Diagnoser du ikke bad om hos legen.

Jeg knalla tåa mi så inni granskauen hardt i dørkarmen (karmen som går oppover og ikke bortover liksom!) igår.
Mens vi hadde svigers på besøk. Mens jeg lå å kavet på gulvet med tårene strømmende ut av huet mitt, så kunne jeg HØRE svigerfar prøve å holde latteren inne. Han er en sånn fyr som begynner å le når noen slår seg, ikke fordi han er sadist og nyter det – men fordi jeg helt oppriktig tror det er en slags forsvarsmekanisme når han ikke helt vet hvordan han kan bidra med trøst.
Så jeg hørte at hele ansiktet hans vrengte seg i lydløs latter når jeg lå der og kjente smerten lang inn i ryggraden.

Det finnes ingen beskrivende ord for hvor vondt det er å knalle tær inn i dørkarmer. Og det morsomste er jo at alle vet hva slags smerte jeg snakker om. For alle har opplevd det. Men denne gangen var det så vondt at jeg faktisk nesten ikke fikk puste og siden smerten ikke gav seg så skjønte jeg egentlig at den antageligvis var knekt. 

Heldigvis har jeg venner som faktisk gadd å gå de 5 årene på medisinstudiet, så det var bare å ta en telefon til bloggens bedriftslege. Siden han er den eneste i hele verden med printer hjemme også så hadde jeg tilfeldigvis gitt han en oppgave å printe ut noe greier for meg, så det passet greit å bare å smette inn i kjippkjappene og skyte fart på Huindaien for litt akutt tå-fiks og printer-jobb.

Haltende på 9 brukbare og en fucka tå inn i det provisoriske blogg-legevaktkontoret på andre siden av fjorden.

Det var først da jeg innså at jeg aldri NOENSINNE har latt noen (les: en mann) ta tærne mine i nærmere øyensyn enn det jeg var på vei til å gjøre nå. Alle vet at i høst/vinter-halvåret er det kanskje ikke tånegler som får skinne mest på kroppen. Ikke akkurat den kroppsdelen som får mest positiv oppmerksomhet, verken av saksa, klipperen, pensel eller ehh høvel. (Er jeg den eneste med noen få hobbit-fothår rett før neglen starter?)

Tror du fasen ikke han skrur på full flombelysning i stua (hvilken syk jævel har flombelysning i stua, spør du meg..) og ber meg ta av sokken. Den litt kaldsvette sokken som skjuler de ulakkerte, bittelitt hårete, stinkende småbarnsmamma-føttene som ikke har sett verken fil eller fotkrem siden engang i Thailand da jeg ble høvlet ned to skostørrelser av en thaidame med -hold deg fast- EN SKALPELL. (Og er det en du ikke krangler med i et pedikyr-studio i Thailand, så er det en 120cm høy thaidame med skalpell som skriker – «to much dead skin for the fishes, they overeat and DIE, woman!» når du er på vei ned med føttene i sånn fiskeakvarium som skal spise død hud fra føttene dine.

Nuvel. Opp i skinnsofaen med et stk stinkende føtter. Han pirker borti lilletåa med fingeren sin. Ser ut som han kvier seg litt. Dytter litt. Jeg sier AU. Ikke fordi det faktisk gjør vondt, men det forventes liksom av meg. Han lager en sånn: «hmm»-lyd og studerer virkelig lilletåa mi. 

Jeg syns det er på sin plass å informere lesere om at jeg har en veldig rar, liten og nesten usynlig negl på lilletåa. Vanligvis når jeg gjør vår-renoveringen, så pleier jeg faktisk å klippe bort hele dritten. True story. Dessuten er lilletåa mi så langt ut til venstre (eller høyre) at den klemmes flat i sko, og har derfor fått en fasinerende bue inn mot tå nr. 4 (den nærmest lilletåa). Med andre ord kunne jeg egentlig bare klippet av hele lilletåa, for den gir faktisk verken støtte eller har noen positiv funksjon annet enn at den bare er der så folk ikke skal spørre hvorfor jeg bare har 4 tær. Som en statist uten replikker. 

-Kanskje du har brukket den, sier doktoren. -Men jeg har en annen diagnose på deg også, sier han lavmelt mens han studerte den bittelille blå, innslåtte neglen på lilletåa.

-Du har neglsopp.

