“Hvordan går det egentlig med treningen og livsstilsendringen du begynte på?!”

Du har hørt meg snakke om det før. Motivasjonen til å komme seg i form og gjøre endringer som gjør godt for både kropp og sjel. Jeg har vært inne på det flere ganger, og som dere husker fra februar så startet jeg på et nytt kostholdskurs som skulle få meg til å elske treningen og være mer bevisst på hva jeg trykker i meg. Akkurat som for noen år siden, da jeg virkelig gjorde en stor omveltning i både tankgang, trening og livsstil. Så kom gravid-livet med alt det innebærer av vondter og plager som hindrer deg i å fortsette i samme tempo, og når ungen er poppa så dukket den berømte tidsklemma opp.

(Dette bildet er gammelt. Det er ingen sjans i helv… at jeg hadde utført de øvelsene der med et smil om munnen per dags dato..!)

Jeg dokumenterte de første ukene av februar-kurset denne gangen også. Ja, jeg gikk som vanlig (!) fort ned i vekt, men slet denne gangen med å finne tid til all treningen som jeg visste gjorde meg veldig godt og som også var utgangspunktet mitt for å gå i gang med kurset. 

Jeg sluttet å dokumentere og fortelle hvordan det gikk etter noen uker. Litt fordi jeg ikke oppnådde den treningsgleden som jeg så inderlig savnet. Det var jo treningen jeg ville ha «på stell», fokuset var egentlig ikke antall fødekilo som skulle bort. Jeg slet voldsomt med å kombinere livet med den gang en 10 måneder gammel baby, jobb som strakk seg fra 07.00 til 18.00, ingen barnehageplass og ingen struktur i hverdagen annet enn å holde hodet over vannet. Det handlet tilslutt bare om å komme meg fort nok hjem så jeg rakk en time med Maren før hun la seg, og etter å ha vært på jobb så lenge var det ikke trening jeg satte på prioriteringslisten min. Det tror jeg de fleste ville forstått klemma mi om de så tempoet mitt i starten av året. Å kombinere jobbstart etter en lang mammapermisjon med oppstart av trening flere dager i uken OG endring av kostholdet ble ganske mye å gape over. Joda, gikk ned i vekt gjorde jeg – men hvor ble det av gleden med trening? Hvor ble det av det ekstra giret jeg pleier å få, og hvor ble det av lykkefølelsen av å ha gjennomført ei økt?

Her øvde jentene til RS-mesterskap for noen år siden. Jeg er nederst til venstre..! 😉

En av de første sykkelturene med de rosa paragrafrytterne. Akk så stolt jeg var (og er!) over å bære en uniform som viser at jeg er med på et eget sykkellag!

I forbindelse med RS-Mesterskapet tok jeg opp litt allsidig trening fra barndommen. Aldri vært god i drill, ble ikke noe bedre heller – men gudamei så gøy det var!

Elin og jeg på sykkeltur, og jeg glemmer at sykkelskoene sitter fast i pedalene når man sykler “proft”. Men likeglad selv etter to runder i Tangvaldkleiva!

(Bildet er fra rett før bryllupet tror jeg, fullpeppa av energi!)

Når folk har spurt meg hvordan jeg klarte å gjøre en helomveltning i kostholdet og treningsformen min før jeg ble gravid, så sa jeg alltid at «det handler om å prioritere». Den gangen jeg proklamerte dette for verden, hadde jeg ikke barn. Nå hater jeg meg selv som ikke forstod hvor vanskelig det er å finne tid i hverdagen til å trene når man også må sette barn på kalenderen. Jeg skammer meg over at jeg fikk det til å se så lett ut, men sannheten er jo at jeg som dengang barnløs kunne bruke tiden min på hva fader jeg ville etter 16.00. Og da ble jo trening litt mer lystbetont når det ikke gikk utover annet enn at Netflix måtte vente litt til litt senere, eller at jeg fikk litt mindre sofatid akkurat den dagen. 

Da jeg gikk gravid gledet jeg meg til å slenge ungen inn på «Barnekroken» på treningssenteret så jeg kunne få tid til å trene. Jeg pugget åpningstidene og la slagplan som skulle tre i kraft da Maren var 3 måneder. (Det er aldersgrensen for barnevakt-ordningen på treningssenteret). Maren er forøvrig  snart halvannet år og jeg har brukt Barnekroken på treningssenteret to (2!) ganger. 

Jeg lovte meg selv at jeg skulle trille tur hver eneste dag i mammapermisjonen, jeg skulle runde både lysløypa, Uræddløya og gå opp ned Vealøs (topptur) minst 2 ganger i måneden. Jeg kan telle på en og en halv hånd hvor mange ganger jeg har bikket 100% på pulsklokka mi med en barnevogn foran meg. Tre av de gangene har vært i sinne fordi jeg har rotet bort bilnøkler. En gang har vært når Torben maste om en søndagstrilletur.

Jeg skammer meg så over å ha trodd at det kun står på motivasjonen når det handler om å gjøre endringer når det kommer til kosthold og trening. For det har jeg innfunnet meg med at det blant annet ikke nødvendigvis handler om. Jeg møtte meg selv i døra da jeg leste meg selv skrive for noen år tilbake at «det handlet om prioriteringer» når lesere spurte hvordan man fikk til den livstilsendringen jeg holdt på med.

I april opplevde jeg noe veldig trist privat som gjorde at jeg rett og slett ikke gadd å følge planen på kurset jeg gikk. Jepp, der har du innrømmelsen – jeg GADD ikke. Jeg så ikke poenget, og jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke var 100 % dedikert i kurset og ikke hadde ork nok til å ta inn over meg problemet til et familiemedlem. Ikke hadde jeg tid, kapasitet eller motivasjon til noen av delene. Og hvertfall ikke lyst. Noen dager etter at jeg kastet inn treningshåndkledet stod jeg i speilet å så meg selv i en litt for trang bukse, en t-skjorte og en litt formløs dressjakke. Og vet du hva? Jeg gliste faktisk stort av det jeg så i speilet. Jeg så en mamma som heller ville bruke de 4 ledige timene av døgnet på datteren sin, husarbeid, bloggskriving, en dårlig Netflixfilm med den sosialt utsultede hjemmeværende pappaen og tilogmed driste meg til å bruke bittelitt tid på å ligge på sofaen med beina litt høyt. Nei, jeg ville ikke dra meg ned på treningssenteret for en spinningøkt. Og nei, jeg ville ikke ta situps og løpe på mølla på treningsrommet vårt. Jeg ville bruke tid på den lille familien min, jobb, husarbeid, venninner og alt som hører til i et vanlig liv. Det ble min prioritering og jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg droppet ut av kurset da det stod på som værst med tidsklemma. 

Jeg hoppet av kurset etter 6-7 uker. Tilbakelagt på de ukene var 12 treningsøkter og riktignok minus 13 kilo, som absolutt ikke er noe å kimse av. Men nå var det ikke kiloene jeg nødvendigvis ville til pers da. Jeg ville oppleve treningsgleden igjen! Men målet mitt i februar om å begynne å elske trening, feilet skikkelig. Men tilbake stod en mamma som har lært en god del om planlegging, tidsklemma og hva som egentlig er viktig. Jeg fortsatte riktignok å gå på leksjonene hele kurset, for det er aldri dumt å lære om kosthold og trening selv om du ikke lever akkurat slik du lærer. 

Her om dagen spurte en leser meg «hva er oppskriften til å få det til å gå rundt med barnehage, jobb og trening?» Sannheten er at jeg ANER IKKE! Vi har ikke hatt barnehage ennå, så dagene våre har bestått av en slags elle-melle kvelden i forveien over hvem som skal gjøre hva. Som regel har jeg trumfet med at jeg må jobbe, men arbeidsdager har blitt gjort kortere for å møte alles behov. Jeg har jobbet mye hjemmefra, som ikke nødvendigvis er helt optimalt for fokus og konsentrasjon, men det har gått på et vis. Jeg har foreløpig ikke funnet noen tid til trening slik det har vært med denne elle-melle-hverdagen.

Jeg hører veldig gjerne om hvordan andre løser dette. Jeg for min del ønsker veldig at den korte tiden mellom barnehagehenting og legging er mest mulig hellig. Det er snakk om litt over 3 våkne timer. Er det umulig? Eller kan man skippe tilstedeværelsen på et par kveldsbad og legginger i uka til fordel for en date med spinningsykkelen? Er det innafor/uttafor? Helgen ser jeg for meg det skal være mulig å skvise inn en økt eller to – men hvordan gjør egentlig normale mammaer det mulig å finne tid til å trene i løpet av en ukedag med alt det innebærer? Er det etter leggetid man bør se for seg å sette av tid til trening? Eller før huset våkner og fævlane fiser slik jeg har sett andre gjøre? Er det egentlig gjennomførbart?  Hva faen skal vi være liksom, superkvinner – jeg fatter ikke at det er mulig for folk flest? (Nei, mange av de influencerene jeg følger på instagram er ikke “folk flest”, så jeg kan ikke sammenligne viljestyrken min med Caroline Berg Eriksen`s viljestyrke og gjennomføringskraft)

Jeg vil gjerne høre om ditt mom-hack i forhold til trening i en hverdag med jobb og familie. Jeg kan aldri tenke meg at jeg er alene om å lure på hvordan i helvette man skal få tid til alt sammen. Alt jeg vet er at jeg veldig gjerne skulle ha satt av litt tid til trening fremover. 

