En dårlig mamma.

Jeg føler meg som en dårlig mor.

Ikke fordi jeg (og rundt 30.000 andre førstegangs-barnehagestart`ere i løpet av året) i disse dager sender Maren fra meg til barnehagen etter mange måneder med kiddoen både i og på oss, men rett og slett fordi jeg har gått rundt å gledet meg til denne dagen. Dagen jeg kan levere fra meg Maren til dedikerte voksne og glade barn i samme høyde som min lille frøken. Jeg gleder meg til å pynte meg litt med dressjakka mi og vaske ut yougourt og maiskjeks av håret. Snakke med voksne mennesker uten å bli avbrutt av en i knehøyde som vil kaste ball. Jeg skal fremover nå slippe å stikke fingeren ned i en brun bleie for å få bekreftet duft-mistanken, samtidig som jeg har telefonkonferanse. (Maren på halvannet år er ikke så god på timeing ennå.)

Jeg føler at jeg har flere ganger i løpet av de siste månedene har kjent på mamma-skammen når jeg sier høyt at jeg har gledet meg til denne dagen. Jeg føler jeg burde kanskje vært en av de mødrene som gråter av lengsel etter sin lille skatt, har knust mammahjerte ved avlevering og har gruet seg i mange måneder til denne dagen. Faktisk så skammer meg også litt over å glede meg over å kunne bruke rettetang og sveipe to ekstra runder med mascaraen før jeg drar på jobb denne uken. Jeg har tilogmed hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke er en av de som legger ut på bloggen sin eller mammagrupper over hvor bekymret jeg er, hvor trist det er å være borte fra jenta mi og hvor fælt jeg syns det skal bli å si «hade» ved avlevering. Jeg har ennå ikke blitt truffet av det “triste” faktum at hun skal begynne i barnehage. For det finnes ikke trist en eneste gang, det er nemlig en gledens dag for den lille familien min!

Dessverre er det internett også full av mammaer som ikke gleder seg over barnehagestarten. Ikke fordi de syns det er trist – for det er jo lov å ha mer følelser enn den følelsesløse og kalde mammabloggeren fra Bamble. Nei, jeg snakker om de som snakker ned barnehagen, den fantastiske goden vi har her i Norge! 
Jeg har lyst til å forsvare meg selv, jeg. 

La meg nå først få bjude på noen kommentarer vedrørende barnehagestart i en gruppe for mammaer, skrevet av mammaer:

«Barnehage for ettåringer er kun for foreldrenes egen egoisme» 

«Barna burde være hjemme med familien sin, hvertfall frem til de er 3 år»

«Det er hjerteskjærende og det vrenger seg i kroppen når jeg leser om barn under 2 år i barnehage»

Hey! Ironisk nok tjener Norge drittmye penger på at vi kvinner leverer ungene våre i barnehagen hver morgen og drar på jobb. Omsetning, arbeidskraft og skattepenger som kommer alle (også hjemmeværende mammaer som ikke ønsker å sende gulleplutten i barnehage) til gode. Med fantastiske kontantstøtteordninger kan de som ønsker være hjemme lengre om økonomien tillater det.  På 70-tallet arbeidet under halvparten av alle kvinner, men nå er hele 75% av kvinnene i Norge i jobb. Har du lyst til å tippe på hvor mye det er verdt i kronasjer? Altså, hvor mye den fantastiske goden med barnehage har å si for at kvinner kan jobbe mens barna er i barnehagen? Jo, det utgjør faktisk – hold deg fast – mer enn hele oljefondet. Det er min «magre» trøst når jeg (og mange, mange andre arbeidende kvinner) trøster oss med, når vi nå skal levere ungene i barnehagen. At vi tar en for laget og hiver oss tilbake i arbeidslivet etter at den normale permisjonen er over (forøvrig best i verden på den goden også) kommer faktisk barnehage-negative mennesker som skriver slikt, tilgode. Har du tenkt på det, du som syns det er hjerteskjærende å sende barna i barnehagen?

Jeg var tidlig ute med å proklamere tidlig barnehagestart for min lille frøken. Og når jeg sier tidlig barnehagestart så mener jeg faktisk avlevering i barnehage når hun bikket et år, som er i utgangspunktet det mest vanlige i alle barnefamilier. (Da var jeg ferdig med min permisjon, far har fått sine uker med pappaperm, alle tilgjengelige feriedager var klemt ut siste juicen av.) Nå ønsket oss begge tilbake i jobb og en litt mer forutsigbar hverdag. Vi gned oss i hendene og gledet oss til Maren fylte et år i mars.

Men ironisk nok fikk vi ikke barnehageplass i mars, vi ble faktisk «tvunget» til å bli hjemme nesten et halvt år ekstra i påvente av barnehageplass. Det er ingen sin skyld, egentlig. Her i Bamble der jeg bor er det opptak kun en gang i året, og du skal treffe veldig godt på eggløsningen om du skal kunne time graviditet og permisjon med barnehagestart i august røflig regnet to år etter. Jeg kunne riktignok satt meg skikkelig på bakbeina og sneket til meg en plass der det eventuelt skulle vært en ledig plass. Men vi beit tenna sammen og ble hjemme et halvår ekstra. 

Det er en grunn til at jeg kjenner at jeg blir oppgitt og forbanna når jeg møter på folk som syns det er «hjerteskjærende» med barnehage når permisjonen er brukt opp og jobben venter. Noen har jo også gått så langt og sagt at «man ikke burde hatt barn om man uansett har tenkt til å stue det vekk i barnehage». Ironisk nok er dette mammaer som er født av de mange mammaer som var tilbake på jobb før barnet kunne innta fast føde på 80-tallet. Min mor var en av de, hun var tilbake i jobb etter 3 måneder. Jeg hadde en dedikert (og søvnløs) pappa som flasket meg opp på utpumpet brystmelk på dagtid og jobbet nattevakter på Rafnes. Barnehage tror jeg kanskje jeg var innom på et tidspunkt, ellers var det dagmammaer som gjaldt om begge foreldre måtte ut i jobb etter endt (kort) permisjon.

I mange tillfeller MÅ også mange foreldre ut i jobb igjen etter endt permisjon. Støtteordningene er riktignok gode for de som kan få det til å gå rundt økonomisk med mindre en to fulle lønninger. Men de fleste har et boliglån eller utgifter basert på to lønninger. Jeg syns det er vondt å lese om de som gjerne skulle vært hjemme, men situasjonen tilsier at det økonomisk ikke er mulig. At det da finnes mammaer som skal gi ytterligere dårlig samvittighet til familier som leverer barna i barnehagen med å si at “har man ikke råd til å være hjemme med barna, bør man ikke få barn” er regelrett mom-shaming av værste sort. For det er faktisk i de ytterst få tilfellene man faktisk har mulighet til å være hjemmeværende mamma fulltid fra null år til skolestart. 

Jeg sier forøvrig ikke at hjemmeværende mødre som ikke ønsker å ha barna i barnehagen er noe mindre verdt enn oss som ønsker oss tilbake i jobb og gleder oss over å levere ungen vår i en trygg og fin barnehage. Jeg sier bare at jeg ikke ønsker å mamma-skamme meg over valget jeg gjør – eller i dette tillfellet – jeg vil ikke skamme meg over å GLEDE seg til barnehagestarten. Ære være dere som er hjemmeværende med barna i lang tid, jeg både regner med og tror helt oppriktig at vi alle sammen får velfungerende arvinger. Det er et valg jeg tillater meg å tro er både veloverveid og gjennomtenkt for din familie. Men for min del handler det om familiedynamikken vår. Jeg har flere ganger i løpet av de siste 17 månedene følt at jeg ikke strekker til som «hjemmeværende» mamma. Jeg har ikke klart å holde samme tempo med Maren hver eneste dag, og jeg skal innrømme at jeg ikke har visst om det er søndag, torsdag eller mandag til tider. Ja, jeg innrømmer det gjerne – jeg har kjedet meg. Jeg har hatt nedtelling til barnehagestart siden mars, og jeg har dratt på jobb innimellom og nyti en jobbreise i ny og ne der jeg har sittet å savnet datteren min på kveldene. Det har vært deilig å savne henne fra et hotellrom i tigerstaden. For da er det ekstra godt å komme hjem til arvingen min igjen, med ryggsekken full av ny energi til å ta fatt på dager med ballkasting, Peppa Gris, kos, trilleturer og bleieskift. 

