desember 2016

FOR ET ÅR!!!!!

Vel, ikke trodde jeg for nøyaktig et år siden at 2016 skulle bli så innholdsrikt. Jeg trodde vel kanskje at bryllupet i juni skulle på en måte toppe året, men faktisk ble det fryktelig mye annet også å glede seg over i året som gikk. 



Så her sitter jeg da, og skal prøve å oppsummere så godt jeg kan. 

Opptakten til bryllupet ble vel ikke helt som man skulle trodd, med 10 fingre som bl til 9,5 i løpet av et utdrikningslag. Nå var det dog ikke mangelen på fingeren som har vært det skumle, men at Torben fikk sepsis/staffilikokkinfeksjon og blodforgiftning som gjorde han til sykehus-pasient i mange måneder. (riktignok ikke innlagt alle månedene, men vi tura opp og ned til sykehuset hver eneste dag for stell og rens av hånda. Jaggu klarte de å både redde livet, armen og hånda - men fingertuppen måtte ryke for å få fortgang i den totale helingsprosessen. Sånn sett et lite offer for å redde livet har vi funnet ut i etterkant...!

Bryllupet var helt kanon, og satte sånn sett startskudd for voksenlivet for matrosen min og meg. En mann jeg har kjent hele livet, men egentlig ikke ofret så mange tanker før jeg gikk på en kjempesmell sommeren 2013. Vel, en smell som i aller høyeste grad gjorde meg veldig godt, misforstå meg ei! Vi ville veldig gjerne gifte oss innen et år etter at jeg ble fridd til, så 11.juni 2016 giftet vi oss i det som blant våre venner og familie går i minneboken som en helt fantastisk opplevelse. Del en av vårt maritime bryggebryllup finner du HER og del 2 finner du HER. Del 3 lar tydeligvis vente på seg, haha! 

Da vi våknet søndag morgen etter bryllupet som mann og kone sa Torben til meg at 2016 var året vårt. Og det er jeg enig i. Noen få dager senere dro vi på en fin "getaway" ombord i båten vår som vi er så glad i, tok oss en pre-bryllupsreise en uke før den skikkelige bryllupsreisen skulle begynne. Den helgeturen der går også inn i minnebøkene, for noen uker inn i bryllupsreisen ombord på båten vår "Anfield", spydde jeg på meg selv flere ganger, måtte tisse 5 ganger i løpet av natta og fikk en enorm hangup på rundstukkehorn med ost og skinke. Men vent nå litt. Hvem andre var det jeg kjente som hadde hangup på hornrundtstykke med ost og skinke? Når var det jeg måtte kjøre til forloveren min på kveldstid og servere henne dette...? Jo - når hun var smelt på tjukka! 

Et GRAVID + -tegn lyste mot oss en av de siste dagene i bryllupsreisen ombord i båten, og en ny epoke startet.

Vi turde ikke si noe til noen før jeg hadde vært på første ultralyd hos legen, og han bekreftet at her lå det jaggu en reke med bankende hjerte for Liverpool. Gode Gud. Skulle det virkelig gå så jævlig fort? Jeg hadde jo ikke engang rukket å få besøk av tante rød etter å ha sluttet på p-pilla, og her satt vi allerede med en nyhet som fikk kallenavnet "Kvakkvar".

Sjokkert over hvordan fremtiden plutselig lå perfekt planlagt for oss fremover, fikk vi plutselig en rakett i ræva. Vi hadde ikke som plan å bo i Brevik i lange tider, vi ville ha hus på "den rette siden" av fjorden. Så den nydelige, digre seilbåten til familien Nøddebo vi egentlig hadde veldig lyst til å kjøpe ble solgt til noen andre fordi vi måtte prioritere hus istedet for en enorm seilbåt. Men vent nå litt.... Skulle ikke Nøddebo og de selge huset sitt også, montro? Vi sveipet oppom fasjonable Eik-Asvall på Stathelle, og parkerte på den lekre brosteinsbelagte innkjørselen dems. "Til salgs" stod det på huset. Vi på vår side var solgt! Vi la inn bud. Vi kjøpte huset. Et jævlig stort hus med fantastisk utsikt. Et perfekt hjem bare noen minutter unna besteforeldre, tanter og onkler og vennene våre som ble oppgradert til fremtidige barnevakter. Med både hage, garasje, treningsrom og badstue - et perfekt barndomshjem til liverpoolsupporteren i magen som lå å sparket fra seg av begeistring.

Innflytting gjort på et blunk (!) da ingenting trengtes å pusses opp eller klargjøres. Ren lykke! 

Graviditet viste seg å være en noe røff opplevelse for den vordrende mor (meg), så mellom sofakjøp og teppeutvelgelse stod jeg å spydde både i busker, bak bilen og ut av kontorvinduet på jobb. Men hey, sånn får man tåle. Jeg var jo gravid, ikke syk! ;-)

Nå er årets siste dag kommet, og siden matrosen har jobbevakt - blir det taco og raketter fra terrassen i kveld. Passer meg helt utmerket, da jeg har for vane å ikke være spesielt glad i å starte et nytt år med fyllesyke og vil heller være uthvilt første dagen i et nytt år.

Om noen veldig få og korte uker er jeg høygravid, og det ser ut til at det meste er på plass i huset til lille Kvakkvar melder ankomst. Barnevogn, ammepumpe og barneseng er kjøpt inn - sammen med en god dose rosa Liverpool-klær og stæsj til hun lille som snart skal ta nesten all vår fokus det neste året. Jeg skal ha permisjon og være hemmafru, og mammen jobber to uker på og to uker av - det blir nok masser av tid til å kose oss med både en rosa bylt, huset og båtturer i 2017. Det eneste vi faktisk har på reise-agendaen i året som kommer er en ukes ferie med storfamilien i utlandet, alt annet skal vi ta etterhvert som det dukker opp. Og jeg både tror og håper det blir tidlig ut med båten for å lære den lille å få saltvann i årene - jeg gleder meg veldig!

Et annet ønske jeg har for 2017 er å bli flinkere til å blogge oftere. Jeg trodde jeg kom til å gjøre det i 2016, men det ble veldig mye å sjonglere med ny jobb innabords i året som gikk, så jeg måtte rett og slett prioritere litt. Det er jo ikke bloggen min som betaler regningene mine! :-)

Jeg håper på et kanonbra 2017, og gleder meg til å la dere ta del i det via bloggen - eller tilogmed også på Instagram der jeg er veldig aktiv til tider. (Nesten 12.000 følgere på Instagram og 13.400 mennesker som følger meg på Facebooken min, det er jo fryktelig stas da!)

Ha et riktig godt nytt år - jeg GLEDER meg, så bring it on!

 

 

hits