/Line Victoria – Supporterfrue

 

    1. Nå frister det litt å si at det løser seg selv når Maren bikker to og du må løpe etter henne overalt og hele tiden, men det er kanskje ikke akkurat sånn trening du er ute etter. 🙂

    2. Jeg kjenner meg sååå godt igjen! Men jeg har funnet ut at jeg må rett og slett ta med meg barna på trening. Har to barn en på 4 og ei på 1 så i ukedagene er det trening ute i hagen ( sirkeltrening og lek) sammen med 4 åringen etter leggetid for 1 åringen. I helgene drar jeg de med meg på topptur, funker som bare rakkærn bare jeg legger det ned på demmes nivå … har slutta å tenke at trening er kun treningstimer og saltimer ( tenkte det før😫) . Med denne løsningen er både barn og mor fornøyd😁😂

    3. Kjenner meg så igjen! Er tobarnsmor og føler jeg må trene for å komme meg i form. Er sykepleier så kjenner på kroppen når den ikke er i god form. Rett og slett litt dårlig helse. Men vi har skaffet oss en hund. Og da blir det gå turer. Har begynt å løpe litt ekstra på lekeplassen og herje litt mer i klatrestativ sammen med to aktive barn jeg har. Itillegg til å spise Litt sunnere men både 1 2 3 toro og ferdig mat er det fortsatt. Men det har gitt meg mer energi. Og faktisk har jeg vurdert å løfte litt vekter og ikke kun egen kroppsvekt men en så lenge trives jeg må å være med aktiv i hverdagen. Litt ekstra som gjør at kroppen føler seg litt bedre.
      Digger bloggen din! Og den er virkelig et løft i en ellers rosa blod verden der alle skal virke så perfekte. Du virker ærlig og reeel og det elsker jeg! Ikke ofte jeg legger igjen kommentar kaanskje til og med aldri men skal bli flinkere! For dæven du er god til å skrive og jeg håper du fortsatt vil prioritere det i en hektisk hverdag 😁😍

    4. Det første vi må godta er at kroppen ikke blir som før vi fikk barn, sikkert litt pga det den har vært gjennom, og fordi vi ikke har sjans i h…. til å trene slik som før. Og så finnes det de som har små barn, full jobb, ungene er med på alt og alle i familien er veltrente, enten har de unormalt mye energi, eller så går det utover noe andre ikke ser.
      Men selv om det er vanskelig å få tid til å trene med unger i hus, så er det ett valg en likevel kan ta som ikke går utover tiden med ungene, hva man spiser(dette er jeg kun flink til i teorien altså 😀 ). Nå har jeg vært mor i noen år, og ser jo at de vokser veldig fort og plutselig ikke gidder å være med mamma og pappa hele tiden, så tid til å trene kommer fortere enn man tror ser det ut som :-O . Men gåturer og sunn mat skal i teorien kunne gå, selv i tidsklemma.
      Og så må jeg si tuuuuusen takk for at du deler dette, tror det er slik de aller fleste har det, men pga det man ser på nettet, føler en seg kanskje som den eneste som har det sånn!

    5. Putt go?jenta i sykkelhenger?n eller bæremeisen og dra på trening/tur👌🏽 Nå er mine blitt ungdommer…så dattera løper eg etter på shopping😂, og guttungen tar eg med på jakt🌲

    6. Eldste er 13 og yngste er 8 – og det jeg kan si at det ikke akkurat er mindre travelt nå enn når de var mindre. Men man har jo ikke like dårlig samvittighet hvis man prioriterer en trening fremfor 1-2 timer på kvelden/ettermiddagen 🙂