..for den ungen, den er jeg uendelig glad i og ønsker kun det beste for – og det er en mamma som har mulighet til å jobbe, ikke ha dårlig samvittighet for å levere i barnehage og kan være 100% dedikert når vi er sammen.

Jeg er ikke flau for å si at både Torben, Maren og jeg har vært hjemme på overtid. 
Jeg er heller ikke flau over å innrømme at tårene på bildet er gledestårer.  

Heia barnehagestarten, og en klapp på skulderen for vel gjennomført permisjonstid, folkens! 

Supporterfrue – Line Victoria er på INSTAGRAM og FACEBOOK også 💛

    1. Jeg er 49 år og har 3 barn som nå er 16, 23 og 30 år gamle. De har gått i barnehage fra de var 1 år gamle, jeg angrer ikke et sekund på det valget den dag i dag. Jeg husker med skrekk på sommeren når barnehagen var stengt i 4 uker og jeg skulle underholde de i selv i “ALLE” de ukene 😀 😀
      Takk for supre barnehager, og for de flotte menneskene som faktisk orker å jobbe der, jeg hadde aldrig klart den jobben.

    2. Jeg heier på bhg, jeg heier på å være ærlig på at man ikke ønsker å være hjemme med barna sine, jeg heier på alle de som jobber i bhg, jeg heier på å få lov å gå på jobb når man ønsker etter endt barseltid, jeg heier på de som aksepterer det 😀
      Begge mine gutter begynte i bhg ved 1 års alder, GLEDET meg til den dagen kom 🙂 Og det kan jeg godt si til gutta mine nå når de er 10 og 12 år, de vet at jeg elsker de like mye fordetom, men jeg er bare et menneske, er bare en enkel mamma som er ærlig 🙂
      Heier på deg også og ærligheten din!

    3. Eg heier på deg! Barnehage er magisk ❤ Gled deg til det er 2 mnd. skoleferie! 🙄 Skolen starter neste uke, og denne mammaen tar ei litta seiersdans i det klokka bikker 8.30 neste torsdag! 😁

    4. Syns barnehage er positivt å ha for de som skal jobbe . Greit med valgmuligheter . Egentlig ganske trist at alle må forsvare valgene sine HELE forbannade tiden 🙁 jeg er hjemme fordi jeg ikke har jobb . Får jeg jobb må selvsagt KID?n i barnehage. Er vel ingen som leverer ungene i barnehagen på gøy 🙂

    5. Det er ikke å stue vekk ungen sin å la de begynne i bhg, det er lurt. Bhg er et pedagoskisk tilbud for de minste barna i landet vårt og der finnes på mange mennesker som står med åpne armer og hjerter for å ta i mot akkurat ditt barn. Noen velger å være hjemme, og det respekter jeg. At man både har ork og økonomi til det er jo bare fint. Men for andre, som meg selv. Som sendte ungen min i bhg som en liten tass på 10 måneder, fordi det var det jeg måtte. Jeg jobber fult og er alene, pengene må inn. Jeg hadde en tid da kiddolini var etablert og permisjonen min ikke var over, så jeg kunne gå hjem, rydde i fred og ro, sove om jeg måtte (min gutt sov nemlig ikke hele netter før godt og vel 2,4 år) noe som kan ta livsgnisten fra mange…. Så jeg fikk hvile litt… Før jobben ventet! Og wait for it… Jeg jobber i bhg! På småbarn! Jeg elsker bhg, både som arbeidsplass og som et helt fantastisk tilbud for sønnen min som snart fyller 3 og begynner i høst på sitt tredje år i bajehaje som han sier selv ❤️
      Kos deg med oppstart og merking av tøy!

