Hvis marsvin kunne blogge….

Ettersom Torben og jeg ikke har barn, så gråt jeg til meg et marsvin. Og siden Torben syns så synd på Bill Shankly (marsvinet vi kjøpte) fordi han ikke hadde noen venner, så fikk vi et omplasseringssvin – Bård Georg. Men på tross av alt alle sier, så kan de ikke leve sammen i fellesskap i et bur, siden Shankly er homo og Bård er jævlig mannevond. 

Om marsvin kunne blogge så tror jeg det hadde sett noenlunde slik ut:

Hei bloggen, det er meg – Shankly, som skriver!

Det er mange som har fått med seg at jeg har fått en brother from another mother som de kaller Bård.

(Det er Bård til venstre og meg, meg Shankly til høyre)

Vi holdt ut sammen relativt lenge, helt til jeg fikk meg en skikkelig suser midt på tygga av tjukke-Bård med hamsterhjerne.

 

10268641_1420478034890111_8967645601527072245_n

Det går bra med meg takket være at Line Victoria er så paranoid-hysterisk og tilkalte hjelp fra en snasen lege på menneskesykehus. Dette bildet ble tatt dagen etter at Bolle-Bård beit meg. Man skulle kanskje tro at jeg ble fin igjen etter å ha blitt stripset sammen av det menneskeskapte trollet til matmor jeg har, men hun har faen meg stripsa leppa mi feil og det har grodd sammen fullstendig skeivt. (Legger ut bilde neste gang jeg har nettilgang i buret)

Den evneveike, selverklærte veterinæren som kaller seg eieren min, har klart å gjøre den genistreken at jeg herved blir ekskludert fra fremtidige utstillinger i regi av Norsk Marsvin Klubb. Jeg kunne ikke vært mer forarget! Nå kjører hun all mat i blender og sprøyter det inn i kjeften min- og hun har skilt meg fra Bolle-Bård som kan forvente seg tidenes hevn for å ha maltraktert trynet mitt. Nå venter kosmetiske operasjoner av leppa mi så jeg ser ut som et marsvin i trynet igjen, og det må Torben betale fordi han ikke stoppet gale-dama i å stripse leppa mi. 

Hilsen Shankly.

2yvv9RgIGG

 

Hei bloggen!

Bård her! Jeg er i lykkerus om dagen. Ikke bare har jeg fått mitt eget bur, men jeg har også fått det største buret fordi jeg er så feit. Jeg har kvesset tennene i leppa på Shankly, og jeg har sett han svært lite etter uhellet. Jeg hører han skriker og tigger etter mat med jevne mellomrom, og så hører jeg blenderen dure fordi han må spise mosa mat i lang tid fremover. Jævla amøbemarsvin altså. Men jeg koser meg jeg asså!

Her ligger jeg i min favorittpositur, som kanskje ikke viser meg frem fra min tynneste side – men dog. Høy er fullt av karbohydrater – så derfor jeg er så fæit. Mer å ta i mer og bli glad i. Jeg har ekstremt høy selvtillit og jævla lav forbrenning. Thats me!

Ikke bare har jeg fått frynsegoder som alenekos med menneskene, men jeg har også fått lov til å klippe plenen helt alene.

10252052_10152386035356411_863550467682527179_n

 

10155561_10152409643176411_5101074862164397582_n

 

(Vel, nesten alene.)

Sinnataggen Shankly står å tøffer seg i det lille buret sitt – jeg elsker at han må ta antibiotika i sprøyte og ikke klarer å spise ordentlig. Det betyr mer mat til meg. Må holde skinnet stramt, vet du.

Tada!

PS: Selfie av meg, Bård!

10299526_10152419854296411_8510801463388886536_n

 

 

PS: Jeg sliter litt meg angst. Den ble ikke bedre etter at matmor viste meg denne:

PSS: Sånn ser jeg ut når jeg ligger til lading og er i feriemodus:

 

 

….vi har også vært hos fotograf noen ganger:

Hva kan vi si liksom, annet enn at marsvin er de perfekte kjeledyr!

SNAKKAS!

18 kommentarer

Siste innlegg