    7. Føler veldig med deg! Spot on som alltid. Tenkte i svangerskapet at jeg gleda meg til at ungen ble født, slik at jeg kunne trene hver dag igjen. Men vipps, så kom ungen, den nye tilværelsen var altoppslukende – jeg hadde ingen andre ønsker enn å være mor. Kroppen var ikke så sprek som jeg hadde sett for meg den skulle være med en gang magen ble borte (som uvitende førstegangs gravid tenkte jeg at det var null stress). 7 uker tok det før det ikke var skikkelig vondt å gå lenger enn til bilen! Så gikk månedene da.. kom veldig godt i gang med treningen når sønnen min var 10 måneder. Men, så kom jobbhverdagen igjen da. Sykepleier i 100% turnus, 40 min fra hjemmet. Minst 10 timer borte daglig fra det lille vesenet jeg hadde vært med 24/7 i 12 måneder! Jeg har en jobb jeg gir alt av meg selv 8 timer på jobb. Det siste lille jeg har igjen ønsker jeg heller å gi til barnet mitt, enn å hive på meg treningsklær i det jeg trer inn døra hjemme. Jo, noen vil kanskje si det handler om prioriteringer, men skal man virkelig aldri se barnet sitt da? Og hva med tid med partneren når barnet er lagt for kvelden?
      Jeg ønsker så inderlig å trene så mye jeg vil, men jeg har bare innsett at det ikke alltid er skik det er. Har derfor slutta med den dårlige samvittigheten ovenfor trening. Jeg har fokus på hverdagstreningen, tar trappa på jobb, parkerer bilen lengre unna, sykler til butikken osv. Mens jeg leker med sønnen min tar jeg i blandt noen øvelser på gulvet, som også han elsker å være med på. Har jeg lyst og ork, løper jeg en tur med han i vogna, eller tar meg en løpetur når det er duppetid og pappaen er hjemme. Men det finnes ingen struktur., vi tar en dag av gangen her hjemme. Min regel er at det ikke skal gå på bekostning av noe viktigere. Og det viktigste for meg nå i livet, er familien. Da får heller buksa være litt trang..
      Rart å plutselig skrive om mitt liv i et kommentarfelt, men da ser du Line at det er fler som har det som deg. Supre mammaer er vi uansett!

    8. Har en guttunge som er nøyaktig like gammel som Maren, så har god forståelse for tidsklemma. De tradisjonelle øktene på senteret har det blitt få av etter permisjonen var over. Men å jogge med barnevogna når gutten skal sove, eller finne frem treningsmatta og gjennomføre ei treningsøkt på stuegulvet har jeg heldigvis fått tid til. Vil virkelig!! Anbefale blogilates på youtube. Enkle treningsøkter som er enkle å gjøre hjemme, om man har en halvtime ledig:)

    9. Da eldste mann, nå 2,5 år, var 4 mnd var jeg kjapt på treningssenteret og meldte meg inn. Full rulle med spinning, favoritten! Varte i nøyaktig 1 mnd. Og de resterende 11 mnd av bindingen forløp i stillhet🙈 Selv i permisjon, med et barn og en mann som jobber offshore og er mye hjemme fikk jeg det ikke til. Ble en del trille turer da, men mest for kos og ikke trening. Klarte å se meg i speilet og være fornøyd med meg selv. Ikke samme kroppen som før, men lykkelig for det om. Helsen var bra så hvorfor stresse?! Jeg fikk en datter for 2 mnd siden og det var 9 lange mnd der jeg var nesten sengeliggende med totalt ødelagt bekken i 7 mnd. På mirakuløst vis er jeg nå helt bra igjen, og nå nyter jeg å bevege meg. Trener litt hjemme med strikk og går trenings turer med vogn og litt i fjellet med sele. Men for å bygge opp igjen muskler. Kjenner jeg trenger mer styrke og energi med 2 barn og en mann som er mye vekke. Men nå ser jeg på trening som lystbetont og ikke som tvang. Jobber til vanlig 100% i bhg og tiden hjemme med de jeg er glad i er hellig. Som ei her oppe skriver, trening er ikke lenger det som foregår i sal, men lek og turer med og for barna. Mamma kroppen er finest og best når den er lykkelig uavhengig av tallet på vekten:)

    10. Det går an å trene etter leggetid da, eventuelt ha noe utstyr hjemme så man du trene med gode selskap 😊

    11. Så bra skrevet. Og Jeg må si: jeg aner ikke! Har selv tre barn (eldste 3 år) og mine tvillinger på 1.5 år begynner i barnehagen nå i august. Vi har vært en del på barnepass på treningssenter vi da, (når det har funket). Men når jeg begynner på jobb igjen etter nesten 2 år hjemme så aner jeg ikke hvordan jeg skal få til en økt i uka (helgen skal som du skriver, gå greit). Det jeg har kommet frem til er at jeg skal løpe/jogge deler av turen hjem fra jobb til barnehagen og henting (er over 12 km, så det blir ikke hele veien altså!) Men får jeg til dette 2-3 ganger i uka så skal jeg være fornøyd. Må jo hjem uansett.. sååå får bare komme til barnehagen svett som en gris noen ganger, men det gjør vel ikke noe. 😉

    12. Laga treningsrom hjemme. Elipsemaskin, vekter, strikker mm. Når barna var små var det treningsøkt etter leggetid, brukte bare den timen økte varte (ingen tilleggstid på transport og garderobe på senter) Nå er de så store at treningen kan forgå på ettermiddag når de er opptatt med andre ting. Ellers er det joggetur om det føles riktig ( helst vår/sommer). Skiturer på vinteren og fjellturer. Ingen press, ingen stress. Har mulighet til trening når det måtte passe. Er også veldig glad i sofa og Netflix, men får på en måte tid til begge deler når alt utstyret er to skritt unna. Liker den lille stunda med trening, og vipps blir det noen økter i uka. Har ingen sprettrumpe eller petit størrelse. Har både pupper, lår og myk mage. Føler meg derimot frisk, sterk og glad.

    13. Charlotte: Ååå, det var jo et godt tips! “Problemet” mitt er at barnehagen er typ 900 meter unna huset, men kontoret mitt er tilgjengjeld 20 min med bil unna pga omkjøring..! Jeg kan evt ta en skikkelig omvei på vei hjem fra bhg da, men det komemr jo veldig ann på humøret til kiddoen….! 😉

    14. Christine: Jeg er sååå dårlig på å trene hjemme, selv om jeg har alle muligheter til å ha en full økt hjemme! (Treningsrom, men nå omgjort til ehh.. tørkerom eller noe..) Kanskje jeg skal freshe det opp litt og prøve meg litt der? Lage et skikkelig treningsrom?

    15. Silje: Du aner ikke hvor glad jeg er for tilbakemeldingen din, og ikke minst at du kjenner deg igjen i det jeg skriver…! 🙂 Hverdagstrening er nok undervurdert ja, begynner å innse at jeg har litt feil fokus på hva slags trening jeg må gjøre for å komme i form, og at det ikke handler om å unnagjøre treningen kun på et senter…! Takk for at du åpner øynene mine litt! 🙂

    16. Det kommer seg! Hverdagen blir jo lettere litt etter litt, og det handler fortsatt om prioriteringer. Har to barn, og en i magen, og ELSKER følelsen av å ha hatt litt egentid i form av trening. Målet er å klare 1-2 runder ila uka, feks 1 etter legging/ved legging (vi er heldigvis to foreldre i hus) og 1 ila helga. Eventuelle flere økter får komme som en bonus. Så kanskje et tips er å senke terskelen/forventningen til hvor mye man skal rekke ila uken? Før kunne man jo gjennomfør ei økt daglig, altså FØR barn…

    17. Hei Line! Digger bloggen din og det du skriver treffer i hvert fall meg (som en helt vanlig dame) ganske så greit. Når jeg fikk min første datter for 7(!) år siden så var jeg vant til å være tynn uten å gjøre noen spesielle tiltak. DET forandret seg ganske så greit og jeg måtte «finne» meg i å jobbe masse for å i det hele tatt holde meg innafor samme 10-tallet på vekta. Trente iherdig et par-tre måneder før jeg innså at tid var viktigst og mammakiloene snek seg på igjen. Med nummer to fikk jeg «en god start» og gikk ned masse i vekt etter fødsel, men kun pga at ungen hadde kolikk og ikke ville sove annet enn i trillende vogn. Så fort kolikken var over så kom kiloene også… Ettersom kiloene var en tapt sak så ville jeg (som deg) i hvert fall finne treningsgleden igjen. Etter en stund så fant jeg den, men ikke på et senter – på utendørs BootCamp av alle ting. Treningen startet heldigvis rett etter legging slik at jeg fikk tiden med barna etter jobb/bhg og i stedet for å gå til sofaen gikk jeg på trening 1-2 ganger i uka. Og det har jeg klart å holde nå igjennom et år. Utetrening med andre var det som skulle til. En fast gjeng å «henge» med. Jeg sier ikke at dette er oppskriften men det funket for meg (ikke reklame for Vitaepro dette assa ;-)). Stå på Line! Du er herlig akkurat som du er.

    18. Takk for at du sier det som det er! Trening kommer laaangt nede på lista for min del. Har to små på 3 år og 14 mnd. Jeg har ufrivillig mått trille mye tur med minste, for å få henne til å sove. I tillegg er 3 åringen høyt og lavt dagen lang. Jeg har ingen problemer å nå 15000 skritt hver dag, så det er min “trening” nå før minste begynner i bhg. Jeg vet de jeg kjenner med barn som trener enten er i permisjon eller trener etter ungene er lagt (all ære til de som orker det!!) 3 årigen min har forøvrig begynt å gi meg intervalløkter på eget initiativ. Han tar meg i hånda og sier “Kom igjen, løp mamma!” 😂 kan ikke gjøre annet enn å løpe da 😅

    19. Mitt beste tips er å investere i mølle og litt vekter 🙂 Jeg hadde ikke klart meg uten. Jeg jobber 100%, har 3 barn, hvor 2 går på skolen med lekser og fritidsaktiviteter, ei på 2 år i bhg og en mann i Nordsjøen. Det sier seg selv at jeg har hendene fulle. Jeg trener når minstesnuppa har lagt seg 3 ganger pr uke 🙂 rutine og strukturen finner du etterhvert. Hvis man virkelig ønsker å trene så finner man løsninger 🙂 jeg hadde aldri hatt overskudd i hverdagen om jeg ikke fikk trent. Lykke til 🙂

    20. Tusen takk! Det er ikke så enkelt, selv om man “prioriterer” alt man kan. Jeg har en på 3 og en på 1 år, med en mann som jobber skift. Å trene etter leggetid er forbeholdt de med barn som sovner om kveldene. Her sovner minstemann rundt 22. Jeg orker ikke å trene så seint, trenger søvnen min. Eldste våkner 06. Orker ikke å trene før hun våkner, trenger søvnen min. Den gamle, veltrente kroppen har fordufta. “Nå slutter du å klage over at du er tjukk. Rydd kleskapet ditt, så kjøper jeg deg klær som passer”, sa mannen min. Så gjorde jeg det! Men savner løpeskoa mine veldig!

    21. Åh herrejemeni så godt å høre dette. Jeg var selv en treningsnarkoman der trening ga meg glede. Som kom unge nummer 3, videreutdanning og 100 %stilling og jeg ble frustrert og hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk inn 3 økter i uka på treningssenteret. De barnløse på jobb mente at det er jo bare prioriteringer 😂 og ja kanskje er det det. Men hva skal prioriteres bort ? Lekser? Barnas aktiviteter? Tiden sammen med barna? Nei, jeg og må nok bare innse at i denne hektiske småbarnsperioden så må nok mammas treningsblogg vente litt. Eller som en annen over nevner, la treningen bli en del av leken med barna. For til syvende og sist ønsker jeg mer barn som husker en mamma som var til stede enn en mamma som var super fit 😅. Dette ble mer en bekreftelse for meg selv enn en kommentar, men nuvel det får så være 😊 nyt Maren, og Torben og LIVET , for med hendelser som vi kan lese om idag så er fader i meg livet skjørt og vi bør nyte hvert sekund. Ikke ha dårlig samvittighet over det vi ikke får til her og nå 😁

    22. Jeg kjenner meg så igjen, og jeg aner ikke!!!! Jeg fatter det ikke, har aldri tid/ork til noe lenger 😂😂😂 Hilsen trebarnsmor med mann, hus og jobb 😂

    23. Fikk trent litt etter at førstemann ble født, men med keisersnitt og blodpropp i svangerskap (maks uflaks) så var jeg “tvunget” til å være aktiv. Så kom nummer to og jeg prøvde alt jeg kunne å få skvist inn litt trening. Endte med ingen trening på to år, men med to små barn som elsker å være ute så har treningen blitt utelek med barna. vi løper, klatrer, sykler/går tur, herjer i sandkassa, leker sisten og gjemsel. Jeg sitter sjelden i ro og vet ikke hvor mange ganger jeg har kommet langt over 10 000 skritt per dag uten å ha gjort noe annet enn å være på jobb og hjemme og så vært ute å lekt. I vår fant jeg meg en runde rett i nærheten som jeg prøvde å gå fast på kveldstid, og så var målet å forbedre rundetiden hver gang. Vekslet mellom å gå og løpe og syntes det var digg bare å få frisk luft og fått opp pulsen litt. Jeg synes også livet er så hektisk med jobb og barn og tenker at ettermiddagene vil jeg tilbringe med barna, og prioriterer de. Tenker også over hva jeg inntar av mat, prøver å spise rikelig med grønnsaker og få i meg skikkelig mat. Har kuttet ned på sukker, men kjører ingen ekstremdiett uten noen som helst for kos, for det må også være rom for å kose seg. Uten at det var målet har vekten pekt nedover og midjemålet blitt smalere, og målet har hele tiden vært god helse og overskudd.
      Veien blir til mens man går, gjør det DU synes er best for deg og familien din <3 plutselig er ungene store og man får mengder av ledig tid igjen!

    24. Dette var fint å lese, har 3 barn, og går skole og jobber , trening? Det må nok være å løpe etter ettåringen😓men nå har hun på 13 år funnet ut at hun kan trene på treningssenter med en foreldre, så da får jeg brette opp armene å skvise inn litt treningstid på dagtid med henne da😁Det blir jo mor og dattertid samt jeg får strammet litt opp her og der😂😂

    25. Tusen takk!
      Føler alle rundt meg trener og spiser sunt og raser ned i vekt etter fødselen. Spesielt bloggere 😉
      Her ble det null trening før datteren min begynte i barnehage, da dukket det plutselig opp litt overskudd på kveldstid. Er visst mindre slitsomt å være på jobb enn hjemme med barn 😂 Nå i ferien har all trening stoppet opp igjen, er jo så sliten når kvelden kommer! 😂 Gleder meg litt til hverdagene starter igjen 😉

    26. spot on her ja!
      jeg har to barn med tre års mellomrom. etter første ungen skuffet jeg meg veldig med at jeg ikke fikk trent sånn som jeg ville, og formen og vekta funka ikke. jeg gikk hele tiden og tenkte «bare vi kommer forbi denne kneika SÅ skal jeg få det til» hvor kneika var typisk først egen form etter fødsel (haste-ks), deretter var det puppeproblemer i noen mnd, deretter var det å tørre levere ungen på sats. vips var permen over og hverdagen kom. jeg er glad i å trene på kvelden så det var den store planen da.. men vi fikk en unge som var veldig mye syk første året i bhg (blant annet fire sykehusinnleggelser osv), og DET ble jeg sliten av det. jeg hadde ikke sjans. jeg ble skuffa. jeg spiste chips og godis for å klare å leve gjennom dagen og vekta krøp oppover. det var helt forferdelig!
      i perm nr 2 var jeg mye flinkere til å trene enn forrige gang. jeg fikk inn en god rutine på levering i barnepass som passet (når det er barn nr 2 blir man jo tvunget opp tidlig for å levere i bhg uansett så tror kanskje det er litt enklere å gjennomføre da) og kjøpte PT-timer som jeg hadde annenhver uke store deler av permen. det funka veldig bra og jeg ble både ok trent og fornøyd med kropp.
      men så begynte jeg å jobbe da… (etter påske i år). siden da har jeg nesten ikke fått trent og jeg har gått opp flere kg igjen og hater kroppen når jeg ser den i speilet (spesielt fordi jeg vet hvor mye bedre jeg følte meg for bare noen mnd siden..).
      nå begynner minsten i bhg denne uka og hverdagen vi skal ha de neste årene begynner. jeg vet jeg må klare å skvise inn to-tre økter i uka for å føle meg vel, men jeg vet ikke helt hvordan. for meg er det uaktuelt å bruke tiden mellom bhg og leggetid til trening, da vil jeg være med ungene (jeg har faktisk begynt å ikke fiske opp mobilen fra jobbveska før etter de er lagt også, og det er veldig digg de dagene jeg får til det!!). jeg hater å stå opp tidlig, så trening før jobb er uaktuelt. så da gjenstår bare kvelden etter leggetid. mine tips (som jeg håper funker på meg) her er:
      – planlegg på forhånd hvilke kvelder du skal trene og hva
      – skift til treningstøy med en gang du kommer fra jobb slik at det allerede er klart. da føles det ganske «bortkasta» og droppe treninga..
      – la det være en dag eller to siden du vaska håret de dagene du skal trene slik at du vet at du UANSETT må dusje etterpå – da er det jo like greit å svette litt først?
      – ved hjemmetrening (har også treningsrom i kjellern) – bestem hva du skal gjøre på forhånd og sørg for å ha alt utstyret du har lyst til å ha. bruk høy musikk i stedet for en tv-serie (som på treningssenter)
      – litt er bedre enn ingenting!

    27. Takk for et ærlig og herlig innlegg! Det er derfor vi leser bloggen din!👌
      Med jenter på 2 og 4 år, som har lopper i blodet begge to og en veldig hektisk jobbhverdag må man bare henge med på ettermiddagen.
      Mitt momhack må være å enten trene om morgenen før huset våkner, eller å ta på seg treningsklærne rett før du pusser tenna på kidden. Da er det gjort, og dermed blir det enklere å hive seg rundt på mølla, evt stikke ut en tur. Teit å sitte i sofaen med klærne liksom, og ta dem av seg på kvelden uten å ha «brukt» dem, right? Alt må jo ikke være «trening», en gåtur uten musikk på ørene er så deilig når 2-og 4-åringen lagt🤣 Mannen min jobber skift, så jeg er endel alene med kidsa, og på de gode kveldene med energi etter legging hender det jeg setter på smart-tv-en med YouTube og søker opp en HIIT-økt mens jeg skyver vekk sofabordet- går all inn så svetta spruter, og 20 min senere så erru ferdig liksom 😊 Masse tid til å enten rydde kjøkkenet eller ha røva nedpå sofaen etterpå! Cluet er å IKKE legge seg på sofaen rett etter legging, da hender det at alle mine planer ryker🤣 jeg har også mølle i kjelleren, manualer og vekter. Men sett på rå musikk på ørene eller se et program på TV mens du trener, tiden flyr jo da!
      Masse lykke til med barnehagestart og ny hverdag 😊

    28. Her har yngste blitt nesten 5, og nå ser jeg et slags lys i enden av tunnelen.
      Jeg tok meg av kosthold i runde 1, som som startet i august i fjor. Kosthold gjør undrer med energinivået (rart det der), så i januar trippet jeg etter å få melde meg inn i det lokale treningssenteret og sommeren har bydd på mange løpe/jogge/gå-turer i marka. Aktivitetsklokke har virket motiverende på meg, og når jeg har manglet skritt på klokka, så har jeg trasket hull i stuegulvet, med iPad (Netflix) i hånda. To fluer i en smekk, si 😊
      I tillegg har jeg heldigvis et yrke som holder meg på beina! Med minus 20 på kroppen og pluss uendelig i hodet, så går dette riktige veien og det føles SÅ godt.

    29. Kanskje ikke den responsen du er ute etter, men den er nok ganske riktig likevel. Slapp av, prøv å innse og godta at livet er litt kaos akkurat nå, du gjør alt du kan og du har ingenting å ha dårlig samvittighet for så lenge du sørger for at Maren (og Torben) har det så bra som de har det. Man kan ikke få til alt man skulle ønske SAMTIDIG, noen ganger må noe vike og sånn er det bare. Men med det sagt. Hvis treningen gir deg glede, overskudd, gir deg det du trenger i form av Line-tid og du blir lykkeligere av det – så er det verdt et forsøk på å la noe annet vike. Gjør det som et tidsbegrenset prøveprosjekt, bestem deg for hva som må vike i tre kvarter noen dager i uka. Føler du deg bedre, blir gladere og får mer overskudd så får både du, Maren og Torben det bedre. Hva er best: at Maren tilbringer 3 timer med en sliten mor med dårlig samvittighet 5 dager i uka, eller at hun 2 dager i uka får tilbringe en time mindre med deg og at du da de 3 resterende dagene er piggere og har mer energi til å styre og leke med henne fordi du har trent? Uansett så er det ditt liv, din hverdag, din kabal og den kan være «umulig» noen ganger. Det er DU som må kjenne etter hva som funker og ikke. Men vurder å prøv deg på en sånn «prøveperiode», så kan du vurdere etterpå om det funka, hva som må endres eller om det bare ikke går – husk at det også er greit.
      Heier på deg uansett, du er awesome!

    30. Veldig bra innlegg, kjenner meg igjen. Men jeg føler jeg får mer overskudd og bedre humør av å trene. Jeg jogger 30 min 2-3 ganger i uken etter at mine to barn er lagt, tar på treningstøyet før leggetid. 30 min er egentlig ingen ting, hva rekker man ellers å gjøre på den tiden? Har meldt meg på en 10 km i september som mål for treningen for å holde motivasjonen oppe.

    31. Har en treåring som legger seg i 19-20-tiden. Jeg trener ved å sykle til og fra jobb med elsykkel, ca 1 mil per vei. I tillegg prøver jeg å gå på en til to gruppetimer i uka i 19-20 tiden. Mannen tar leggingen de dagene. Får jeg til en økt på lørdag/søndag formiddag, så er det gull. Jeg tenker at på denne måten får jeg trent borte 1-3 ganger pr uke, og er mer enn fornøyd med det. Det krever ikke allverden, og er gjennomførbart og gir god samvittighet. Har også en hund som skal ha turer.

    32. Kjenner meg S Å igjen i det du skriver! Har slitt i åresvis med dårlig samvittighet for den stadig forfallende kroppen min, men klarer ikke finne motivasjon og gleden i det å trene. Er dødtrøtt etter leggetid, og som du skriver er det få timer i det våkne døgnet man faktisk får sammen med barna. MEN jeg er så heldig at jeg jobber turnus. Så de dagene jeg har anledning har jeg forsøkt å gå en tur før jobb. Bor også sånn til at jeg kan gå til og fra jobb, og har gjort det før permisjon med minste mann. Men 9 mnd på sofaen i svangerskapet tar på en kropp, gitt! Så nå blir det spennende å se hvordan det går når hverdagen slår inn for fullt her.
      Men tusen takk for at du er så ærlig! Det gjør kanskje ikke selvtilliten for en trasig kropp noe bedre, men det letter i alle fall på den dårlige samvittigheten og det stadig økende presset på at man bør prioritere trening uansett hjemmesituasjon. Klarer ikke se for meg hvordan det skulle vært mulig å prioritert annerledes her jeg, altså…

    33. Hack: følge Jørgine Vasstrand aka Funkygine. Hun har så utrolig mange gode, korte og enkle økter. Akkurat nå har hun begynt å trene igjen etter fødsel, og hun hst et fokus på helse og at hun skal orke å løpe etter ungene, ikke å miste kilo eller se bra ut.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg