Nei, ullundertøy er ikke sexy. Nevah.

Enda en Oslo-tur unnagjort tidligere denne uken (mandag) – herregud som hu mor får luftet vingene sine for tiden.

Nå var det riktignok ingen som trengtes å sables ned med kjeftesmella mi, denne gangen fikk jeg møte et herlig knippe av flotte bloggere jeg både følger, ser opp til og ikke minst, engasjerer. Takk for både faglig påfyll og ikke minst gleden av å prate med noen som ikke svarer med “bææ”, “Mamma” og “se!”.

Jeg blir riktignok fort dratt ned på jorda igjen med en sprengeferdig bæsjebleie som jeg kan lukte fra mils avstand. En eim av fordøyd middagsglass, banan, smoothie, melk, et par mariekjeks, grøt og hybelkaniner. Jada, alt går i grisen her hjemme. Hun er like matglad som sin mor, og jeg håper hun fortsetter med det. Bleier er en ting, sykdom noe annet. Et år som småbarnsmor har lært meg et par triks når det kommer til sykdom, det gjelder å fange spyet så godt som mulig før det treffer bakken, beina, gulvet, klærne hennes og bordet – og helst før hun oppdager at hun har det over alt og vil gni seg i ansiktet og øynene eller sveipe det frem og tilbake på stolbrettet sitt med armene. (true story!)  Jeg har flere ganger tatt imot enorme mengder av ymse måltider gjennom dagen på denne fiffige måten å hindre nedspydd unge med hele jævla fargespekteret var godt representert.

Forøvrig funfact: 

Maren lærte tidlig å vinke når noen sa “hade” og forsvant ut døra. Så hver gang noen tar på seg jakka, går mot døra eller sier “hade!” så vinker hun. Dette har resultert i at hun de siste månedene har begynt å vinke når hun er trøtt og like før hun sovner. Hun tror med andre ord at like før hun sovner så er det “hade-hade”. Så nå har jeg en unge som vinker seg selv i søvn. Og før hun sovner så ruller hun med øynene så bare det hvite syns, og så vinker hun da. (Tro meg, har googlet om det er noe som bør utredes – som jeg alltid gjør når mammafrykten tar overhånd…!) Det ser veldig merkelig ut, men jeg er inneforstått med at hun rett og slett har resonnert seg frem til i det kulerunde hodet hennes at når hun blir trøtt og sovner, så tenker hun at det er “hade” og at noen forsvinner. I dette tillfellet er det da hun selv som forsvinner. Det kloke hodet hennes, ass.

På vei til jobb idag klarte jeg å tryne rett ved bilen. Altså – vi snakker sånn paddeflat som man vanligvis gjør når man er påvirket av store mengder alkohol. Heldigvis var det ingen som så meg, for uansett hvordan man vrir på det så er det faktisk DET som er verst! Når jeg bare må liksom sprette opp og late som ingenting, når jeg egentlig har lyst til å skrike, banne og ikke minst – grine. For det elsker jeg å gjøre når jeg er sint. Da får jeg gjerne alles oppmerksomhet. Sattan ass, tidenes skrubbsår på knærne også. Jeg som ikke har hatt skrubbsår på knærne siden Maren ble til. Så det er derfor jeg hadde på meg penkjolen i går med tykk strømpebukse under. Fordi dressbuksen min ble det hull i og jeg har ingen bukse som passer til de andre klærne jeg hadde på meg. Så derfor ble det kjole. Den første som hang på en henger og som var sånn noenlunde ikke-krøllete. Som jeg forøvrig ikke rakk å ta selfie med før kjolen var full av halvfordøyd fiskegrateng og ei pølsebit og en halv mariekjeks. Blant annet.

Men jeg har noen andre bilder å bjude på fra mobilen da…:

Her har jeg fotosession på det overfylte gjestebadet. Og hvorfor står man der å knipser utallige bilder av seg selv i forskjellige vinkler for å se mest mulig avslappet og “laidback” ut, mens jeg til syvende og sist egentlig bare ser ut som en mensenbrun, ullbekledd pelikan der jeg står å gjør meg til. La oss si det sånn, jeg måtte gå med lupe over bilde for å sørge for at det ikke dukket opp noe på bildet som måtte forklares. Parfyme, tom dorull og en bunke kvitteringer er innafor syns jeg. Resten av rotet er også forøvrig mitt. Hvorfor beinet i vasken, spør du? Aner ikke. Var vel for å vise hvor tøff og kul jeg er i ullundertøy.

Dessverre for meg så får jeg ikke tatt de faste spabadene mine oppe på luksusbadet vårt lenger. Jeg må dessverre dele badekaret med en annen liten badeglad diktator. Jeg sier det igjen, du er ikke småbarnsmor før du må grave ut en badeand av rassen når du skal ha kvalitietstid i spaavdelingen.

Apropos kroppsdeler… Hvem sin hånd hviler på programleder Mads sin skulder på bildet under? Jeg tror det er min. Av en eller annen grunn så tenker jeg inni hodet mitt at det er en jovial greie å slenge armen rundt programlederen i et debattprogram. Gjør ikke alle det? Alternativet her var å legge armen rundt livet hans. Eller holde han i hånda. Usikkert hvordan det hadde blitt tatt imot. Det var forøvrig på dette bildet det plutselig gikk opp for meg at jeg MÅ ta meg en tur til frisøren så fort som overhodet mulig. Å se ut som en utvasket liten smurf med lyseblått hår er ikke et godt utgangspunkt for en debatt. Men pyttsannimeisann, det gikk jo bra lell. 

Jeg ser jo nå at hvis jeg skal bli en ekte blogger så må jeg helt seriøst se å få brukt det flotte kameraet mitt! OK!

Starting today! 🙂

Snakkas. 

 

Siste innlegg