Den nygrilla kyllingen i magen – høne eller hane?

Etter noen ultralyder der bavianen i magen ligger i alle umulige retninger, var det veldig hyggelig å kunne nå vite hvilket kjønn vi kan forvente oss en mer av i husholdningen. Vi har diskutert masse hjemme, og selv om vi blåste lang marsj i hvilket kjønn det var – så krysset jeg egentlig fingre litt for det ene kjønnet. Men jeg hadde blitt fornøyd uansett – herligland, det er ikke så viktig! Men nå som jeg faktisk er så godt som halvveis så er det fasen på tide at vi får vite hvilken farge vi skal satse på i julegaveønskene!

Bildet under er av Torben da han var baby. No comments needed. 

Vi troppet opp hos Linn Røyneland, som er superspesialist i sitt felt. Alle jeg har snakket med har sagt at hun helt seriøst er en gudinne i sitt felt – og derfor gledet jeg meg veldig til å la henne fortelle meg mer om kyllingen i magen. Jeg for min del skal innrømme at jeg ikke forstår så mye når jeg ser ultralydskjermen, for meg er det bare et sammensurrium av skjelett og armer/bein over alt. Tall og streker blandet med mørke og lyse flekker. Jaggu ikke lett å tyde hva man egentlig ser på. Kan til tider minne om det jeg i alle år ble fortalt av pappa var pausebildet på tv`n, men som senere viste seg å være ekstremt dårlig signaler til tv-apparatet. (Jeg er oppvokst på 80-tallet. Parabol hadde bare rikingene som bodde på oversiden av veien i Krabberødstrand) 

Det var heller ikke så innmari sjokkerende at den lille gnomen også denne gangen lå på tvers med beina bakover (beina over hodet ja!)i sin sedvanlige “nygrilla kylling”-positur vi begynner å bli vant til at den gjør. 

“-Babyen ligger med beina bakover over hodet.” forteller Dr. Røyneland

“Typisk Husby-Sørensen på fredagsfylla-positur, det der.” nikker de vordende foreldrene gjenkjennende.

“Alt er OK og ser helt perfekt ut med denne tassen, men dere sa dere ville vite kjønnet? Det kan jo virke forvirrende når jeg omtaler babyen som en “han” når jeg snakker, jeg gjør nemlig det.”

Torben og jeg ser på hverandre. Mener hun at det er en gutt?

“-…Unnskyld asså, litt slemt å si han om dette her, for dette er så absolutt en liten jente! “

Jeg vet egentlig ikke hva som raste gjennom hodet mitt. Men jeg følte det litt som at jeg vant et lotteri. Jeg ønsket meg jo egentlig ei jente. Selv om jeg egentlig ikke brydde meg. Den nygrilla kyllingen er ei HØNE!!!! 

Torben på sin side satt på stolen sin akkurat litt for langt unna til å stoppe den lykkehulkingen jeg gikk igang med straks etter. Jeg grein så mye at jeg tror jeg skremte livskiten ut av den stakkars, flinke damen som gav meg en nyhet hun har gitt tusenvis av andre før meg. Torbens første ord var:

“-Jeg må kjøpe balltre og hagle”.

(Ikke for å gjøre noe med babyen asså – så misfornøyd er jeg sikker på at han ikke var, men for å skremme bort friere i årene som kommer…!)

Av en eller annen grunn gikk tankene mine rett til mamman min. (Hun døde for nesten nøyaktig 8 år siden)  Jeg tenkte med en gang på at hun og jeg går/gikk gravid på akkurat samme tidspunktet på året, for jeg har bursdag bare noen små uker etter terminen til denne høna. Det er riktignok 33 år siden mamma gikk gravid meg meg i magen, men jeg føler veldig på sammenligningen. Det er koselig å tenke på. Akk, nå kjenner jeg gravidhormonene mine blusse opp litt – la oss gjøre et sprang til neste avsnitt…

*pustepause*

Nuvel – denne uka har jeg spydd masse igjen, faktisk spyr jeg ikke lenger fordi jeg er kvalm, men på grunn av en forferdig halsbrann. Torsdag drev jeg og Torben og bærte litt flyttegreier inn fra bilen og inn i huset og tror du fader ikke jeg måtte spy midt i bæringa da? Jeg ble litt overrumplet – så jeg satte meg først bare inn i bilen, men skjønte fort at jeg ikke kunne sitte i bilen å spy den ned innvendig. Igjen. Det tok jævlig lang tid å vaske den sist gang jeg gjorde det, så jeg kavet meg ut på gårdsplassen, vel vitende om at det koster en formue å få noen andre til å vaske bilen innvendig også. Jeg kom meg over i de buskene som er mot nabohuset og lagde noen helt sinnsyke kreke-lyder, faktisk hørtes det så gæærnt ut at Torben ble redd for hva naboene trodde om oss. Han tok meg i armen og halte meg opp trappa og inn i huset – “Du kan ikke spy her ute, Line!! Hva tror du naboene tenker om nyinnflytterne da?” Og jeg kreket meg inn på det nærmeste badet og jeg rakk det akkurat. Rakk akkurat å redde familien Husby-Sørensens omdømme på Eikstrand.

Ååå, dette gravidlivet. Jammen bra jeg får premie for jobben kroppen min gjør, om noen måneder! 

…også en jente i magen da, gitt. Det sterkeste kjønn vinner! 😉 2 mot 1 i fremtidens krangler – gotta love it!

 

Jeg er på instagram også 🙂 

 

Siste innlegg