«Du vet du begynner å bli voksen når folk blir gravide med vilje.»

Reklame | Skrevet i samarbeid med Medicus

Det var min beste venninne som sa dette for noen år siden. Før vi i det hele tatt vurderte å selv å bli foreldre så opplevde vi at mange i vennegjengen oppdaterte facebooken sin med bilder av boller i ovnen og «yes, its a boy!»-statuser. Vi lo litt av det. Skålte vel kanskje med et glass og tenkte at vår tid kommer sikkert etter at vi har bikket tredve engang. For ingen av oss så for oss at det skulle bli noe problem å bli smelt på tjukka, eller hva?

(Bildet er fra M`s første møte med et dyr, høsten 2017)

Jeg har vært åpen om at Maren ble til på første forsøk. Jeg tøyser med det i foredraget mitt og sier ofte at jeg blir gravid bare vi vasker undertøyet vårt sammen. Men denne erfaringen så har jo faktisk aldri slått meg tidligere at det skulle være noe annerledes enn de koselige historiene man hører om de som plusser på pinnen raskt etter at avgjørelsen om å utvide familien har blitt tatt. Jeg har jo bare hatt meg selv å ta utgangspunkt i når det kommer til erfaringer omkring det å forsøke å bli gravid, men heldigvis har vi tøffe kvinner som åpent forteller om den lange veien noen må ta for å få barn slik at vi andre kan forstå. Folk sier det er et tabubelagt tema og det gjør meg i grunn ganske trist. For mens familie og venner pusher på med at «nå er det vel snart på tide at det kommer en liten en?» er det kanskje to forvirrede mennesker som står der og lurer på om kroppen deres er annerledes enn andres, du snakker til. 

Hvorfor ble det tabu å fortelle at man er i en prøveprosess? Og hvorfor er det så tabu å innrømme at det faktisk tar litt tid for de aller fleste? 

Det er først senere (i voksen alder) at jeg har oppdaget hvor mange som faktisk trenger hjelp til å kartlegge og finne ut av hvorfor man ikke blir gravide i løpet av den korte tiden det forventes at man skal plusse på den tissepinnen. Grunnen til at man nå kanskje er litt mer opplyst, er fordi terskelen for å snakke om det har blitt litt lavere. Dette takket være både bloggere og andre som har åpnet seg. Men jeg tilbragt tid med noen som har forsøkt i flere år å få barn, og når temaet har kommet opp rundt bordet har det ofte haglet med velmenende kommentarer om at «dere må ligge sammen oftere vøtt!» eller en og annen tankeløs kommentar om «jøsses, vet dere ikke hvordan man gjør det eller, skal jeg vise dere?!». Jeg har sett hvordan mine barnløse venner har blitt knust av kommentarene som har kommet fra de som ble raskt gravide. Da er det jaggu ikke rart man ønsker å holde prøvetiden privat, når man møter på en slik holdning. 

Fruktbare kvinner og menn bruker gjerne intill et år før spiren sitter. De aller færreste blir gravide første natta prevensjonen ligger i søpledunken og heldigvis har jeg i voksen alder møtt så mange som har delt erfaringer med meg og gitt med et annet perspektiv på dette med prøveperioden. En prøveperiode som burde være gøyal og spennende for mange, blir både slitsomt og etterhvert trist for mange som virkelig ønsker seg barn.

Jeg skal absolutt ikke fortelle mine lesere at alle må få sjekket fruktbarheten sin idag. For det skal ikke i utgangspunktet være nødvendig å sjekke at «alt er på stell» før man hopper til køys med en drøm om barn. Det blir som å male fanden på veggen syns jeg.
Muligheten jeg skal fortelle dere om, går til de som har prøvd en stund og er bekymret for om det kan være noe som i kroppen som er til hinder for at man ikke plusser på tissepinnen etter mange forsøk. 

Derfor er jeg så glad for at det finnes steder som kan hjelpe deg og din partner, og at jeg har fått oppdraget med å fortelle dere om denne muligheten! ❤️  
For av alle fruktbare kvinner og menn er det faktisk så mange som 10% som vil oppleve at det tar tid å bli gravide, og Medicus Fertilitetsklinikk i Trondheim og Stavanger åpner dørene for dere som har forsøkt en stund. Det er jo mange som oppdager at det ikke var like lett som det står i boka, og ved hjelp av en fruktbarhetssjekk kan man enkelt få kartlagt om Medicus kan hjelpe naturen litt på vei. Det er så utrolig mange som kvier seg for å kontakte en fruktbarhetsklinikk, og jeg er så utrolig glad for å høre at Medicus vil være med å gjøre det enklere og mindre tabubelagt å oppsøke en slik klinikk ved å gjøre dette gratis for de som behøver svar! (Vanlig pris er 2900,-) 🙏
Dette gjør Medicus som ledd i en nasjonal kampanje for økt fokus på temaet, og klinikken åpner dørene 30. oktober i Stavanger og Trondheim. (De har forøvrig også klinikk i Oslo, men det er i første omgang Trondheim og Stavanger som tilbyr gratis sjekk av fruktbarheten til de som har prøvd en lengre stund uten hell!) I løpet av testen vil man ved hjelp av leger, gynekologer og biologer få et godt bilde av fruktbarheten sin, noe som kan bidra til at man kan legge en slagplan videre med de dyktige menneskene på Medicus – eller om du kan senke skuldrene og diske opp med en romantisk aften når dere kommer hjem. 😃

Ønsker du å benytte deg av mulighetene for å sjekke fruktbarheten gratis på åpen dag i Stavanger og Trondheim den 30. oktober,

så kan dere bruke denne linken!

..og merk at dette er et gratis tilbud som går til de som allerede har prøvd å få barn en stund. De som faktisk trenger å vite etter et antall forsøk på å bli gravide. De som kanskje trenger å få senket skuldrene og de som kanskje trenger litt hjelp på veien. 

Håper at du eller dere som kvier dere for å be om litt hjelp til å finne ut av hva det er som tar litt ekstra lang tid, ønsker å benytte dere av denne muligheten.❤️ Jeg så en veldig fin video på hjemmesidene til Medicus som handlet om dette med følelser omkring det å føle at man ikke strekker til eller klarer å få til dette på egenhånd. Det er derfor jeg blir så glad for at jeg får lov til å spre budskapet på bloggen min om åpen dag på Medicus og gratis fruktbarhetssjekk, slik at de som behøver en hjelpende hånd kan benytte seg av muligheten 30. oktober. 

Jeg blir veldig glad om dere hjelper meg å spre dette, kanskje kjenner du noen som burde vite om denne muligheten?

Varm klem fra Line Victoria

PS: Til gjengen på Medicus – tusen takk for initiativet om åpen dag med gratis fruktbarhetssjekk. Jeg vet allerede om noen som har bestemt seg for å kontakte dere, og jeg er så takknemlig for at jeg får lov til å fortelle mine fantastiske lesere om dette. Krysser fingrene for at dere får møte på mange fine, fremtidige foreldre hos dere den 30. oktober! 🍀

 

3 kommentarer
    1. Veldig bra initiativ både fra deg, Stavanger og Trondhjem.
      Men hva med oss som virkelig blir gravide nesten bare gubben vifter med boxeren i nærheten, men av en eller annen grunn vil ikke barnet «henge» seg fast. Vært gravid nesten 20 ganger men har bare 2 som lever, og 1 gravplass å pynte på og resten mistet uke 7-9 som regel. Gjør like vondt hver gang en mister, selvom det er tidlig. De som ikke har opplevd det skjønner det ikke, men du mister litt av deg selv hver gang.
      Så til slutt ga vi opp, jeg sa jeg orker ikke mer. Ikke sikker på om psyken tåler en til som blir borte.
      Men da viste vi jo ikke at en liten klamra seg fast med begge armer, bein og litt superlim tror jeg. For første tanken vår var….jaja det går galt denne gangen også så ikke noe å henge seg opp i, ikke noe å begynne å glede seg til. Dette kan vi alt om! Hadde levd hos overlegen på gyn/føden de siste 10-12 åra for tidlig ultralyd å prøve å finne ut hvorfor dette gikk galt hver gang. Det fantes ikke noen grunn, verken med det som kom fra far eller med mor som ble funnet, ennå ikke fått noe svar. Men nå skal vi heller ikke ha flere.
      Men siste graviditet ble tøff, lå mer rundt do potta enn jeg satt i soffa, magen var liten men barnet vokste greit frem til ca uke 24….
      da gikk egentlig alt galt med å miste alt av fostervann, babyen hadde vann rundt lunger og hjertet og ingen viste om han ville overleve. Det reverserte heldigvis, så fikk igjen fostervann og vannet i lungene og rundt hjertet på babyen ble borte.,
      Uke 28 ble vi sendt til den beste ultralyd spesialisten på Rikshospitalet, for å få flere til å se på dette. Legen på vårt sykehus hadde aldri hatt et så spesielt tilfelle som oss, han jobba dag og natt for å prøve å finne ut hva som skjedde med denne kroppen og hvorfor alt var så vanskelig. Første graviditet var problemfri!
      Ente med vi måtte bli på Rikshospitalet frem til barnet ble født, daglig ultralyd, og tusen prøver. Ingen fant en grunn, men uke 30+3 på ultralyd kom det bare: NÅ må han ut hvis ikke overlever han ikke.
      Så da var det full prepping til keisersnitt, alt i turbofart og vi var i sjokk.
      Han ble gjenoppliva rett etter han kom ut på et naborom, vi fikk ikke se ham og heller ikke vite om han levde. Tok nesten et døgn før jeg så han, far sniktittet på ham et par timer før meg.
      Han veide 1 pk sukker, 23 cm lang, gjennomsiktig fugleunge med 40 slanger, pustemaske og alt.
      Vi var vettskremte!!
      Ble overflytta til vårt sykehus etter et døgn og ble på sykehus i 2,5 mnd meste av tiden i kuvøse og resten på rom med oss der han ble overvåka.
      Men denne lille krabbaten hadde en viljestyrke uten like, klamra seg til livet som en helt. De var helt overasska på sykehuset, ingen trodde han ville leve opp. (Ingen sa det til oss før i ettertid da) Han kom deg og veldig fort, kunne slutte med maske etter bsre få dager, fikk mat i slange da jeg ikke hadde melk. Jeg veide nesten 5 kg mindre da han ble født en jeg gjorde før jeg ble gravid.
      I dag er han en normal unge, tatt igjen de andre str messig og glupere enn de fleste. Går i barnehage og storkoser seg…..
      Så ved å fortelle dette, selvom det er litt utafor det du reklamerte for er GI ALDRI OPP, hvis ikke legen sier at det er noe galt og det ikke kommer til å skje.
      Han er vårt lille mirakel og gullmedalje selvom han er en attpåklatt uten like. Men gjør ikke noe, elsker å være småbarnsmor igjen.
      Men dette er faktisk enda mer tabubelagt enn å ikke kunne få barn. Eneste legene pleier å si er at alle kvinner opplever som regel dette 1-2 ganger i livet, mange merker det ikke engang fordi de ikke har vist om at de var gravide. Heeeeeelt normalt sier de.
      Nå var ikke vi normale, men etter å ha kjent dette på kroppen så mange ganger (vært på tidlig innvendig ultralyd hver gang, så dokumentert så ikke noe jeg finner på)
      Overlegen (nå pensjonert ) har til og med før han ble det, vært på besøk her å hilst på gutten etter han kom hjem. Han var jo ofte innom oss på sykehuset. Da satt han i soffan her med gutten i armene og tårer i øynene og sa: dette hadde jeg faktisk aldri trodd jeg kom til å oppleve. Denne familien kommer jeg aldri til å glemme etter alt vi har vært gjennom. Vi har fortsatt kontakt den dag i dag 🙂
      Jeg bagatelliserer absolutt ikke det å ikke klare å bli gravid, så plz ikke ta det slik. Ville bare fortelle om den andre siden og. Den andre siden som er enda mer tabubelagt enn det å ikke bli gravid. Ingen av delene bure vært tabubelagt!!! Det skjer hele tiden og det er vondt begge deler. Så veldig bra du setter lys på dette Line 👏👏👏👏❤️

    2. Tror det er tabubelagt fordi man som regel bare hører om de det går bra med, og gjerne da de som klarte det på første forsøk. Vi var et sånt par. Syntes det var for godt til å være sant, sånn ble det desverre også: med spontanabort rett før uke 12. Da hadde vi allerede fortalt det til en del (mye av praktiske årsaker). Nå, fire måneder etter aborten sitter fortsatt ingen ny spire. Vi sitter igjen men å føle på et stress/press fra samfunnet rundt Oss, fordi de nå vet at vi prøver. Det er kjempevanskelig.. mulig derfor selve prosessen er tabubelagt. Folk mener det godt, men det føles ikke godt å bli «mast» på. Men jeg er nok ikke rett person til å uttale meg fordi alt vi har opplevd sitter så ferskt i minne. Finner fortsatt ingen trøst i at spontanabort er såååå vanlig.

    3. Så fantastisk innlegg du skriver. Vi hadde det akkurat sånn. Vi har vært sammens i snart 10 år nå og lykkelig gift. Alle spurte hele tiden når skal vi få barn og nå begynte klokken å tikke snart. Etter nesten 1 år med prøving bestilte vi time til spiren i trondheim. For å sjekke hva som var galt med oss. Der var det vente liste på 2-3 mnd venteliste. Men heldigvis for oss ble jeg gravid 3 uker før timen. Er i dag i uke 9 og krysser fingrer og tær for at alt går bra. Takk for alle fine innlegg du skriver 😊👍🏻

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg