Suunto Ambit3 Sport Sapphire HR! Puuh!!

Jeg leser faktisk veldig mye i “gamle innlegg” når jeg trenger å hente motivasjon. Det er så godt å lese gjennom tankene mine dengangen og hva jeg allerede har klart å svette meg igjennom. Titt og stadig trenger jeg et lite puff i ræva (!) til å gjennomføre de gode rutinene jeg skryter så av at jeg har. Det er så altfor lett å hvile seg tilbake når målene og vekta er nådd, og surfe på at jeg nå, per idag, ligger stabilt i målingene.

Motivasjon kan komme av å sette seg mål, planlegge og se forbedringer. Den siste tiden har jeg behøvd en slags fysisk, ytre motivasjon, og den har jeg rett og slett fått hjelp til å finne av jentene på N1Fitness.

Nemlig:

…en fantastisk gadget jeg har siklet på i mange, lange uker.

Jeg er godt kjent med Suunto merket. Alle mine dykkercomputere er av merket Suunto, og jeg har faktisk stolt på hver eneste en med mitt liv som innsats. Jeg har gjort ekstreme dykk med dykkerklokke-versjonene av disse, og har måttet stole på tallene de har gitt meg, utregningene og planleggingen disse klokkene gjør for meg langt der nede i dypet. Så da var det kanskje ingen hemmelighet at jeg valgte dette merket når jeg skulle ha en treningsklokke.

Det er en Suunto Ambit3 Sport Sapphire HR. En robust jævel som tåler en skikkelig støyt. Kanskje litt overkill for meg som ikke trener på OlympiaBirkenTopp-nivå, men hey – det ser hvertfall sånn ut! 😉

Jeg var også så heldig å få med meg et kurs i regi av Nr1 Fitness, som gav meg utrolig mye bakgrunnsinformasjon om hva/hvorfor/do`s and dont`s for bruk av pulsklokker. For eksempel så var jeg ikke klar over at trening dagen derpå er nesten helt bortkastet hvis man ikke tar hensyn til tidligere trening du legger opp dagen før og etter. Hard høyintensitetstrening på spinningsykkelen (slik jeg har gjort mye av for å gå ned i vekt) er ikke “nødvendig” dag etter dag, fordi kroppen faktisk ikke får full utnytte av det. Å ligge i gul sone er faktisk bedre dagen etter en hard økt, og ikke høyintenst hver-eneste-dag man trener. Det kunne spart meg for sykt mye gnagsår i ræva. Jaja, man lærer noe nytt hver eneste dag! 

Derfor har jeg og Torben byttet bort noen av de hardeste øktene på treningsenteret med en skikkelig gåtur/joggetur i skogen. Det er jo så utrolig flott vær! Og det merkes jo litt på huet å få litt frisk luft og så “glemmer” man litt at man faktisk trener. Best av alt, Torben og jeg får en skikkelig kvalitetstund sammen der vi snakker om fremtid, hus, bryllup og båt. Vi koser oss skikkelig, faktisk!

Tiden har vært inne for å gi Vigdis 2 en skikkelig “oppmuntring” også. Etter at hun feilet litt på eu-kontrollen ble hun henvist til garasjen og stått der til vi har lagt en plan for hva vi skal gjøre med henne. Det er virkelig en grombil av de skjeldne, en bil jeg har elsket så himmelhøy – rett og slett fordi hun er den tryggeste traktoren jeg noengang har kjørt. VW Tiguanen holder selvsagt standaren oppe, men det er liksom noe med den arbeidshesten som har blitt forvist til garasjen – hun tåler en trøkk, en smell og ikke minst er hun ferdig ripet og litt bulkete i lakken, så denne bilen tåler flere smeller med handlevogner enn noen andre biler. (Glemmer aldri da en familie var så uheldig å smelle handlevogna inn i bilen så jeg fikk ei lita ripe, jeg bare lo og sa at det gikk heeeelt fint, mens mor var oppløst i tårer og far sjekket skaden med lupe og beklaget seg… Asså, det er bare en bil, og den er allerede ferdig ripet opp – NULL STRESS!)

Denne uken ble Vigdis2 sendt til bilsykehuset for å bytte litt deler og få en kjærlig mekanikerhånd strøket over seg. Hun forventes hjem neste uke, og er klar til dyst. Hun ser så stusselig ut med prøveskilter på, som måtte på for å frakte henne til bilsykehuset. 

…Veldig trist at jeg ikke har brukt henne siden jeg fikk den nye bilen, det hadde visst gått utover både bremser, kartopler, skiver, koiler og de grønne overledningene, så nå har jeg lovet bilmekanikeren å bruke bilen mye mer for å holde den “vedlike”. Jeg lover! Det blir litt som med kroppen min, om den ikke er aktiv og i “bruk” så blir den eldre mye raskere…!

Nuvel. Nå venter faktisk en løpetur med min nye pulsklokke, og jeg gleder meg til å kjenne noen puls-topper. Etter det blir det faktisk bryllupsshow på Brotorvet, og jeg har utrolig nok lurt med meg Torben på dette! 

 

 

4 kommentarer
    1. hei Line jeg har nettopp kjøpt meg samme klokke som deg, den er VELDIG fin hehe men ulempen er at jeg må ha klokken på feil vei dvs klokke “skjermen” må jeg ha på baksiden av håndleddet da jeg får vondt pga den kulen på fremsiden av håndleddet. har du samme problem eller er det bare meg? haha klem klem

    2. Hei! Jeg har noen spørsmål ang klokken:)
      – Er det norsk meny på klokken?
      – Fungerer det å få opp meldinger og div fra mobilen?
      – Har den skrittteller?
      – Har du kjøpt den delen som man kan koble til sykkelen? Spørsmålet er om den kan kobles til spinningsykkel også?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg