hits

november 2018

En pakkekalender med bismak.

💥 PANG! N starter det for alvor.

Jakta.
Jakta p billig skvip som skal pakkes inn i gavepapir, for noen 24 stk. For andre litt mer rutinerte barneprodusenter, 48 stk. For de som ikke har vett p klage p hodepine ved sengetid s er det 72 sm gaver som straks skal vre pakket inn og pent hengt opp p en sentral plass i huset. Ei venninne pakker i disse dager inn 144 sm gaver, for det skal faen ikke gjres forskjell p dine barn, mine barn, og vre barn i bonusfamilien. Hun fortalte meg grtende at hun hadde brukt 4300 kroner p prosjektet til n. 30 kroner per pakke. Et par sokker der (for det trenger de jo uansett!) og noen klistremerker der. Og noe godterier, viskelr og gavekort p apper p iPad-spill. 

Det er den samme debatten hvert eneste r, men vi fornekter oss ikke av den grunn. Jeg skrev om det i fjor ogs. Pakkekalenderjaget. Mdre ble i harnisk over slike som meg som poengterer at julegavebonansaen allerede er p ville veier FR selve julekvelden, og hatmeldinger ble sendt i min retning med at jeg burde ta meg sammen og ikke legge meg opp i hva slags koselige ting andre mdre gjr for barna sine. Jeg havna tilogmed i VG fordi pakkekalendermammaene gikk amok p tastaturet med CAPS LOCK og fy-ord. 
Jeg helgarderer meg mot hatmeldinger denne frjula i dette innlegget og poengterer allerede frst som sist - dette innlegget fr frem smilet hos dere som ikke  NYTER denne pakkekalender-gesjeften p denne tiden av ret!



I fjor tok jeg en tusj og skrev tall p brystene mine. Egen puppekalender til arvingen p 8 mneder. Selv fikk jeg kalender med en p-pille i hver luke av min mann. Han kjpte for egne penger en svindyr l-kalender til seg selv eter at jeg satt p riksdekkende TV og fortalte at det er hrreisende mye penger som blir brukt i julestria, allerede FR vi har begynt p gavene om ikke jeg skal bruke et par tusen kroner p kalendere ogs.

N er Maren 20 mneder, og livets julehytid nr.2 er i anmarsj. Jeg har enn ikke bukket under presset. Jeg sitter ikke p kveldene de siste dagene i november og pakker inn sokker med antiskli, drops, votter, fruktstang, viskelr, klistermerker og tusjpenner. I r er det forvrig estimert at vi kommer til bruke 1,4 milliarder (!!!) kroner p pakkekalender, og nettopp derfor meldte jeg meg ut av denne overddige tradisjonen for lenge siden.

Neida, jeg skal atter engang forske unng hisse p meg de tradisjonsrike mammaene som har gjort dette i resvis og syns det er s koselig og de som sier imot kan bare brenne i HELVETTE!.

Men:

Til alle oss andre som allerede har ftt store svetteringer som mtes p ryggen av datoen (den 1. desember) som nrmer seg i kalenderen - det er faktisk ingen grunn til panikk.

Som relativt fersk mamma har jeg innsett mine begrensninger for lenge siden. Jeg lager ikke fermenterte bokhveteknekkebrd til matpakka. Jeg trener ikke regelmessig. Og jeg sitter ikke i november pakker inn 24 smgaver til et allerede bortskjemt barn som er fdt og oppvokst i fantastiske, rike og trygge Norge. 

I fjor kom de velmenende tilbakemeldingene om en aktivitetskalender. Det er i utgangspunktet en kjempegod ide! Hvis man er jskla god p planlegging velogmerke, hvilket vi ikke er i denne familien. Kombinert med litt latskap og spontanitet s, ehh..!  Hver dag pner en luke og mamsen lover bake, dra skyte, mekke pepperkaker, dra i svmmehallen, lage snlykter, pynte til jul og dra p kino. Der har du aktiviteter for 7 dager. Hey, bare 17 dager igjen! De jeg kjenner som gjr dette har fornuftig nok lagt inn noen ikke vel s krevende aktiviteter en del av dagene - dette er med andre ord folk som har skjnt konseptet.

Med denne aktivitetskalenderen ser jeg med andre ord for meg at juleoppkjringa hjemme hos Familien Husby-Srensens ikke er annet en bilkjring, vrforbehold, stress, svette og logistikkhelvette - krydret med hjemmelagde, magiske julekort med trykkeopplag p niv med Jo Nesb`s siste bok. En evig kamp om holde hodet kaldt i 24 dager for f kalenderen til g opp. Muuuligens rets mest hektiske mned, og der skal vi alts banke inn 24 aktiviteter til ungene ogs! Juletrefester, juleoppvisninger, julegrantenning, juleavslutning, juleverksted, juleltesting, juleforestillinger og julebord. S ligger du der helt utkjrt p stuegulvet nr hovmesteren og Grevinnen ruller p kassa i bakgrunn og du har tredd julestjerna opp i rva for bjude et siste forsk p skikkelig julestemning i heimen. Nei, selv om aktivitetskalender var et godt tips s m jeg innrmme at jeg satte hjertet i halsen av all logistikkarbeidet jeg hadde fremfor meg. 

Rampenissen var forvrig et av de andre gode forslagene som trillet inn i den heite diskusjonen i fjor. En nisse som finner p rampestreker hver morgen, krever veldig lite men gledet visstnok stort. Bidro til holde overforbruket og kjpehysteriet nede - for alt du trenger er en rampete nisse og kreativitet!

Tilbake til pakkekalenderen, som i mine yne er et av de mest tysete tingene vi mammaer plegger oss gjre de siste dagene i november. Hvem tror du tjener p denne kjpefesten, egentlig? Og hvem taper? Hvem sitter igjen med en unge som har blitt pepret med gaver i hele 24 dager og minst like mange julegaver under juletreet? Dette overforbruket henger faktisk ikke p greip, folkens. Kan jeg sprre om hvilke andre land, bortsett fra verdens rikeste land Norge, de har denne tradisjonen med gi gaver hver eneste dag frem til julaften?

- Det er jo s koselig pakke inn 96 sm julekalendergavene til de 4 ungene vre sier mammaen og koser seg gjerne med en stor mensen-tekopp og julemusikk mens man holder p. Terapi sier andre. Tradisjon sier en annen og svetter bittelitt over hva man har begitt seg ut p. Det er selvsagt helt i orden - og jeg vil du skal fortsette med det om det gir deg en eller annen form for stimuli som trengs i en hektisk hverdag. (!?) Og del for Guds skyld i sosiale medier hvor flink du er, ellers er det jo ingen som fr vite hvor fantastisk mamma du er. For alle oss andre mammaer som ikke orker dette kalenderpakkejaget - det gr helt fint! Jeg ser bekymringene begynner melde seg allerede i oktober, og jeg har s lyst til holde rundt de mammaene som syns dette er slitsomt og si at det gr bra! Kjp en ti-kroners sjokoladekalender p nrbutikken, det er helt innafor! Det er nemlig INGEN BARN som har blitt hentet ut av hjemmene sine av barnevernet fordi de ikke har ftt pakkekalender i desember! Les et kapittel av en bok hver dag, send julekort til noen som trenger en oppmuntring eller brst stvet av adventslysestaken og syng sammen.

Jeg er helt sikker p at adventstiden blir koselig for barna vre uavhengig av om de fr hjemmelaget pakkekalender av mamsen sin eller ikke. Har du forvrig tid, energi og noen kroner til overs etter pakkekalenderbonansaen din, s finnes det ikke fullt s heldige barn i Jemen du kan redde livet til, hvis de fr mat og medisiner i kalenderluka si. Der dr det et barn hvert tiende minutt av sult. 

