Supporterfrue om å våkne til stemmen av en ordfører.

I går våknet jeg til stemmen av ordføreren i Porsgrunn.

Selv om dette blogginnlegget fort kan høres ut som noe litt mer spennende enn det det egentlig er, så er det det fremdeles et faktum at det var ordføreren i Porsgrunn som vekket meg i går tidlig. For før fuglane feis i Bamblelandet, så var Kåss allerede igang med å fikle med telefonen sin. Jeg vet ikke hvordan tidsforskjellen er mellom bruene, men dog. Ikke bare ringte han, men han ringte etter at jeg hadde mottatt 3 meldinger på rappen mens jeg fremdeles sov.

Det ringte fra skjult nummer, og da er jeg alltid sykt skeptisk. Når folk ringer fra skjult nummer så har de noe å skjule. Da er det enten noen som vil kjøpe trusene mine (Jepp, opptil flere ganger i måneden ringer en viss Richard og spør om å kjøpe trusene mine.)
Andre ganger er det en og annen bitter/full eks i fylla som “bare skal slå av en prat, og høre åssen det går.” Som regel rundt 03-draget i helgene. Dette har riktignok gitt seg betraktelig i takt med kiloene jeg har lagt på meg, men endog. Eller så er det en fra Microsoft som skal ha kredittkortnummeret mitt, hvilket jeg selvfølgelig gir vekk – for hvem vil vel ha virus på EDB-maskinen sin?

“-HEI DET ER ROBIN!” nærmest ropte blidfisen i røret. Jeg fikk mentalt opp The X-list i huet… Bladde meg nedover til bokstaven R. Nope, ingen Robin. Riktignok en Raymond, Rudolf, Roy, Ronald, Richard, 2 ganger Rolf, Robban, Rafiq og Ronny-Pånny men ingen Robin.  

Jeg vant litt tid ved å spørre en gang til: “-Hvem er det jeg snakker med?”

“-DET ER ROBIN!” ropte den entusiastiske, smørblide og ikke minst våkne mannen på skurrete linje.  

Så demret det for meg. Det finnes bare en Robin i Telemark som kan ringe meg før jeg har satt tæsane i gulvet, og presentere seg med bare fornavn. De er heldige i Porsgrunn som har en sånn ordfører. Jeg vet ikke engang hva ordføreren i min egen hjemkommune heter. (Skyt meg)

Det var ikke lett å sette min prefrontale hjernebark i min cerebrum* i sving med å våkne. (*Hjernen, for de uvitende og alle andre som gir faen i å lære seg latin)

Jeg resonnerte kjapt: 

☝🏼1. Jeg sover og drømmer ennå. (Veldig sært å drømme om ordførere, men ok)
☝🏼2. At han savnet stemmen til den purunge journalistvikaren i Porsgrunns mest ærverdige lokalavis eller
☝🏼3: Ordføreren har forvekslet meg med noen andre.  

-“Jeg har en sak til deg!”

Plutselig husket jeg at jeg faktisk er journalist. Ikke bare Line.
Og ordfører Robin reddet med ett dagen min. Vi har redaksjonsmøte klokken 07.30, og da skal alle journalistene ha saker på blokka klart. Jeg, som vanlig, hadde ingen – men fikk en gave fra himmelen. Evt fra Afrika, for det var der ordføreren ringte meg fra. Bilder ble utvekslet over mail på et noe ustabilt WiFi fra jungelen, og saken i boks etter en prat med to taleføre mannfolk med svett pannelugg og mye på hjertet.  

Og joda, sak ble det – og jeg glimret til med min fjerde forside denne uken. Not to bad, for å være vikaren uten en eneste sak på blokka når jeg plukker biter av søvn ut av øyehulene.

Jeg har ikke gjort mye for å feire den gode arbeidsuken. Jeg plukket opp diktatoren hos besteforeldrene sine etter overnatting, og hadde en hel time i badekaret sammen med diktator og noe som kjentes ut som HELE lekekassa si i badekaret. Du er ikke hardbarka mamma før du må grave ut en badeand av rasshølet etter badestund med kidden på 11 måneder. 

Dagens bilde! En lykkelig Supporterfrue har endelig fått dreisen på kamerafokus! (Innstilling Auto på alt)

Dagens outfit er forøvrig dratt ned fra en kleshenger på vaskerommet. Pussig hvordan noen velger å ta bedre vare på fotballdraktene sine enn noe annet i livet. Nesten.)

 

   

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg