Katta ute av sekken.

Vi koser vårs i Grenland! 🤪

(Jeg og varaordfører Janicke. Eller J-nick som vi ungdommene kaller henne) Forsiden i TA er rett og slett basert på at jeg har hengt litt med J-Nick og Kåss the Boss (Ordføreren) den siste tiden.

Som noen har fått med seg så har jeg jo blitt litt mer politisk engasjert nå enn jeg har vært tidligere. Vel, opptatt av politikk har jeg vært litt hele tiden, men etter at man får barn så skjønner man at fremtiden er viktig. Både for min egen del og mine etterkommeres del. Så var spørsmålet – skal jeg fortsette å hyle etter endringer og forbedringer gjennom bloggen min og kronikker i nasjonal presse? Eller skal jeg ta steget ut å forsøke å være der vedtak faktisk fattes og stemmen min blir viktig? 

Min tidligere politiske karriere har vært noe ymse. Jeg var nestleder i Telemark Unge Høyre tidlig på 2000-tallet, og jeg mener bestemt at den største debatten jeg tok der var om vi skulle ha gryterett eller pizza på årsmøtet i 2001. Men jeg husker politikk som både spennende og interessant, selv om kanskje ikke motivasjonen var helt på plass den gangen. Ikke var jeg i riktig parti heller. 

Åra har gått, og jeg har blitt litt klokere og eldre på min vei. Etter noen runder med meg selv har jeg forsøkt i jungelen å finne partiet som treffer på mine verdier. Jeg noen ganger gått til valg-urnene med hjertet, andre ganger med lommeboka. Som 35-åring har man rukket å stemt noen ganger ved valg! Nå føler jeg at jeg har landet i et parti jeg kan trives på grunnlag av verdiene mine, oppdragelsen jeg har fått og ikke minst hvem jeg er mest enig i bør drive landet vårt inn i fremtiden. 

Egentlig var det Hadia Tajik som vippet meg over. Jeg stod litt ensom i en storm der jeg langet ut mot Helsemistah Bent Høie om barselomsorgen. Ikke bare en gang, men to ganger. Det ble jo litt ståhei. Jeg sa høyt og tydelig at min stemme rett og slett er “up for grabs” til den som kan berolige meg, lytte på mine innspill og forsvare min bekymring for endringene jeg så ble lagt på bordet. Hadia Tajik var først på ballen. Hun ringte meg faktisk. Selveste nestlederen i et av Norges største partier tok seg bryet verdt å ringe en bekymret mamma i Bamble. Hun inviterte meg og Christina (Konatil) til et møte på Stortinget for å høre mer om bekymringene våre. Det var utrolig hyggelig. Der møtte jeg forøvrig flere herlige “kvinner på toppen” og jeg skjønte kjapt at de hadde et genuint ønske som meg – bidra i diskusjonene fremfor å skrike på seg sår hals fra sidelinjen. 

Da statsministeren stod i Stortinget og svarte på min bekymring om fødeplanen til Høie fra talerstolen, bestemte jeg meg. Høyre-Erna verken beroliget meg eller gjorde meg trygg på det hun sa. Jeg fikk følelsen av å bli hysjet på av selveste Statsministeren. Bent Høie (Helsemista`h) valgte forøvrig å sende en talsmann for å møte meg i tv-debatt fremfor å stille selv. Hyggelig fyr det altså, men det var ikke han jeg hadde adressert min bekymring til!

Flere andre partier heiv seg etterhvert på ballen. Krf, Senterpartiet og Venstre. Å ta seg tid til å lytte til velgeren fremfor å messe et budskap ble alfa-omega for mitt valg av parti. Det var nemlig nestlederen i Arbeiderpartiet som var først og ikke minst raskest til å ta hånden min og lose meg igjennom bekymringene mine. I tillegg er jeg så heldig å få jobbe med ordfører og varaordfører i nabokommunen, et engasjement som har gjort at jeg har kunnet stille de dumme spørsmålene til noen som virkelig kan svare for seg. Du vet, når folk snakker om interpellasjon og du bare nikker og later som du veit, og så viser det seg at de fleste uansett ikke har peiling på hva det er for noe. Nå vet jeg det fordi jeg turde å spørre. Skulle gjerne forklart, men det blir som å forklare offshore-regelen på fotballbanen. Jeg har også lært meg at man alltid adresserer “ærede ordfører” i by- og kommunestyremøter etter å ha vært tilskuer, men jeg hadde ikke trengt å gjøre det i lunsjen, på lunsjmøter eller i bilen da jeg bad han ta av til venstre i rundkjøringen. “Ærede ordfører, her er mitt stoppested. Adjø.” 😇

Så da ble jeg ei Arbeiderparti-jente da. Med sterke meninger som helt sikkert ikke er 100% forenlig med partiprogrammet, men med verdier som i hvertfall er nærmest hva jeg ønsker for hjemstedet mitt (og landets fremtid). Jeg starter der jeg ser det per idag som viktigst å engasjere seg, i lokalpolitikken. Uten noen annet håp enn å få lov til å være tilstede der vedtak fattes og være en av stemmene som blir hørt. Ordfører Hallgeir i Bamble Kommune har jeg blitt godt kjent med den siste tiden, han er en stødig kaptein og jeg håper på å bli en del av hans mannskap. Bamble er jo tross alt verdens beste kommune, hvorfor skal jeg ikke engasjere meg for at vi skal fortsette å være det?

Jeg har nemlig lyst til å fortelle min lille Maren at “Mamma var med på å gjøre Bamble til et trygt og fint sted å vokse opp, så du kan leve og bo her, bli tatt godt vare på hvis du blir syk og være trygg når du blir gammel og grå.” Det hadde vært fint. 

Ha en fin kveld!

(PS: Jeg lover dere på tro og ære at jeg ikke kommer til å pepre denne bloggen med politiske andekdoter. Med mindre det er en og annen som trenger å få høre det, riktignok. Helsemistah skal jo fremdeles sitte en stund til.. Eller?)

 

 

8 kommentarer
    1. Og så bra at du engasjerer deg! Nytter ikke å stå på sidelinjen å hyle, om du ikke gjør det du kan for å prøve å gjøre noe med det du er uenig i.

    2. Så bra du engasjerer deg, og et bra parti du har valgt…. Men støtte Koss. Huff, du skuffer meg. En av de mest uprofesjonelle jeg har støtt på.

    3. Er det noen saker du er blitt beroliget på? Hva med endringen av barselspermisjon, hva er dine tanker om det? Og kommer du til å prøve å påvirke?

    4. Skal ikke si jeg er så politiks engasjert .Denne regjeringa er totalt lavmål vil jeg si. Aldri vært mere misfornøyd med en regjering som jeg er nå. Erna sa at vi skulle føde flere barn og på den andre siden gi dårligere barselomsorg ved å sende mor og barn like fort hjem som de kom . Henger ikke på greip 😩. Dette blir rene samlebånd effekten 😩😥.Bra du røsker opp i ting fru Sørensen You rock ☺👍❤

    5. Ja, det lønner seg å svare velgere 🙂 Heldigvis er det ikke så stor avstand mellom Storting- og lokalpolitikken i Arbeiderpartiet 🙂 De er kun en telefonsamtale unna 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg