nei, nå må jeg faktisk legge meg i badekaret igjen. Jeg har ikke trent idag siden jeg har vært syk, så det føles ut som denne dagen har vært utrolig mye lengre enn alle andre dager. Kryss fingra for at jeg er i bedre form i morgen da, utrolig bittert å gå inn i helgen med sykdom! :-/

 Vil dere se åssen jeg ser ut når jeg er syk? HAHA, ikke så veldig flott i fleisen gitt! Deiiiiilige syketrynet! <3

 

 

Jeg har grått ganske mye over den enorme felles-applausen jeg har fått av dere... <3

Vet dere hva? Jeg blir så uendelig rørt av alle de flotte tilbakemeldingene jeg får av dere. Det virker på meg som vi alle trenger en real dose med motivasjon til enten fortsette eller sette igang med et lignende prosjekt, og dere skal vite at jeg finner så mye styrke (herregud, ble vi glitt gladkriste nå eller) i alle tilbakemeldingene jeg har fått i går og som fortsetter å renne inn! Og dere - se for noen fantastiske mennesker som finnes på Instagram - de har brukt hasjtagg #KanLineKanJeg - og når jeg kikket meg inn der istad så gråt jeg jaggu enda en skvett.... <3 Dere er motivasjon - jeg er så forelska i dere! Faktisk, jeg tror jeg elsker dere!



Jeg har jo tidligere fortalt dere at jeg sliter litt med demonene inni meg når jeg deler de "før"-bildene. Dette var jo bilder som i utgangspunktet aldri skulle se dagens lys! Jeg har jo de siste årene vært besatt av å ha full kontroll på bilder og slikt som kommer "ut" enten på blogg eller facebook, jeg er (var!) en tyrann å bli tatt bilde av for jeg skulle absolutt godkjenne bilder, det skulle være rette vinkelen og NÅDE den som hadde knipset et ærlig bilde av dobbelthaka eller magen utenfor bukselinningen.

Nedenfor er et bilde av meg, tatt av en god venninne som syns jeg er fin i pelsen uansett om jeg er pluss 20 kilo eller minus 20 kilo. Bildet er tatt en uke eller to inn i Liveakurset, og jeg hadde akkurat begynt å trene: 



Dette kunne vært prototypen på et bilde jeg helt seriøst hadde grått mine bitre tårer over havnet på nett. Og det er jo ganske rart at en jente på 32 år som er så frenetisk opptatt av hvordan hun (jeg altså) fremtår på bilder, ikke tok tak i denne bekymringen tidligere?! Nuvel, bare så det er sagt - det er ikke fotografens skyld at jeg føler jeg ufresh på bildet. Og hun skal definitivt ikke ha kjeft for hvordan JEG føler meg på bildet. I ettertid er jeg glad hun tok det, og helt ukritisk la det ut - fordi hun faktisk syns jeg er fin akkurat som jeg er! (OG HURRA FOR SLIKE VENNINNER!)

Men NÅ:

Jeg er så mye tryggere på hva jeg deler nå, både med dere lesere og mine facebook-venner. Over 11.000 mennesker følger meg på Facebook. Nesten 5000 følger meg på Instagram. Og over 34.000 mennesker bladde rundt på denne bloggen min igår. IKKE EN JÆVLA NEGATIV KOMMENTAR OM MEG OG MIN KROPP!

Det er jo helt utrolig! Derfor er jeg tårevåt og pms-emosjonell idag, derfor går jeg rundt og smiler til alle rundt meg og nettopp derfor kommer jeg til å fortsette å dele av livet mitt - både oppturer og nedturer. Hva fasen var jeg redd for egentlig?! Tross alt, dette er ingen rosablogg - den er grå!

....og så tenker du sikkert at livet mitt er rosenrødt og nyvasket  etter en så oppløftende dag - men de harde fakta er:



Alle de dyre blomstene jeg kjøpte i forrige uke er døde. 

Marsvina lever dog, under tvil. Du vet - blir man sulten nok på Liveadietten så er faktisk fersk kjøtt det beste du kan ty til. Men jeg vil ikke påstå det er en veldig energirik kilde for proteiner. Litt mer som en nødløsning.



...og bildet over viser i grunn bare at jeg HAR hvalross-genet i kroppen innerst inne.

Og før det rett og slett sklir helt ut dette her, jeg er ikke så flink med ord - men igjen, tusen hjertlig takk for deres fantastiske tilbakemeldinger og respons. Hvis dere syns jeg gav dere motivasjon, så skal dere vite at det er DERE som gir meg motivasjon. Ikke for å ødelegge stemningen, men hvis du vil kan du lese litt om hvor gal jeg egentlig er HER.  

Eller om du rett og slett vil lese om mitt oppgjør med alle facebook-jugepavene, så finner du det HER :-) Sånn, nå er du litt opptatt med tidligere innlegg - så kan jeg gå tilbake å tørke opp sentimentaltårene jeg har felt det siste døgnet...!

 

Juks og fanteri i hverdagen!

//Annonse

Det er lov å jukse litt innimellom. Jeg gjør det til stadighet. Litt hver dag faktisk. Men heldigvis er det det jeg kaller en litt hverdagsjuks jeg bedriver, og det er både billig og ikke evigvarende - så jeg kan angre meg når jeg vil uten at det går ut over lommeboka eller anatomien min.

Når jeg har lagt ut bilder av fleisen min, så er det veldig mange som kommenterer de veldig grønne øynene mine. Joda, jeg har grønne øyne - men ikke sååå grønne øyne som  jeg jukser meg til...!  Jeg har ekstremt dårlig syn, og er derfor avhengig av linser. Jeg bruker faktisk styrke minus 6.50 og har nada dybdesyn uten linser. Jeg har i grunn vært fasinert av fargelinser siden jeg fikk mine første linser en gang på barneskolen (tror du vimsen Line ble gitt et par briller jeg kunne rote bort et par av om dagen? Nei.. Jeg kalrte jo tilogmed å rote bort tannreguleringen min liksom, en sånn stor skinne med puter og strikk som gikk rundt huet liksom..!)

Jeg har eksperimentert med min dose fargelinser, for å si det sånn....

Linsene over i hånden min er et resultat av dårlige kjøp i Asia da jeg reiste rundt der. Greia i Asia er at fargen skal liksom endre mørkebrune asiatiske øyne fullstendig, og i tillegg lage sånne dukkeøyne som er veldig poplært der nede. Så man kan trygt si at alle linsene du ser i hånda der var tidenes bomkjøp. 

Jeg har alltid sverget til et spesifikt linsemerke som er perfekt for nordiske øyenfarger. Med det mener jeg at jeg vet om et linsemerke som forsterker fargen din, fremfor å endre den fullstendig! Og viktigst av alt, de ser ikke fake ut. Du vet, når du kan se at linsen ligger oppå øyenfargen liksom. 

La meg vise deg på en selfie!



På bilde har jeg en fargelinse på meg. På det venstre øye er min naturlige farge, og linsen på høyre er en fargeforsterkende linse som absolutt ikke ser fake ut slik fargelinser ofte kan gjøre.

Hahaha, her skulle jeg altså prøve å demonstrere hvor pent fargelinsen satt på øyet, men jeg ser jo at jeg ikke har noe i reklamefoto-bransjen å gjøre.


Herregud. Nok selfies liksom. 

Linsene jeg har på meg på bildet og bruker fast kan du kjøpe HER.   (Jeg har fargen Caribbean Aqua) Og hvis du som meg må ha styrke på de, så kan du kjøpe en sixpack med de HER.  Og hey,  hvis du er skikkelig gæærn og har lyst til å endre fargen helt, så er disse linsene fra samme produsent verdt et forsøk. (Jeg har testet alle disse, og dete r dette linsemerket i fargede linser som gir absolutt best resultat. DET vet jeg, for jeg har brukt de i over 10 år! Og ingen ser egentlig at jeg har forsterkende farge på øynene, som regel får jeg en sånn "DÆVEN, du har grønne øyne...!" De er med andre ord ikke Halloween-fargede/uekte!) Mitt beste tips er å velge en farge som er i nærheten av den du har... 

Slå dere løs, folkens - det er faktisk en billig og fin måte å endre på litt saker, uten å finne frem skalpell og saks! :-) 

Forøvrig, ikke gjør samme tabben som jeg gjorde da jeg var litt for ivrig på linsefarge-byttene mine da....:


Pressebilde fra TV2 år 2009. Ja, det er meg til venstre. Muligens litt ivrig på bruken av brune linser vil jeg påstå. BAhahah!!! 

PS: Adlinkene (direktelinkene til linsene) jeg har lagt ved i innlegget betyr enkelt og greit at jeg kan tjene noen kroner hvis du kjøper det jeg anbefaler deg. Jeg har ikke noe samarbeid med linsebutikken jeg henviser til eller til nettsiden, men med Tradedoubler som affiliateprogram. Men jeg kan innrømme at det er min foretrukne linsebutikk på nett for øyeblikket, da de er superraske og billige. God shopping!

 

/Supporterfrue - Line Victoria.

11 uker har gått. La oss snakke litt om motivasjon.

Fra en leser: Kjenner jeg trenger et skikkelig realt MOTIVASJONSINNLEGG for hvordan komme seg på trening og hvordan holde koken og holde fram med treninga! Hva gjør man de dagene da dørstokkmila og sofaen er så utrolig langt fra hverandre? Gimme gimme! Du er et jækla råskinn!

Hadde noen fortalt meg at jeg kom til å sette meg ned for å skrive et trenings-motivasjonsinnlegg for tre måneder siden, så hadde jeg ledd de opp i trynet. Jeg er dronningen av dårlig motivasjon, viljestyrke og selvdisiplin. Bare så det er sagt! Men jeg deler gjerne av meg med det jeg trigges av, og hva som egentlig gjorde at jeg likte det sparket i ræva jeg fikk for å komme igang.

I sommer viste jeg meg i bikinien for første gang etter vinterdvalen. Torben satt med en øl i hånda ombord i båten og bikket liksom hodet litt på siden, myste med øynene og sa..."-Si meg, Line.. Har du glemt å drite?"

Jeg vil ikke påstå at det var motivasjonen, men det dyttet meg i litt riktig retning i hvertfall. Jeg så ned på bikinien min som satt så trangt rundt kroppen min at den faktisk ikke syntes fra mitt perspektiv. (Ovenifra og ned.) Jeg så bare snøringen på hver side, snøringen med de fryyyyyktelig korte stumpene, for jeg måtte jo bruke hele meteren med stor for å komme rundt hoftene og knytte de sammen med hverandre. Litt overdrivelse kanskje, men uansett hvor stor bikini med snøring du kjøper så kan du takke faen på at det bare er snorene på siden som blir lengre, selve bikinitøyet er jo fasen den samme størrelsen...!)

Helt ærlig, min motivasjon kom etter at jeg møtte Nancy, min Livea-veileder. Det var utrolig godt å prate med noen som hadde vært der jeg var nå, og som sprudlet og pratet og snakket varmt om trening og kosthold. Hun fortalte om alle målene vi skulle nå sammen og hvordan vi skulle gjøre det. Hun fortalte at jeg kom til å både hate og elske det, og hun var dønn ærlig. Jeg elsket at hun var så ærlig med meg angående reisen jeg skulle starte på. Hun lovet verken gull eller grønne skoger, hun sa det handlet om hva JEG ville med dette. Jeg slapp å forholde meg til en fitnessduracellkanin fra et dyrt og fancy treningssenter med neongul 2xu-kompresjonstights som aldri har vært i nærheten av en plussfettprosent på kroppen - jeg fikk Nancy som kunne fortelle meg på en motiverende og betryggende måte at "- Det der tallet der, Line - det skal vi aldri se igjen!" da hun veide meg første gang.

Dørstokkmila, ja. Når du er så full av hat til treningssenteret, støl at du foretrekker å pisse deg ut i sofaen istedefor å småløpe på toalettet, og når du merker at du har lyst til å kvæle noen med pulsbeltet ditt - og så forteller det forp*+&e fi#%etrynet av en kollega/venninne/kjæreste/instagrammer/blogger deg at "Du kommer ikke til å angre etterpå, det gjør det såååå godt!" - DA min elskede venn, da skal du heller ikke dra å trene. Tro meg. Da skal du legge deg i badekaret, spille CandyCrush på telefonen og glane litt på tv. Du er ikke tjent med å tvinge deg på trening - MEN - det er lov til å veie litt for og imot før du tar den endelige avgjørelsen?

Natt til lørdag sovnet jeg ikke før i 01.30-tiden. Jeg visste at jeg hadde nevnt på at jeg skulle på spinning klokken 09.00 om morgenen dagen etter. Da klokka ringte 08.10 lørdag morgen og jeg hadde heeeele senga for meg selv, var ikke motivasjonen så veldig stor. Så ble jeg liggende i 3 minutter å veie for/imot. Hvis jeg ikke står opp nå, hvis jeg ikke tar en kaffe, tar på meg nyvasket treningstøy og setter bilen på oppvarming - så kommer jeg til å sovne igjen og sove til rundt 12.00 på formiddagen. Men HVIS jeg står opp, tar en kaffe og røyk, sender Bruno på svømmetrening og SÅ tar en ny vurdering som resulterer i at jeg kommer meg avgårde til en spinningøkt, ja da er jeg tilbake før 11.00 - pigg og våken. 

Hva gjorde jeg? Jeg stod opp. Tok en kaffe. Stresset ikke. Tok på meg treningstøyet, vel vitende om at jeg kunne angre meg akkurat når jeg ville. Så gikk det en faen i meg. Jeg kom meg ut i bilen. Låste meg inn på treningssenteret. Og jeg gav jernet - for tross alt, det er jo bare en time av mitt liv. Om økta ikke hadde blitt like bra som jeg alltid håper den blir, så fuck det da! Om du ikke føler deg noe bedre enn da du vurderte å bli hjemme - drit i det også! Antageligvis forbrant du hele frokosten på bare å svinse rundt din egen akse, samle sammen stæsjet ditt, ake deg inn i bilen og gå opp trappen på treningssenteret. Vi snakker faktisk om sikkert 200 kalorier forbrent allerede før du satte den såre ræva på setet, eller tok sats og hamret løs på displayet på mølla. 

Jeg skal innrømme noe for dere. Jeg er såvisst ikke alltid like motivert. Det er bare det at jeg liker så godt de fine folka jeg møter på Nr1Fitness og Livea, at jeg gleder meg til å se de igjen hver eneste dag. Motivasjonen min finner jeg i fellesskapet. Men hey, det betyr ikke at jeg har sneket meg unna en økt, bare så det er sagt. En gang satt jeg 50 minutter i massasjestolen, med fullt treningsutstyr på. Surfet på telefonen, tok en liten powernap og oppdaterte instagrammen min. 50 minutter, hahahhaha! Og da jeg reiste meg opp, mør og deilig - jugde jeg til hun bak resepsjonen og sa..."ååå, strekk, huffamaien - tar en joggetur ute istede, jeg!". Og så dro jeg hjem. Ferdig snakka. 

Et par veldig enkle tips til å jazze opp stemningen er dog:

-Musikk du liker. Husk at ingen hører hva du hører på når du har plugger i ørene eller spiller hjemme i din egen stue, så spill musikk du blir energisk av. Jeg holder meg unna listetopper. I det siste har jeg hørt mye på OL-musikk (søk på Olympic Theme) og filmmusikk. (Transformers, Jurassic Park, James Bond) Jeg lever meg inn og later som jeg er med i en film. Jeg får fullstendig treningsanfall av Pirates of Carebeen-musikken og...(hold deg fast...) Politihøyskolen-filmusikken. Det hjelper faktisk veldig.

-Nyvasket treningstøy. Det trenger ikke være nytt og spennende og siste skrik, det holder at det lukter godt. Siden jeg ikke er redd for oppmerksomhet kjører jeg veldig knalle farger. 

-Dusj gjerne før trening. Jeg syns det er deilig å lukte godt og føle meg fresh når jeg slenger meg i bilen på vei til trening. Idag flettet jeg håret og tok tilogmed litt id-pudder på kvisene mine - og Torben lurte på om det var noen kjekkaser jeg skulle trene med idag. Jeg sa som sant er at vi idag var 13 jenter fordelt på mann44 på Liveaspinn, og skulle jeg klare å få oppmerksomheten hans så MÅTTE det til litt pudder og en sporty parfyme. Og flettet hår. Og nypussede tenner.

-Ta selfie! Åhh vær så snill, ta selfie av deg selv hver gang du er på vei til trening! Du aner ikke hvor gøy det er å se på bildene i ettertid og tenke "Så flink jeg er!" Legg veldig gjerne ut på instagram og hasjtagg med #KanLineKanJeg eller tagg meg ( @linevictoriahusby)  så skal jeg fasen gi deg tommel opp så det synger etter!!!! 

-Du trenger ikke kjøpe pulsbelte, spinningsko og pads og krem til ræva før du vet at du har lyst til å fortsette. Du kan låne av noen kanskje? (Pulsmåler er litt vanskelig å låne av andre, siden den er tilpasset eieren selv...) Selv kjøpte jeg sykkelbukse til 149,- og den er helt super! Jeg kjøpte også gelesete til 149,- så jeg kjører dobbelt opp med foring for å beskytte Brunos lille hule. Det er også HELT greit å ikke ha det mest trendye treningstøyet på deg, tren i noe du føler deg komfortabel i og som lukter godt. Folk bryr seg faktisk ikke, jeg lover!

-Du må ikke trene på et treningssenter heller. På youtube finner man mange morsomme treningsprogram du kan følge og gjøre i stua hjemme. Min favoritt er forøvrig planken, den gjør jeg både i høye hæler og kort skjørt når jeg har en ledig stund. Eller så kan jeg i aller høyeste grad anbefale en tur i skogen eller gå en tur i nærområdet. Jeg opplever at folk blir overrasket over å se meg i treningsklær langs veien, jeg digger det faktisk litt...! Men igjen, det finnes mye motivasjon i å henge med likesinnede..

-Finn en treningsform du liker. Test ut litt forskjellig. Du MÅ ikke løpe på tredemølle eller slite ut rassen på en spinningsykkel. Hva med Badminton? Innebandy? Håndball? Hva med å gå i trapper? Toppturer?

Til sist kommer en oppdatering på hvordan det går med kroppen min. Treningen og Liveakurset jeg går på viser absolutt resultater, det er veldig motiverende å se hvor kjapt det faktisk går! Bildet av meg til venstre er fra da jeg begynte denne ferden (24.august) og det andre bildet er fra idag. 2,5 måneder. 11 uker. Jeg har fått nervene litt i sjakk vedrørende det å dele "før"-bildet, jeg kjenner at det ikke stresser meg så mye lenger. Jeg er ikke den eneste som klarer å gjøre slike forandringer, du klarer det du også! Det er jeg helt sikker på! :-)  



Forresten, det var idag jeg var flettefin på trening og hadde id-pudder på kvisene mine, hvis du lurte :-) 

 

Jeg har vært alene hjemme!

Kjære Torben. Jeg har vært alene hjemme i 3 dager. Jeg ville bare fortelle deg om alt jeg har gjort mens du har vært borte.

 

  • Jeg har brukt opp sparebøssa vår. Du glemte å legge igjen et av bankkortene dine. For pengene i myntglasset vårt har jeg kjøpt:

Kyllingkjøttdeig

8 store flasker med Pepsi Max

Sukrin Gold

4 pakker med sigaretter.

 

  • Jeg har nesten ikke røyket i huset mens du har vært borte. Jeg har røyket 4 røyk under vifta på kjøkkenet, men glemte å sette på vifta. Så man kan vel kanskje si at jeg har røyket litt på kjøkkenet.
  • Jeg har tatt ut søpla fra under vasken slik du har vist meg. Jeg har også erstattet de fargerike posene med nye. Grønn, blå, vrengt og brun. 



Jeg ser nå at jeg kanskje burde vasket inni der, men det tenkte jeg ikke på før det var for sent.

Problemet oppstod når det faktum at du GLEMTE å fortelle meg hva jeg skal gjøre med alle posene etter at jeg har tatt de ut av skapet. Jeg vet de skal i søpledunken, men dette vet du Torben - jeg aner ikke hvor søpledunkene våre står. Slike ting er viktig, ellers blir søpla bare stående akkurat så langt som jeg kommer med de.

Akkurat hit kom jeg:



Men jeg har fullført noen arbeidsoppgaver i huset så du kan bli stolt av meg.

  • Alle pærene på lysekrona vår på soverommet hadde gått, sånn helt plutselig! Så jeg tok ut alle lyspærene og smæshet de oppi den røde "farlig avfall"-boksen på vaskerommet. Så fant jeg plutselig ut at vi ikke hadde flere lyspærer igjen, og siden spareglasset vårt var bunnskrapt så tok jeg en pære fra leselampa ved sofaen. Den pæra jeg flyttet funket ikke før jeg satte lysbryteren på "on" på soverommet, så det er en relativt stor mulighet for at alle de knuste lyspærene i "farlig avfall"-boksen kanskje funket alikevell. Jaja, håper du er imprignert over meg!
  • Jeg har spist opp alle speltlompene, sukrinen og kesamen. Og jeg vil takke deg for at du hadde gjemt bort alt godteriet ditt bakerst i skapet, for jeg fant det ikke før jeg ble blakk - og dermed ikke fikk mulighet til å erstatte det. Så ja, det ligger der ennå, men vit at jeg har snust inn alle luktpartiklene på potetgullet. Det er faktisk bare poteterskiver uten lukt igjen i den posen. 
  • Jeg har vasket den nye bilen, men bare den ene siden av den siden vannslangen ikke strakk hele veien rundt. Da jeg parkerte bilen etterpå så jeg jo at jeg bare kunne flyttet bilen, men da var allerede energien ute av meg til å vaske den andre siden av bilen.
  • Jeg har hatt på alle varmekablene og tatt 7 badekarbad så ikke få sjokk når du får telefon fra Hafslund eller hva de nå kaller seg.
  • Jeg var på spinning60 og en halv Zumba på lørdags morgen og har gått topptur til Vealøs med resten av familien på søndag formiddag. 10 kilometer var det, og 5 av de km`ene hadde bratt stigning. Det betyr at jeg ikke kan gjøre noen som helst huslige aktiviteter i 32 timer til. Jeg må ifølge pulsklokka mi resituere eller no. 

Tusen takk for at du har kjøpt parfymen jeg ønsket meg og forhåpentligvis kjøpte kreftpinner til meg også i taxfree`n. Jeg liker å lukte godt når jeg røyker. Dessuten trenger jeg det etter å ha engasjert meg så mye i de huslige aktivitetene det tar å være alene hjemme. Jeg er glad for at du stoler såpass på meg til at jeg kan være alene hjemme mens du er i Liverpool og ser fotballkamp. Jeg har savnet deg. Gidder du å gå ut med søpla og kjøpe lyspærer når du først er i gang?

/Line Victoria <3 SnartKonaDi!



PS: Videoen er gammel. Jeg tenkte jeg skulle bare minne dere på at jeg kan leies inn på voksenbursdager til å fortelle vitser. Jeg er sykt god på det.

 

Latskapens lørdag.

Lørdag, ja! Og istedefor å sove til 12.00 (som jeg vanligvis gjør i helgene) så kavet jeg meg ut av senga 08.15 og spratt (la oss ikke juge for bloggleserene, Line) tvang jeg meg inn i treningsklærne og akte meg inn i bilen. Forøvrig kan jeg informere om at jeg er alene hjemme, siden Supportermatrosen (og supportersvigerfar!) er i Liverpool for å se kamp. Men selv om jeg våknet alene, var det som om Torben alikevell var på soverommet..:



Hvis det skulle være noen som helst tvil, så er det altså lysekrona som kaster skygge på veggen. 

Jeg gjennomførte en Spinn2 på 60 minutter, og var i grunn litt syreskada i beina da jeg dro de etter meg inn på Zumbaen. Jeg må innrømme at det ikke ble en hel time på meg på zumbaen, jeg hadde rett og slett ikke så mye krefter igjen til å konsentrere meg om trinnene, så jeg smøg meg ut etter en halvtime. Jeg hadde egentlig lyst til å skrike til de andre som så meg luske meg ut at "JEG HAR HATT EN SPINNINGTIME FØRST ASSÅÅÅÅÅ!!!!!" men jeg holdt det i meg... 

Jeg kom hjem og vurderte en dusj, men tenkte at jeg uansett kom til å svette når jeg nå, etter halvannen uke, skulle ta fatt på reisekofferten som har stått på badet. La oss ta en stille stund og sjekke utviklingen:


To dager etter at jeg kom hjem......                     7 dager etter at jeg kom hjem.......             Idag, etter at jeg gav opp........


Hvis jeg tar en avspasseringsdag i løpet av neste uke, så tror jeg KANSKJE jeg er i mål med utpakkingen. 

Nå skal jeg aldeles straks hive meg i dusjen og gjøre meg klar for familiemiddag. Pappa og Bonus disker opp med...hold deg fast...pinnekjøtt! Men siden jeg ikke kan spise den har pappa lovet å steke en kyllingfilet til meg istede. Livet er jævlig hardt. Når det er sagt, så koser jeg meg uansett med familien - uansett mat som ligger på tallerkenen foran meg. Jeg prøvde å fortelle pappa at pinnekjøtt hørte jula til, men jeg skjønner at han blir forvirret stakkars. Det lokale kjøpesenteret hadde julegran-tenning og juleåpning på forrige onsdag, (Ja, jeg vet - helt sykt! Nissen var der også?!!! i 13 varmegrader!!) så alle disse julelysene gjør han litt årstid-desorientert. 

Kommer tilbake i kveld/natt - hadde tenkt til å fortelle en vits..!! ;-)

 

/Supporterfrue/Gressenke

 

 

 

Enda en viktig lærdom. Det bare renner inn!!!

Ok. Jeg ser under og på facebook at dere koser dere over flausen min. Jeg kan si så mye som at det gjør folk rundt meg også. Mange stiller spørsmål om hvordan jeg i alle dager tør å innrømme slike ting, men vet du - jeg tror vi alle har godt av å høre om de feilene folk gjør gjennom livet. Hvis jeg får dere til å føle dere som et litt bedre og smartere menneske - så velbekomme! ;-)

Noen har også stusset over at jeg brukte ordet "clitt" om den skiva med skruer (festeanordningen) under foten på skoen. Her må jeg igjen bøye meg i hatten for tilbakemeldinger. Det heter "Cleats" og utales "Kliiiiits" med lang i, og ikke klitts med to t`er som er en forkortelse av ordet "klitoris" som er i følge mine anatomi-beregninger også er populært kalt koseknappen.

Det forklarer jo jævlig mye når jeg har sitti å klaga på klitten min både før og etter en spinningøkt. (Jeg er jo ikke utlært ennå, jeg har hatt problemer med å feste klitten til sykkelen). Ja, som du skjønner, så har i grunn de siste spinningtimene antageligvis vært ganske sjokkerende for mine medsyklister.

Som foreksempel da jeg fortalte Mads (spinningpartner) i en pause at det både hørtes og kjentes ut som en swingersclub i salen når musikken ble tonet ned. "-Ja, du vet - folk stønner, puster, det lukter svette og svidd gummi..."  Han sa ikke et ord. Han lurte sikkert på om jeg er ofte på swingersclub, siden jeg kunne så lett dra konklusjoner om likhetene. Tenk litt på det neste gang det er et lite opphold etter en hard bakke i spinningtimen.

(Sorry for det lille oppholdet i skrivingen nå, jeg måtte bare løpe ut et lite ærend)

Anyway, jeg har klart å innarbeide meg hjemlige rutiner på Nr1Fitness. Tar meg til rette, jeg. Gjør som jeg gjør hjemme...!



Hvor ER mine husmor-gener?

Hvis mamma hadde levd, så hadde hun dødd.

Forresten - idag har jeg på meg et av tynneLine-skjørtene mine fra flere år tilbake. Bare se bort ifra at det er litt kort, da. 

Det skal vi bare drite i, for la oss heller applaudere det faktum at jeg nå er en størrelse 38 igjen! :-) 

 



Jeg tok et selfie også - men måtte gjøre det i smug, for det er så flævt at man hører sånne knipselyder i tide og utide fra kontoret mitt.



 

Tata! <3 Line Victoria, supporterfrue.no

 

Jeg er så flau, så flau, så flau.....

FY FAEN! 

Sorry at jeg banner, jeg vet det er et resultat av elendig ordforråd at folk banner, men jeg har virkelig ikke ord for flausen jeg opplevde idag.

Dere vet, jeg fikk jo rosa, flotte spinningsko av min kjære her om dagen. Kosta masse penger med sånna clits under å greier under (hihi, klitts, morsomt ord, hoho!) som gjør at man spenner seg fast i sykkelen og får max uttelling. Og tro meg, de første gangene kommer jeg meg ikke av så lett av sykkelen, hvis man ikke har teknikken inne. Jeg har nok måtte be instruktøren hjelpe meg av sykkelen et par ganger, men drit i det - det er en annen historie.



"SEEE på de fine spinningskoene mine."

Jeg har jo brukt disse noen spinningtimer nå, og jeg har vært så SYKT STOLT av de! Valset rundt med de og skryti av kjæresten min som er så flink og grei som gjør slikt for meg, og jeg har kjent misunnelses-blikkene hver gang jeg tripper som en prinsesse inn i spinningsalen. (Jeg har nok sett dere!!)

Her er saken...:

Jeg har hatt ganske vondt i de nye skoene. Det har gnagd og presset på tærne og oppå foten. Jeg aner jo ikke hvordan spinningsko skal sitte på foten, jeg visste jo at de ikke skulle sitte jævlig digg på foten, for den er jo tross alt fullt av skruer. Jeg tenkte at det kanskje var fordi jeg hadde lange tånegler, så heromdagen klippet jeg ned neglene nesten til roten med marsvin-neglesaksa. Det hjalp ikke noe. Så prøvde jeg med et par tynnere sokker. Funket heller ikke, de var fremdeles en anelse ubehagelige.

Nuvel.

Da jeg satte meg i sofaen med de søte jentene på treningssenteret, sveipet jeg opp det rosa paret mitt fra sekken og smatt stolt føttene nedi. "-ååå, de er sååå fiiiine" - hørte jeg de tiske og hviske rundt meg. Merket at det gnagde ekstra denne gangen, så jeg tok den av meg og stakk hånden nedi for å rette på skoen før jeg tok den på igjen.

Da merker jeg det. Det er jo noe inni der.

Jeg drar den ut. Får helt sjokk. Herregud. Hvor jævla idiot går det ann å bli liksom?

De på senteret hyler av latter. Jeg får samme fargen som skoene mine i fleisen.

Tar av meg den andre rosa spinningskoen, og JADDAH! Jaggu fant jeg noe der også!

 



Tror du faen ikke jeg hadde glemt å ta ut pappen i spinningskoene mine da?

(Du har vel lest om da jeg glemte ta ut pappen i sykkelbuksa også? Her!)

Jeg skammet meg så sinnsykt. Men bittelitt glad også. For det har seg slik at jeg HAR jo faktisk syns at de har vært litt ubehagelige å ha på, men jeg har liksom ikke hatt så lyst til å fortelle det til noen, og hvertfall ikke til Torben - som faktisk har brukt tusenvis av kroner på disse sykkelskoene til meg! Og rett skal være rett, da jeg prøvde disse skoene i butikken - så endte jeg opp med å kjøpe den utstilte modellen siden de bare hadde de igjen i min størrelse, så jeg kan jo ikke ha vært den eneste som har prøvd de og ikke merket at de hadde pappen i seg ennå? Tenk da, jeg har jo hatt noen spinningtimer med disse før jeg oppdaget det?! HERREGUD, SÅ JÆVLIG NYBEGYNNER! Jeg som ser ut som HelterittetBirkenTriathlon har SPYDD over meg, med mine fancy gadgets, pulsmåler, dyre spinningsko, eget gele-sete og rompekrem!!!!!!

Herregud. Jeg dør så inni meg. 

Nå tror jeg at stoltheten min bare ble puffet ut av meg, men jeg er fremdeles like stolt av de. Vi fikk bare litt startsproblemer, de rosa sppinningskoene og jeg...! Og nå lurer du kanskje på hvordan spinningtimen gikk ETTER at jeg tok ut pappen av skoene? Joda, faktisk så bra at jeg tok to spinningtimer på rappen! Jeg er helt mørbanka nå. Må grine meg til litt massasje nå, tror jeg. Problemet er at når jeg bretter ned joggebuksa og flekker ræva til Torben og ber han massère den, så inviterer jeg åpenbart til noe helt annet i huet på den fyren der - og vet du, det orker jeg ikke i kveld for jeg har fot-pine. 

RosaLine.

 

Oppgradert!

Asså. Nå skammer jeg meg litt for kommentaren om at jeg ikke syns det er så viktig å måtte se ut som en Barbie på trening. 

HAHAHA! In my face, liksom.

Asså, Torben (forloveden min) har jazzet opp antrekket mitt idag, og forært meg litt rosa stæsj. Og gleden var SÅ stor da jeg fikk spinningsko av han!  Det har jeg jo ønsket meg i lange tider nå...! :-) Jeg har jo tråkket med mine joggesko de siste 2,5 månedene og har aldri før eid et par spinningsko. Det er mange som sier at det er must når man trener, på lik linje med pulsbelte. Skoene har en lås under som da sitter fast i pedalene. Og det sies at man trener 20% hardere fordi man drar foten "tilbake" også når man spinner på sykkel, ikke bare tråkker... Jeg vet ikke noe mer enn at JA - det ble en sykt bra økt idag! Snittpuls på 83% er jo riktignok en kondisjonstime, men jeg ble så vanvittig revet med på Kenneth sin time. (Det er forøvrig samme timen/instruktøren som i spinningpsykopat-innlegget du kan lese om her! Du vet, i forrige uke - da jeg trente så hardt at jeg innbilte meg at det lukta kanelbolle i spinningsalen.)

Anywhat - skoene er selvsagt ROSA, og jeg eeeeelsker de!

 



Såee... Etter at dette bildet har fremkalt et par runder med epilepsianfall, så er det passende å nevne at jeg også har rosa drikkeflaske.. 

 

Rett skal være rett, jeg var rosa idag - men byttet ut den rosa tightsen med en grå. Med rosa stripe. Jeg må innrømme at selv for en med så mye selvironi som meg, ikke klarte å gå på trening i helrosa.

og.. over til noe langt mindre glamourøst. (!)

I morgen er det en uke siden jeg dro på jobbreise, og tror du kofferten med klær har blitt ryddet vekk fra badet nå da?



Nei. Her ser vi at det tilogmed har havnet klær i kofferten som jeg ikke engang hadde med på tur! Jeg skammer meg bare litt. Skal fikse det i morgen hvis jeg orker. Helt seriøst, til morgenen idag fant jeg også rene klær oppi der, så den gjør faktisk en form for nytte alikevell. Nå skal jeg se hvor lenge jeg klarer å la den stå på badet før Torben blir gæærn på meg.

Tjeriåw! Line Victoria - supporterfrue.no

 

 

Kløner det til.

Jeg skled og tryna akkurat langflat på flisene i restauranten vår i lunsjen. Du vet, sånn herlig sjøstjerneform på ryggen i kort miniskjørt foran alle kollegaene mine. Eneste "problemet" var at det overhodet ikke gjorde vondt noe sted når jeg lå der og skræva, og det både stressa og skremte meg litt! Når man tryner så voldsomt på våte fliser i høye hæler med en rungende KLASK, så hadde jeg liksom sett for meg et brudd eller to i ankelen - eller kanskje tilogmed en hjernerystelse så hardt som hodet mitt bænga i flisene. Men neida, absolutt ingen smerte. Jeg hadde et lite sekund der lyst til å juge på meg en liten brist i halebeinet eller kanskje en fiffig milt-sprekk mens jeg lå der, men jeg har jo ikke tid til å jukse meg sengeliggende fremover...

Så hva gjør jeg når jeg ligger der på ryggen med armer og bein i vinkler og alle venter på at jeg skal rope "AUU!!"?

Jeg strekker armen i været, viser peacetegn og sier "I am OK!". På engelsk liksom. Alt blir jo så fryktelig mer internasjonalt og kulere på engelsk. Kanskje det var noe mer til det smellet hodet mitt fikk..? 

Servitører, husøkonomer, vaskepersonell - alle stod rundt meg i en ring og ventet på en reaksjon der vi får brukt alt vi har lært på KRISEKURS. Men neida. Ble ikke bruk for det gitt. Min største skrekk var at vår nye direktør som er på besøk idag skulle se det, så jeg akte meg opp på beina i stillhet og stablet beina under meg. Han var heldigvis langt nok unna til ikke få med seg sin nye Salgssjef liggende å blotte seg til gud og hvermann. Blir ikke lønnsøkning over nyttår av slikt har jeg hørt. 

 

Det er ikke første gang jeg kløner det til foran folk:



Nuvel, det gikk helt fint den gangen også. Jeg falt ned i det nettet under der og følte meg litt....



 

...der jeg lå å dinglet i nettet.

 

Nå ble jeg faktisk ganske sulten. 

 

Supporterfrue - Line Victoria

Min baby.

Babyen til Tone Damli Aaberge vs babyen min:

Jeg var nemlig i babyshower i helgen, og jeg må si at jeg aldri før har snakket så mye om fødsler, graviditetsproblemer, og lignende. Egentlig var det litt deilig å sitte der og bare ta til meg alle inntrykkene. Det var selvsagt ingen høydare da jeg sammenlignet min egen jentetiss etter en spinningtime med de som nylig hadde født.

"-Jeg tror jeg skjønner hva det vil si å revne og bli klippet der nede, her om dagen var jeg på en syyyk spinningtime..."

Jeg blir nok invitert på babyshower igjen, tror du ikke?

Jeg har ikke så mye å meddele idag, annet enn at JA, jeg har vært på trening - og NEI jeg har ikke ryddet ut av reisebaggen fra forrige uke.

 



Jeg har dog tenkt jævlig mye duftlys i huset for at det skal lukte godt, jeg er nemlig alene hjemme - og nyter godt å forsøple huset med alt rotet mitt i en deilig eim av vanijelys fra Ikea. 

Torben er avgårde å feirer 1-3 mot Cheal..chels...TJELSY igår, han brygger faktisk øl med en kompis - best a de begynner å lære seg det nå som jeg har bestilt 100 liter hjemmebrygget øl til bryllupet vårt i juni. 

..og ja, jeg må i løpet av denne uken begynne å kutte ned på sukrinen jeg er så glad i, det begynner å bli vanskelig å planlegge noe uten å være mindre enn 10 meter fra toalettet her hjemme..:



"Overdreven bruk" my ass. Ehehehehe, my ass - bokstavelig talt der altså.

Kan dere gi meg noen tips til hva DERE syns det er gøy at jeg blogger om?! Er det noe spesifikt dere hvil høre mine tanker om? Da tar jeg gjerne en utfordring. Bring it!

 

 

 

hits