Torbens avskjed i barnehagen.

Jeg har bevisst holdt meg litt unna bloggen. Det har vært for å fordøye inntrykkene jeg har hatt forrige uke. Jeg er så stolt!

Jeg er så stolt og glad og ikke minst takknemlig for at Maren har blitt tatt imot med åpne, gode varme hender i barnehagen. Man sier kanskje at barnet har «tilvenningsuke», men det har i aller høyeste grad vært tilvenning for foreldrene også.

Med tilvenning så menes for vår del å ta tilbake hverdagen. Det at vår skjønne lille frøken regelrett ELSKER barnehagen er selvsagt en enorm lettelse for oss. Vi ante at hun kom til å syns barnehagen er veldig stas, men var vel kanskje ikke helt forberedt på at hun bare sklei inn i barnehagen som den største selvfølge og delte ut klemmer til store og små allerede fra første stund. De fantastiske ansatte der har også bidratt med å gjøre barnehagestarten til noe fint og opplevelsesrikt, jeg syns det er såå fint å høre hva de har å fortelle fra Marens dag når vi kommer for å hente henne. 

…og for å være helt ærlig, så var jeg faktisk på nippet til å bli helt tullerusk der på et tidspunkt…!

BmS6VSYHtr3

Vår barnehagetilvenning har på en måte pågått en liten stund da vi besøkte barnehagen innimellom allerede i vår og sommer. (For min del handlet det om å slå ihjel litt tid, men selvsagt tror jeg det var en fordel for Maren og bli kjent med konseptet liksom) Vi har hatt ganske korte dager forrige uke, til dels fordi vår lille syvsover har sovet til 09.00. Jeg vil anta at det endrer seg etterhvert som foreldrene også drar seg opp tidligere om morgenen, jeg må nok dessverre ta i bruk alarmen på mobilen min nå, haha! 

Men altså, selv om starten har gått knirkefritt for diktatoren så må det innrømmes at det ikke har vært fullt så knirkefritt for foreldrene..! Du skjønner, det er virkelig en ny hverdag for oss dette. Så at hun har forsovet seg til barnehagen, gjenglemte bilnøkler, for store gummipæler i hylla, samt at jeg plutselig havnet klær i boksen som IKKE var merket (jeg skjønner ikke det, jeg er jo blitt en real merkelapp-frik!) og for ikke glemme Torbens legendariske avskjed første dagen.

Husker dere jeg skrev om “Barnehagestart for dummies”? Da husker dere sikkert at jeg skrev mye om at “Hade betyr hade!” når det kom til avskjed. Dette hadde også Torben selvsagt fått med seg, både fra vår barnehagesvigerinne men også fordi jeg har nægget veldig om det. 

Første dagen var vi tilstede hele tiden (2-3 timer eller noe) og da vi skulle dra ble vi stående å prate med primærkontakten til Maren ute i gården. Torben fikk fikset med seg Maren og kom bort til oss. Han trippet i typ 10 sekunder før han plutselig sier:

-“Sånn, da skal vi gå! “(vinker til primærkontalten), og han nærmest roper HADE!!  hvorpå han nærmest tar løpefart med Maren under armen og strener bort til porten og bilen på parkeringsplassen. Jeg blir stående som et flaut spørsmålstegn, sier “Jaha…!” og takker for en hyggelig dag og sier “Hade” til henne og går etter Torben. Jeg lurte på hva i alle dager som hoppet opp og beit han i rompa sånn plutselig.

Trygt inne i bilen så måtte jeg jo spørre Torben om alt var greit med han og hva det var som hastet så fælt..! 

-“Men du har jo sagt at avskjedene skal være korte og at man må gå når man har sagt HADE!?! sier mannen min og ser forfjamset på meg. Det viser seg da at Torben da har trodd at avskjedene gjaldt med de ansatte i barnehagen også, og derfor var så utrolig kort når han skulle si “hadebra” til de ansatte, hahah… Huff, måtte jo unnskylde oss når vi kom tilbake dagen etter, og forklare flausen. De lo bare veldig godt, og takk for det – jeg ble jo egentlig ganske flau når jeg tenkte på hvordan Torben bare ropte “HADE!”, og regelrett stormet ut av barnehagen med Maren under armen. Hahahahah!!!! 

Det er endel som har spurt hvordan det har gått, så jeg syns det var på sin plass med en liten oppdatering. Jeg har fått enormt med støtte etter at jeg skrev innlegget om barnehagestart, og jeg syns det er befriende å vite at det er så mange kloke kvinner der ute som ER i stand til å tenke sjæl og ta beslutninger på egenhånd. Fortsett med det!

Sånn utover det må jeg innrømme at det antageligvis blir en fin uke der jeg både håper og tror at hverdagen begynner å falle mer og mer på plass. Jeg er tilbake i jobbmodus på ekte, og det føles utrolig godt. Jeg gjorde et intervju i forrige uke, og jeg innrømmet for journalisten at det var utrolig deilig å være litt ute av bobla og ikke snakke babyspråk hele dagen. Men når det er sagt så er det utrolig deilig å tilbringe fritiden sin med diktatoren utenom barnehagetid også, det føles liksom som tiden vi har sammen er mer dedikert og hjertelig…! 

Slik som i helgen, da koste vi oss i Luksefjell hos tante Ingunn og kusiner og tremenninger! Fikk fisk tilogmed, og det var stas for den ganske så uredde lille kidden min!

Ah, herlig å være tilbake! 

/Supporterfrue – Line Victoria

 

 

4 kommentarer

Siste innlegg