    6. Tusen takk for at du skriver så ærlig! Deilig når noen tør å snakke høyt om dette som så mange opplever, for helt ærlig føler jeg det er færre av mammatrolla, men de er bare så jækla gode på å heve stemmen sin når de jobber så intenst med å heve seg selv for at andre skal føle seg dårlig, det er jo typisk for folk med dårlig selvfølelse. Jeg har en i nærmeste familie som til stadighet bedyrer at «ingen 1-åring har godt av å gå i barnehage» ? vel vitende om at min 1-åring gjorde nettopp dette. Nå har jeg både en utadvendt, godt utviklet og omsorgsfull 3-åring i hus, så det gikk nå bra med han også. Ikke har jeg dårlig samvittighet heller, for som nyinnflyttet var det faktisk helt FANTASTISK å kunne sende barnet i barnehage og vite at han fikk sosialisere seg med andre barn og voksne med overskudd. Gudene vite at jeg ikke hadde det der og da..
      Vi mammaer gjør alle så godt vi kan, ut i fra de omgivelsene og forutsetningene vi har. Vi står i de tøffeste studer og gråter vår ømmeste tårer ? og derfor unner jeg alle mødre å føle seg gode nok som de er! ☺️

    7. Jeg har jobbet i barnehage i 14 år – og vet du hva jeg syns er egoistisk? De som frarøver barna sine sosial omgang med andre barn på sin egen alder. De som (sikkert i beste mening) holder barna sine hjemme under sine trygge vinger og bomullsinnpakning så lenge at når barna endelig skal ut i den store verden har de null grunnlag for å møte den på en åpen og trygg måte. Sosial kompetanse tilegnes i samspill med andre og gjennom erfaringer i relasjoner med jevnaldrende. Jeg har sett utallige tilfeller av barn som kommer i barnehagen i 3-årsalderen som bruker LANG tid på å komme inn i sosiale relasjoner og lek , rett og slett fordi de ikke kan lekekoder eller vet hvordan de skal samhandle med andre. Barnehagen er et eget lite samfunn der de små lærer seg kjøreregler og samspill sammen med andre små mennesker, og de får ha sitt egne lille univers. Misforstå meg rett – jeg har en grunnleggende tanke om at alle foreldre ønsker det beste for sitt barn, og at de tar valg i beste mening, men jeg blir som deg trist, lei meg og sint når folk undervurderer barnehagens verdi eller er nedlatende mot de som velger å ha barna sine i barnehagen. Barn er og blir sosiale vesener, og det må dyrkes. Jeg tror ofte foreldre har barna hjemme lenge fordi de har problemer med å klippe sin egen navlesnor, for jeg er overbevist om at barn har best av å være sammen med andre barn. Så heia deg, heia barnehage og heia gleden over å la barnet sitt få møte verden!

    8. Jeg syns også barn har godt av barnehage, men jeg syns man skal se ann om barnet er klar for det. Er man heldig å kan være hjemme med barn til det er to år, og man føler at det trenger mer tid før bhg start så er det ok. Det å gå mye på lekeplass/playdate og treffe andre barn er jo kjempe smart for sosialisering og lek, selv om man ikke har dem i barnehage.

    9. Nok en gang setter du ord på det mange av oss tenker og føler..!!
      Som alenemamma til ei «lita» stor skolejente, var barnehagen en god redning for meg når den tid kom. Husker en samtale med en ped.leder jeg hadde tidlig i bhg starten hvor hun sa « barnehage er Guds gave til foreldre». Jeg syns dette var forferdelig å høre, men når jeg tenker tilbake så er jeg faktisk så utrolig enig..! Å levere barnet mitt i barnehagen på fridager, så klart-noe seinere enn vanlig levering for å så kunne ha litt «meg-tid» hvor jeg fikk være sammen med venninner, trening, soving, ja alt man måtte ha behov for-og så hente henne igjen-noe tidligere enn vanlig-sånt er faktisk helt OK..!!
      Mammapolitiet kan ta seg en bolle..!
      Barna har godt av å være i barnehagen, samspill med andre barn og voksne..! Og når vi har det bra-har barna det bra..!!❤️
      Takk Line-for at du setter ord på slike ting..!!

    10. Hei!
      Jeg fikk alle de kommentarene når min gutt skulle starte i barnehage også. Men vi måtte få inn mer penger pluss at han trengte så mye mer aktivitet når han bikket 1 år.
      Det var faktisk kollegaer av meg som sådan jobber i barnehage som mente seriøst at ingen barn under 3 år trenger å gå i barnehage.
      Jeg mener at folk skal holde meningene sine for seg selv. Vi alle gjør det vi tror er best for barna våres.
      Gutten min elsker barnehagen og vi er så glad for at det går så bra!
      Jeg kjente veldig når jeg leverte han for første gang at mammahjertet lever sitt eget liv – jeg gråt og gråt, mens poden hadde det helt supert!
      Lykke til! Jeg heier på deg!
      Klem b

    11. Ser poenget ditt, men du tror ikke at det kanskje ligger noe bak den dårlige samvittigheten med å levere fra seg avkommet til totalt fremmede? Og kanskje grunnen til at du blir så provosert at “mammapolitiet” er fordi du egentlig skjønner at de har et poeng? Det tror jeg.
      Jeg har full forståelse for at mange må tilbake til jobben når knøtten er rundt 1 år, men jeg tror også det handler mye om prioriteringer. Mange vil ha alt; svært hus, 5 biler, båt, hytte, sydenferier osv. Det er liksom ikke måte på hva man skal..
      Men når vi snakker om “mammapolitiet”, så er det viktig å huske på at det også går andre veien: mange mødre som velger å være hjemme med arvingen opplever også å føle at andre mener det man gjør er galt.. derfor tror jeg det er viktigst å drite i hva andre mener om hva man gjør, og heller gjøre det som er best for seg og sine. Jeg beundrer deg for det.
      Så lenge det er barnets beste som kommer først, så tenker jeg man skal drite i hva som er normalt og forventet.

    12. Mine tanker rundt dette er at det ikke finnes noe fasit svar på hva som er riktig for hver enkelt familie. Min eldste datter på 4 år begynte da hun var 2 år. Ikke angret noe på det valget, lillesøster startet da hun var 1 og 1/2 år. Hun var litt mer framme enn storesøster så det passet henne bra. Som ansatt i barnehage ser jeg mange barn som stortrives. Men de under 1 år? Tja. Syns ikke de har noe i en barnehage å gjøre. Det er jo også et av valgene man tar selv, det å få barn. Jeg valgte mindre penger for å være med mine. Den tiden går så utrolig fort, og den kommer ikke igjen. Mange under 1 år klarer ikke sosialisere seg eller leke med andre barn når de er så små, de klarer ikke finne gleden i å være borte fra mamma. Jeg får vondt av dem, for noen foreldre er jobb viktigst.

    13. Så bra at du tar opp dette! Selv startet jeg i barnehagen da jeg var 6 måneder og elsket å være der. Fra da jeg var blitt litt eldre kan jeg huske at jeg ble skuffet hvis foreldrene mine uanmeldt kom litt tidligere enn vanlig for å hente meg og ville ikke hjem! Jeg synes ikke mine gutter var klare for bhg ved 1-års alder da de er født 7 uker for tidlig. De startet forrige uke ved 17 måneder og da hadde jeg også rukket å begynne å glede meg til de skulle begynne. De stortrives! 🙂

    14. Det er så mange som skal mene så mye om alt! 🙈🤪 Selv er jeg glad for at jeg var litt lengre hjemme, slik at minsten ikke måtte i barnehage når han var 10 Mnd 🙂 Vi har barnehagestart i morgen, og her er både minsten(17 Mnd) og foreldrene klare for det 😊

    15. Helt enig med deg!
      Vi fikk høre når vi sendte eldstefrøken i bhg, AV EN SOM JOBBER I BHG, at barn under 2 år strengt tatt ikke har noe der å gjøre. Takk! Really?! Jeg var student, pappan måtte jobbe, og vi hadde ikke noe valg. Så dro jeg på skolen da, med ravnsvart samvittighet. Frem til jeg snakket med en en annen barnehageansatt, som fortalte meg at vi var langt fra alene om å ikke ha noe reelt valg. Jeg skulle så inderlig gjerne vært hjemme helt til skolestart med mine to, men det hadde neppe vært godt for ungene, for meg, eller for økonomien vår. Jeg har spart meg til permisjon frem til poden nå er 13 mnd, og så må jeg ut i jobb igjen. Og det er helt greit! Mini elsker andre barn, og elsker fart og spenning. Han skal nok få det fint i barnehage når den tid kommer, og så skal jeg kose meg med voksne samtaler, intelektuell stimuli for en kræsja mammahjerne, og en hverdag fylt av andre ting en bare bæsjebleier, mating og aktivisering. Og ungene mine trenger voksne som vet hvordan de skal forberede de på skolestart, de trenger å lære sosial omgang i praksis og de trenger andre å leke med enn meg (og pappan da). TAKK for at du skriver slike innlegg. Du er utrolig viktig for veldig mange, som trenger en troverdig motvekt til de som bare vil bryte ned alle andre mødre! <3

    16. 75% av kvinner i Norge er i jobb skriver du, og fortsetter med å skrive at verdiene disse kvinnene skaper ved å ha barn i barnehagen er på over 8500 milliarder NOK. I året da? Eller I løpet av tiden barna er i barnehagen? Eller? Hva mener du med dette? Og asså, 75% av kvinner i Norge har vel ikke barn, eller barn i barnehage? Det høres fryktelig mye ut, så jeg er skeptisk til dette. Har du noen kildehenvisninger å komme med? Eller en forklaring på hvordan du har kommet frem til dette, om det er du som har regnet deg frem til dette? Kan du i så fall forklare det regnestykket for meg?

    17. Du er overhodet ingen dårlig mamma selv om du leverer ungen i barnehagen. Jeg har selv levert alle mine i barnehagen når de var rundt 1.år. Der ble de tatt imot at verdens beste barnehagepersonalet som gledet seg til å ha dem. Slik kunne jeg også bli den beste mammaen og ha masse energi til dem igjen de kom hjem igjen. Jeg heier på deg!

    18. Skulle jeg gått lenger hjemme med poden enn de 13 mnd jeg gjorde, hadde mor og barn blitt gærne si😅 Stor koste meg i permisjon og ville ikke vert den tiden foruten for alt i verden. Men da han bikket året var det tydelig at han trengte mer en å sosialisere seg med mor og far. Og jeg trengte sårt å snakke voksen språk igjen. Var redd jeg skulle bli sliten av å jobbe og å være mamma på ettermiddagen, men hadde mye energi fordi jeg hadde fått sosialisere meg uten for hjemmet og savnet han. Verdifulle timer sammen da😊 Norske bhg og pedagoger er godt opplært og rustet til å ta vare på de yngste. Jeg er og av typen som elsker når det er ferie og tilbringe tid sammen, men og elsker når den er over og vi går hvert til vårt noen timer på dagen. Alle må få gjøre som de vil og som passer dem og deres livssituasjon best.

    19. Takk!
      Og wow, imponerende lesning!
      Forøvrig så glemte jeg å berømme deg i forrige kommentar. Stå på! Ingen andre enn du vet hva som passer deg og din familie best, drit i alle bedrevitere og mammaskammerne.

    20. Jeg er enig i alt du skriver. Men jeg ble litt lei meg av dette innlegget…Hva med oss som ikke jobber å har barna i bhg? Det er nemlig ikke alle som kan “tjene” landet sitt å klappe seg selv på skuldra for det. Du kan ha god samvittighet for at du drar på jobb – Du kan ha god samvittighet når du leverer barnet ditt i bhg. For du skal jo jobbe, å tjene penger. En nødvendighet. Du er flink. Dyktig…..og frisk.

    21. KjipeSkeptikerLars: det går helt fint:-) når det gjelder kilden så ble jeg lovet kilden han refererte til i talen sin også, men har ikke fått svar før jeg publiserte:-) sjekket SSB også, og ingen tvil om at barnehage også genererer masse arbeid ril folket, så om alle skal følge fåtallet av de som skriker høyt at det er traumatisk for barn i barnehage ved ettårsalderen, så får vi et problem med Norge AS! 🙂

    22. Isabelle: Jeg har ikke tatt for meg ytterpunktene i dette innlegget. Er man syk og ikke kan jobbe, så er jo det en helt annen sak. Å være syk kan for mange være en «heltidsjobb» – og da er jo det ingen tvil om at barnehage kan bidra til en litt lettere hverdag for de som er sykemeldte eller uføre. Som sagt er det vanskelig å snakke om absolutt alle former for bruk av barnehage, jeg har ikke tatt foe meg ytterpunktene da innlegget ville blitt altfor langt…! Du trenger ikke ha dårlig samvittighet, er man syk så er man syk! 🙂

    23. Jeg gledet meg til barnehagestart! Ikke fordi jeg ikke ville være med min lille skatt, men fordi jeg viste at han får så mye glede av det. Utvikler seg, både sosialt, fysisk å metalt 🙂
      Min startet 2dager før han ble ett år. Han startet 1mnd før planlagt, men det var det vi måtte gjøre pga jobb situasjon, å for å sikre oss at han fikk plass 🙂
      Eneste som ikke er gøy er hvis han gråter når vi leverer, men det vare bare noen sekunder også koser han seg resten av dagen ☺️
      Kos deg (med god samvittighet)
      for at din lille er så heldig og har barnehageplass, og kan ha en bra hverdag med andre barn, voksne osv 🙂
      Vi er heldige her i Norge som har denne muligheten 😁👏

    24. Vi har datteren vår i bhg selvom jeg bare jobber 50 %. Noe jeg forøvrig har valgt selv. Leverer henne der de dagene jeg har fri også, men da litt senere så vi koser oss på morgenen. Jeg storkoser meg med egentid!!! (Og husarbeid….) Noen ( mammapolitiet der altså) klarer selvfølgelig å gi meg dårlig samvittighet for det, men det har jeg funnet ut at jeg bare skal gi f i.. 😉
      Heia barnehage!

    25. Halleluja for et blogginnlegg! Elsker ærligheten! Jeg føler på mye det samme du skriver. jeg gledet meg også mye til at min lille arving skulle begynne i bhg selv. Mest fordi jeg så behovet hennes for å være sammen med andre barn på hennes alder og sosialiseres. Jeg kunne på en måte litt tenke meg å være hjemme noen år ekstra gjerne, men nei. Det er jo som du skriver at det er jo flertallet av barn som er i bhg og ikke hjemme. Det merker jeg når jeg har vært ute på lekeplassen med henne. Det er/var absolutt ingen på lekeplassen, så det er ikke alltid det er så altfor lenge hun orker/gidder å være på lekeplassen med meg. Så jeg er så glad for at barnehage/barnehager og at vi har muligheten for å levere våre små der. All respekt for de som jobber med våre små. Det er nok ikke bare bare.
      God klem til deg 🙂

    26. Vi som jobber i barnehage skal være alt for barna. Vi skal jobbe med utvikling for barna og vi skal gjøre alt dette faglige og bake dette inn i lek. Vi må forholde oss til alle slags mulige mennesker og vi skal gjøre alle fornøyd. Alle roper Hurra for at vi i Norge har full barnehage dekning. Men vi har faktisk ikke nok ansatte enkelte steder for å faktisk gi barna den tiden de trenger. Du har en pedleder som ikke jobber fulle dager, pga ting de jobber med hjemme eller bruker tiden på pc?n noe de må, du har møter her og der. Som også gjør at det blir mindre folk inne på avdelingen. Når vi får inn et barn som trenger ekstra oppfølging, er ikke det dermed sagt at dette barnet får den tiden den har krav på. For det er faktisk ikke folk nok. Vi smiler og later som alt er så bra for foreldrene, og Gud vet hvor mange ganger jeg har dårlig samvittighet for at dette faktisk skjer. Vi prøver alt vi kan, men det går faktisk ikke opp. Det er masse forskjellige møter hver dag, noe som gjør at andre passer barn fra forskjellige avdelinger. Da er vi som regel ute, hvor forsvarlig er det egentlig at 4 voksne skal passe på sin egen avdeling, pluss 2 til. Dessverre er dagen slik for mange i barnehage, men dette blir aldri tatt opp eller gjort noe med.

    27. Det som er egoistisk er å ha barna hjemme til de er 3 år! Tenk så mye sosialt de går glipp av! Skulle jeg vært hjemme i et år til måtte vi ha solgt huset og kjøpt et skur… Hurra for barnehagestart for 1 åringer!

    28. Gutten vår valgte vi dagmamma til første året etter permisjon. Vi oppdaget ikke at ting skurret før til juletider. Da jeg skulle hente han, lukket ingen opp døren. Jeg gikk inn å kjente røykelukt og div. Hørte gutten gråte, fant han på et kott, naken. Jeg tok gråtende skatten og kjørte hjem. Jeg gråter når jeg skriver dette. At vi ikke så noe før! Det var en eldre dame som også passet sitt barnebarn. Hver gang vi hentet, snakket hun bare om det. Lille skatten sa jo aldri noe… vi fikk han inn i barnehage, og i starten sa de han var sjenert og redd. Etterhvert ble han en sjeleglad pode som ikke ville hjem fra bh. Vi flyttet og han begynte i den best berykta bh. Etter 1/2 år hentet jeg han, så kom hun ene som jobbet der og fortalte at vår pode hadde bæsjet seg ut, så i straff hadde hun spylt han i kokende vann. Jeg gikk i sjokk! Under tre år og et uhell. Det ble sak, politianmeldt, hun mistet jobben. Vi byttet igjen, og der var han storfornøyd. Det skjærer meg å skrive. Idag er han en kjent gutt innen idrett, han er bare herlig. Jeg har fortalt han om det som skjedde, men heldigvis husker han ikke noe! Aldri velg privat pass med mindre du kjenner. Nei nå er jeg så ødelagt av tårer at jeg må avslutte.

    29. Jeg er selv pedagogisk leder og har arbeidet på småbarnsavdeling de siste 10 årene. Av erfaring vet jeg at et «typisk barnehagebarn» er klar for barnehagen nettopp når de er et og et halv år. Jeg forstår at det kan være frustrerende for mange foreldre å gå hjemme det ekstra halvåret. Men vi som jobber tett på grupper med 9 – 14 1-åringer ser at mange av de rundt 1 år slettes ikke er klare for barnehagen enda, selv om foreldrene mener de «trenger å sosialisere seg». De seks månedene fra barnet bikker året til det blir halvannet har utrolig mye å si for barnet sin tilknytningsatferd, og vi ser stor forskjell på hvor mye bedre og raskere barn på halvannet år tilpasser seg barnehagen enn de som har rundet året eller er helt nede i 8 måneder når de begynner. Vær stolt over å glede deg til å sende Maren i barnehagen og komme tilbake i jobb! Men jeg tror du skal være glad for det ekstra halve året for ditt barns del. Jeg vet at alle barn er forskjellige, og jeg snakker kun på generelt grunnlag. Men jeg har mye erfaring med dette, og i de aller fleste tilfellene er det skremmende stor forskjell på tilknytningsatferden til barn på 12 og 18 måneder. Så jeg tror du har gjort et godt valg med å ikke kjempe etter barnehageplass før august. Kanskje ikke for din egen del (føles det som), men for ditt barna del. Som i bunn og grunn er til det beste også for deg. Kos deg på jobb igjen, og gled deg over kiddens tid i barnehagen! Det er en grunn til at jeg har grodd fast på småbarnsavdeling ❤️

    30. God lesning.
      Gått skrevet.
      Grua mæ frykteli til min gutt begynnte i bhg. Drøyde det til han va 1 år.
      Blir garantert å følge dæ videre.
      Detta va en supert innlegg 😄😄😄

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg