P-pillekalenderen er i boks, juhuuu!!!!

Og så var det første søndagen i advent igår, og Torben var i full gang med å lage julekalender til meg i år som i fjor. 

En p-pille i hver kalenderpose. 

På denne måten er han da sikker på at jeg får i meg prevensjonen min hver eneste dag, selv om noen har advart meg om at det KAN være suketter han putter oppi – og når julaften kommer så bare: “SUPPLAIIIIS!”. Men han vet veldig godt nå, at jeg ikke bare gleder meg til å passe inn i brudekjolen i juni, men jeg gleder meg også ufattelig mye til å være slank en sommer. Faktisk har jeg ved et par anledninger sagt til Torben at han må sove på gjesterommet, for etter all denne knallharde jobbingen de siste månedene, så hadde jeg blitt fly forbannet om han hadde smelt meg på tjukka nå. Og det er helt helt seriøst. 

I bilen på vei hjem fra en luftetur igår, så snakket vi Liverpoolkampen som hadde avspark 17.00 og at vi ikke kunne komme for sent til den. “-Da hadde jeg vel fått bank, regner jeg med” sa jeg lattermildt. Torben tygde litt på den og svarte: -Bank, hadde jeg nok ikke gitt deg. Jeg kunne riktignok klint deg rett ned på første slaget, men det kalles ikke å gi deg bank, det er jeg helt sikker på…” Jada, så vet dere hva praten går i.

Det er andre i familien som får julekalender i år også. Bård Geord og Shankly har fått julekalender. 

Det er forøvrig Bård Georg som posèrer for dere… La oss si det sånn, han er den mest fotogene av marsvina våre. 

Når man ikke har barn å lage julekalender til, så er det i grunn ganske greit å kjenne litt på stresset småbarnsforeldre har i disse tider med å kjøpe over en million småting som uansett blir liggende nederst i en skuff uansett, derfor tenker jeg at det er en fordel å kjøpe julegave til dyra (eller ungene i deres tilfelle) som spises opp. 

Marsvinjulekalenderen kan du kjøpe her faktisk(direkte annonselink) og det er vissnok nok marsvingodbiter til to stk i en kalender, så det blir ingen krangling. Du rekker å bestille og få den i posten – husk at marsvin ikke vet når 1. luka skal åpnes uansett…Det er hva du gjør det til. (!!)

Tada! /Line Victoria                                                          

(Inneholder en annonselink)

 

 

Det finnes ingen hemmelig diett.

Hei flotte folk! 

Takk for hyggelig tilbakemeldinger på det forrige innlegget mitt, det er ingen tvil om at mange kjenner seg igjen når det gjelder kostholdsendringer og treningshat. Det jeg sliter litt med nå er at det RAUSER inn med kommentarer, meldinger, direktemeldinger, sms og facebookmeldinger, der dere spør meg om hva jeg har gjort, nøyaktig hva jeg spiser og en eksakt plan over hvordan jeg trener.

Jeg er veldig lei meg for å si det, men jeg er ikke rette personen å spørre. Dere må huske at jeg for 3 måneder siden bad om hjelp til akkurat dette hos Livea, og de har laget en plan jeg forholder meg til. Jeg skal innrømme at jeg ikke utelukkende har trent meg ned i vekt, jeg har gjort svært store endringer og ikke minst hatt et strengt regime hva angår kosthold. Det er der jeg har mistet de fleste kiloene mine i begynnelsen, så kom treningen etterhvert. Mange tror at jeg ikke har gitt avkall på godis-lørdager, kosedager, belønninger i form av god mat og folk spør meg “hva er det du koser deg med på lørdager da?”. Sannheten er at det jeg har gjort ikke er noen quick-fix, som jeg nevnt mange ganger før. Det er ikke sånn at jeg kun har kuttet godterier i hverdagene, byttet fra vanlig brus til lightbrus og tatt et par treningsøkter i uka. Beklager. Men jeg har jobbet HARDT for å miste alle de kiloene jeg hadde polstret på kroppen.


START: 25.august – Etter 5 uker – Etter 7 uker – Etter 8 uker – Etter 11 uker. (Siste er link – handler om motivasjon)

Jeg skal forfatte meg i korthet.

De første 9 ukene spiste jeg måltidserstattere fra Livea. (Du får disse kun ved å gå på kurset) 5 poser om dagen. Den ene varme shaken hadde jeg blomkål eller stekt sopp oppi. Den ene måltidserstatteren var grøt, så det hadde jeg ofte til lunsj. Etter få dager havnet jeg i ketose, og det betyr enkelt å greit at kiloene renner av deg og energien (for min del) er på topp. Jævlig dårlig ånde, riktignok. Og jeg bæsset ca 5 ganger om dagen.

Etter 9 uker begynte jeg å innføre RIKTIG SAMMENSATTE måltider. Vi bruker tallerkenmodellen. Helsedirektoratet anbefaler “tallerkenmodellen” som hjelpemiddel for å lage sunne måltider. Jeg skal jo på et tidspunkt spise vanlig mat, ikke sant?! Jeg skal ikke leve på måltidserstattere resten av livet, hadde jeg tenkt..!

Først innførste vi et måltid, og så da 4 poser måltidserstattere de resterende måltidene. Så etter noen uker igjen innførte jeg et måltid til (også etter tallerkenmodellen) og de resterende 3 måltidene var fremdeles måltidserstattere fra Livea.

Jeg begynte tidlig å trene forsiktig. Man skal være forsiktig med trening de første dagene/ukene i ketose, rett og slett fordi kroppen er allerede i høygir når det gjelder forbrenning. Jeg trener spinning flere ganger i uka, og skal nå begynne med styrke.

Jeg skal veldig snart innføre et tredje måltid. Den 6.januar skal jeg i prinsippet ha innført 5 sunne måltider hver dag – og vekten skal da stabiliseres. Det er da den store jobben begynner, og det blir å HOLDE meg til sunne måltidene. Det er ikke dermed sagt at jeg aldri mer kan kose meg med kake, godis eller alkohol – det handler om mengden. Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er krise, men det er hva du spiser mellom nyttår og jul, som faktisk har noe å si.

Jeg kan ikke fortelle deg hvordan DU skal gjøre dette. Jeg har ikke peiling. Det eneste jeg kan fortelle er hva jeg har gjort, og jeg har ikke lyst til å legge ut lister over “hva du kan spise” og “nei-mat” og hvordan du skal trene, da jeg i aller høyeste grad ikke er kompetent på det området.

Du har sikkert hørt om folk som har gått ned på en mye mer behagelig måte, men for min del handlet det om at jeg ville se resultater med en gang og motiveres av det. Jeg var også avhengig av å lære hvordan jeg skulle få kontroll på kostholdet mitt, og det er det kurset i aller høyeste grad går ut på. Jeg ville heller ikke gjøre dette dønn alene, derfor er samholdet i gruppen jeg er i helt unnværlig – og ikke minst er bloggen min som en dagbok der jeg deler av meg med både oppturer og nedturer.

For å ta en oppsummering:

-Nei, jeg har ikke “spisedager” eller kosedager eller belønningsdager for at jeg har jobbet hardt på treningssenteret i løpet av uken. Jeg har belønnet meg selv hver dag i flere år, noe som resulterer i noen kilo overvekt og svært dårlig helse. Jeg belønner ikke meg selv for å gjøre noe livsviktig – med det usunne kostholdet (sjokolade, godterier, alkohol osv)  som vippet meg over 90 kilo i høst. (Der sa jeg det. Ja, jeg veide over 90 kilo.)

-Ja, jeg har hatt en kontrollert sprekk i oktober. Du kan lese om det her.

-Nei, jeg går ikke rundt og er sulten hele dagen. Jeg er “sugen” på noe søtt titt og stadig, men det er jeg antageligvis ikke alene om. Her er link til når jeg fikk nok av “ekspertene” som skulle fortelle meg hvordan ting skal gjøres…

-Ja, jeg trener ofte. Nå har jeg både tid, mulighet og energi til det, og jeg stortrives i spinningsalen. (Link til innlegg om gnagsåret i ræva mi)

-Nei, jeg kjøper ikke proteinpulver og sånt. Jeg er opptatt av at jeg får i meg det jeg trenger både av proteiner og annet gjennom et riktig kosthold, for det er for resten av livet jeg gjør dette for meg selv.

-Ja, du må ha viljestyrke. Jeg har manglet dette tidligere, men siste helgen i august gikk det opp for meg at jeg måtte gjøre noe NÅ, hvis ikke kom veien til å bli mye, mye lengre hvis jeg fortsatte den usunne stilen.Her er innlegget jeg skrev en uke etter oppstarten av Livea-kurset.

Så igjen vil jeg råde dere til å heller kontakte noen som kan veilede dere, det hjelper så lite å sende meg meldinger å spørre hvordan jeg har gjort det! Jeg har delt med meg alt jeg har gjort de siste 3 månedene, og jeg kan ikke forfatte i en enkel melding over chat hvordan jeg syns du skal gjøre det. Det er jo derfor jeg må påpeke hvor viktig det er at dere (som meg) tar kontakt med en som har dette som sitt arbeidsfelt! Jeg er kjempeglad for alle meldingene der dere forteller meg at jeg er så motiverende og sånt, det setter jeg uendelig pris på. Men til syvende og sist så er jeg fremdeles kun deltager på et kurs i livsstilendring, og er ingen kilde til “hvordan gå ned i vekt”. 

Jeg kan ikke si det mange nok ganger heller – det er en enorm motivasjon å gå på et kurs. Jeg har prøvd å slanke meg millioner av ganger tidligere, og dette er første og eneste gangen jeg faktisk har klart å gjennomføre – takket være min fantastiske veileder Nancy på Livea og ikke minst mine herlige meddeltagere på kurset. Jeg er så lei meg for at jeg ikke har forstått gleden av å ikke gjøre denne jobben alene, det er verdt alle mine kiloer i GULL! <3

Ha en deilig søndag! Jeg skal ha trippeltime med spinning i morgen, en aldri så liten konkurranse mellom meg og en annen kursdeltager – vi er GÆRNE! (Og ikke redd for sår stump, det er hvertfall sikkert…!)

Bare så det er sagt. Jeg kan virke litt streng i dette innlegget. Det er ikke meningen. Husk at jeg er litt gøyal på bloggen innimellom disse oppdateringene da.

Line Victoria forteller en vits:

(Videoen er over et år gammel, men stadig like beskrivende for hvordan vi har det i heimen)

3 måneders oppdatering – Fremdeles forandringer!

Jeg lovet dere et innlegg idag som skulle oppdatere hvordan det gikk med meg. Jeg bladde igjennom noen ganske så uflatterende bilder av meg selv fra da jeg kjøpte min første spinningbukse (med seler, det var litt rookie mistake, haha!)

Det har altså nå gått 3 måneder siden jeg startet. Fra 24. august til 28. november har det gått snart 14 uker nå. Vekta sånn tallmessig har stått relativt stille den siste tiden (Min veileder Nancy prøver å forklare vekttallet til en gråtkvalt supporterfrue på veiedagene, for jeg går fremdeles ned – men jeg omdanner i tillegg mye av fettet til muskler, så derfor gir tallene sånn på selve vekta litt feil signaler.) Sannheten er at jeg også har vært sykt bortsjemt med at kiloene bare har rent av meg da jeg var i ketose, men da trente jeg jo ikke så hardt… For nå omdanner jeg flere kilo fett til muskler i tiden mellom veiedager. Det er nok derfor jeg syns det er så rart at jeg nå passer inn i klærne jeg brukte da jeg tidligere var på mitt slankeste, men tallet på vekta tilsier at jeg fysisk veier mer. Men som vi har preika litt om før – muskler tar mindre plass enn fett, derfor er jeg smalere og mindre i størrelse enn vekta forteller meg. Det er vanskelig å ta til seg, men jeg må rett og slett se på den enorme nedgangen i fettprosent og antall kilo fett av kroppen min, fremfor selve tallene på vekta. (Jeg går fremdeles nedover i selve vekttallet også altså, så jeg bekymrer meg aldeles ikke!)

La oss ta en titt langs veien og se hva vi finner……..

START: 25.august – Etter 5 uker – Etter 7 uker – Etter 8 uker – Etter 11 uker.

Jeg snakket forresten med Nancy idag (veilederen min på Livea-kurset jeg går på) og de starter opp nytt kurs (I Langesund) for sånna som jeg var for 3 måneder siden, og jeg har bestemt meg for å ta oppfølgingskurset også. (Jeg føler meg ikke helt klar for å trå ut i den store verden av usunn mat ennå…) Hvis du skulle være keen på å ta Liveakurset jeg tar nå (les mer her hvis du ikke vet hva som har fått meg ned i vekt) så kan du maile [email protected] . Jeg må forte meg å si at det handler om livstilsendring – og det er et ganske intensivt kjør de første ukene, men hvis du som meg vil LÆRE samtidig som du ser resultater raskt, så er dette noe for deg. Jeg har ingen problemer med å anbefale dette programmet for andre sofaslitere som meg selv,  – men jeg må advare deg om at det trengs en stor dose motivasjon og endel tårer, samt at du må hente viljestyrke fra nederst i magen, men det er absolutt verdt hver eneste uke i ketose.  

“-Ketose???!” sier du? De første 9 ukene var jeg i det som heter ketose og hvis du vil kan du lese litt om hvordan det opplevdes det her.

Når det gjelder alle spinningtimene jeg har harva over i salen så har jeg sett svært gode forbedringer der også. Herligland, jeg som HATA å trene – og nå viser jeg progresjon og forbedring på både utholdenhet, styrke OG kondisjon! Makan!!!


Dette er en av mine første timer med pulsbelte. Dette er en veldig god forbrenningstime, jevnt og fint – med en god pause i mellom for å hente meg inn igjen. Men jeg var aldri i nærheten av å røre orange sone. Orange og rød sone var for Birkenrytterene på første raden, syntes jeg den gangen.


En liten stund etter konkurrerte jeg mer med meg selv (og andre, haha!) som du ser av grafene over, og klarte ligge lenge i orange og rød sone. Jeg tror kanskje denne timen var et forsøk på intervalltime – men jeg klarte liksom ikke helt å holde tritt med intervallene. 

Men såååååå……:

Her har jeg fulgt med i timen! (Bokstavelig talt!) Dette er en spinn intervall time, og når man begynner å komme i bedre form med kondisjonen, så går pulsen raskere ned når man tar “pausene” mellom hver intervall. Jeg ble faktisk veldig imponert over meg selv – rett fra blodrødt og i løpet av den korte pausen ned på gult og grønt! Det er en voldsom forbedring for denne frøkna, her klarte jeg altså å følge med på instruktøren! (Den siste røde bolken er sånn syk 45 sek HARDT 15 sekunder STOPP – og her klarte ikke pulsen å gå ned på de korte pausene…

Nå skal jeg begynne litt med styrke. Jeg hater egentlig styrke. Men så er jeg vanvittig heldig og har hooket opp med denne herlige jenta, Renathe, som jobber som PT på Nr1Fitness.

Hun veit nøyaktig hva jeg snakker om når jeg øser ut av mitt hat for styrketrening, og hun har virkelig fått en relativt vanskelig oppgave med å holde meg i ørene sammen med Nancy. Hun har laget et styrkeprogram jeg skal begynne med nå, for per dags dato har jeg god styrke i låra og litt i armene, men resten av kroppen henger bare å dingler fra halsen og ned. 

PS: Liveakurset jeg går på er ikke sponset. Jeg meldte meg som kursdeltager på Livea på fordi jeg måtte gjøre noe, og resultatene det har gitt meg har jeg delt med dere på bloggen min. Det har funket for meg – og det er det jeg blogger om.)

Sånn, da har jeg fasen delt bilde av magen min idag også – det skulle man vel i grunn aldri tro!

Ha en toppen fredag videre folkens, og heia alle dere som bruker #KanLineKanJeg på Instagram – det er sååå gøy å se bildene deres, jeg blir umåtelig stolt av dere flotte, flotte mennesker!

/Supporterfrue – Line Victoria

Jeg har ferska Torben.

Jada, så var det fredag. 

Torben hisset på seg facebook ved å poste dette bildet i uka som gikk:

Og så drev han å tøffet seg for alle facebookvennene sine med å si at “Line tar det, null problem”, “Jeg trenger ingen hushjelp, jeg har jo Line” osv… Vel mine fine lesere, da kan jeg avsløre synet da jeg kom hjem fra jobb idag:

Næmmen! Er det ikke han mannen som var så sykt stor i kjeften som står å vasker vinduer med utstyret han hadde kjøpt til “meg”?  Når jeg konfronterte han med at jeg kom til å avsløre han og legge ut bilde på bloggen, og han bare:

Jeg kan avsløre at den siste dagen i en arbeidsuke som regel ser det slik ut hos Sørensen/Husby fredagskvelden.

Jeg pleier å handle på torsdager og fredager, og fikk det plutselig for meg at jeg skulle kjøpe inn julepynt og gjøre en innsats nå før helgen. Men som dere vet veldig godt selv kanskje, så er det ofte tanken som er sykt god i gjerningsøyeblikket, og så bare renner det ut i…ja, rot. Eller så blir det bare liggende i gangen i posene sine. 

Jeg skjønner helt seriøst ikke hvordan jeg klarer å rote på denne måten på badet? Det ser jo ut som jeg bare er skutt ut av klærne mine når jeg kommer hjem (noe som egentlig stemmer, for av med jobbklær og på med treningsbukse og/eller kosebukse) Og jada, der ligger den lilla reisebaggen. Nå har den liggi der i en hel månede og vel så det. Det kan vi bare slutte å snakke om, egentlig.

Jeg har hvertfall en ting å skryte av  – det er at jeg har vært flink til å trene i hvertfall! Igår hadde jeg en dobbelttime, og da la jeg ut dette bildet på instagram som i grunn forklarer sykt mye om tilstanden min i etterkant.

Det er nesten 1400 kalorier tilsammen folkens. Det henger ikke på greip. Det var deilig, men det var en sånn ut av meg selv-opplevelse. Jeg måtte faktisk gå før timen var over, for jeg visste ikke om jeg kom til å drite på meg eller om jeg kanskje hadde gjort det allerede. Jeg hadde så godt som ingen følelse i ræva. 

Men noen timer senere var jeg på en ny time idag (fredag), og fikk kjørt meg litt med svigerbror og kompisene hans. Problemet var jo da at jeg ikke kunne gjøre skam på familien, og hadde da altså ikke noen mulighet til å “sakke av” under timen. Så det ble en ganske grei økt idag også, selv om jeg egentlig bare skulle resituere, eller hva det nå heter når du har en “hviledag” på sykkelen. Jeg får ta en hviledag på søndag, i morgen er det dobbeltime om morgenen. Hvis jeg ikke kommer meg opp til de to timene (09.00 og 10.00) så kommer jeg til å sove til 13.00 uansett, så jeg kan like gjerne sprette opp i tightsen og starte dagen på sykkelen.

Herregud for et intetsigende innlegg denne fredagen, beklager det. Jeg vet jeg kommer sterkere tilbake, for jeg holder på med et innlegg med før og nå-bilder, samt noen oppdateringer som jeg kvier meg litt for å dele, selvsagt – men sånn er det! Har man begynt med å si A så får man fortsette med hele alfabetet! 

<3 Supporterfrue, Line Victoria

 

 

 

 

Uten filter.

God morgen, sunshines. Jeg kjenner at jeg er litt flau over at jeg la ut det polerte bildet av meg selv igår kveld, så jeg syns det er viktig å dra meg selv ned på et nivå som kler meg bedre, ved å publisere det første bildet jeg tok til morgenen idag, helt forbanna uredigert. Ikke engang et instafilter. 

 

Men asså – det var noen som etterlyste oppskrifter på hva jeg spiser for tiden. Bare så det er sagt; maten jeg lager og spiser nå for tiden er ikke noe kulinarisk opplevelse. Det er sunn mat jeg har dilla på akkurat nå, og mat som er helt sinnsykt kjapt og enkelt å lage. Torben spiser det også, men det er bare fordi han ikke får noe annet. 

Oppskrift: Finn en bolle. Hakk opp masse salat. (med kniv, for du skal liksom lage en slags mølje av det). Ta litt hakka løk. En stoor spiseskje magerkesam og en stooor (nesten to!)  spiseskje med chunky salsa-saus. En spiseskje cottage cheese. Alt dette skal oppi bollen og blandes sammen. Stek opp kjøttdeig (Jeg steker opp en halv pakke). Steker i soyasaus, for jeg liker ikke olje. Dessuten setter soyasausen litt smak også, så krydder blir litt overflødig. Sleng kjøttdeigen oppi bollen med salatmølja.

To stooore spiseskjeer med kjøttdeigsalatmølge i hver havrespeltlompe. SLÅ DEG LØS!!!!

Nei, jeg gidder ikke å gjøre det fint og delikat på bilder, er dere klar over at jeg jobber 100% utenom bloggen slik svært mange andre normale mennesker også gjør!? Middagene jeg serverer i hverdagen ser ikke godt ut, uansett hvordan du vrir og vender på bildene i photoshop. Hvis jeg hadde vært rosablogger med masser av tid og skills så hadde helt seriøst bildene jeg nettopp serverte dere sett slik ut:

Og alle råvarene hadde vært økologiske og bestilt fra nettet med annonselinker. Jeg skal gi deg en annonselink, jeg – alle varene er kjøpt hos disse. (Ikke sponset noenting)

Jeg har prøvd å lage bloggmat før. Men ikke med spesielt hell. Det kan du lese om her.

Hejdå.

 

“-Dvaske damer selger jo ikke, og den rumpa hennes er ganske dvask.”

Mitt første innlegg om motivasjon (trykk gjerne på denne linken om du vil lese det igjen..!) ble godt mottatt av de fine leserene mine. Jeg har litt lyst til å ta opp tråden faktisk. For ukens tema på kurset idag var nettopp motivasjon. Og nå måtte jeg tenke litt i nye baner, for den motivasjonen jeg hadde før jeg startet har endret seg med tiden. Riktignok til det positive – men motivasjonen til hvorfor jeg gjør dette begynner jo å endre seg. 

Min motivasjon og inspirasjon er rett og slett veldig enkel. 

Jeg vil føle meg vel i min egen kropp. 

Det handler ikke bare om kilo eller hva det utseendefokuserte samfunnet vi lever i, forventer av meg. Nei, det handler om hva JEG (og ingen andre) syns om mitt eget skrog. Jeg har for noen år siden hatt en slankerunde med meg selv som ikke gikk helt etter planen som jeg kanskje har gitt utrykk for. Joda, tynn ble jeg. Jeg veide faktisk bare litt over 60 kilo, og det er veldig lite når man er 172 cm høy. Faktisk vil jeg påstå når jeg ser bilder av meg selv i ettertid at jeg ser faktisk litt skrall ut, og definitivt ikke spesielt sunn ut. Men mens jeg kjempet mot mine demoner, så var det nok av folk som ville si sin mening om meg og kroppen min. Faktisk så var det en glamourmodell (og senere Paradise Hotell deltager i noen dager) som gikk så langt at hun sa til media om meg: 

– Jeg synes faktisk synd på henne, sier glamourmodellen, som tror Husby selv har lyst å se ut som henne. 

– Sannsynligvis er hun bare misunnelig. Dvaske damer selger jo ikke, og den rumpa hennes er ganske dvask. Nå har hun vel begynt å trene litt, men det spørs om det hjelper, fastholder XXX XXX. (Jeg har valgt å sensurere navnet hennes)

Dette var altså i 2009, og denne glamourmodellen var i harnisk over at jeg hadde skrevet et humoristisk blogginnlegg om at alle kunne bli glamourmodeller. 

Dette er som sagt 6 år siden, men jeg må innrømme at jeg fremdeles gremmes over at folk kan finne på å si slike ting til andre mennesker, som de ikke engang kjenner. Eller noengang har møtt. Dette er en av de få negative personene jeg merkelig nok har ofret noen tanker i ettertid. Sier hun slike ting til andre jenter fremdeles? For i såfall – det skremmer meg. Jeg både håper og tror at glamourmodellen har blitt 6 år eldre og noen år klokere, og jeg har lært meg gjennom å jobbe i TV i 10 år at jeg ikke skal ta slike ting til meg. Men på det tidspunktet i 2009, der jeg sleit som værst med å like min egen kropp – så var ikke den kommentaren helt heldig for meg. Den hadde i grunn ikke vært heldig på noe som helst tidspunkt, for slikt bør de alle fleste mennesker med noe vett plassert mellom ørene, holde seg for god til. Og nå idag tar jeg strengt talt ikke denne glamourmodellen seriøst heller, det bare skremmer meg voksne mennesker kan si slike ting til andre mennesker de ikke kjenner. Nettroll har jeg null respekt for. Selv om nettrollet ikke er anonymt, og kommentaren for alltid foreviget på internettet. 

I de siste månedene har jeg vært helt åpen om hva slags livstils-endringer jeg har gjort. Her på bloggen, på Instagram og på facebooken min. Jeg tror ikke det er noen av mine venner eller omgangskrets som ikke har fått med seg “før og etter”-skrytebildene mine, og det er med viten og vilje. Jeg VIL at andre skal vite hva jeg holder på med, for det finnes ingen bedre motivasjon en de som heier på meg!

Overalt hvor jeg går, hver eneste dag, møter jeg både kjente og ukjente fjes som klemmer meg og skryter av meg. Jeg blir faktisk litt rørt og salig over alle de hyggelige kommentarene og “tomler opp” jeg får, enten det er på butikken, på shoppingsenteret, i kommentarfelt eller av mine venner og familie. 

Ikke bare blir jeg motivert av å se min egen fremgang, men idag kjente jeg at jeg bryr meg så inderlig om de jeg går på kurs sammen med. Et eksempel idag var at en god Livea-venninne kom stolt ut og viste meg boka si med alle tallene og forbedringene sirlig skrevet ned uke for uke. Jeg ble så imponert og stolt at jeg faktisk begynte å gråte en liten skvett av ren glede på hennes vegne. Jeg satt i sofaen og så på tallene hennes og tenkte at “Fy faen, hun er helt råååå!”. Og så kikket jeg bort på de andre kursdeltagerne og jeg kjente en så enorm glede på alles vegne – det satt en hel haug med VINNERE i sofaen ved kaffemaskinen på veiedagen vår. De andre må jo trodd at jeg hadde et nervøst sammenbrudd eller noe, men det var virkelig en form for klimax for meg. Jeg har jo vært så opptatt av å skryte på bloggen hvor flink -jeg- har vært, og så ser jeg at mine flotte meddeltagere gønner på og oppnår fantastiske resultater også. Det er en magisk følelse å kunne glede seg så stort på andres vegne.

Jeg må lære meg at det å dele alle opp- og nedturer på en blogg, også gjør at folk følger med meg. Men det har til nå bare opplevdes som positivt. Idag skulle jeg kjøpe noe så enkelt som kalendergaveposer i en butikk, og så kom ei bort til meg og sa “-Du er så fin”. Slike ting går rett i den positive minnebanken min, og jeg kommer frem disse tilbakemeldingene i laaange tider fremover. Jeg tar frem slike ord og tilbakemeldinger hver gang jeg lurer på hvorfor jeg har lyst til å dele så mye personlig med dere, og jeg kjenner at jeg er glad for at jeg deler så mye – litt fordi det booster selvtilliten og motivasjonen min riktignok (!) men også fordi jeg får lov til å skrive innlegg fra hjertet slik som dette.

Nettroll finnes, javisst! Men da er det så deilig å se at det ramler inn mer positivitet på bloggen min enn jeg noengang kunne forventet, og nettrollene får bare drukne i sin negativitet. 

Og når det gjelder glamourmodellen som kalte meg dvask – jeg har ikke glemt deg, men jeg syns det er helt nydelig å kunne si til deg at jeg for første gang på noen år nå kan si;  Jeg hører hva du sier, men jeg driter i hva du syns. Jeg føler meg helt fantastisk i min egen kropp!

Og HEY – her er et polert skrytebilde av meg sjæl! 

PS: Jeg lover at jeg ikke skal pepre bloggen min med mine emo-utbrudd heretter…! 😉

Kjære Torben, jeg må fortelle deg noe….

Kjære Torben.

Jeg har så lyst til å fortelle deg noe.

Og da tenkte jeg at jeg skulle benytte bloggen min til det, for jeg vet jo hvor inderlig høyt du elsker denne oppmerksomheten du får på bloggen min. (!)

Jeg ville bare takke deg for at du har holdt ut med meg de siste månedene, denne tiden som jeg har slanket meg. Jeg vet jo at jeg hang opp en plakat på kjøleskapet 24.august – og den henger der ennå. Ikke minst har du overholdt alle reglene under – og DET er jeg utrolig glad for!

Jeg vil takke deg for at du ringer på forhånd for å sjekke «hvor jeg er i løypa», og om du rekker å lage deg/spise noe mat før jeg dukker opp hjemme, utsultet og sinna for alt og ingenting. Jeg takker deg for at du også for at du setter opp alle vinduer, setter vifta og lufteanlegget i huset på full guffe og sprayer med jif-flaska før jeg kommer hjem, fordi du har stekt kjøtt eller noe annet som kan sette meg i psykisk ubalanse. Vit at jeg gjør det samme når jeg har smugrøyka inne under vifta. 

I tillegg er jeg utrolig glad for at du ikke kommenterer mine usedvanlige sære spisevaner, at du ikke blir sur fordi jeg bare lager mat til meg selv, og at jeg opptar 90 % av kjøleskapet med alle mine salatposer og grønnsaker. Den ene jævla gulosten under pepsimax`n er din. Det er også leverposteien og øl`en. Snøfrisken har stått der i flere måneder og kan sannsynligvis gå ut av kjøleskapet på egenhånd snart. Det smøret tror jeg har liggi der siden vi flyttet inn også, eller bruker du det til å steke, Torben? Faktisk – det er INGENTING som frister i dette kjøleskapet, og det har du sørget for i 3 måneder snart.

Jeg er også usedvanlig lykkelig over at du tar meg for den jeg er – en ikke-husmor med manglende vaskegener. At du i det hele tatt har fridd til meg er helt hinsides, håper du vet hva du egentlig vet hva du går til. 

 

Jeg elsker det faktum at du og jeg helt ukritisk kan diskutere og fortelle hverandre ALT.

Hvertfall de hverdagslige tingene, som ofte er de viktigste. Fra jobb, til bæsj, til interiør. Det er et stort spenn på hva du og jeg snakker sammen om i ukedagene…

 

Og så digger jeg at kranglene våre ikke varer så lenge eller at vi egentlig er så veldig seriøste når vi krangler.  Og du har en veldig fin måte å ta opp problemstillinger på. Ikke minst ta opp ting som plager deg på en ordentlig måte.

Noen ganger irriterer jeg meg over at du til stadighet gjør narr av selfiene jeg sender til deg. Men det kan jeg forsåvidt leve med. 

Jeg setter umåtelig pris på deg, elsker deg så sykt høyt at det går nesten ikke ann og gleder meg til å bli kona di på helt ekte den 11.juni 2016 

/Supporters (snart) frue – Linen

Deilig søndag på sofaen.

God søndag, fine folk!

Igjen oppdager jeg at mine søndagsrutiner ikke bare er mine. Det å kunne strekke seg lettkledd på sofaen med en god bok, noe godt i glasset og med dyra mine tett til meg, – det er visst en rutine jeg ikke er alene om.

Håper alt er bra med dere. Som dere ser på avslappningssøndagen min, så har jeg ikledd meg den nyeste outfiten fra Liverpool. Siden de vant igår, mener jeg. Det likte vi veldig godt ehr hjemme, for det var på sin plass med gode nyheter. 

Den dårlige nyheten er at det var høylydt krangling her på lørdag. Den forbaskede lilla kofferten har om ikke mange dager rundet en hel MÅNEDE på badet uten å bli pakket ut og satt vekk. Torben kjeftet på meg, og jeg ble selvsagt trassig som en 4-åring. Han forlangte at jeg måtte være på badet til jeg hadde ryddet ut av den og sortert de skitne klærne, men slik ble det altså ikke.

Jeg satt faktisk på badet i nesten en time, uten å gjøre noe som helst. Det er nemlig slik at hvis jeg hadde ryddet ut av den kofferten så hadde Torben fått rett i at det lønner seg å mase og forlange, og det kan jeg dessverre ikke finne meg i. Er dere klar over hva slags anarki som hadde oppstått i heimen vår da? At jeg må gjøre alt han ber om!? Neidu, den kofferten blir nå liggende som et bevis på anarkiets fall – og forhåpentligvis blir den liggende til jeg faktisk skal bruke den. Da kan jeg godt ofre litt kalorier på å rydde ut og vekk det lilla faenskapet.

Til mitt forsvar – det speilet som står på badekaret bruker jeg når jeg napper bryna mine, jeg har en merkelig vane med å nappe bryn i badekaret – for da er det ikke så sykt vondt. På andre siden av badet er det en stor dusj, men den er det nesten bare Torben som bruker. 

Ha en super søndag videre! 🙂

 

“Alltid be om lov før du setter igang prosjekter, Line!”

Torben blir alltid så sur når jeg går igang med prosjekter i huset uten å spørre han om lov først. Siden han ikke var hjemme, og jeg gjerne ville holde løftet om å spørre han om lov før jeg gjør omorganisering av boligen, så bruker jeg sosiale medier for det det er verdt.

Til Torben:

Internett er fine greier. Hvis jeg blir funnet druknet i et malingspann i morgen, så vet dere hvem som gjorde det. 

Jeg har fått endel spørsmål – så her kommer noen svar!

Jeg får daglig henvendelser fra lesere som har spørsmål omkring det jeg holder på med. Jeg har samlet opp endel av de gjentagende spørsmålene og prøver med dette å gi dere svar. Husk; jeg er ingen lege eller kostholdsekspert, dette er kun hvordan jeg har opplevd Livea-kurset.

Bor du i Grenlandsområdet så kan du maile [email protected] om du vil vite mer om kurset. Hun holder til på Nr1Fitness i Skjærgårdshallen/Langesund, og det er der jeg går på kurset og trener. Om du bor andre steder i Norge vil jeg anbefale deg å klikke deg inn på Livea sine hjemmesider for å finne ut hvor nærmeste kurs. Og hey, det skjer ikke noe før du gjør noe! 

OBS: Dette innlegget er ikke reklamefinansiert på noe som helst måte. Jeg har ikke mottatt penger eller andre ytelser for å fortelle om Liveakurset jeg går på. Blogginnleggene jeg skriver om kurset er mine personlige meninger og opplevelser av kurset.


PS: Jeg lover at det ikke blir så polerte bilder som bildet over i denne bloggen. Det har jeg jo hele tiden sagt. Men bildet ble tatt på en lekefotoshoot vi hadde for gøy etter trening, og det var et litt kult bilde – og ville vise dere. Jeg ser ikke slik ut på trening. Dessuten har jeg retusjert bort ei kvise eller to. Trening og kosthold har dessverre ennå ikke tatt knekken på pubertetskvisene mine…! Foto: Tina Obrestad / Nr1Fitness Langesund

Alle vet jo at jeg ser slik ut på trening:

Spørsmål som stadig dukker opp:

Hva gjør dere på kurs?

Vi har en ettermiddag der vi har en time med trening alle sammen, som en gruppetime. Der blir vi introdusert for de forskjellige måtene å trene på, teknikker og hva man kan gjøre hjemme. Dette er også en ypperlig anledning til å stille alle de «dumme» spørsmålene man ikke tør å spørre om når man er blant folk som har gjort dette i flere år og kan sine saker. Dessuten gjør du det med gruppen din, og det er utrolig gøy å se forbedringer ikke bare hos deg selv men også hos de andre. Man blir også veid en gang i uken der man går igjennom forandringer. Vekta de bruker på Nr1Fitness er en heavy greie som måler fettprosent, muskelmasse, hvor mye vann du har i kroppen, indre og ytre fett. Du får en utprint hver uke, så du kan kose deg med resultatene når du føler du trenger en oppfriskning på hvorfor du gjør dette. Etter trening har vi en time om kosthold og livstil. Vi har også en-til-en- oppfølginger med veilederen. Hun er også ALLTID tilgjengelig om du står i stampe. En annen dag i uken har vi noe som heter Livea-spinn, der gruppen og tidligere kursdeltagere møtes og spinner av oss litt svette. Kjempehyggelig og alltid goooood stemning!

Hva er ketose?

Når du først slutter å tilføre kroppen karbohydrater og erstatter dem med proteiner og fett vil forbrenningen endre seg for å tilpasse seg dette. Denne første prosessen kalles lipolyse, og kroppen innstiller seg på å bruke fett istedet for karbohydrater som drivstoff. På denne korte tiden (noen dager) går man gjerne ned 2-3 kilo, men dessverre bare veldig mye vann.  Men så…:

Ketose er den andre delen av denne prosessen, og det er nå kroppen virkelig begynner å brenne fett for å dekke sitt energibehov. Ketose fører ikke til tap av muskelmasse, med mindre du ikke har fett i kroppen, og dette er spesielt gunstig siden større muskelmasse krever mer energi som igjen forbrenner mer fett. Når ketose først inntreffer kan du ta av utrolig mye fett på veldig kort tid.

(Tekst hentet fra det store internettet for å få ordene riktig / ketose.no) 

Den første delen av Liveakurset går på å få i seg måltidsertattere som er nøye satt sammen av svært få karbohydrater og veldig lavt kaloriinnhold i shakene. Disse shakene gjør at man blir satt i ketose. Man kan også komme i ketose ved å spise mat uten særlig mye karbohydrqater, men det er både vanskelig og innviklet og krever at man vet veldig mye om matvarer fra før av. Men siden vi går et kurs for å lære om kosthold er det kanskje litt overkill å sette igang å lage mat på egenhånd fra dag en uten spesielt mye kunnskap om både ketose og mat som setter deg i ketose. For min del syns jeg det var veldig enkelt å forholde meg til disse shakene, og jeg fikk innført rutiner i matvanene mine. Blant annet drakk jeg et måltid (shake) til frokost, og det har jeg aldri gjort før. Nå gjør jeg det, i form av en slik shake. Shakene får man KUN får kjøpt når man går på kurset.  Man er i ketose i maksimalt 9 uker, da begynner man å innføre mat. mange innfører mat på et tidligere tidspunkt også, dette er noe du og din veileder bestemmer sammen. Når man innfører mat, lærer du om kosthold og hvordan du kan velge råvarer i butikken. Man fortsetter å gå ned i vekt selv om man innfører måltider.

Kan du vise bilde av deg selv før/etter i undertøy? 

Jeg tok noen bilder av meg selv i speilet like før jeg begynte på Livea, i undertøy men det er jeg ikke komfortabel med å legge ut. Ikke ennå i hvertfall!

Hva skjer med puppene dine?

De blir mindre! Jeg trodde kanskje de kom til å henge enda mer, men for å være ærlig så er det ikke noe urovekkende problem for meg. De rulles opp i en BH enkelt og greit, og til syvende og sist så er det bare Torben som ser de uten innpakning uansett. Han har per dags dato ennå ikke klaga..! Det ser bare ut som litt ammepupper, og det kan jeg leve med når millioner andre kvinner gjør det etter å ha født barn. 

Merker du det på overflødig hud siden du har gått ned så fort? 

Nei, fint lite. Men så har jeg ikke tatt av 40-60 kilo heller da, 20-25 kilo er ikke egentlig et så stort vekttap «hudmessig». Huden min har fulgt resten av kroppen, men er kanskje bittelitt mer kvapsete – men jeg har ingen strekkmerker, ingen celulitter og heller ikke noe hudheng noe sted. Det er nok genetisk, jeg er nok litt heldig der. Faktisk ser det ut som magen min kan bli riktig så flat og fin hvis jeg bare gidder å bli flinkere til å trene mer styrke!

Hvor mye koster det Livea-kurset? 

Det varierer! Det kommer ann på hvilket av kursene du ønsker å ta. Det vil i aller høyeste grad lønne seg å ta kontakt med Livea via nettsiden deres. 

Har de andre på kurset gått ned like mye som deg?

Jeg kan ikke og har ikke lyst til å snakke om mine kurskollegaer, men det er mange jubelrop i gangene på veiedagene våre, såpass kan jeg si! Det gleder meg å høre om suksesshistoriene, og jeg vet om flere som jeg trener med som er tidligere deltagere på Livea med STOR suksess! Kanskje, hvis jeg er heldig, at jeg kan få noen av de i tale…?! 

Hva koser du deg med på en sånn diett? 

Sorry ass, men det er ikke Grethe Rhode med kosemerker og en sjokoladebit til kaffen dette her. I ketose skal du være ekstremt nøye, en sukkerbit kan kicke deg ut av ketosen. Når man begynner å ta inn måltider, så er det klart man kan kose seg med maten, men poenget er jo for min del å legge usunne og dårlige vaner på hylla for godt. Det kommer en tid der jeg kan kose meg med både kake og sjokolade og iskrem på lørdager, men da er det mengden jeg skal passe på. Kos for meg nå er å spise sunt rett etter trening, det måltidet smaker faktisk himmelsk og jeg klarer for en gang skyld å forbinde mat og måltider med noe positivt. Det har jeg slitt med før, det tror jeg ikke er noen hemmelighet.

Hva er ditt endelige mål?

Vet du, sånn vektmessig har jeg allerede nådd målet, men jeg har litt mer å gå på og har satt målet litt høyere underveis. Det gjelder å finne mål som du har mulighet til å nå, dette gjøres ofte sammen med veilederen din. Gjerne også delmål! Og husk å skrive de ned, det er superviktig. Da kan du huke av etterhvert og se hvor langt du faktisk har kommet. Det trenger forøvrig ikke handle om vekt-tallet, det kan handle om å «klare 2,5 km på mølla i et strekk» eller “100 hoppetau-hopp uten pause.» Jeg for min del har hatt et par plagg jeg ønsker å få plass i – blant annet en bunad til jul og en brudekjole i juni! For min del gjelder det å holde på de gode treningsrutinene jeg har innført, og få et normalt, sunt kosthold.

Jeg fikk forøvrig en gave av gjengen på Nr1Fitness idag. De syns tydeligvis at jeg ikke har nok rosa treningstøy, og siden de skulle bytte ut alle “treningsuniformene” på sine ansatte, så forærte de meg en feiende flott treningstopp i….hold dere fast!!! STØRRELSE SMALL! Jeg har ikke vært en størrelse small siden jeg begynte å få pupper og hår under armene, så dette var i grunn veldig stas! 

Er det hardt og krever det mye viljestyrke?

Jeg har hatt tider hvor jeg syns det har vært grusomt å takke nei til sosiale tilstelninger med mat og drikke. Det har vært lettere for meg å takke nei til invitasjonen istede, enn å sitte der med shaken min – edru og fristet av god mat. Dette var selvsagt værst de første 8-9 ukene da jeg var i ketose. Men rett skal være rett, det varer så utrolig kort tid av ditt ellers så lange liv! Spør vennene/familien din om ikke dere kan utsette den venninne/familie-middagen, hvis du forteller hvordan det ligger ann så tror jeg de fleste er tilbøyelig til å forstå situasjonen. De som ikke gjør det skal du bare drite i, du skal følge DITT opplegg, det er DINE regler som gjelder – og hvis de ikke forstår det så ville jeg hvertfall ikke dratt i det «hyggelige» selskapet. Jeg for min del har vært bortsjemt med venner og familie som har støttet meg 100%, tilogmed svigermor blir ikke snurt hvis jeg ikke spiser middagen hennes eller smaker på den syyyyykt gode kaka hennes. Det er ingen i min nære omkrets som rister på huet og syns jeg er gal som holder på med dette, for til syvende og sist så ser de jo at det funker?! Nå spiser jeg jo noen måltider og kan delta i det sosiale da, men foreløbig ikke noen kaker eller alkohol. Der er jeg streng! (Foreløbig!)

Men hey, jeg savner noenganger alkohol. Alkohol gjør meg skikkelig pen. (Mannen på bildet er en gammel kompis fra Oslo, og ikke noen gammel flamme..!) 

Viljestyrke? Vel, jeg er av den oppfatningen at alle kan hvis de vil. At noen sier de «ikke klarer det, fordi de er så glade i mat!» tenker jeg bare er en bittelitt dårlig unnskyldning for å ikke ville det mye nok. Kan jeg så kan alle. #KanLineKanJeg

Ble du kvitt søthungeren?

Ja, den gir seg relativt kjapt. Sjokoladeshaken med mint er en liten dessert i seg selv, så den har jeg kosa meg med når sjokoladesuget har kommet rundt omkring den tiden i måneden sjokolade smaker aller best?! Jeg skal ikke si at jeg ikke har lyst til å borre trynet ned i en smørbukk-melkesjokolade når jeg går forbi hylla på Rema 1000, men nå har jeg kommet så langt at snaaaart en tiden inne for å kose seg med slikt, men ikke riktig helt ennå. 

 Hyl gjerne ut i kommentarfeltet hvis du har spørsmål jeg ikke har svart på!