Motivasjon.

Da jeg satt på spinningsykkelen med min fremtidige nabo, så lo vi litt over at det er nettopp en spinningsykkel vi tilbringer fredagskvelden på. Jeg kom i skade for å si:

“-Men jeg gjør jo ikke dette for helsa sin skyld, jeg gjør det for de brente kaloriene!”

Noe som i denne fasen faktisk er helt sant. Jeg har ikke ofret helsa mi sin en tanke den tiden jeg la på meg disse ekstra kiloene, og også frem til nå har jeg ikke tenkt helsefordeler denne tiden som jeg går ned i vekt. Helsefordeler av å trene har aldri vært en prioritet for meg, det har vært forbrenning av gamle synder som har stått i huet på denne frøkna. Det er jo ikke til å skyve under en stol at jeg syns det er mer motiverende å se hvor mange kalorier jeg forbrenner, fremfor å se fremgangen på puls, intensitet og konkurranse med meg selv om å svette enda mer enn jeg gjorde forrige gang. Det er jo ganske trist i grunn. Men jeg tror det finens en grunn…

Da moren min døde for 7 år siden av hjerneblødning, 53 år gammel, var hun aktiv på det samme treningssenteret jeg går på. Jeg mistenker at også hun gjorde det for å brenne av kalorier, og kanskje ikke var såå opptatt av helsen sin skyld. Men da hun døde, bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle gå rundt å messe om “helsemessige fordeler med trening”. For jeg syntes at det bare var renspikka løgn. Mamma som var aktivt på trening og i tillegg hadde sluttet å røyke en tid før hun døde, er liksom ikke noe god reklame for det å holde seg i form. “Bruk tusenvis av timer på å holde deg i form frem til du dør plutselig i din egen seng som 53-åring.” Hadde mamma visst at hun skulle dø den oktobernatta for veldig snart 7 år siden, så hadde hun aldri giddi å brukt tid på trening. Hun hadde drukket rødvin, røyket Kent og sitti uten solkrem i solveggen på en kafè i Italia.

Så jeg sluttet å trene da mamma døde. Tvert. Jeg sa opp Evo, Jimu, Elexia og Sats-abonnementene mine. Jeg syns det var frekt at de sendte mailer i etterkant og spurte om de skulle hjelpe meg med motivasjonen til å komme igang igjen. For hva faen var motivasjonen? 

Nå er jo livet mitt litt anderledes. Nå skal jeg gifte meg og etterhvert starte en familie. Jeg har med klinkekuleøyne sett hvor fantastisk graviditeten til en veldig god venninne har utartet seg, når kroppen har vært godt mosjonert. Det er akkurat som om hun har hatt drømme-graviditeten, med trening og sunt kosthold i forkant og i løpet av graviditeten. Hun har spretti rundt og løftet både båtmotorer og seilgarderober i 9. månede. Hun ser fantastisk opplagt ut, og hun går lange turer og er i stadig bevegelse, selv i helgen – 1 uke på overtid! Det er en helsemessig fordel. Den fordelen vil jeg gjerne ha når den tid kommer. Jeg snakker ikke om å ha en sixpack 4 dager etter at ungen er poppa, men krefter nok til å bære frem et barn i min kropp, uten at det skal bli et jævla ork. En helsefordel jeg kan like.

Jeg sover ikke lenger på ettermiddagene. Jeg er enten å trener, eller gjør noe annet arbeid i huset. Jeg er i mye bedre humør, og jeg merker at Torben syns det er fantastisk at jeg har energi nok til å føre en samtale etter at “Home and Away”-vignetten har rullet på skjermen. 

Jeg ser resultater av noe jeg står ansvarlig for helt selv. Den mesteringsfølelsen der er noe av det mest rusende narkotikumet som finnes, tror jeg.

Jeg har fått nye venner på treningssenteret som har all mulig motivasjon for å trene. Det i seg selv er en herlig motivasjon for meg. Jeg er ikke lenger på et treningssenter fullt av mennesker som pumper jern og tøffer seg i speilet med sine 2xu-tightser i størrelse xxxsmall. (Ikke stygt ment, men i Oslo var det så altfor, altfor mange mennesker jeg overhodet ikke kunne verken sammenligne meg med, eller hente motivasjon fra.) Hver gang jeg dro fra senterene jeg var tilknyttet i Oslo, så løp jeg hjem etterpå og forbannet meg selv for at ikke være toppidrettsutøver slik som de andre på senteret. Dessuten syns jeg det var så flaut at mange kom bort til meg med velmenende råd om hva jeg burde gjøre og hvordan jeg burde gjøre det. Verken motiverende eller særlig hyggelig gjort hvis jeg ikke har bedt om det, så husk det – dere som har det siste skriket innenfor treningsfronten på dere, ha litt empati med oss som bruker 2012-utgaven av adidas-tightsen og bruker vanlig orginale ørepluggene som kommer med Iphonen når jeg trener til musikk. 

Så når jeg når målet mitt da, som utifra mine beregninger ikke er så fryktelig lenge til får vi håpe, hva blir trening for meg da? Blir det å forbrenne så jeg kan kose meg litt ekstra i helgene? Eller er det NÅ jeg skal skjønne at de helsemessige fordelene jeg har nevnt over, skal komme meg til gode? At jeg skal faktisk like å være våken og opplagt på ettermiddagene, og kanskje like å gi enda litt mer på spinningtimene enn forrige gang jeg var der..? Eller kanskje jeg kommer til å kjøpe 2xu-tights og bose-øreplugger til musikkavsplilleren min? Kanskje jeg er en av de som kommer bort til deg og sier; – Hei, du løfter feil, se på meg nå – jeg gjør det riktig!”

Ha en fin søndag, jeg er på vei til Tabata-trening. (Som jeg verken vet hva er eller hva den vil gjøre med meg)

 

 

7 kommentarer
    1. Så utrolig bra skrevet Line… ) Hadde mamma lest det hadde hun fått seg en god latter 😉 For var det noe hun kunne, så var det og le av alt det komiske her i verden 🙂

    2. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan klare å motivere meg selv til å spise sunt og dra ræva mi på trening igjen… Jeg vet jo alle fordelene det gir, jeg har vært der. Men etter en megakræsj ifjor gikk alt i vasken og jeg klarer virkelig ikke å finne tilbake motivasjonen min.

    3. Utrolig bra skrevet. Dette likte jeg å lese. Jeg vet heler ikke hva som motiverer meg. Men jeg går i alle fall turer (prøver). Men stå på dine krav/vilje det er det som er det viktigste….

    4. I dag sitt æ å har en skikkelig BLÅmandag! Kroppen e ikke venn med mæ! Å motivasjon til trening e sporløst forsvunnet!
      Men det e bestandig en god oppmuntring å les innleggan dine!
      Håpe energien øke snart, så æ kan peise på med trening igjen… Har jo nån mål æ skal nå, å det va helst i går 🙂 hehe….
      Masse lykke til videre!
      Håpe tabata treninga ga en positiv opplevelse 😀 (selv om æ ikke vet ka det e sjøl.. hehe)
      HA EN GOD MANDAG!
      Klæm Trine

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg