SUPPLAIS, liksom.

Supplais på treningssenteret, liksom! 

Jeg overrasket Torben ved å melde i fra at JEG også ville på trening til morgenen idag. Så på meg to pads-bukser, mine elskede rosa spinningsko og en pulsklokke uten batteri så valset jeg inn som den største selvfølge til spinningtime idag klokken 09.00. Valset ikke like greit ut igjen, nærmest slepte meg ut med ræva sæggende etter meg.

Jeg tror jeg overrasket både tanta, frisøren min, fotterapeuten min og min treningsguru Nancy sperret øynene opp i salen. (Jeg vet, Bamble er sykt lite)

Nå venter en ørliten resituering før jeg bestemmer meg for om gnagsåret skal forverres ytterligere i løpet av en økt i morgen, men den som lever for se. Minner om at det vanligvis tar fire måneder mellom hver treningsøkt jeg er på, så viktig å ikke holde pusten i påvente av et nytt besøk.

Dagen idag går med på å forberede meg på foredrag, jeg har stått foran speilet og ledd av mine egne vitser i hele dag. Jeg prøver å sile ut de værste grovisene, men merker jo at det blir spennende å holde foredrag på “hjemmebane”. Det som er morsomt er at jeg holder forskjellige foredrag til forskjellige typer publikum. Den ene dagen handler det om sosiale medier og den andre dagen om barseltårer og mammasjokk. Noenganger på en scene foran 250 stykker, andre ganger i et konferanserom med 10-12 stykker. Det jeg liker aller best med denne type jobb er å MØTE folk! Jeg møter alltid fantastiske mennesker som gråter på skulderen min, vil viser meg sine egne prestasjoner eller som kontakter meg etterpå og vil høre mer om en spesifikk ting jeg tok opp på det foredraget. Et par ganger har jeg bare fått en klem uten at noen ord blir utvekslet også, og det er så utrolig godt! 

Jeg kosta på meg en frisørtime i kveld og få fiksa opp i fjonene mine. Venninnen min Ingunn stiller opp på natterstid når alle andre tidspunkter er booket både hos henne og hos meg – hun rydder plass i stolen for en desperat mamma med altfor få timer i døgnet liksom!

Egentlig burde jeg disket opp med et bilde av meg selv i sykkeldrakta mi, men det får heller bli et bilde av meg som nyter høstsola i min knæsjgule genser på trappa stedet. Bildet sier egentlig mye mer enn tusen ord, legg merke til døde planter i bakgrunn, glemte manikyrtimer og alt annet som er del med dette bildet. That`s leif!

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg