Jeg har dessverre forvillet meg inn i galskapen på det store internettet. Jeg blir rett og slett målløs, og ønsker meg tilbake til steinalderen (året 1994) da internett bare var et leketøy for nerder, slik at jeg slapp å føle meg som en elendig mor, allerede før jeg i det hele tatt har født poden.

“Du har ikke født du vettu, du har tatt KEISERSNITT! Du kan ikke feire fødselsdagen til ungen din, du kan feire “keisersnitt-dagen”.

Det skrev en forum-mamma til en ung jente som spurte hvor lenge det var vanlig å ha vondt etter keisersnitt og hvor kjapt etter fødselen hun kunne ta opp treningen igjen. 

Jeg ble så sjokkert over dette for noen år siden at jeg rett og slett gråt litt inni meg. Jeg syns så synd på denne unge jenta som ble pepret med disse forum-mammaene som er i følge dem selv selve ORAKELET når det kommer til unnfangelse,graviditet, pressrier og spontanaborter – og alle andre temaer mellom der.

Jeg for min del har ikke noe brukernavn på disse forumene, jeg bare observerer hva de sier om “slike som meg” og hva slags råd de gir til “slike som meg”. Og når jeg sier “slike som meg” så mener jeg rett og slett lille meg som aldri har gjort dette før og tar hver dag som den kommer.

“Du dreper ungen din om du spiser brie og spekemat.”

Jeg beklager, men et par ganger har jeg glemt at jeg er gravid, så dette har skjedd. Jeg spiste spekeskinke i en konfirmasjon igår, før Torben gjorde meg oppmerksom på det. Wopsideisi, der drepte jeg ungen min gitt.

“Du burde sykemelde deg ved den minste antydning til ubehag i graviditeten”.

Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg slipper å sykemelde meg som følge av bivirkninger i min graviditet. Og jeg har ikke lyst til å la meg oppmuntre av forumer på nettet for å finne feil og vondter som ikke nødvendigvis er mer vondt enn hva jeg vanligvis har som ikke-gravid. Jeg har gått på jobb med brekt ribbein, og så lenge jeg tok det i mitt tempo og klarte finne løsninger på arbeidsdagen, så var det ikke noe problem å få jobben gjort. Jeg blir veldig lei meg hvis jeg ikke får lov av legen min å gå på jobb hver dag, for jeg tror det er viktig for meg å føle seg til nytte. Sjefen min har forøvrig tilbudt seg å kjøpe tisselaken til kontorstolen min for alle de gangene jeg ler og ikke klarer å holde igjen. Noe mer enn det trenger jeg foreløpig ikke, tror jeg. 

…..her syns jeg det passet med et magebilde.

Sjekk de fortryllende trusestrikk-merkene på hofta. Og den ene krona som ligger på gulvet der. Jeg vet ikke hvor vanlig størrelse jeg har på magen min i forhold til hvor langt jeg er på vei da. Jeg er ganske snart halvveis. Tror jeg. Jeg følger egentlig ikke så godt med på det der. Er det 39 eller 40 uker man går å ruger?
 

“Åh, dette er så spennende! Jeg er i uke 6 og kjenner både liv og masse spark!”

Jeg vet ikke med alle graviditeter, men jeg er ganske sikker på at DET er ganske uvanlig. Her om dagen lå jeg i badekaret og kjente noen bevegelser i magen. Jeg ropte på Torben fordi jeg ble litt sjokka og sa “Jeg tror babbsen rører på seg eller sparker, Torben!!” hvorpå jeg avsluttet setningen med å slippe en uplanlagt KJEMPEPROMP som jallet i hele badekaret og ristet løs festene i gulvet. Fikk som svar at jeg måtte vurdere litt andre årsaker til bevegelsen i magen før jeg kunne rope på han igjen. Og så satte han på luftavtrekkeren.

“Du må sove mens du kan”. 

Dette trodde jeg faktisk på, helt til jeg skjønte at jeg ikke kan gå 9 måneder å lade opp til fødsel og småbarnslivet. Jeg tror helt seriøst ikke det er mulig å sove seg å bli uthvilt mer enn et par døgn fremover i tid. Har du noengang hørt om noen som jobber døgnet rundt som sier “Det går fint altså, jeg sov så mye i august at april månede trenger jeg ikke sove i det hele tatt! Nei, nettopp.

“Du spiser for to”.

Dette er den STØRSTE LØGNEN jeg noengang har blitt bedratt med. Og kroppen min er et eksempel på den. En halvkilos babbis trenger ikke 2000 ekstra kalorier om dagen når han/hun flyter rundt på fettreservene etter min kaloririke sommer.  Faktisk sies det at man trenger 2-300 ekstra kalorier i matbudsjettet sitt det første trimesteret og 4-500 ekstra kalorier det siste trimesteret. Men det kommer selvsagt ann på hvor aktiv du er da. 

Jeg har også oppdaget at jeg er utrolig grinete. Ikke sur, men at jeg griner av den minste ting. Noenganger rekker jeg å knipse et bilde og sende til Torben for å vise hva han går glipp av, men som oftest ikke. Kollegaer, treningspartnere, venner og familie har fått kjenne på denne humørsvingen av de sjeldne.

Her gråter jeg fordi jeg ikke lite suppa så godt som jeg trodde da jeg begynte lage den:

Her gråter jeg fordi jeg så på en snutt på mobilen mens jeg satt på do:

Her vet jeg ikke hvorfor jeg gråter…:

redselsgråt etter at jeg innså at jeg var snart halvveis, så på “fødeavdelingen” og angret meg.

Shit – jeg har ugly cry face altså! hahahah! Noe å tenke på neste gang jeg er i lønnsforhandlinger….

Denne uken blir litt av en spennende epoke! Vi overtar det nye huset vårt, og flytter inn. Gosj, jeg både gruer og gleder meg. Møbler er bestilt og kommer samme uken, og jeg har selvsagt fått streng beskjed om å ikke løfte og bære så veldig tungt. Det tenker jeg at jeg kommer til å gjøre uansett, for jeg akter ikke stå å se på at andre bærer for meg. Dessuten kan jeg bære og løfte så lenge jeg er komfortabel og kjenner mine grenser, ikke sant? Eller er det også en lov på mammaforumer kanskje? Må inn å sjekke.