Buhuu, jeg har blitt syyyyk!

God kveld i stua!

Jeg har egentlig ligget som et slakt, delvis i senga og delvis på sofaen idag. Jeg merket meg en litt guffen stemning i kroppen min i går kveld, og den slo ut i blomstring i natt. Jeg kan dessverre ikke skylde på overtrening denne gangen, en god gammeldags influensa har slått meg ut de siste 24 timene. Jeg har kjent at jeg har brygget på noe en god stund nå, men jeg har klart å holde den unna ved å tvinge huet mitt til å tro at jeg ikke kan bli syk. Jeg er dog sikker på at det faktisk kan være at jeg ikke er flink nok til å kle på meg godt nok etter trening. Endorfiner og adrenalin overstyrer trangen etter å kle på meg en genser rett etter trening, det der må jeg rett og slett jobbe litt med…! 

Når det kommer til treninga så har jeg heldigvis folk som passer godt på meg….

 

Det er UTROLIG VANSKELIG å krangle med en spinninginstruktør i trang sykkeldrakt (!) når du er på treningssenteret, dette er fordelen med å være svær i kjeften når man sitter bak en mobilskjerm. Som dere også ser så har jeg jo litt å lære hva angår treningstermen også, som du ser. 

Igår var jeg forøvrig først på styrke med Livea-gjengen min. Der fikk jeg som vanlig trent magemusklene mine, for den gjengen er rett og slett så utrolig herlig å trene med. Jeg ler meg gjennom hele kurstreningen. Vi er jo på Liveakurs for en grunn, og det handler jo mye om viljestyrke og kunnskap om trening og kosthold, noe vi kanskje tidligere har manglet, noen av oss. For min del handler det om å lære de forskjellige øvelsene ordentlig og ikke minst lære de riktig slik at jeg kan gjøre de på egenhånd. Det er jo som regel der jeg feiler maksimalt! Jeg gyver løs, og så blir jeg lei og så jukser jeg. Skipper noen øvelser og gjør de bare halvveis. Jeg vet jo ikke engang hvor ofte eller hvor mange ganger jeg skal gjøre disse øvelsene. 

Etterpå økta skulle vi egentlig hjem. Men så ble noen av oss stående utenfor spinningsalen å titte inn på de tøffe guttene og jentene med sykkelantrekk med masse logoer på. Vi er jo liksom ikke helt der ennå, den fine gjengen Liveagjengen – så vi så vel litt ut som “gul gruppe” på barneskolen som stod bak gjerdet og så på de tøffe gutta spille fotball. Og så skjer jo det mest skremmende av alt. Charlott (instruktøren) vinker oss inn. Med skrekkblandet fryd tripper vi inn i den velkjente spinningsalen som nå har en SVÆRT HØY Birken/Helteritt-eim over seg. 

Vi som stod utenfor døra 20 sekunder tidligere bestemmer oss kjapt – ok, vi gjør det. Jeg spretter ut i garderoben, henter mine rosa spinningsko og smyger meg inn i salen. Jeg leter febrilsk etter min “faste” sykkel, og der ser jeg hvertfall et kjent fjes. Et VELDIG kjent fjes, når jeg ser nøyere etter. Joda, der sitter sykkelentusiast-broren til Torben! Full av logoer, selvsagt. Herregud. Nå kan jeg jo ikke gjøre skam på familien Sørensen heller, så pulsen steg jo maksimalt allerede FØR ræva traff sykkelsetet. Og tror du ikke da, at når man allerede kommer forsinket og ramlende inn langt inn i spinningtimen – så begynner de magiske, rosa spinningskoene mine å krangle. De ville jo ikke feste seg i pedalene. Hadde jeg husket noe å drikke? Neida. Fant jeg en sykkel jeg kunne leve med? Nei, jeg klarte å sette meg på en litt for fancy sykkel med et sete som ikke passer inn i det gamle slitasjesporet i ræva mi. Og jaaaada, jeg hadde glemt både gelè-setet og rompepadsen min, så det var bare en særdeles tynnslitt treningsbukse som skilte rompehuden min og det harde satan-setet som i tillegg stod litt skjevt vinklet.

Rett skal være rett. Det var en utrolig gøyal økt! MYE gøyere enn jeg hadde sett for meg, Spinn Intervall var jo heeeeelt i min gate!

Gi gjernet, slapp av, gi gjernet, slapp av, gi gjernet, slapp av.  Asså – timen var jo over før jeg i det hele tatt hadde latt sykkelsetet gnagd seg inn mellom skinkene mine! Dette var jo i gunn en time som passet meg ypperlig, tenk å kunne slappe av på sykkelen, liksom?! Helt mot slutten der, så var det 15 sekunder pause, 45 sekunder med “gi gass”, men siden jeg er i dårlig form så ville ikke pulsen min ned i pausene. Så derfor er det helrødt de siste 10 minuttene. Det skal egentlig være gult og rødt om hverandre der. 

Dette var altså igår, og jeg har jo hatt god tid idag på å klø på gnagsåret mitt, men det er ikke såå ille. Men jeg skal fortsette med sykkelbleia mi og gele-setet, for det er noe med det å være litt “føre-var”. 

Min herlige farmor i Kristiansand har endelig fått med seg at jeg har gått ned i vekt, og har derfor fra og med nå sluttet å pakke ned arve-klær og sende til meg. Da jeg var der i sommer kom hun med en BH hun hadde feil-bestilt på apoteket. (Faktisk, bestilt bh på apoteket! Da ler du ikke!!!) Det var faktisk den BESTE bh`en jeg noengang har hatt på meg. Den var stor, støttende, med brede stropper og den holdt Torben på avstand på sin side av sengen hver gang jeg hadde den på meg. Hvis du skjønner. 

Bildet ER faktisk av farmora mi, og det ER faktisk en ekte bestemortruse hun prøvde å gi meg en gang jeg var hos henne. 

Nei, nå må jeg faktisk legge meg i badekaret igjen. Jeg har ikke trent idag siden jeg har vært syk, så det føles ut som denne dagen har vært utrolig mye lengre enn alle andre dager. Kryss fingra for at jeg er i bedre form i morgen da, utrolig bittert å gå inn i helgen med sykdom! :-/

 Vil dere se åssen jeg ser ut når jeg er syk? HAHA, ikke så veldig flott i fleisen gitt! Deiiiiilige syketrynet! <3

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg