2016 vs 2018

Dette med å motivere seg til å ta fatt på en slags livsstilsendring, det er ofte motivasjon som sitter laaaangt inne. Selv har jeg på en måte vært lykkelig uvitende om hvilke helseplager jeg har gitt kroppen min den siste tiden, og egentlig er jeg glad for at jeg ikke har visst at jeg er 73 år i kroppen. Da tror jeg nesten veien hadde vært enda lengre for min del, altså at jeg rett og slett ikke hadde giddet å gape over.

Så hvor finner man motivasjon til å gjøre noe med det? Jeg fant den litt over tid, men jeg har skrevet ned de tingene som gjorde at jeg plutselig skjønte at “Dette ikke er meg! Denne slitne personen vil jeg ikke være lenger!”

Det daglige: Jeg slet med å holde tritt med Maren. Å ikke kunne henge med henne i svingene enten det er ved lek, løft eller annen aktivitet gjorde meg vondt i hjertet. Det er noe sabla dritt å være i så dårlig form at du må slappe av litt på sofaen etter å ha lekt med 2-årongen, hahah!

Søvn: Å sove dårlig, være drittrøtt når jeg våkner og føle at jeg må ha en powernap hele tiden er også utrolig slitsomt. For dette skal i utgangspunktet ikke være mulig når jeg faktisk nok timer på øyet. For jeg lider virkelig ikke av noe søvnunderskudd hvis jeg bare klarer å SOVNE når jeg legger meg!

Energinivået mitt: For hver treningsøkt så innrømmer jeg gjerne at jeg blir sliten – men den gir også en himla bra energi i etterkant! Det er ikke uten grunn at mine aller beste jobbeøkter som regel er i kombinasjon med en treningsøkt like før. Den gode følelsen av å ha trent sitter gjerne i kroppen og hodet i et par dager, faktisk. Av erfaring fra andre ganger jeg har trent så vet jeg også at selv de sureste og kjipeste tiden jeg bruker på trening faktisk avler enda mer energi som smitter over på andre gjøremål. Jeg har aldri i mitt liv angret på en treningsøkt..! Og så må jeg innrømme at jeg kjenner at jeg også blir sinnsykt stolt av meg selv når jeg tusler ut av treningssenteret.

Huet mitt! Jeg vet at når jeg trener så føler jeg meg utrolig mye bedre mentalt. Det er akkurat som om hodet også er mer skikket for nye utfordringer og stress, og jeg takler motgang og arbeidspress så sinnsykt mye bedre med trening innabords. Det tror man kanskje ikke, alle tror jo at man burde spare på kreftene når man er sliten, men det stemmer overhodet ikke! (Med mindre man har en sykdom som tilsier noe annet, selvsagt..)  Jeg har vært en av de som alltid har trodd at “jeg skal bare hvile litt her før jeg tar fatt på den oppgaven” eller tenkt at “Jeg skal bare slappe av litt før jeg svarer på de mailene.” Det er rett og slett en uting! Når jeg kommer hjem fra trening er faktisk det siste jeg gjør å slenge meg i sofaen, jeg gyver løs på andre oppgaver – gjerne noe som innebærer rydding eller sortering, merkelig nok. (!) Eller jobb som må unnagjøres.

Garderoben: En annen motivasjon for å komme i form er på sett og vis også garderoben min. Jeg har masse flotte, dyre klær som jeg per idag ikke får brukt. Jeg har rett og slett ikke lyst til å kjøpe en hel ny garderobe, da vil jeg heller holde på den og jobbe kroppen inn i den med tiden. Jeg har ikke noe hast med å passe inn i den og den kjolen, men jeg syns jo det er for gæli å kvitte meg med de fine klærne jeg har spart meg opp i løpet av 10 år i tv-bransjen og røde løpere!

Her er fra forrige gang jeg dro frem ei pappeske med 45 ubrukte, sorte coctail-kjoler. 

(Sorry for Torben, han driver å gjør narr av den selfie-hora jeg er..)

…og så gleder jeg meg noe helt ENORMT til å passe inn i bunaden min igjen!

(Julaften 2015)

…ehh, for det å passe inn i bunaden sin i 2018 kan man vel trygt si jeg IKKE gjorde, men på skulle dævelsaken!

La oss si det sånn – 2018-utgaven av bunadsoutfiten var så jæææævlig sprengt at jeg måtte bruke bunadsveska over den store glippen der bunadsfolden egentlig skal legges over den andre delen – men jeg fikk de ikke sammen så veska måtte skjule at det manglet 20 cm i bunadstøyet! HAHAHAH!!! Og den røde delen som skal liksom over brystet – den fikk jeg knapt frem under armene, huff! Men jeg fikk bunaden sånn tålelig på da, bortsett fra at jeg måtte sykemeldes etterpå pga for lite blod til kroppsdelene mine som visnet for flere dager etterpå..! Neeeeida! Joda.

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!
4 kommentarer
    1. Pleier aldri å kommentere på blogger og sånn, men må bare si at jeg føler’n skikkelig når det kommer til det der med bunad og ehm… noen kilo for mye???????????? akkkurat som å lese om meg sjæl???????? elsker hvordan du setter ord på ting????????

    2. Hvordan tok du den testen? Var det på sykehus, blodprøver, åssen tester? Og hvordan kan man få gjort det? Er stygt redd for at jeg også er godt over 70 ????????
      Lykke til! Flink er du!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg