Dag 1.

Min aller første måledag.

TAKK for fantastiske tilbakemeldinger på innlegget mitt igår. Jeg er uendelig glad for alle de positive heiaropene i kommentarfeltet, både på bloggen og på facebook. Jeg er så glad for alle kommentarer, og er glad jeg bestemte meg for å poste innlegget.

Idag stod jeg opp og visste hva jeg hadde i vente. 

Jeg har veid meg. Jeg vil egentlig ikke foreløbig si noe om vekta mi, for alle kropper og all vekt er så himla forskjellig fra kropp til kropp. Man kan helt fint veie et tresifret tall og ha god helse, ha en sunn kropp og se fantastisk ut, så tallet vil jeg ikke ut med med det første. Er det en ting jeg har lært meg så er det hvertfall at helse ikke kan defineres med et tall på vekta. (Og det gjelder BMI-tallet også, som jeg i såå mange år har prøvd å se bort ifra – men som jeg ved en trist anledning ble introdusert til i forbindelse med graviditeten av en person i helse og omsorgsetaten hvorpå jeg startet en voldsom diskusjon. Kan vel trygt si at hun var gammeldags, jeg var full av hormoner og vann og jeg så henne aldri igjen.)

Enkleste måten må jo være bilder. Så jeg har tatt bilde av meg selv i alle mulige fasonger og stillinger idag. Spesiell fotoshoot kan man vel si..! Med mobilen i hånda, og favoritttightsen på – ikke lov til å finne en flatterende vinkel eller holde inn magen. Faktisk ganske slitsomt for psyken!

Jeg har målt meg med målebånd og jeg har funnet frem gode sko. Jeg har også begynt såvidt å sortere treningsklærne mine, og jaggu har jeg noen +25 kilo`s treningsklær liggende. Pussig det der, mener jeg kastet alle mine «stor-størrelse»-treningsklær med et stort glis for et par år siden..? Hah! Den som lodde sist ledde ikke latteren sin igjen, for å si det sånn! Makkapakka, ironien er at jeg passer perfekt i gravidtightsene jeg fikk av Iril, venninnen min. Som jeg forøvrig aldri egentlig fikk brukt noe særlig siden bekkenløsning ble skrevet med store bokstaver på helsekortet mitt ganske tidlig i graviditeten. 

Men hey, jeg har funnet en fin måte å gjøre dette på. HER er nemlig mitt mål:

Her var jeg, om jeg får si det selv – i ganske god form. Og se så bra jeg har det! Jeg vil passe inn i sykkeloverallen min igjen, den grå tightsen jeg alltid følte meg så fin i og – HOLD IT:

…finne frem singletter igjen! (For de vet jeg ikke hvor ble av da jeg i harnisk og sinne kylte ut alt av for smått treningstøy ut i boden. Gravid kvinne full av hormoner og vann er ikke glad i for trange singleter som kryyyper oppover og samler seg under puppa, bare sier det!)

For min del er snart den første dagen over. Og dette er som regel den værste dagen. Hvorfor? Fordi jeg veldig ofte sier til meg selv at “-Jeg kan jo starte i morgen istede, det er jo samma om jeg starter idag eller i morgen!” Men så snart dagen er over så er jeg jo igang. På ekte liksom. 

I morgen blir det antageligvis litt spinning på morgenkvisten. Jeg skal tilogmed driste meg til å ta med meg Maren til Barnekroken (barnepass på treningssenteret) – det blir spennende! 

Nå må jeg faktisk sette meg i sving – har et par ting på tapeten:

🏁 Finne laderen til den dyre pulsklokka,

🏁 Lete frem gnagsår-padsen til rassen min (alle tre!),

🏁 Snuse meg frem til de rosa sykkelskoa

🏁 Grave frem pulsbeltet mitt.

Følg meg gjerne på instagram eller snapchat, brukernavn: linevictoriahus 👊🏼

/Line Victoria – Supporterfrue

 

 

13 kommentarer

Siste innlegg