Ikke alle blir sykt kule med en spenstig hårfarge.

Noenganger glemmer jeg at jeg faktisk er 34 år.

Med andre ord BURDE jeg kunne klart å la vær å la meg friste. Men så tenkte jeg at jeg kunne jo bare kjøpe en sånn farge som vaskes ut etterhvert. Og jeg vasker ikke håret hver eneste dag, akkurat. Men det må jeg nok begynne med nå? Jeg hadde så lyst til å være litt gæærn, serru! Feire at jeg fremdeles er ung og litt spontan! Også var jeg alene hjemme, så Torben klarte ikke stoppe meg…

Unnskyld språkbruket – men FAEN HELLER!

Jeg har bare en ting å si: FEISPALM PÅ MEG SJÆL ASS!

Jeg kan faktisk høre de rundt meg utbryter:

«At du kunne være så dum!» (Pappa)

«Line, du er ikke 19 lenger!» (Pappa + Torben)

«Går det av i vask?» (Alle)

“Har du kjøpt ny genser Den var raff!” (Svigerfar)

(Edit: Tekstmelding fra Svigerfar: “Så lenge du ikke skremmer Maren så er det greit for meg!” Ahh, den alltid politisk korrekte svigerpappan min, ass… 🙂

Det er forøvrig JA til alle de kommentarene. Det vaskes gradvis ut, og jeg skal love deg at jeg allerede tar første vasken idag. Det står på pakken 1-2 uker, og det skal jeg love deg skal kortes ned til 1-2 dager. Intensiv hårvask i dagene fremover.

Nei, det er helt riktig. Jeg er 34 år. Dette har jeg virkelig ikke behøvd å teste ut engang. Herrregud, så jævlig stygt!

Nå må jeg vaske håret. En av flere ganger idag. Så får vi virkelig håpe jeg har lært. Frem til neste gang.

/Supporterfrue. Sykt lite kul.

 

Q&A fra kommentarfeltet mitt…

Har Maren alltid lagt godt på seg til tross for at hun sover hele natta?

Ja, det har hun! Hun har aldri slitt med vekta, sånn sett.. Men hun «spiser seg veldig opp» på kveldene, det husker jeg fra hun var bare noen dager gammel også. Hang i puppen et par-tre timer mens jeg surfet eller så på tv, og sov hele natten. Nå spiser hun seg opp på kvelden fremdeles, men med mer og mer fast føde utover dagen så har hun bedre rutiner og ikke den voldsomme matorgien på kveldstid, haha 🙂

Kan du ikke skrive litt om hvordan hverdagen til deg og Maren er akkurat nå? 😊 Om rutiner ift pupp, pumping, flasking, fast føde, duppetider osv?

Akkurat nå begynner hun å bable i sengen sin i 07-tiden. Da henter jeg henne inn i sengen vår og kobler hun på puppen mens vi sover videre et par timer. Når hun våkner igjen noen timer senere, så står vi opp med henne – eller evt at Torben tar henne og tar morgenstellet med henne. Da kan jeg sove en time til eller ligge å surfe på mobilen i senga. Men bare hvis jeg ikke har noen planer den dagen. Som regel står jeg opp klokken 09.00 med Maren og Torben 🙂 Men akkurat idag sov jeg ei ekstra time!

Klokka 09.00 er jeg som regel oppe og hopper sammen med resten av gjengen. Maren leker på gulvet, i lekegrinda eller herjer med oss i sofaen. Da drikker vi kaffe og tenker ut dagens gjøremål. Idag var planen at jeg skulle på Babysang og lunsje med noen av jentene der – mens Torben satte opp krybba til båten da den skal taes opp i morgen. Jeg ammet under babytrallen (ca 11.00) og så duppet hun av når vi trillet opp til Brottis når vi skulle lunsje.(Hun har som regel formiddags-duppen sin fra 11.30-12.30 en gang) Når hun våknet lekte hun litt i vogna og fikk banansmothie og en runde til med pupp. Jeg var hjemme i 14.30-tiden og gav Maren til Torben og dro til tannlegen. Da disket han opp med middagsglass til Maren og ei flaske med morsmelkertstatning. Da jeg kom hjem koste jeg og Maren oss på sofaen og tok ei litta nap på sofaen begge to, Maren med pupp i kjeften. Ettermiddagsnappen hennes er egentlig mellom 15.00-16.00, men ble litt forsøvet siden jeg var hos tannlegen og Torben drev å herja med henne. Klokken 17.00 våknet vi og herjet litt med paps mens jeg tok meg et bad! Derretter skulle vi for første gang introdusere brødskive med leverpostei til Maren, noe jeg hadde gruet meg litt til. Det gikk veldig fint og hun momset i seg ei halv brødskive! Små brødbiter med leverpostei, og så dryppet jeg litt mme på brødbitene for å være på den sikre siden?! Hun fikk en flaske med mme til maten også. Etter brødskiven droppet jeg kveldsgrøten og gav henne heller smoothie med havre som gikk ned på høykant. Fikk litt vann til dette måltidet. Så var det bare 45 minutter igjen av kosestunden vår, så da fant den skjønne ungen min ut at tiden var inne for å si sitt første ord! Så litt applaus, gråt (mamsen som gråt!) og mer kos og lek, så var hun veldig klar for natta. Torben pleier å ta kveldsstellet mens jeg tar nattapuppen. Fra jeg la henne på puppen til hun ble lagt i sengen sin tok det 3-4 minutter, hahaha! Hun var veldig trøtt og klar for senga, kan man si! Klokka ble 20.00 og jeg slang meg i sofaen med Torben nå for å forhåpentligvis se en film før vi også legger oss. Klokken 22.30-ish pleier jeg å pumpe meg, og melka bruker jeg til grøten hennes dagen etter eller så gir jeg henne ei drømmeflaske. (Altså, jeg går inn med den ferske melka og gir henne litt «tørsteflaske» mens hun sover faktisk. Hun sover som regel gjennom hele flaska, tar rundt halve i søvne liksom, øynene er ikke engang åpne.) Og rundt 23.30 ligger jeg i senga og glaner på «Call the Midwife» og slokner som regel relativt kjapt. Hun våkner da ikke før 07.00-ish igjen da. Med andre ord, 11 timer i et strekk, og ytterligere to timer på puppen under dyna med mamsen. Sikkert derfor hun har korte dupper på dagen, tror jeg. 

Når jeg ikke er på babytrall, barseltreff, helsestasjonen eller lunsj eller whatever pleier vi å gå turer sammen. De siste dagene (etter at Maren har innviet sportsdelen av vogna si) så har vi gått kjempelange turer med stopp hos besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler, naboer osv.. Da er vi faktisk ute av huset fra 11.30 til 17.00! Veldig deilig! 🙂 Det er utrolig behagelig å ha en mann som har masse fri i forbindelse med «offshore-turnusen» sin! Maren sover forøvrig svært godt i vogna, i bilen, på puppen, ja – i grunn overalt. Og der det er et fang er det lek, kos og kjærleik til Maren! <3

(Bjuder på et bilde av arvingen. Det er hun uten pels.)

Dagene våre er i grunn veldig fine og behagelige. Som regel i Marens tempo, vi har ikke besøk eller er ute av huset med henne etter 18.30 – for da er hun som regel veldig klar for senga snart. Men jeg ammer overalt, og har middager og slikt med meg i stellebagen i tillfellet, så vi KAN være litt spontane hvis vi vil.. Men kveldene før hun skal sove er relativt hellige, for det er med på å gi henne en behagelig avslutning på dagen. Har funket sykt bra til nå, så ingen klager!

Kommer du også til å stenge kommentarfeltet ditt slik så altfor mange bloggere gjør?

Hmm.. Nei, men jeg bør kanskje ha på moderering? Jeg sletter veldig lite kommentarer, de kommentarene jeg har slettet i det siste har gått på andre mennesker/bloggere, så jeg har prøvd å ta bort den bruneste dritten hvis dere skjønner. Men alle kommentarer til meg og mitt har fått komme igjennom, selv om jeg noenganger burde latt vær – og heller slettet de. Men rett skal være rett, det aller meste preller av meg uansett. Jeg har tross alt jobbet i tv-programmer der man anonymt kunne drapstrue meg daglig uten at det ble tatt tak i. Så jeg tåler dritt i kommentarfeltet. De kommentarene som kom i kjølevannet av tidligere blogginnlegg tar jeg også med en klype salt. Noen er «formulert som kritikk» og burde ikke sett dagens lys, men så er det fint å påminne normale mennesker at disse idiotene faktisk finnes?! Det var mye rart i kommentarfeltet de forrige innleggene mine – så for folk bedømme selv hva man bør nikke annerkjennende til og hva man bør himle med øynene over. Jeg stoler såpass på leserne mine at de har vett nok til å gjøre seg opp en mening selv 🙂 

At noen velger å droppe kommentarfeltet er jeg forsåvidt enig i. Hvertfall de som virkelig får mye uberettiget dritt. Pilotfrue er en av de som får ufattelig mye dritt som ikke henger på greip. Det tok jeg opp i dette blogginnlegget. I etterkant har jeg (og hun) etterlyst en facebook-innlogging for å kommentere, slik man ser i de store nettavisene blandt annet. Jeg vet at folk kan ha fake-profiler, men jeg både tror og håper at det hadde gjort det vanskeligere for trollene å gulpe spy i kommentarfeltet til Pilotfrue blant annet. Og kanskje også i mitt kommentarfelt når det går ei kule varmt…! 

Jeg så håret ditt på Brotorget idag, og lurte på hvordan du får den kule, kalde lilla-fargen på håret ditt!

Du, det er faktisk et resultat av litt uheldig lillashamponering?! Jeg har latt den være i for lenge, så nå er faktisk håret mitt lilla. Det er jo egentlig shapo som skal ta bort gul-toner! Jeg har forøvrig helt SINNSYKT lyst til å farge håret rosa! SÅ hinsides! Men en liten del av meg tenker at jeg kanskje er litt for gammel? Noen synspunkter der ute? Ha i bakhuet at jeg er 34 år og småbarnsmor?.!

Jeg har forøvrig for alvor oppdaget snapchat. Der heter jeg Linevictoriahus eller er det alltids Instagrammen min da! 

Goooood kveld i heimen!

Prestasjonsangst på Helsestasjonen.

Dette med å besøke helsesøster og lege med Maren er for meg en litt skremmende opplevelse. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg er så redd for at noen skal si til meg at jeg gjør noe galt eller stiller spørsmålstegn med noen av valgene jeg tar. Rett og slett en god gammeldags mamma-noia tror jeg.

Jeg håper jo at vektkurven hennes følger normal utvikling, jeg håper at hun motorisk sett har kommet like langt som jevngamle babbser, jeg krysser fingrene for at hun oppfører seg som en baby pleier å oppføre seg og at hun går gjennom kontollen til legen på helsestasjonen med stempel «godkjent». Så kleint å si om sin egen unge, egentlig. 

Når jeg går inn på helsestasjonen så blir jeg alltid redd for at jeg har glemt noe helt livsviktig eller noe nødvendig. Akkurat som jeg har gjort en kjempefeil og at jeg blir kritisert for noe. For eksempel at jeg har glemt å sette på henne bleie eller at bodyen hennes er vrengt. Helt ubetydelige ting som lett kan skje en mamma i ammetåka – men akkurat passe flaut å føle på. Og det hjalp jo ikke at jeg kom rett fra barselbesøk der jeg måtte hurtig-fòre ungen med middag uten smekke på, rakk ikke skifte bleia (bare tissebleie altså) og to forskjellige sokker. Den ene klissvåt, for hun liker å ta den av seg og tygge på den. Og nei, jeg rakk ikke hjemmom. Satset istedet på at jeg kom litt for tidlig til helsestasjonen, så jeg rakk å skifte klær og bleie – tørke vekk litt meksikansk gryterett i mos-versjon fra trynet og bak ørene hennes og flikke litt på sveisen. Slik at jeg så utad ut som en mor med alt under kontroll.

Det jeg IKKE forutså er at min lille frøken plutselig ut av det blå skulle slå seg vrang på stellebordet. For ligge fredelig og stille på ryggen for å få en rask vask i trynet og ny bleie og body og sokker, det var IKKE aktuelt nei! Så mens bleier gikk veggimellom, bodyer forsøkt vrengt av og kun en våt sokk ble byttet med en annen i en annen form, størrelse OG farge – så innså jeg at jeg ikke trengte prøvde lure noen. Jeg la henne på magen (som var åpenbart slik hun ville ligge) og klarte skifte bleia og sette på ny i noe som føltes som en vrengt og omvendt verden – for plutselig var jo de feste-greine på andre siden og herregud, jeg sleit. Dette må jeg nesten øve på?  Så gav jeg opp bodyen, bare tørket bort de værste flekkene med våtserviett og lot to forskjellige sokker være dagens outfit. Og så snart jeg senket skuldrene og bærte med meg diktatoren min inn til helsesøsteren vår, så var alt i grunn helt greit. Hun var i sitt vanlige ess, slo «high five» med den lille hånden sin og bablet og smilte om kapp med den nå rolige mora si. Prestasjonsangst hos helsesøster liksom, går det ann?

Etter min lille flause der første gangen jeg var på Helsestasjonen (Jeg tok tipset om å la henne lufte stumpen litt, litt for seriøst og det endte i en kode brun-situasjon over hele helsestasjonen når hun var et par uker gammel) så er terskelen min relativt lavere nå enn den har vært før. Jeg er ikke flau for å stille de litt rare spørsmålene heller, og bruker gjerne timen min på å få bekreftet at det meste jeg gjør er riktig og at alt er helt fint. Jeg lurer kanskje ikke på så mye konkret egentlig, men jeg er mer på den at jeg lurer på om det jeg gjør er riktig. 

Jeg har lært meg i løpet av de siste 6 månedene, sakte men sikkert, å stole på magefølelsen min, og med god hjelp fra lege og helsesøster føler jeg meg relativt trygg. Alt er relativt, dog. For dette med å introdusere brødskiver føler jeg er ganske heftig. Tanken på å kvele henne med en liten bit brødskive med leverpostei er uutholdig! HJÆLP! Men det skal jeg altså snart gjøre. Det er helt sprøtt å tenke på! Brødskiver med leverpostei liksom, satt ikke jeg akkurat med hjelpebrystet mitt for å sørge for at hun fikk i seg nok mat da?! 

Maren er heeeeelt normal. Vekt, hodestørrelse og lengde er helt innafor hva som er forventet av en kid på 6 måneder. PUH! Det motoriske? Vel, hun ligger faktisk veldig langt fremme. Hun begynte faktisk å krabbe idag! Sitt første krabbetak med hånden tok hun på stuegulvet hjemme hos barselvenninnen (naboen min) Guro. Jeg var mest opptatt av at Maren ikke skulle klore ut øynene til datteren hennes, for det var nemlig det som var grunnen til at Maren skøt fart og tok sats mot venninnen sin der borte på teppet. Hun er i grunn litt for lik meg der ass. Litt breial og brautende, liksom..! 

Men ja. Hun har begynt å krabbe. Det var tidlig, sier de – men definitivt ikke unormalt heller. Det er så forskjellig fra baby til baby, så jeg trenger ikke være så himla stolt liksom. Jeg tror ikke hun kommer til å skrive operaer og symfonier helt ennå. 

Alt var ellers på stell. Ingenting å bekymre meg for. Merkelig det der. Så selv med matrester på bodyen og to forskjellige sokker kom jeg meg gjennom kontrollene på helsestasjonen denne gangen også. Jeg tror ikke jeg er noe unormal. Jeg er nok med største sikkerhet ganske så normal, ja. Heldigvis.

Dette normale livet til tross, så finnes det fremdeles noen unormaliteter i livet som småbarnsmor. 6 måneder har hun blitt, og ikke en eneste våkennatt ennå. Hun sover fra 20.00-07.00, da henter jeg henne og vi sover to timer ekstra i sengen sammen. Tilogmed en tett nese har ikke tatt fra oss nattesøvnen. Hun er et ordentlig sovedyr og jeg priser meg lykkelig for hver dag (natt) vi får oppleve dette. Hun er ei skikkelig blidfis gjennom dagen også, koser seg med både barnevakt og i lekegrind (fengsel) – så jeg har virkelig ingen unnskyldning for å se ut som det takraset jeg gjør for tiden. Men det er litt digg også. Skylde på at jeg har blitt småbarnsmor, spise sjokkis hver gang jeg ammer og går på butikken uten bh med snørr og gulp på genseren. Livet er herlig, dere!!!

Ha en kanonfin kveld videre! 🙂