Du kan VIPPSE til 2272 og merke med JEMEN. Det tar ca 30 sekunder og du trenger ikke pakke det inn heller. Du gir du penger til Rde Kors som srger for at pengene havner hos de som virkelig, virkelig trenger pne en luke i desember. En luke med hp for fremtiden.

...og du? Det er du som bringer tradisjoner videre. Det er lov bruke huet! 

(OBS: Jeg har selvsagt ikke ftt betalt for opplyse om VIPPS-kontoen til Rde Kors)

Flg gjerne Supporterfrue p 👥 facebook og 📸 instagram! 🐤 Snap: linevictoriahus

TAKK alle barnehageansatte!

Det er rart hvordan jeg hele mitt voksne liv alltid har tatt barnehage for gitt. Bare tenkt at det er et tilbud de fleste benytter seg av. Jeg har faktisk ved et par anledninger fr jeg beskte en barnehage, tenkt at det er som en oppsamlingsplass for barna der tiden str stille mens foreldre er p jobb. Har egentlig aldri forsttt at det handler om mye mer enn passe barna. Holde de i live frem til foreldrene kommer henter klokken 16.30 liksom, liksom. 

Jeg har nok vrt i overkant heldig med valg av barnehage. Tidlig fikk vi indikasjoner p at barnehagen vi hadde satt opp som frstevalg var frstevalg for mange. N har jeg levert Maren fra meg der s mange ganger at jeg begynner forst hvorfor. 

Det males, tegnes, lages boller, danses, leses, synges, lekes, og klemmes. De gjr Maren til en trygg, morsom og pratsom liten person. Hun ankommer barnehagen med et jubelrop og roper NEI, HADE, NEIII! nr vi drar. Det er ikke s mange ord den kruttnna kan enda, men det er ganske penbart at hun slites mellom vre bde bestemt (NEI!!) og hflig! (HADE!) Hun er smekkfull av nye oppdagelser, nye impulser og vennskap nr hun kommer hjem. Og for hver eneste dag vi henter henne fler vi at hun har vokst enda litt mer i lpet av dagen. 

Det er ikke jeg som har gjort den lille frkna til den hun er idag, helt p egenhnd. Med s mange timer i barnehagen blir hun pvirket av andre mennesker, og jeg legger hnden p hjertet nr jeg sier dette - de har gjort en utrolig god jobb! Barnehagen er ikke bare en plass der de passer ungene vre, de passer p s barna fr en trygg start p livet som senere kommer til vre utfordrende enten vi vil eller ikke. De er der for barna vre i flere timer enn vi selv har ansvaret for de i vken tilstand i lpet av en hverdag. 

Mange av de tingene hun gjr n har jeg ikke lrt henne. Hun synger melodier og setter koppen p plass etter ha drukket opp. Hun kan sanger og spill og ord jeg definitivt ikke har lrt henne. Hun sier navnet til kontaktpersonen hennes i barnehagen. Hun vil gjerne klemme de flere ganger fr hun drar, alle foreldrene som er innom ogs, ogs lager hun er herlig mmmmm-lyd nr hun gjr det. Det har hun forvrig lrt av meg. Jeg lager alltid mmmm-lyd nr jeg klemmer. 

Det jeg skal frem til er hvor heldige vi er som fr lov til levere fra oss barna vre et sted hvor de tar vare p de magiske yeblikkene og srger for at de bde oppdrar og flger om barna vre p verdens best tenkelige mte - med kjrlighet og omsorg. 

Nr jeg helt oppriktig trodde at de som jobber i barnehagen bare har en jobb, s blir jeg s positivt overrasket over at de virkelig gjr sitt ytterste for ungene vre. Jeg hadde aldri klart gjre en s god jobb. Jeg har verken tlmodigheten, kunnskapen eller ehh.. barnetekket nok (!) til gjre alt det de gjr i lpet av en arbeidsdag. Dere lfter, brer, trster, lper, lager mat, skifter bleier... Det er vel ikke s veldig mange andre yrker man forbrenner like mange kalorier og fr slitasjeskader i knr og skuldre som en barnehageansatt. Med en luktesans som en sporhund s kan dere p mils avstand ogs snuse dere frem til HVEM som har kablet opp fiber i bleia ogs, uten engang vre i nrheten av barnet. Dere kan trke tre snrrneser samtidig i blinde, sjonglere et grtende barn, dytte en huske og fre en samtale med en to-ring SAMTIDIG som dere svarer en bekymret forelder stende fast i k p vei hjem fra jobb. Uten lage en eneste rynke mellom yebryna. Der er pur magi observere en barnehageansatt p avstand, litt som en tryllekunstner. Selv har jeg vanskeligheter med hndtere EN liten fis sine behov, s kanskje derfor jeg er s imponert?!  

Herregud s glad jeg er for at det er nettopp DERE som er der nr jeg selv ikke kan vre der. Jeg er s takknemlig for hva dere gjr for Maren og familien vr - jeg er nr ved selv kalle dere en del av vr utvidede familie. Ja, dere kan forvente julekort :-)

I vr aller frste foreldresamtale noensinne som foreldre, s koste jeg meg. Det er selvsagt STOR sjans for at foreldremtene blir annerledes nr hun bikker tenrene (!) hvis hun slekter p sin mor, men det var helt penbart at dere kjente Maren p samme mte som oss. Dere refererte til de sm tingene, de pussige ordene og artige grimasene som vi ogs kjenner igjen. Dere roste oss og gav tilbakemeldinger p hvordan vi kan fortsette den gode utviklingen. Dere rder, tipser og forklarer for oss rookie-foreldre..! Herregud s takknemlig jeg er som bor i Bamble med sine 14.000 innbyggere, trygge barnehager og fantastiske helsesstere! Jeg fler meg rett og slett bortskjemt!

Takk alle barnehageansatte som gjr den jobben det er gjre oss foreldre trygge p barna vre er i gode hender - en stor takknemlighetsklem sendes deres vei!

Hei (amme)sveis!

Det er frst n jeg fant til til skrive ned noen tanker. Huset ser bomba ut, jeg har ikke vasket klr p snart halvannen uke tror jeg og i forgrs kokte jeg pinnekjtt som bare har blitt stende i kjelen. 

Ammesveisen begynner omsider vokse ut, selv om det er et r siden jeg sluttet amme. Det er egentlig feil kalle det ammesveis, for ogs de som ikke ammer kan miste hret p utvalgte plasser p manken. 

Jeg ble tynn i vikene veldig kjapt, men ikke nok til at jeg kunne bry meg nevneverdig. Men da jeg kom i skade for stripe, farge, helbleke, avfarge, farge, og bleke igjen p en 4-dagers periode i august en gang, s mtte de stakkars fjonene mine nrmest ansiktet takke for seg. En allerede hormonskadet mankes mte med trasslugging fra en 1,5 ring og blekebonansa - det var visst en drlig kombo. 

Jeg har siden jeg var 18-20 r hatt helt hinsides tykt hr. Det hjalp litt p hrtykkelsen da jeg hadde punktextations og nappet ut intet mindre enn 200 punkter fra skallen med r makt. Da fikk jeg snn tynt og lettstelt hr som jeg nsket meg. (!) Men s man nye etter s var det som se en ribba hne nr du tittet etter i hodebunnen min. Jeg fr (selv etter iherdig jobbing av min frisr som har tynnet ut hret mitt i resvis) hrstrikket kun to ganger rundt hestehalen. Og etter at jeg skaffet meg en fin litta mammasveis (kortere) s trodde jeg det ville bli lettere styre med. Det gjorde det ikke. 

For siden hret mitt er tykt og tungt s fikk jeg etter ha klippet det i medium lenge en slags "hjelm-sveis". Dette er ikke frisrens skyld, men hret mitt som reagerer p denne mten. Uansett hva jeg gjr s blir hret mitt faktisk ikke skikkelig kult fr 3 dager etter at jeg har vaska det - men da er det s fett og rart at det kun ser kult ut i en hestehale eller knott p toppen. 

Det bringer meg til mitt store sprsml... Noen har nemlig sagt at det er mulig tynne ut hret mitt ved klippe ut chunks av hret under der det ikke sees uansett. Andre forteller at de har barbert striper imellom hrmanken, ikke s det synes nr du har hret lst eller opp - men det synes hvis du leiter etter de barberte stripene. Noen innspill fra folket der ute? Noen som har testet?

Her har jeg det jeg kaller "tynt hr" som jeg tror jeg skal ta sikte p igjen neste gang jeg avlegger saksa et besk..

(Er ei litta stund siden det her, her hadde jeg klippet fra dritlangt hr til dette - som jeg kalte medium lengde.. Deretter klippet jeg det enda kortere igjen, men det har vokst ut igjen og er skalt hjelmsveis n..!

Jeg har uansett ikke stresset s mye med sveisen min som jeg har etter at jeg klippet av meg halve hret. Man kan kanskje si at jeg angrer rlite grann p at jeg tok det laaaaange hret, men p en annen side s hadde jeg det bare i knott eller hestehale da ogs i grunn...! 

Helgens outfit har for det meste sett slik ut:

... (Du kan ikke sveipe opp for kjpe antrekket, det er vintage, lnt, brukt og stjlet.)

Ha en fin kveld videre! :-)

 

Marens frste barndomshjem. (!)

Idag er en trist dag. Lekegrinda har blitt brukt for aller siste gang, og vi takker av en fantastisk flgesvenn. Eller Marens frste barndomshjemmet om du vil. (Hh!)

Jeg har lyst til sl et slag for lekegrinda som n ryddes bort. Et helt fantastisk hjelpemiddel som dessverre har ftt rykte p seg av mammapolitiet vre et fengsel, en upedagogisk oppbevaring og en egoistisk boks der barna ikke fr utfolde seg. (Tro meg, jeg leser dette i en noe spesiell gruppe p nettet jeg kom over, der det mdre med lekegrind til barnet sitt blir uthengt som noen som egentlig ikke har tid til ha barn. (...og sammen med lekegrind-mammaene sveiper de ogs over mammaene som benytter barnehage, vanlige engangsbleier og middag p glass i samme negative ordelag ogs - med andre ord fler jeg meg riiiimelig malplassert i den gruppa. Som dere sikkert skjnner s er jeg ikke medlem av den gruppa for plukke opp tips, men heller observere p sidelinjen alle mammatabbene jeg i deres yne gjr.)

En del av meg er ekstremt takknemlig for at jeg p et srdeles tidlig tidspunkt tok i bruk lekegrind til Maren. Jeg mener helt oppriktig at Maren er et prakteksempel p at lekegrind er gudegave til foreldre OG barna. Jeg blir fryktelig oppgitt nr jeg leser om mdre som kritiserer hverandre for ta i bruk lekegrind. Noen har som sagt gtt s langt at de mener det er et fengsel for barnet og at utviklingen hemmes. Hey, supermamma! Ungen min reiste seg opp p to da hun var 5 mneder. Hun gikk da hun var 11 mneder. Hun har tilbrakt mye tid i lekegrinda (!!) som n ogs har vist seg vre hennes trygghetssone og "get away". I tillegg skal det sies at vi kun har en liten pode, jeg aner ikke hvor jeg skulle gjort av den ene ungen min om jeg hadde hatt mer henne  sysle med. 

Ikke f ganger har hun sttt utenfor lekegrinden og mast p bli satt oppi. Der sitter hun med bkene sine, leker og noenganger tv`en p i bakgrunn. Hun har ved noen anledninger lagt seg ned  sove i den utenom sovetiden hennes (den sniken!) og noenganger nyter hun noen hirsepinner, mariekjeks og en flaske melk oppi der. 

 

Vi bestemte oss tidlig for at lekegrinda aldri skulle benyttes som et sted sone en straff. Vi har med andre ord aldri satt henne oppi der grtende eller etter ha stoppet henne i noen hun ikke fr lov til gjre. Hun har med hnden p hjertet aldri felt en eneste tre i den lekegrinda tror jeg, riktignok har hun vist tegn til utlmodighet - og da har hun ftt kommet p gulvet istede. Hun har aldri vrt "p overtid" i lekegrinda, alltid ftt "slippe ut" nr vi har merket at hun vil gjre noe annet. 

 

Selv om huset i utgangspunktet er barnesikret har det vrt en drm for oss ha lekegrind. Hver eneste morgen nr vi str opp, starter hun faktisk dagen i grinda etter en god runde med koseoverdose i senga hos oss eller p badet. Om morgenen sitter hun pludrer for seg oppi der med lekene sine og ei flaske velling hun drikker opp. Peppa Gris i bakgrunn p tv`en og mamma og pappa fr ogs sin rolige morgenrutine med sine toalettbesk, nyhetslesing, sminking og et par kaffekopper i et behagelig tempo. 

Nr hun har herjet vrre enn vrst ute (vannspreder, ballek, andre unger, osv) s ser jeg p henne at hun finner roen og kreftene tilbake i lekegrinda. Da fokuserer hun p bkene sine, peker og trykker lydknapper. Hun ler av prompeboka hun har ftt av filleonkel Simen og sitter synger for seg selv i hennes lille verden. 

Alle barn og foreldre er ulike. Hadde Maren hatet lekegrinda s hadde vi ikke hatt den. Hadde jeg vrt opptatt av hva mammapolitet syns om lekegrind s hadde jeg revurdert det, og i vrste fall aldri turd skrive dette innlegget. Men jeg skal i aller hyeste grad ha meg frabedt av de som sier at lekegrind er fengsel og en styggedom for barnas utvikling. Noen foreldre har selvsagt sagt at "vi har klart oss helt fint uten" og det er jo veldig bra for de det gjelder, men for oss har den vrt lykken p jord bde for oss som foreldre og for Maren som trives s godt i den. Jeg ville aldri valgt anderledes, her i huset blir den lekegrinda stende til Maren ikke vil ha den her lenger eller hun bikker konfirmasjonsalder. Andre positive fordeler er at du har et sted samle alle lekene nr kvelden kommer. Du kan ogs vre trygg p at hun ikke havner i farlige situasjoner mens du er p do eller ute med spla. Jeg for min del vet at Maren kan snu hele huset opp ned om hun fr 5 minutter alene i etasjen vi oppholder oss mest, og jeg har ikke tid til rydde bort alle farlige situasjoner p 280 kvm fr jeg skal drite. 

Forvrig kan jeg ogs nevne som en veldig positiv side ved bruk av lekegrind at nr vi n har vrt ute med bt, s har reisesenga fungert optimalt som samme nytten. P de tidspunkter Maren vanligvis vil slappe av i grinda har hun kost seg i reisesenga med Peppa Gris p ipad eller med lekene sine. Nr vi var underveis til sjes i bten har reisesenga vrt en trygghet for henne, da hun har sittet/sttt i den. prve f henne til sette sjbein p drken i bten nr det blger er ikke et alternativ, og det hadde endt med at hun hadde blitt kastet inn i skott og gulv og skarpe kanter i bten nr bten gjr noen byks. (Gitt at hun ikke hadde sittet p fanget vrt da, slik hun ofte ogs gjr - selv om hun egentlig ikke har roen i bleia til det.) 

37787890_10156441140911411_5924595776364740608_n-1793310-5-1532544797285.jpg

I 23 knop stod Maren i grinda bak i bten og hyyyylte av glede med vind i hret p Rognsfjorden, der jeg satt ved siden av henne i stolen og passet p med en hnd i bndet p redningsvesten, som alltid er p nr vi er i nrheten av vannet. De f gangene hun ikke fikk satt sjbein og ble overrasket av en blge eller to s falt hun mykt p rompa eller de myke veggene i reisesenga. Helt suveren mom-hack til btfolket! Grinda satte vi ogs p land ved noen anledninger, s hun ogs fikk delta i morroa uten at vi mtte holde henne hele tiden pga bryggene. Neste r blir det nok litt anderledes, siden hun svidt begynner forst at det ikke er innafor sette beinet uttafor bryggekanten. 

Mine aller beste tips til bruk av lekegrind basert p egne erfaringer har jeg lyst til dele! Kom gjerne med flere lekegrind-tips i kommentarfeltet om du har!

🍼 Begynn s tidlig som mulig, og gjerne med en grind som kan heve/senke bunnen. De frste ukene og mnedene kan du da bruke babynestet oppi der og litt i hyden, slik at hu ikke m bye deg heeelt ned til gulvet i starten for plukke kidden opp. Fortsett gjerne med babygymmen der ogs, s du ogs slipper sitte p gulvet for leke med kiddoen. 

🍼  Ha litt forskjellige leker tilpasset barnets alder. Vi plukket av alt p babygymmen som knitret og lagde lyd, og lot det heller ligge lst i grinda nr det ligge p ryggen i babygym ble kjedelig. Etterhvert kan du supplere med litt pekebker eller trykke-spill. (De gamledagse der noe popper opp og m dyttes ned igjen)

🍼  Bruk ikke grinda som straff... ("Fy deg, n m du sitte i grinda mens mamma rydder opp/fikser det du har veltet") Lekegrinda ser jeg for meg br assosiere den med glede og trygghet.

🍼  La ikke kiddoen grte i grinda over lengre tid, ved ubehag/utlmodighet eller rett og slett at han/hun vil gjre noe annet, gjr noe annet. P den mten fler ikke barnet at grinda blir et kjipt/kjedelig sted vre. Rett skal vre rett, noenganger kan det hende at du bare m gjre ferdig det du holder p med eller gjre deg ferdig med et ssken eller to - men bruk sunn fornuft, du kjenner barnet ditt godt nok til merke hva jeg mener med "overtid"..!

🍼  Ikke overdriv tidsbruken, men bruk sunn fornuft! Maren kan fint sitte der i 2 timer om hun hadde ftt velge selv, men det blir jo etterhvert kjedelig for oss voksne ogs.. Jeg prver unng at hun "gr lei", men fler meg frem litt. Jeg avbryter ikke lek eller om hun er dypt inne i Peppa eller Vaiana...! 

🍼  Bytt ut lekene litt underveis s det alltid er noe "nytt og spennende" i grinda! Du trenger ikke kjpe noe nytt, bare la ting g litt p turnus!

🍼  La grinda st i huset mest sosiale del. Ja, den tar plass, men du blir vant til det. Vi har den plassert ved siden av sofaen slik at hun alltid kan ta tak i oss eller f yekontakt med oss der vi oppholder oss mest. Jeg kan se grinda fra bde kjkkenet, spisestua og begge stuene. 

🍼  Det er lov til sette p tv`n med Peppa eller noe annet fargerikt upedagosikk rl i bakgrunn ogs, som en digresjon/underholdning. "Alle" gjr det, mammapolitiet ogs. Hvorfor ellers tror du Drmmehagen har 10 millioner views p youtube?

👊🏼 Husk - det er lov til legge seg p sofaen og slenge beina p bordet ogs, s lenge kiddoen koser seg s er det lov til ta en velfortjent pause for mams og paps ogs!

Ha en fin dag videre, mens vi takker av en god, trygg og hjelpsom flgesvenn gjennom 19 mneder. 

 



Blogglisten