Jeg skal rett og slett innrømme at jeg ble dritforbanna. Jeg kjørte ikke bort til bloggens bedriftslege for å få en neglsopp-diagnose basert på det som ikke engang ser ut som en negl etter å ha blitt most inn i en dørkarm. Jeg ville ha bekreftelse på at jeg slapp å gjøre husarbeid og måtte ligge med foten høyt på en pute i sofaen i dager fremover. Ikke beskjed om en spesialneglelakk. Jeg røsket papirene han hadde printet ut for meg og ålte meg ut i gangen med den knekte sopp-befengte lilletåa etter meg mens jeg freste til han: 

-Det kan du ikke mene? Det har jeg IKKE!

-Jo..jeg tror faktisk

-NEI! ÆSJ! NEEEEI!!! Det har jeg ikke! Gå vekk! La meg være i fred! 

Jeg dro frem mobilen der jeg satt med bare en kjippkjapp på meg og googlet fotsopp mens bedriftslegen forsøkte å trøste meg med at det var heeelt vanlig og man trenger ikke gjøre noe dramatisk ut av det, men da var jeg allerede så langt inn i google-verdenen av forferdelig stygge bilder av tær jeg overhodet ikke kunne dra kjenselen på med min egen lilletå.

Jeg smalt ekstra hardt med døra da jeg dro og lovte på tro og ære at jeg aldri mer skal få noen i min vennekrets med 5 års utdannelse innenfor medisin stille diagnoser på meg.

Diskusjonen fortsatte på Messenger da jeg kom hjem. Jeg pepret bedriftslegen med bilder av værste karakter (neglebilder av noen som åpenbart hadde neglesopp) til langt ut på natt, og omsider fikk jeg til svar:

«Ok, det kan hende jeg tar feil».

Nå er milliondollarspørsmålet: Gav han seg for å slippe at jeg ble såret over neglsoppdiagnosen, eller gav han seg fordi jeg er verdens værste pasient som nekter å ta inn over meg at legen faktisk kan ha rett?

Uansett. Nå er jeg kvitt problemet.
Ikke bedriftslegen nei, men neglen.
Med kirurgisk presisjon som bare en rusten neglesaks kan sørge for, klippet jeg av hele dritten av igår, så nå er jeg tilbake til å bare ha ni tånegler igjen tilsammen på to hobbit-føtter. Neglsoppdiagnosen ligger i søpla med andre ord. 

Supporterfrue – Line Victoria

 

Info fra NHI: Neglesopp er en kronisk og hyppig forekommende tilstand som sjelden gir alvorlige symptomer. Forekomsten er økt ved høyere alder, hos idrettsfolk, hos personer med tett fottøy, og hos immunsvekkede pasienter.

 

10 kommentarer
    1. Må innrømme at det er vanskelig å synge so ro lille mann/ legge kidsa og lese bloggen din samtidig. Blir litt latterfulle vridninger.

    2. Huff, god bedring!! Liker så godt humoren i innleggene dine 😊
      Dørkarmen som går bortover, som du skriver, er forresten en terskel, sånn rent pirkete. Og så er medisinstudiet på 6 år. Så hvis du går til leger som påstår at de bare har studert i 5 år, så er det noe mystisk med den lisensen.. 😉 (Utdannelsen er på 6 år også i utlandet.)

    3. Minner meg om når jeg brakk stortåa i fjor vinter og kom ned på legevakta med mine klamme hobbit tær😂😂 Eller når jeg skulle på kontroll, da hadde jeg faktisk tatt bryet til meg å barbere tærne, helt til legen ber meg ta av meg den andre sokken for å sammenligne tær. Så da sitter jeg der, hos en kjekk legestudenter, med en nybarbert fot med en opphovna, mørke-lilla stortå og en hobbitfot😂😂

    4. «to much dead skin for the fishes, they overeat and DIE, woman!» Syns jeg ser overskriften Line V BANNLYST fra Thailand,etter å ha drept alle fiskene på spa salongen

    5. Som jeg elsker den brutalt ærlige bloggen din! Har hobbit-tær sjæl, og hadde garantert hatt for mye død hud for fiskene. I tillegg har jeg både hår på tærne og en lilletår nærmest uten negl. Nå begynner jeg nesten å lure på om jeg har neglsopp også, haha.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg