20 kilo.

OBS: Jeg beklager at teksten er rotete og midtstilt og generelt ikke spesielt norsklærer-vennlig, dette grunnet litt problemet med designet, som ikke lar meg lage avsnitt! 

ÆÆÆ, fuck it! Jeg bidder ikke vente til det nye designet er på plass, dere får bare leve med dette ustabile blogdesignet til det ordentlige har blitt ferdig …ehhmm..kodet?! Det blir litt Ben-Gates-språk for min del, men regner med at dere forstår. Det har nemlig kriblet i fingra den siste tiden, og jeg orker ikke vente lenger med å holde igjen alt jeg har på hjertet.

Nuvel, la oss være litt seriøse. (Det blir ikke så mye av det på denne bloggen, men nå må jeg være det.) Det handler nemlig om nettopp det overskriften forteller, det handler om kilo. 20 av de faktisk.

Egentlig begynte jeg å skive et blogginnlegg som gikk litt tilbake i tid. En tid der jeg var livredd for å legge på meg, og hadde stålkontroll på vekta. Men mens jeg skrev så kjente jeg at jeg ikke er helt klar for å åpne de kapittelene igjen, jeg har mest lyst til å skrive et nytt.

Jeg har gruet meg så enormt til å skrive det jeg skal skal til å skrive nå. Litt fordi jeg har tatt så lett på det jeg skal skrive om, tidligere. Jeg har liksom ikke turd å innrømme at det har gått i helt feil retning de siste årene. Jeg skriver om noe nå jeg har tatt opp før, men aldri før ment så sterkt som jeg mener nå.
Jeg skal ned. Langt ned. i VEKT.
Forskjellen nå er at jeg skal få hjelp av noen som kan slike ting bedre enn meg selv. Jeg har klart det alene før, men da gikk det litt gæærnt. Nå vil jeg gjøre det på den ordentlige måten, og jeg skal ikke gjøre det alene med kun mine egne tanker, planer og viljestyrke. Jeg skal gjøre sammen med flere andre som har tatt steget og jeg tenkte skulle dele det med dere som leser bloggen min.
Nok seriøst pjatt. Nå over til den Line dere faktisk kjenner. Den gærne jenta uten filter. Hun som ler av sin egen vektoppgang og spøker om valkene sine. (På et tidspunkt gjorde det faktisk vondt å ligge på siden, jeg kjente at valken min lå som en 90graders valk!
Du skjønner nemlig det at hun derre jeg har blitt litt feit i det siste! Og for en gang skyld har jeg ingenting å skylde på, eller noen andre å skylde på – enn nettopp meg selv. Jeg har spist AKKURAT det jeg har hatt lyst på så godt som hver eneste dag de siste 5 årene. Nam-nam!  Det har ikke akkurat gjort meg så veldig lykkeligere, all den maten, den har egentlig tynget meg vel så mye på skuldrene som rundt livvidden. Men fy fasen så digg det var!
9.september startet jeg. Jeg skal gå på et kurs som forteller meg den riktige måten å gå ned i vekt på og bli der. Altså, jeg vet det jo allerede (medisinen omkring det og hva som skal til) men nå handler det faktisk om å gjøre alvor av det som har frustrert meg i lange tider. Disse korte diettene funker ikke for meg. Jeg må sterkere til pers! Jeg er så flau over å si akkurat dette, men jeg må ha profesjonell hjelp denne gangen! Jeg fikk lov til å jukse litt med Nancy, som er min instruktør. Vi begynte litt tidligere enn 9.september, fordi jeg hadde en motivasjon som ikke lignet grisen – og jeg ville så fryktelig gjerne sette igang asap.
Første kursdagen ble jeg veid og..hehehe! funnet for tung! Eneste positive er at fettet i følge målingen ikke ligger i organene, men er bare «utenpåliggende», og det betyr i mine ører at det kanskje finnes en tynn jente langt inni der?!
Egentlig føles det som en enorm skuffelse over meg selv at jeg ikke klarte å holde meg «fit» slik jeg var da jeg var i tv-bransjen. Jeg gikk jo veldig ned i vekt på et tidspunkt, holdt meg der en stund, men begynte gradvis å legge på meg de siste årene. Jeg har som sagt kun meg selv å takke – trøstemåltider, god mat, godterier, null trening og bare sporadisk aktivitet gjorde at nåla pekte i feil retning. Flere ganger de siste årene har jeg hatt skippertak som tildels har funket, men som har kommet smygende på igjen etter avblåst diett. To fantastiske år med min herlige samboer har også resultert i at jeg nyti livet litt for godt også, selv om samboeren min har vært aktiv og ikke akkurat hatt en en vektnål som har pekt oppover. (For hans del har den gått «den rette veien», noe jeg har forbannet meg litt over?) Men han har hatt et helt annet aktivitetsnivå på sin jobb en jeg har, jeg har jo mye stillesittende arbeid, feite lunsjer og middager i jobbsammenheng og ikke minst – ikke hatt tid til å ta fatt i treningen. Men nå blir det bare unnskyldninger – og det er alle rundt meg i grunn lei av!
Jeg lover å ikke bruke bloggen min som dagbok. Men jeg kommer til å holde dere oppdatert. Det må jeg nesten. Det magiske tallet er faktisk 20 kilo, så du kan jo tygge litt på den og tenke hvor mange smørpakker det egentlig er. Og metoden jeg skal bruke er rett og slett noe jeg er kjent med fra før av – KETOSE. 
Jeg er ikke redd for å fortelle dere hvordan det går fremover, men dere får tåle både syting, klaging og desperate skrik om hjelp. 
Nedenfor følger bilder der jeg har gravd frem på det store internettet (Helt absurd, men jeg brukte faktisk søkeordene Line+Victoria+Husby+tynn for å snuse de frem. I rest my case.)
Fra Gullruten:
Fra Thailandtur i 2011
Under: Fra da jeg likte å trene: (4 ganger om dagen typ!)

Og se på hu under her `aaa! Her hadde jeg tilogmed lagt på meg igjen noen (kledelige, vil noen si) kilo. 

Jeg vil ha den kroppen tilbake, jatakk – veldig gjerne!
———-
Og nå? Føler meg litt………:
Anyway, tenet kanskje dere lurte litt på åssen det stod til med frøkna som engang var så iherdig blogger. Vel, hun er tilbake – og hun har MYE på hjertet… (og enda litt ekstra rundt navelen, men det snakker vi ikke om)  😉
🙂
3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg