Det er utrolig enkelt å skille mellom arbeidslivet og småbarnslivet. (Sa ingen mammaer noensinne)

Det er definitivt ikke noe problem å kombinere arbeidsliv med et liv som småbarnsmamma. Man klarer fint å skille de to tingene. 

Dagen starter med at en kollega drar sokker og små sko ut av baklommene dine ved kaffemaskinen. 

Du stryker kollegaene dine på kinnet og sier med myk stemme «ååå, lille venn, såå deilig å se deg, jeg har savna deg!”

Du brøler med myndig stemme «NEI, DET FÅR DU IKKE LOV TIL!!!» til sjefen din når han banker hardt i bordet.

Du må snakke med babystemme for å roe møtedeltagere fordi du brølte til nevnte person og det er begynnende kollektiv sutring og forvirring rundt bordet. 

Du dytter i den innleide konsulenten en smokk når hun begynner å sippe og motsi forslagene dine.

Du lener deg uoppfordret over møtebordet for å tørke nesa med skjorteermet ditt på han som sitter rett ovenfor.

Du blåser på kaffen og forsikrer deg om at den ikke er for varm før du gir den videre til møtedeltageren din.

Du stikker hånda ned i buksa til han i lunsjkøen foran deg for å forsikre deg om at det ikke er en kode:brun på gang. 

Du klapper nevnte fyr en gang i rompa og sier «Den holder en time til!»

Du sier overdrevent “NAM NAM NAM!” til de andre rundt bordet for hver bit de tar.

Du banker kollegaen din hardt tre ganger i ryggen når han kremter litt i løpet av lunsjen, etterfulgt av: «Det går så bra atte, huffamaien!”

Du svarer på telefonen når det telefonkonferanse og de spør etter deg på en av linjene: «Titteiii, her er jeg!!»

Du løfter opp kollegaen din med rompa opp, snuser han i ræva og sier – «NÅ er tiden inne, lille venn! Kom her!” og bærer en ilter kollega ned på dassen i første etasje, legger han på gulvet og gir han mobilen din til å leke med og synger sangen “tre små apekatter”. 

Du tar fra de rundt møtebordet alle penner som kan stikke ut øynene deres eller lage merker i bordet.

Du flytter twisten lengre unna kunden din og sier «ikke før du har spist middag!» mens du klyper han i bollekinnet.

Du banker ikke på dørene til de andres kontor, du bare åpner stille opp og titter inn for å forsikre deg om at de ikke gjør noe som kan 1. ødelegge møblene, 2. ikke ødelegger matlysta eller 3. ikke stikker nøkler i stikkontakten. 

Når arbeidsdagen er over passer du på å si farvel til kollegaene dine når de er i godt humør, og gir de en klem mens du sier: “Hade bra, jeg kommer snart tilbake! Jeg er veldig glad i deg, låvjuu!» og du bestemmer deg for å IKKE gå tilbake om det blir noe høylydt sutring. 

Du kommer hjem til din 1,5 år gamle datter å foreslår at det er sentralt for det videre fokuset at direktoratet får etablert en tverrsektoriell tilnærming til brukerfinansiering av forslagene som ble omtalt i merknadene til proposisjonen.

Og ungen din bare….:

Du innsèr at du er SYKT god på å sjonglere arbeidslivet og småbarnslivet. 

Jeg finner på mye faenskap på INSTAGRAM og FACEBOOK også 💛Snap: Linevictoriahus

1 kommentar
    1. Det skulle vært noe å sett deg prøve å passe på og oppdra alle kollegaene dine hahaha. Det var jammen en morsk Maren.Hvor ble det av blidfisen. Herlig da 😂💖💖

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg