“Skal vi se, åssen var det vi stavet navnet ditt igjen…”

Drista meg til en tur i barnehagen med Maren, de må jo snart lure på om ikke vi har andre venner der oppe – for vi dropper liksom innom i tide og utide. Men de har sagt det er greit, så da stoler jeg på det! Tenkte også at Maren kunne passe på å få i seg litt barnehagebakterier, for hun har ikke vært syk siden før jul en gang. Og det passer veldig bra at Torben har 6 ukers ferie nå, så jeg har booket inn både vaksinetakning, playdates og venninnen til Maren skal overnatte en helg i slutten av måneden. Satser på noen skikkelige grønne buser og litt immunforsvar-boosing, hahah!

Steike ta som jeg fikk kommentarer på sjølfien jeg la ut fra arbeidsdagen min da! Joda, mamsen føler seg ekstra fresh i blazer – men det var da måte på til skryt på sosiale medier da?

Jeg kan avsløre at dagens arbeidsantrekk på hjemmekontoret ikke var like feiende flott, og jeg antar det ikke er noen som ber om verken annonselinker eller noen sveip-opp-funksjon for å klikke hjem dette antrekket:

Ellers har jeg dristet meg til å lage en spektakulær barnehageperm til diktatoren. Jeg er jo ikke mamsen som lager julekalender og baker glutenfrie boller og hjemmelaget middag, så jeg tenkte at en PERM kan jeg vel for fader gjøre litt ekstra innsats med. 

Helt til jeg oppdager…

Jeg

har

stavet

navnet

til

datteren

min

feil.

 

…og er det jaggu ikke flott at jeg prøver å redde situasjonen med å bare legge til den manglende bokstaven der sånn litt på siden? Dette vil nok for evig og alltid forbli et vennlig reminder om at ammetåka aldri legger seg, og du kan elske ungen din så mye du bare orker og hurramegrundt – men du kan takke faen på at du på et tidspunkt i livet staver navnet hennes feil og du seriøst begynner å lure på om du kanskje bare burde satse på at det kommer en tid der du innser at du har mer papir å tusje med hvit tusj på – og jaggu har du brukt 430 kroner på klistermerker i bunkesvis også, så SLAPP AV – det løser seg! Om så så har du hvertfall klistermerker for jævlig mange bursdagskort fremover! 

Apropos det skrive navnene sine så er vi ikke helt bemidlet i denne familien med signaturene våre dessverre. 

Her er Torben som måtte underskrive papirer på at legene skulle gjøre alt de kunne for å redde han:

Ser du det? Du må faktisk se nøye. Lett å tro at det er Torben 3,5 år som har underskrevet her, men sannheten var at det var Torben 36 år på akuttmottaket i Liverpool. Blodforgiftning. Lang historie. Den korte er at han i dag har 9,5 velfungerende fingre og den siste halve fuckefingeren ble amputert 4 dager før bryllupet. Det var den korte historien. Den lange er om et utdrikningslag i Liverpool 2 måneder før bryllupet, et bittelite papirkutt i hånda, tre hasteoperasjoner, blodforgiftning og en lege som ønsket å sy fingeren hans inn i magen hans for å gro på litt kjøtt på fuckefingeren som var veldig skadet av nekrose og koldbrann eller no. Anyway, kanskje ikke rå rart jeg ble gravid fire dager etter bryllupet, når høyrehånda til Torben tross alt var ute av drift. (Sorry, nå stjal jeg faktisk Pappa sin vits i bryllupstalen. Gudene skulle vite hvor jævlig rett han fikk!!!) 

Du, jeg må ta siste rest av opprydningen etter massakeren som har foregått her idag, vi prekas i morra. 

/Supporterfrue

 

6 kommentarer

Siste innlegg