Jeg er gravid, and so fucking what?

Vi kvinnfolk har vært gravide og født barn i mange tusen år. En mor har født både små og store barn, opptil flere av gangen, og tilogmed Adolf Hitler ble tilogmed født av en mor.

Noen graviditeter værre eller bedre enn andre, men som gjentagende unnskyldning for hvorfor vi tvinger oss igjennom dette er en lovnad fra andre mødre at “premien er så uendelig flott etter 9 måneder! “.

Jeg tror jeg begynner å bli ferdig med å klage over spyingen og heller få lov til å klage litt over halsbrannen som plutselig har dukket opp. Jeg gulper litt, så det er mulig at halsbrannen kommer av at jeg spyr meg sår i halsen daglig. Dog har faktisk prosjektilspyingen begynt å gi seg, så jeg trenger ikke lenger å ta de samme middagshensynene som jeg gjorde før.

(Grunnen til at jeg en periode spiste mye lapskaus på boks var fordi det så likedan ut på vei ned som på vei opp, og da slapp jeg å bli dobbelt-kvalm av det synet.)

Til dere MENN har jeg bare en ting å si:

Tenk deg at du er fyllesjuk hver eneste dag i flere måneder, men alle forventer at du fremdeles ser både flidd og velpleid ut hver jævla dag.

Tenk deg at du kaster opp på deg selv mens folk ser deg, og du ikke klarer å fortelle dem hvorfor du gjør det fordi det er litt for tidlig å gå ut med at du faktisk skal bruke de neste månedene på å produsere et barn inni magen din.

Tenk deg at det forventes at du skal gå rundt å glede deg til du skal bruke 20-30 timer på å presse ut noe tilsvarende en enorm ananas med hode som en fotball ut av ditt aller helligste, som kun til nå kun har behandlet veldig pent med egen spesialsåpe og en voksbehandling i ny og ne.

…Jeg vet hvordan en influensasyk mann høres ut, så la meg ikke STARTE engang med å si hav jeg tenker utfallet hadde vært om det var menn som måtte bære frem et barn i ni måneder og toppe hele graviditeten med å revne fra øverst til nederst. Men hey, folkens; “Man glemmer jo alt det når man ligger der med det vakre mirakelet på brystet!”.

Vi var på en ny fødselkontroll igår. Jeg må innrømme at jeg syns det tar mye tid disse kontrollene! Klager ikke – glad for å bli fulgt opp, men heldigvis fikk jeg sagt i fra til legen her om dagen at jeg ikke trengte absolut all tid han hadde å tilby meg. Så at han faktisk ble litt letta når han kunne lage litt ledig plass i kalenderen sin. Men anyway – en ny ultralyd i går og nå så det ikke lenger ut som en grillet kylling i følge Torben. Armer og bein om hverandre svømte den pussige lille gnomen rundt i magen min. Beina sparkende rundt og så i kryss, armene bøyd og med hendene opp mot haka.

 

“-Fotballspiller” sa Torben.

“-Babyen er veldig aktiv og har munnen åpen”, sa legen.

“-Ja. dessverre ingen tvil om hvem som er mor til dette barnet med andre ord,” sukket Torben stille.

Alle tenker at det skal bli hyggelig å møte den lille gærningen i magen – men jeg tror dere glemmer at den kidden der kan glede seg til å møte foreldra sine også!

 

Helt serr, det gikk akkurat opp for meg at JEG av alle personer la stolt ut ultralydbilde av babbisen liksom, når en milliard andre mennesker har gjort det før meg. Jeg veit – and so fucking what.

Jeg er på instagram <—– skal du vite!

 

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg