Like lenge på utsiden som på innsiden!

Eller.

Egentlig ikke. For den lille diktatoren var tross alt ute først tolv dager på overtid. Og da er det verdt å nevne at det er elleve dager som er maksimalgrensa på Sykehuset i Skien for hva som er forsvarlig å gå på overtid etter termindato. Så etter å ha blitt satt igang med både ballonger, piller, nåler og trusler om en sånn vakumpumpe, så kom M til verden i et lite glamorøst øyeblikk til lyden av noe Torben i ettertid har funnet ut er identisk med lyden av en grillet kylling man holder i hvert sitt lår og drar til hver side som en sånn kransekakepynte-greie.

Nuvel.

Jeg husker at jeg var så på overtid at jeg vurderte å be min mann gjøre som hadde gjort ni måneder tidligere, for det skulle i følge kjærringrådene sette fart på sakene. Men da jeg luftet idèen for min mann så kikket han bare måpende på den DIGRE dama i den like digre joggebuksa og rød badekåpe (jepp, det var favoritt-outfit`en). Og han bare:

(Trykk play)

9 måneder har forøvrig gått veldig raskt. La oss si det sånn, disse 9 månedene med diktatoren utenfor magen har gått mye raskere enn med diktatoren innafor.

Idag stod hun på gulvet i sine nye sko hun fikk til jul. Sånn helt laidback. Uten å lage noe stort oppstyr. Bare stod der og beundret utsikten fra ca 80-90 cm over gulvet. Hun er helt RÅ! 

Så nå som M har enorme utviklingstrinn hun når hver eneste dag, så ligger dessverre hennes mor litt bakpå. Det går litt tregere med mams, som hele tiden må forsikre seg om det hun gjør er rett. Heldigvis har jeg en helsesøster jeg sparrer med, og det er jeg uendelig glad for. For selv om hvert eneste google-søk sier at det jeg gjør er sånn noenlunde riktig (eller innafor, om du vil) så er det veldig betryggende å ha Elise på helsestasjonen som mentor. Jeg har faktisk aldri før vært så usikker i en rolle jeg har tatt på meg før. I enhver jobbsituasjon, eller andre steder det kreves min innsats så har jeg alltid gapt over med pågangsmot, stahet og selvsikkerhet – men i mammarollen ble jeg rett og slett tatt på senga! Det finnes jo ingen bruksanvisning! Det finnes ingen utdanning i faget å lene meg på! Det finnes ikke engang en angreknapp! 

Rett skal være rett, jeg klarer ikke å se for meg livet uten den lille blidfisen vår. Og nå har hun hatt hovedrollen i livet mitt i ganske nøyaktig 9 måneder allerede.

Nå begynner veldig snart et nytt år. Og det året skal vies til å lære mye nytt. Ikke bare i morsrollen, men også andre utfordringer jeg gleder meg vilt til å gyve løs på venter. Gud, så gøy det skal bli!

..og dere – jeg må få takke for alle fine kommentarer jeg får. Jeg er evig takknemlig for alle heiarop jeg får, jeg blir så stolt av å være velsignet med så oppegående, normale, flotte og kule lesere! 

Ha ei fin kveld videre! <3

Supporterfrue – Line Victoria

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Og du? Bruk stemmen din HER for å kåre dine favoritter i Vixen Influencer Awards!     

 

Klein-selfie.

Jeg vet faktisk ikke om det er LOV til å skrive det på Norges mest uglamørøse blogg, men idag har jeg faktisk hatt en litt glamourøs dag! (!!)

Vel, hvis man sammenligner det med alle andre dager i livet mitt de siste månedene – så vil jeg kanskje påstå at jeg har fått boostet egoet mitt litt. Lekt litt med narsissisten i meg. 

(Er dere klar over hvor kleint det er å selfie seg selv utenfor NRK Østlandssendingen? Og viktigst av alt – HVOR er overleppa mi? Og har jeg bart? Jeg må seriøst selfie litt oftere)

Mamsen har vært på forsiden av lokalpressen (Porsgrunn Dagblad) og på NRK Østlandssendingen idag, skal dere vite. Og det var nok glæmur i tonnevis, akkurat den piffen jeg trengte for å komme hjem å forlange litt hverdagsluksus når jeg kom hjem. (Iskald Pepsi Max i vinglass og varmekablene på trappa utenfor skrudd på maks for å slippe å måke snø…)

Ellers kan jeg meddele dere om at vår lille superkid sov 14 timer i strekk i natt, så det er faktisk ingen grunn til å faktisk se ut som en sliten småbarnsmor for tiden. Maren sovnet 19.00 i går kveld og sov til 09.00 idag tidlig. Faktisk var hun på vei til å sovne igjen, men jeg tenkte at et sted bør faktisk grensen for ekstremsoving gå, så jeg plukket ut en søvnig unge som kviknet til i et inferno av et gledesutbrudd da hun nådde flombelysningen på badet. Og den eimen av brun og tung bleie er jo relativt oppkvikkende den også. 

Idag har diktatoren forøvrig også lært seg å vise kjærleik, så nå nusser (kysser) hun bamsene sine en etter en i fengselet sitt.

Makkapakka, så glad jeg er for at hun elsker lekegrinda si. Hun kan ofte reise seg opp på gulvet utenfor og stå å sikle seg inn i lekegrinda si når hun er ute å utforsker på gulvet. Hun gjør det litt for enkelt for oss til tider. Til de i Mammapolitiet-foreningen som mener at kidsa får hemmet utvikling sin av å leke i lekegrind, tar så feil at jeg vil kaste en tjukkebok i skallen på de. Lekegrind er nok en av de beste investeringene vi har gjort. 

Nå venter senga faktisk, på tide at jeg også får litt rutine på hviletiden min – føler jo at jeg har sovet bort permisjonen min egentlig. 

PS: Jeg har forøvrig tatt til meg kommentaren om at de ønskes flere bilder i blogginnleggene mine. Merk at denne ukens blogginnlegg er litt unntakstilstand – jeg har egentlig juleferie og blogger bare litt for å underholde meg selv med noe annet enn “dikkedakke”-prat og sterilisering av tåteflasker. 

/Line Victoria – Supporterfrue

 

Oh`herlige jul med din glede!

Hei fantastiske, tålmodige lesere! Nå har det gått noen dager, det har vært mye å fordøye…!

Jula er for meg blitt en høytid der man setter ting i perspektiver. Som barn var jeg ekstremt opptatt av julegaver, og stod timesvis i vinduet og ventet på at Farmor med den nye, lekre, røde Volvoen (1986-mod Volvo 240) som alle naboene snudde seg etter, skulle parkere oppe på parkeringsplassen og søplesekker med gaver skulle bæres ned til juletreet som var pyntet om morgenen lille julaften. I år var det jeg som kjørte ned til farmor (oldemor) i Kristiansand, siden både Volvoen hennes (og førerkortet..!) er forlengst gått ut på dato. Utstyrt med hver vår nisselue satt jeg og min farmor på 87 år i bilen og koste oss med minner fra tidligere julekvelder. Den gangen mamma ikke fikk til svoren på ribba, og pappa måtte til pers med en enorm portabel gassbrenner (en slags oversized lighter) for å svi griseskinnet så det “poppet” i rutene. Eller da pappa hadde kjøpt for stort juletre (og vi hadde for liten juletrefot) så juletreet måtte festes i taket med fiskesnøre. Eller den gangen jeg ikke klarte å bestemme meg for om jeg ønsket meg “Stjerner i Sikte”-CD`en eller McMusic-cd`n når jeg var fjortiss i 1998.

Nå går jeg liksom inn i en ny æra, føles det ut som. Jeg gledet meg til maten og jeg gledet meg til å se alt det fine Maren fikk til jul. Og jaggu fikk mor og far flotte gaver også. Maren tok gaveåpningen i flere etapper. Sove litt i fanget, leke litt, sove litt i fanget. Da vi kom hjem var hun helt kaputt og sov til 10.00 dagen etter. O herlige jul med din glede! 

I år var det som sagt flust av julegaver under treet som vanlig. Vi er så bortskjemte, alle sammen. Vi er utrolig heldige som har hverandre samlet rundt et nydelig dekket julebord, ribbe med alt tilbehør, godt juleøl og grøt med mandel i. Det serveres både konfekt og kaffe, og vi blir enige om at det blir for mange klemmer etter hver åpnede gave – så vi sparer klemmene til slutten av julekvelden istede. Det får meg til å tenke hvor utrolig heldig vi er. Jeg, Torben, Maren og alle i min familie. Det skorter ikke på noenting. Vi har absolutt alt vi trenger og mere til – og til tross for det så toppes det med flotte julegaver til store og små i vår familie på julekvelden.

Nå runder vi snart av det ganske så spennende (hvertfall for oss!) året 2017 med et inferno av raketter. Det blir snylteshow på oss i år igjen, å se så mange hundre tusner gå opp i røyk (bokstavelig talt) er ikke en kjøpefest jeg er med på per nå. Blir kanskje litt anderledes når Maren blir større kanskje. Og hjelpes, som jeg har skreket meg hes og blitt eitrende forbanna over alle de som fyrer opp raketter klokken 18.00 for at småttingene skal se noen raketter før leggetid, nå blir jeg sikkert snart en av de som gjør nettopp det, hahahahah!  

Dette ble jo kanske et av de mest intetsigende innleggene jeg har hatt på lange tider. Ville bare si at jeg lever oppi all granbaren, avrevet gavepapir og ribbefettet som gjør at sokkene sitter klistret til gulvet.

Vi hørs i morgen! 🙂

/Supporterfrue – Line Victoria

 

 

Gratulerer av hele mitt hjerte! ❤️

Jeg trodde aldri jeg skulle bli en “sånn der” som la meg opp i andres lykke og ulykke. Men det har jeg gjort. Etter at jeg fant ut at jeg var smelt på tjukka fulgte jeg Julianne og Ulrik sin reise mot samme målet. Problemet var bare at etterhvert som min mage vokste, så gjorde ikke Julianne sin det.

Da begynte jeg for alvor å følge bloggen hennes. I alle nedturene hennes. I all sorgen hennes. I noen lyspunkter som ble klubbet ned av atter engang dårlige nyheter. For mens jeg klagde på hemoroider, halsbrann og laaaang ventetid, så satt Julianne i sofaen og satte sprøyter på seg selv. Og når jeg annonserte at vår lille M var kommet til verden, så tørket Julianne tårer over en spontanabort. Jeg skal innrømme at det å lese om Julianne og Ulrik sin åpenhet er med på å gi meg perspektiver i livet. 

Derfor var det ekstra godt å klikke seg inn på bloggen til Julianne idag. Gravid på den naturlige måten – BRA JOBBA! 👊🏼

Nå er det bare å glede seg til å følge dere videre, og selv om jeg tror Julianne ikke kommer til å skrive om hemoroidene eller fødetissen sin – så er jeg helt sikker på at det blir en fryd å følge den etterlengtede graviditeten og barnet som kommer til verden når båtsesongen på alvor starter! 

Mange varmeklemmer fra ei frue til ei annen! ❤️

PS: Det er bare å glede seg!

Handletur: «-NEI, JEG VIL IKKE! IKKE TA PÅ MEG! SLIPP MEG LØS!»

Reklame / innlegget inneholder link til serien vår “Hjelp, vi feirer jul” på KIWI sine sider. 

Det å gå å handle med Torben er en opplevelse jeg ofte ikke engang unner min værste fiende. Til å være en relativt sosial person, så går han virkelig inn i en ganske kjip personlighetsforandring idèt vi griper tak i handlevogna. 

Han er (tilsynelatende) så rask i butikken at jeg hører i grunn bare sånne svusjelyder når han passerer reolene, man kan knapt se han – eneste synlige beviset på at han faktisk er med meg på handletur at det bygger seg opp varer i vogna. Han LØPER nærmest forbi de fleste reolene jeg syns er av interesse, og det eneste stedet han kanskje ofrer mest tid er ved brødskjæremaskinen (det tar tid å skjære hele tre Grenlandskneip skal du vite..) 

Så er det hans underutviklet erfaring med matvarer generelt da. Man må ikke glemme at Torben har vært ungkar store deler av livet sitt. Det har liksom gått i ferdigpizza, melk, brødskiver med dansk salami og en sixpack på fredager. Med andre ord hadde han aldri, før jeg møtte han, brukt den store vogna i butikken – kun den lille som man sleper etter seg og som har en pussig tendens til å sette seg fast i hælene dine når du drar den etter deg.

Jeg kan forøvrig også avsløre at det første måltidet han disket opp med på vår første date var potetsalat og koteletter. Jeg stilte forøvrig med en trelisters dunk med rosèvin av det billigste slaget, så det var jo sånn sett suksessoppskrift. Kanskje helst rosèvinen er det som skal ha takken (eventuelt skylda) for utfallet. 

Jeg husker faktisk jeg var på randen av å gjøre kort prosess på vårt nystartede forhold sommeren 2013 da vi sammen ble enige om å lage mangosalat som tilbehør til en middag. Det var han veldig positiv til. Da jeg bad han om å hente en mango, presset han utallige runder rundt i frukt og grønt på butikken uten å finne det. Han kom ruslende tilbake og fortalte lettere laidback at
“-Nei, asså – det må de ha gått tom for, gitt!” 

“-Vet du egentlig hva du leita etter da, Torben?”

“-Ja, mango.”

“-Men vet du hvordan mango ser ut?”

“-Nei.”

Men hvis jeg trenger litt alenetid hjemme, da pleier jeg å sende Torben på butikken med denne kremlisten av varer: 

DA vet jeg at han blir borte i evigheter. For når mannen ikke har kona si med, så oppstår det fullstendig breakdown i systemet for Torben der han står med handlelista i hånda.

En gang bad jeg han kjøpe de største kondomene som finnes på butikken. Dette gjorde jeg rett og slett for å teste grensene hans. Jeg fortalte han at jeg skulle bruke det i forbindelse med noe kakepyntgreier (tror jeg forklarte det med at jeg skulle ha det som en sånn pose til å tyte ut glasur og pynte ei kake vi skulle servere den dagen og han kjøpte den forklaringen uten flere spørsmål.) Når han stod i kassa hadde han mannet seg opp, tatt en kondompakke, slengt den på båndet sammen med de andre matvarene og forklart så flott: “-Vi skal ha gjester, skjønner du! Dama lager kake å greier!” pekende på kondompakka som kom fykende på båndet til slutt. Torben prøvde etter beste evne å skulle liksom forklare hvorfor han måtte ha kondomer, men det kom jo så fryktelig, fryktelig feil ut. Dette var da vi bodde i Brevik, og det er forsåvidt helt GREIT at vi flyttet derfra litt senere. 

Den mannen er så sta og stolt at han ytterst sjeldent ber om hjelp fra de ansatte der. Han ender med andre ord opp med å vandre hvileløst rundt reolene, på jakt etter gurkemeie ved potetgullet eller rosa OB i fruktavdelingen. Etterhvert googler han handlelisten for å finne bilder som kan lede han på vei, men fremdeles bruker han et hav av tid. Som en gullfisk i gullfiskbolla si. Ikke at jeg egentlig tror Onkel Google hjelper han så veldig på vei heller da…:

 

Jeg for min del bruker også god tid når jeg handler alene. Men det er fordi jeg nyter det. I går tok jeg en kveldstur på butikken og endte opp med å lukte på absolutt rengjøringssåpene som stod i hylla. Det er jo ikke sånn at jeg ikke VET hvordan klor lukter, men jeg lukter på det alikevel. Jeg gjør det samme med tøymykner. Men ender alltid opp med å kjøpe den jeg alltid har pleid å kjøpe. Vanedyr, ass.

Noenganger syns Torben det kan bli litt kjedelig å gå langs reolene med meg. Da kan han plutselig skrike ut med høy røst: «-NEI, JEG VIL IKKE! IKKE TA PÅ MEG! SLIPP MEG LØS!» Og da får vi selvsagt alles øyne på oss. Og alles oppmerksomhet. Også overdriver Torben subbinga bortover gulvet, som en neglisjert og trist hund. 

Torben har også et ess i ermet. For når jeg fjaser og prater meg igjennom tiden jeg bruker å legge varene på båndet, så kryper Torben forbi meg ned i enden av båndet og begynner å pakke. På den måten har han klart å snike seg vekk fra shoppingens klimax – nemlig betalingen! 

Som regel er det (som du sikkert har forstått) jeg som har styringa når vi handler. Og hvis du tar en titt på klippene som ligger ute (link til KIWI sine sider)på KIWI sine sider nå – og nettserien vår “Hjelp, vi feirer jul!” så skjønner jeg jo at Torben har lite i en butikk å gjøre – for det er jo så åpenbart at jeg tar styringa som en hærfører fra automatdørene åpnes til vi står i kassa. Jeg var så vitterlig ikke klar over at jeg gnåla så mye i butikken? Da er det kanskje ikke så rart at Torben blir så motløs, stakkars.

Lykke til i innspurten, folkens!

/Supporterfrue – Line Victoria

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Hele TRE nomineringer i Vixen Influencer Awards – TUSEN TAKK!

Jeg lå i hele natt og funderte på hva jeg skulle skrive i bloggen min idag. Min rare dagbok med tekster om alt jeg tenker og opplever om det som rører seg i min lille glamour-løse verden. 

Jeg er så heldig som har fått lov til å underholde dere. Spør du noen fra min tid som kid på skolen, så vil nok de fleste nikke gjenkjennende når jeg sier jeg var litt klassens klovn. Jeg vil vel også anta at jeg har vært mine arbeidsplassers klovn også. Og med positivt fortegn, for det er aldri negativt å ha godt humør i lag med andre mennesker. 

(Her ønsket jeg å legge ut et bilde av meg selv der jeg også er fjong med øyevippeforlengelse.)

Jeg er vel sånn sett bloggverdens klovn også. Og jeg liker den rollen. Det er helt greit. Jeg er hun som tar en for laget når noe må forklarer 200 ganger eller jeg er hun som ikke forstår hva google analytics eller adlinker egentlig fungerer. 

Lite visste jeg at 2017 skulle ikke bare bli året jeg la ut hele fødehistorien min på internett. Og alt annet som hører det hverdagslige til. Ikke bare syns jeg det var viktig å blogge uten filter, men også blogge om tabuer. Og flauser. Og alt annet man vanligvis kanskje til nød snakker kun med venninnen sin om. For fy fader så mange jeg har møtt som har klemt meg for akkurat de tingene. Det ufiltrerte. Det normale. 

2017 rundes med noe utrolig hyggelig for mammagråbloggeren på 34 år. Noe som i noen minutter gjorde at jeg forsvant opp i de rosa skyene av stolthet. Du skjønner, hun som skriver om at hun «pynter seg nedentil» (med ikke spesielt godt hell) før fødselen og lar mannen skrive ufiltrert om fødselen, er nå også hun som har blitt nominert i hele 3 (TRE!) kategorier på Vixen Influencer Awards (som da er Gullruten i internettsammenheng..!) 🌟🙌🏼🎉! Jeg driter i hva andre bloggere sier, men dette er faktisk JÆVLIG stort for lille meg i vaffal! 👊🏼 (En snev av manglende impulskontroll og ydmykhet der, beklager.)

Jeg er nominert til «Årets Gullpenn», «Årets Stjerneskudd» og helt sjukt – “Folkets Favoritt.» Jeg må innrømme at jeg bladde meg gjennom listen med egentlig nada håp om å i det hele tatt stå på nominert-lista. Egentlig leita jeg etter bloggkollegaer jeg syns fortjener det. Men det endte med jubelrop på jubelrop og da den siste ble avslørt om at jeg var nominert til «Folkets Favoritt – ja, da gråt jeg faktisk en skvett! 

Jeg må faktisk også innrømme at jeg egentlig ikke har noe håp om å vinne. Til det er konkurransen veldig stor. Men rett skal være rett, det er faderimeg gildt med nominering i 3 kategorier! Og det er DET jeg skal ta med meg videre, og DET skal være min motivasjon fremover – for i denne lekegrinda kalt Supporterfrue-bloggen, der skal hu mor få fortsette å herje! 

Avslutningsvis må jeg få takke. Jeg vil takke hver og en leser som enten forteller meg på gata eller på butikken at de liker bloggen min, eller til alle dere som legger igjen spor i kommentarfeltet. Jeg leser hver eneste kommentar, og kjenner meg ofte veldig stolt som har oppegående, hyggelige og ordføre lesere. Ikke bare er jeg velsignet med å ha et fullstendig åpent kommentarfelt (det er vel ikke så mange igjen av oss..?) – men jeg har debattanter i kommentarfeltet som både er oppmuntrende, rosende, engasjerte og ikke minst belærende (uten at det er negativt!) og det er DERE som egentlig gjør bloggen min. Mange av dere følger meg også på facebook, på instagram eller snapchat – og jeg evig takknemlig for alle tilbakemeldingene jeg får der også. 

Linken til Vixen Influencer Awards finner du her i rosa skrift, og du kan faktisk sveipe innom og stemme hver 12. time i en månede fremover. Det eneste jeg forlanger av deg er at du faktisk stemmer på favoritten din, for det er da det er gøyest for vinneren å vinne! Jeg skal forøvrig forsøke å ikke mase på dere om å gå inn å stemme hver dag i en månede fremover, haha:-)

Lag dere en deiiiilig lørdagskveld, folkens! ❤️

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

SETT DEN JÆVLA VOGNA TILBAKE!

Jeg må ta opp dette. Torben liker ikke at jeg hisser meg opp over småting, men akkurat dette antar jeg at jeg ikke er alene om å irritere meg over. Og det værste er jo at jeg antar at MANGE irriterer seg over det, så hvor vanskelig skal det være for de øvrige å ikke følge med i timen liksom?


Bildekred: Freedigitalphotos

Det gjelder dere idiotene som tar en handlevogn, bruker den, kommer til kassa og pakker varene dine og deretter lar den vogna stå igjen etter deg ved kassa. Og der blir den stående til enten de som jobber i butikken må sette på plass vogna for deg, eller at jeg gjør det – fordi jeg blir så flau over menneskeheten og tenker at hvis JEG kan sette tilbake den vogna for noen, så slipper de som jobber i butikken å irritere seg over det også.

Også har vi dere da, som fortsetter å bruke vogna til å frakte varene ut i bilen. Og setter fra deg vogna rett ved bilen uten tanke på å trille den tilbake i oppsamlingsstativet.

Jeg skal fortelle dere en ting. Dere tror garantert at jeg er GÆÆRN, men jeg må innrømme det.

Noenganger sitter jeg i bilen på parkeringsplassen og observerer folk som gjør nettopp dette. Du pakker handleposer inn i bilen, ser deg rundt og sjekker at ingen ser deg og dytter vogna litt vekk fra bilen så det ikke skal se ut som det var din i tilfelle noen får det med seg. Jeg har observert folk som ikke gidder engang å gå 10 meter bort med vogna til «oppsamlingsstativet». Jeg har observert folk som har sendt vogna avgårde med stor kraft og truffet andre biler. Personen har fortet seg inn i bilen og gitt beng. Når du faktisk så åpenbart skjønner at det du gjør er skikkelig ræva dårlig gjort, hvorfor gjør du det da?

💨 Vogna kan bli tatt av vinden og forårsake bulk eller ripe på andre biler.

💨 Det er mer enn en gang jeg har leitet etter parkeringsplass, og idèt jeg vrenger bilen inn i et luke så kan du takke faen på at det står en ensom og forlatt vogn på den ene parkeringsplassen. Og siden bilen bak meg blinker med lysene og tuter, så rekker jeg med andre ord ikke å gå ut av bilen og sette vogna på plass for å parkere. Så jeg må rygge ut igjen og finne en annen plass.

💨 Butikkmedarbeidere har som regel MER enn nok å hanskes med enn om de må løpe rundt på parkeringsplassen og samle handlevogner bare fordi du er en lat gnom. Faktisk er det den stakkars butikkmedarbeideren som får så ørene flagrer når det ikke er flere handlevogner i oppsamlingsstativet – og må løpe ut å samle inn etter deg.

Butikkene prøvde engang å gjøre en brå slutt på feilparkeringene av vogner for noen år siden. Utløste et RAS av reaksjoner når man måtte ha en tier tilgjengelig i dette relativt kontantfrie samfunnet. Vognene måtte lenkes i hverandre, og du måtte deponere en tikroning for å «løse ut» vogna etter bruk i oppsamlingsstativet. Det endte da med at vi må stå i butikkø for å ta ut en tier eller få vekslet en femtilapp. Du skjønner, de færreste har en sånn “nøkkelknippemynt” man kan bruke. Og da står du der og surner i køen, og må bruke laaaang tid på å få tak i den tieren, faktisk bruker du så lang tid at du frekt kommenterer det til butikkmedarbeideren i kassa. «Håpløst med det at man må ha en tier for å handle altså!». Hvorpå den stakkars butikkmedarbeideren egentlig har lyst til å pælme tieren i trynet ditt og si at «-Hadde folk satt de tilbake der de hentet de, så hadde det virkelig ikke vært nødvendig med dette myntinnkastet på vogna, din ignorante dust!» 

Men den søte butikkmedarbeideren bare smiler og sier seg enig med deg. For til syvende og siste er det heldigvis HUN som får betalt for å stå der og veksle frem den tieren for deg.

Rett skal være rett. Jeg har selv vært i den situasjonen at Maren er faststroppet i bilen og jeg er akkurat litt for langt unna til at jeg har noe lyst til å gå fra bilen med henne for å sette på plass vogna. Da har jeg stått å ventet til noen kommer forbi og spurt om de kan ta den med. Som regel så parkerer jeg såpass nærme et «oppsamlingsstativ» at det vanligvis ikke er noe problem. Men NÅR det er det så overlater jeg ikke drittjobben til andre uten å spørre først. Jeg har faktisk ALDRI måttet sette fra meg vogna noe annet sted enn i oppsamlingsstativet, faktisk. Det er faktisk ikke noe problem. Og før du sier det er et problem, er det virkelig det? Eller lager du deg bare unnskyldninger for at du er en av de som setter igjen vogna i hytt og pine over alt til alle våre andres frustrasjon..? Jeg bare sier det! “Men noenganger så MÅ man jo….” sier du. Ok, sier jeg da. Det blir litt Albert Åberg for meg ass.. “Skal bare…”

En annen ting som er ganske ille, men ikke fullt så gæli riktignok – det er alle dere som bevisst går å henter dere en vogn i «oppsamlingsstativet» selv om det står 13 vogner hulter til bulter ved inngangen og strødd rundt på parkeringsplassen. Dere går med andre ord forbi alle vognene, for å ta en som allerede står pent i oppsamlingen. 

Noen ser butikkmedarbeideren komme med meterlang handlevogntog. Og da er det faderimeg en som står å sender vogna si bort i fart. «Tar`u den her åh, elleh?» Det er som å se en mann gå å bære på 7 handleposer, men sette en handlepose 10 meter unna og forlange at han skal ta med seg den også. Det er virkelig toppen av frekkhet.

La meg gi dere en liten oppgave nå i julestria, som jeg håper dere tar med dere videre inn i det nye året:

🎅🏽 Sett vogna tilbake i oppsamlingsstativet når du er ferdig med den.

🎅🏽 Vær gjerne en stjerne og ta med deg en vogn eller to fra parkeringsplassen når du er på vei inn, enten fordi du skal bruke den selv – eller for å bare lette jobben til de som har på seg butikkmedarbeideruniform som løper ræva av seg på den store parkeringsplassen.

🎅🏽 Det er aldri den 19 år gamle jenta eller den 55 år gamle butikksjefen sin skyld at det ikke er vogner i oppsamlingsstativet. Har du 3 minutter til overs? Da samler du sammen noen vogner og står frem som et godt eksempel! Du aner ikke hvor glade de i kassa blir, flere ganger får jeg ropt etter meg: «Tusen takk, det var supert gjort!» eller «ÅÅ, takk for hjelpen – god jul til deg!» og det er så himla hyggelig å bli satt pris på! Så står de andre i køen der og kanskje tenker – «det var hyggelig gjort, jeg skal ikke være drittsekk denne gangen og gå fra vogna mi..»

 🎅🏽 «Skal jeg ta den for deg?» er en velkjent frase du kan lære deg først som sist. For når gamla på 88 år står der med hendene fulle av poser og ikke klarer å manøvrere vogna tilbake der de vanligvis står – så spør om du skal ta den også, sammen med din egen!

Litt handlevogn-oppførsel er på sin plass, folkens! 

Mærry jul og happy shopping!

/Supporterfrue – Line Victoria

 

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER // Snapchat: linevictoriahus 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når to ulykkesfugler gifter seg…

Reklame –  for serien vår “Hjelp vi feirer jul” / KIWI
Det er ikke alle gode idèer som er gode. Ikke bare er Torben og jeg utstyrt med hvert vårt ulykkes-gen som gjør at det blinker i varsellampene hos forsikringsselskapene når vi ringer de, men de enkleste – mest hverdagslige tingene kan ofte bli utrolig dramatisk for oss. 

Forord: Etter søndagsvasken (som ble behørlig dokumentert i episode 2 av Hjelp vi feirer jul! som du kan se HER (linken går til serien vår på KIWI) så leverte vi Maren hos tante Sylvia for å gjøre unna julegaveshoppingen på søndagsåpent. Senteret åpnet ikke før 14.00, så vi måtte slå ihjel litt tid først.

Kanskje vask av bilen hadde vært litt digg? Ren bil er jo faktisk undervurdert. Så vi sveipet innom den lokale bensen for å ta bilen i vaskehall. Kjører bilen pent inn, inn med speilene, sjekke at dørene er stengt og slår av tenningen. Jeg mener – hvor høy IQ må du ha for å gjennomføre en helt ordinær maskinvask av bil, liksom. Well, just wait for it.

Såpeskum sprayes over hele bilen og jeg gir en våtserviett til Torben. “-Gjør litt nytte for deg, mann!” Vi vasker bilen innvendig. Jeg gratulerer Torben atter engang med at «-Dette var virkelig et godt kjøp, denne sinnsyk kjedelige mensenbrune Huindaien med firehjulstrekk – men den er jo flott a gitt! Og nå som vi vasker den, aah, den blir som ny igjen!» Telefonen ringer idét høytrykkspyleren begynner, og svigermor oppdaterte oss på ønskelista si. Så hører jeg Torben utveklse noen ord med seg selv på min høyre side. “-Nei, hva faen..?!” sier den ellers så stillferdige ektemannen min og retter blikket mot himmelen. (Eller taket da, i vårt tilfellet der vi sitter i den mensenbrune bilen og slår ihjel 8 minutter med Gullvask uten polering) Det drypper. Det drypper faktisk over alt. Det eneste som holder vannet ute er den søte, tynne lille solskjermen i taket man draaaar over for å slippe lyset inn fra taklukene/panoramataket. Den fislete, tynne duken buuuuuler nedover mot hodene våre! 

(Bildet er fra hjemmesiden til Huinday. Hinday. Hounday. Whatever. Der ser dere den solskjerm-greia jeg refererer til.)

STOOOOPP!!!!

Er det et sted i verden du er fullstendig avskåret fra virkeligheten, så må det være i vaskehallen. Eller, altså – det finnes TO steder der du rett og slett mister ALL kontroll på det som skjer rundt deg, og det er altså på fødestuen og i vaskehallen. Så satt vi altså fast i vaskehallen med takluka åpen og buldrende høytrykksspyler rundt oss fra alle sider. 

Jeg trykker på tenningsknappen i bilen. Få liv i den kjærra for å få igjen takluka fort som FASEN! Tenninga er på og jeg leter febrilsk etter knappen i taket. Hvilken vei trykker jeg? Hva er knappen for å lukke og hva er knappen for å gjøre den vidåpen? OG HVORFOR HAR JEG IKKE LÆRT MEG DETTE FØR?

Ingenting funker og det drypper om mulig enda mer. Jeg ser at vannet sildrer ned langs rutene. Innvendig. Ikke utvendig. Spesielt å se vannet sildre langs rutene innvendig når du er i en vaskehall. Ikke ønsketenkning. Apropos tenking –  jeg må tenke fort. Jeg leter febrilsk etter en åpning der jeg kan få opp døra og smette ut. Men vi har allerede brukt mye tid på å lage tidenes hønsehus inne i bilen ved å kaste oss rundt for å prøve å redde situasjonen. 

OG NÅ KOMMER BØRSTEVASKEN!!!!! 

Jeg tror ikke jeg tenkte engang. Jeg gjorde som jeg gjorde på fødestua egentlig, jeg bare hoppet i det og overlot alt til tilfeldighetene. Jeg slang meg ut av bilen, smalt døra igjen (særlig at det gjorde noe forskjell på den litt høye luftfuktigheten i bilen liksom..!)  og trykket på ALT av røde alarmknapper og brytere jeg kunne finne på veggene der inne. Men neida, ingenting skjedde. Jeg løp ut av vaskehallen, forbi alle bilene i kø på vei inn i vaskehallen og kom meg omsider inn på bensinstasjonen. Med det lille jeg hadde igjen av luft i lungene fikk jeg trøkt ut «-STOPP DEN JÆVLA VASKEHALLEN NÅÅÅÅÅÅHHH..» Etterpå var det bare en merkelig stillhet inne på bensinstasjonen. Du kunne høre ketsjupen fra pølsa dryppe ned på gulvet. Alle så på meg. Jeg hørte noen veldig raske trinn fra helseskoene til en bensinstasjonsuniformert spurte over betongulvet. Jeg gav de to ord for å bryte stillheten som kom. FUCK OFF!
Neida! Jeg sa ikke det. Jeg sa: “-Takvinduet åpent.”  
Og så trakk jeg pusten dypt og krøyp tilbake til vaskehallen med halen mellom beina.

Vel inne i vaskehallen inni Huindaien med firehjulstrekk satt Torben som et tent lys. Maskinene var stoppet. Børstene hadde nådd dørene og lå å hvilte på taket og langs bilen. Her kunne jeg dratt ytterligere sammenligning til fødestuen egentlig:

PhotoELF Edits:
2008:04:24 --- JPG Compressed 85 % YUV444 EXIF

(Tog du `an?)

«-Du må nok kjøre bilen ut av maskinen. Jeg får ikke restartet maskinen, så det beste er om du bare kjører forsiktig ut.» forklarer mannen i bensinstasjonuniform. 

Porten gikk opp. 

Torben måtte flytte seg fra passasjersetet til sjåførsetet og det var selvsagt ikke uten dramatikk det heller. Da han «hoppet» over midtkonsollen, stanget han hodet i den tynne, buulende duken. Der hadde det jo samlet seg vann som i et veslevoksent svømmebasseng. Mange, mange liter med vann fosset ned. Over Torben først, og fylte deretter bilen ytterligere med vann. 

Jeg kikket opp i himmelen og bad en stille bønn og takk til Forsikringsguden som hadde gitt meg et kall om å oppgradere bilforsikringene til MegaSuperDeLux-forsikringen et par måneder før. 

Torben kjørte saaaakte ut av bilvaskehallen og jeg kneip igjen øynene da jeg hørte jeg de store børstene på taket gi slipp på bilen og slepte seg langs bilen: «iiiiiiiikkkkkrsj» etterfulgt av et rykk i bilen når Torben kvalte den rett utenfor.  

Når det kommer til fordeling av skyldsspørsmål så skal vi selvsagt ikke rette noen blikk mot noen (Torben) i denne episoden. Det er dessverre slik at knappen for takluka og panoramataket ligger veldig tett til der du trykker for å få lys inni bilen, og hvis man nettopp har fått førerkortet og ikke har tilbragt så mye tid som sjåfør i en bil, Torben, så tror jeg de fleste som leser nå skjønner hva som har skjedd. Og for de av dere som lurer på om vi ikke har merket at takluka har vært åpen, så er det rett og slett fordi den solskjermduken man drar over panoramavinduet var dratt for, så det var ingen sjans for at vi kunne oppdage det. Og rett skal være rett, den var ikke vidåpen altså. Men åpen var den! Åjaaada!!! Ca 14 pakker tørkerull, en byggvarmer og 2 døgn med avfuktermaskin-åpen. Sånn ca.

Og igjen, når du tenker på hvordan dagen hadde startet for Torben (Hvis du ikke har sett vaskeepisoden av serien vår «Hjelp vi feirer jul!» så kan du se den HER (link til serien vår på KIWI sine sider) så skjønner du kanskje at den vaskesøndagen vi hadde ble i røffeste laget. 

Etterord:

“-Vil du ha ny vask? Gullvask uten polering, var det ikke?” (Bensinstasjonsmann til Torben mens vi går bananas med tørkerull utenfor vaskehallen)

Supporterfrue / Line Victoria

 

 

Fra pupp til pannekaker!

(Reklame / Inneholder to linker til et produkt jeg anbefaler!)

OBS! Jeg har lagt til et nytt avsnitt, markert uthevet i kursiv – om amming FØR fast føde-måltid! Takk Mette for hjelpen og rettelsen din!

Takk for flotte spørsmål på snapchatten min! (Linevictoriahus) Det var gøy! 🙂 Her har jeg svart litt på noen spørsmål jeg har fått av dere den siste tiden om baby og mat, og hvordan jeg løser det skremmende temaet “fast føde!”

(På bildet har Maren fått smoothie-is av “tante” Iril, og fikk også med på kjøpet sin aller første brainfreeze…! 😂) 

Kan du skrive litt om når du begynte med fast føde til jenta di og når du sluttet å koke flasker å sånt? Har dere hatt mye barnevakt? Skrive litt om det? 

Jeg begynte med fast føde til M da hun var over 4 måneder. Begynte veldig i det små, med mild havregrøt for 4+ måneder og pæremos fra glass. Jeg skal innrømme at jeg ikke lagde noe mat fra bunnen av, for jeg følte meg mest sikker da jeg gav henne smaksprøver fra glass! Jeg brukte forøvrig morsmelk i grøten hennes, den ble veeeldig søt! Først var det bare ei skje eller to, og etterhvert gav jeg litt og litt mer. Hun har forøvrig aldri hatt noen problemer med magen, så det var virkelig ikke noe problem å gi henne fast føde. Hun reagerte som barn flest tror jeg – gapte HØYT når hun så skjea. Akkurat som hun bare skjønte at «nå kommer godsakene!» (Kliss lik sin mor, med andre ord!) 

Grunnen til at vi startet ved 4 måneder istedefor 6 måneder som mange gjør, var at hun viste stor interesse for smaker og vår mat. Var akkurat som hun skjønte at det var noe godt å bite i på tallerkenen vår..! Og siden jeg slet litt med melkeproduskjonen min, så ønsket jeg å gi fast føde med pupp til dessert. Hirsepops fikk hun ved 5 måneders alderen. Det er sånne hirsepølser som smelter i munnen, men som hun kan holde i selv.

Og herregud, holdt på å glemme – en (eller to da) ting jeg tror jeg aldri kunne levd uten er denne Kidsme feederen. (annonselink) fra da hun var 4 måneder og skulle smake på nye ting for første gang. Den puttet jeg smaksprøvene oppi (vannmelon, frossen smoothie i terning, myk pære, banan – altså ALT puttet jeg i den for at hun skulle få teste nye smaker!) Den måtte jeg låne bort til ei i barselgruppa, og jeg tror den har gått på rundgang nå. FOR en genial oppfinnelse for oss mammaer som er redd for at poden skal sette ting i halsen!!! Og når hun ble litt større (5,5 mnd) så kjøpte jeg DENNE (annonselink) og den bruker jeg fremdeles! Genialt med den store er at den kan du putte smoothie i også, for den ene tuten som følger med har masse X i tuten, som gjør at det ikke renner ut!

Her er bilder av Kidsme`erne i aksjon!

Først den lille for smaksprøver – her med Maren som smaker vannmelon..!

Her er den for bittelitt større barn som gjerne vil lære å spise selv, Maren har smoothie i sin. Håndtaket rommer ganske mye og hun klemmer på den for å få det ut.

Kidsme for 4+ mnd HER (annonselink) //  Kidsmee Food Squeezer 6+ mnd HER (annonselink)

(Dette er de med silikontut, med andre ord – de med sånn tøynetting er veldig grisete greier som man aldri får rene igjen. Trust me on that!)

Rett og slett en genial måte å lære de å spise og smake på ting på, uten at du trenger være redd for at de skal sette biter i halsen! ❤️

Okei, la oss fortsette på spørsmålene jeg har fått av dere….:

Nå ammer jeg jo veeeldig lite, hun elsker flaska si og fast føde – så vanskelig å få henne til plutselig å ville elske tom pupp igjen. Dessuten tar hun smokk og koser seg med snuttefilten når hun skal kose, så det lar seg rett og slett ikke gjøre å å få opp interessen for pupp igjen.. Jeg tror faktisk det er 4-5 dager siden jeg prøvde amme Maren sist. Den kvelden pumpet jeg også for siste gang tror jeg?

Koking av flasker: Jeg koker flaskene fremdeles. Det er fordi jeg har de mam-flaskene (selvsteriliserende) som jeg koker i mikrobølgeovnen, og det tar 5 min på kvelden. Bedre føre var enn etter snar når det tar så kort tid uansett?

Til spørsmålet om barnevakt og om vi har hatt mye av det? Vel, vi har barnevakt titt og stadig, vi! Hun ELSKER å være sammen med øvrig familie, og overnatter også. Sover enda bedre når hun er på overnattingsbesøk gjør hun og! Derfor det er veldig enkelt å takke «ja» til barnevakt når de spør om å få passe henne. Jeg tror ikke hun har noe vondt av litt nye impulser. Hun blir veldig godt tatt vare på, og det er jo folk som har peiling på barn og som hun kjenner godt også..!

Har du gitt MME (Morsmelkerstatning) for at kid`den skal sove lengre? 

Hmm.. Nei, egentlig ikke..! Hun slokner så greit og har sovet hele natta fra hun var 3 dager gammel, så jeg antar at puppen min har vært mer enn nok for henne.. Jeg har også hørt at MME «metter bedre og gir lengre søvn», men de lærde strides.. Morsmelkerstatning kan jo også være hardt for magen, så det er jo en risk i alt man gjør! Når jeg begynte å delamme var det ett fett om det var puppemelk eller erstatning jeg gav. Om natten (de første månedene) lå jeg jo bare med puppen ute uansett, merket jo aldri at hun koblet seg på egentlig. Skulle jeg stått opp og laget flaske hadde tonen vært en annen, haha! Når det gjelder kveldsuro som fryktelig mange babyer har, så er jo det veldig normalt. Jeg trodde jeg var tom for melk, men det var kosen og tryggheten hun var ute etter. Og når hun lå slik på puppen i 2-3 timer på ettermiddagen/kvelden så spiste hun seg opp før en lang natt. En flaske med mme rett ned på et par minutter vet jeg ikke om ville gjort samme susen, men jeg aner ikke?! 

Når ga du brødskive til Maren for første gang?

Jeg tror hun var rundt 5-6 måneder. Da duppet jeg små biter i morsmelkerstatning og så tok jeg bananmos/fruktmos (smoothie funker også!) på. Hun likte det veldig godt – men satte en gang en liten bit i halsen! Derfor var det greit å lære seg DETTE først som sist:

Nå går det helt fint, så jeg trenger ikke lenger å fukte bitene. Jeg har litt prim for småttiser på, eller leverpostei om hun er i humør… det liker hun veldig godt. Og flaska med melk er gull. Og smoothie til dessert. Eneste grunnen til at jeg jeg ville prøve gi henne brødskive var fordi jeg fikk beskjed om at hun måtte lære å «tygge» med gommene sine.. Ble litt overrasket – hadde ikke tenner, men tygge måtte hun lære! 

Eneste jeg kvier meg for er at hun skal spise harde biter selv. Mange som driver med BLW som gir barna maten og lar de ta biter selv. For eksempel appelsinbiter, vannmelon, agurk, kokt brokkoli osv. Jeg er SÅ redd for at hun skal sette biter i halsen! Så her må jeg rett og slett jobbe med meg selv og ta tiden til hjelp! Og fortsetter å bruke den feederen i grunn…!

Hvordan ser en dag ut i forhold til mating? Hilsen en som sliter med å finne en perfekt matplan.

Edit – OBS! Her har jeg fått tilbakemelding fra en leser i kommentarfeltet som påpeker noe VELDIG viktig!

Det er anbefalt at morsmelk er hovednæring frem til 1 år. Ammer du er det anbefalt å amme før fast føde, fordi enzymer i morsmelken er med på å bryte ned maten så det blir lettere for den lille å fordøye maten. Så når jeg skriver at jeg pleide gi pupp til dessert så puppet jeg MASSE mellom måltidene og allerhelst også før et måltid! Men jeg ser at det virkelig ikke kom godt nok frem i det jeg skrev. Husk også at “menyen” jeg har beskrevet under ikke er fulle porsjoner, det er veldig forskjellig fra barn til barn! Og morsmelkerstatning på flaske får hun drikke av både før, under og etter fast føde – faktisk vil jeg anta at hun er oppe i 6-700 ml morsmelkerstatning i løpet av døgnet i tillegg til fast føde. 

En perfekt matplan finnes ikke! Maren spiser når hun er sulten! 😉

Men – en normal dag ser sånn noenlunde slik ut: (Våkner 08.00-08.30)

09.00: Brødskive med prim eller leverpostei og morsmelkerstatning i flaske.

11.30: Smoothie/smoothiegrøt til lunsj med en flaske morsmelkerstatning. Noenganger disker jeg opp med bananpannekaker! Sovner deretter en times tid. 

14.00: Middagsglass og morsmelkerstatning. (drikker ikke så mye av det) Litt smoothie til dessert og vann på flaske som tørstedrikk som hun leker med ved bordet. Sover en time fra 15.00-16.00

17.00-tiden: Smoothie eller den smoothien med litt grøt i og noenganger litt velling. Vannflaska som tørstedrikk (Hun drikker hun fint vann fra en sånn dryppefri sugeflaske (sugerør-aktig), og suuuger ut smoothieklemmeposene selv også. Så de mellommåltidene går ganske raskt midt i leken..!) Her er også bananpannekakene et godt alternativt til mellommåltid om hun har tid…!

19.00: Tid for grøt! Blander noenganger litt smoothie i grøten for å variere på smaken, eller blir hun drittlei grøt?! Perfekt tidspunkt å la henne smake på noe nytt, noenganger smake på vår restemiddag eller noe frukt. Hun får også en flaske morsmelkerstatning. 

19.30-20.00: Sover som en stein!

Hun spiser til hun er mett, noenganger mer og andre ganger mindre. Jeg er livredd for at hun skal bli redd for mat og synes at det er noe negativt med det, så jeg styrer inntaket hennes helt etter hennes egen rytme. Vil hun bare ha halve middagsglasset – så serverer jeg den siste halve til kveldsmat istede. Men ingen dag er like! Noenganger brødskive som kveldsmat og grøt til frokost. Eneste som er relativt fast er middag rundt 14.30-ish!

Til deg som da lurer på hvor mye melk jeg gir, så gir jeg så mye hun «ber om».. Husk at det i grøt er mme-pulver og du blander med vann, så der er det jo sikkert 100 ml allerede.. Jeg spurte om dette på ammehjelpen og de mente at ca 4-500 ml bør holde for at man skal få i seg næringsstoffene, men da at man får annen mat ved siden av da! (Grøt, middag, smoothier osv..) Når det gjelder KUN melkernærte barn mener jeg de sier rundt 1 liter per døgn, men dette er jo såååå forskjellig fra baby til baby! Hvis du er i tvil, så snakk med helsesøsteren din! Den beste indikasjonen er at barnet er happy , følger kurven sin og har rikelig med våte bleier 🙂

Jeg har dog ikke gitt Maren brus, sjokolade, kake eller slikt ennå. Den tid, den sorg. Enn så lenge så er det så utrolig mye spennende for henne å smake på – så søtsaker får bare vente så lenge. Hun får tidlig nok smaken på det, kjenner jeg besteforeldene rett…! 😅

Ha en super kveld videre! Dette ble jaggu et lengre blogginnlegg enn jeg trodde da jeg startet! 

/Supporterfrue Line Victoria

 

Kravlista til Maren i bursdagsselskaper.

Noen foreldre opptrer som slike superstjerner. Og de aller værste er åpenbart totalt blottet for selvinnsikt.

Kravliste. Litt av et ord! Høres litt sånn «raider»-aktig ut, som er navnet på den lista en superstjerne gir fra seg, med ønsker (krav) om hva som skal ligge klart på bakrommet når superstjernen kommer.

I et blogginnlegg av svenske Annika Leone ble hun gjort oppmerksom på at det finnes de foreldre som gir fra seg en «Raider» (Kravsliste) når den lille arvingen deres skal delta i en barnebursdag. Her finner du Leones oversatte variant av blogginnlegget hennes, publisert i Dagbladet.

Til mammaen til Mille: «All egg-basert mat Maren skal spise i bursdagen må inneholde fra frittgående høns, fortrinnsvis fra en gård i Stokke utenfor Tønsberg der hønene har beitet på vestfoldsk mark med særdeles god jord etter regnskyllet i april 2014.»

Nei vet dere hva. Sånn kan ikke vi foreldre holde på.

Hei!

Velkommen til Marens barnebursdag.

Du må spise det du får servert, men har du allergier så si ifra!

Hilsen mamman og pappan til Maren!

Jeg vet at det er mye snakk om at barnebursdager inneholder mye sukker. Det snakket jeg og Berit Nordstrand om på TV 2 Nyhetskanalen igår. Og ja, jeg er tildels enig med henne (hun er tross alt lege og veldig opptatt av sunn mat. Ja, faktisk så opptatt av det at hun har tjent seg (litt) rik på sunne matvarer du kan kjøpe i butikken, hun har jo tross alt peiling?!) – men jeg syns ikke noe om at foreldre ringer meg i forkant for å fortelle at de ikke kan komme i bursdagen til Maren fordi de er redd for e-stoffene i gelèen, at det kanskje er palmeolje i langpannekaka, at det er kjøtt fra griser som var lei seg da de ble slaktet, at eggene er fra pappkartong i butikken og IKKE håndplukket rett fra hønsesengene.  Jeg kan gjerne velge bort varer i butikken som ikke har palmeolje i seg av de åpenbare grunnene, men jeg skal innrømme at jeg ikke sjekker hver – eneste – innholdsfortegnelse av varer jeg rasker med meg i butikken. 

De foreldrene som eventuelt ringer meg med kravliste (her er allergier og religiøse årsaker forøvrig ikke med i diskusjonen!) kommer jeg til å være streng med å si at «hvis barnet ditt ikke har allergier eller har en religiøs overbevisning som gjør at grisen i pølsa må være bedt for i forkant av sin død, så får du sende med han/henne egen mat som poden kan spise.» Glutenallergikere har vært vant til å ta med seg egen mat i mange år allerede – så de er jeg ikke så bekymret for. Jeg kan godt bake en glutenfri kake også jeg asså, for det finnes som 1-2-3-langpannekake uansett. Jeg sørger også for halal-pølser hvis det trengs, men jeg disker for fader ikke opp med en vegansoyaøkologisk-pølse til kidden som aldri har smakt kjøtt fordi foreldrene er veganere. Da sender du med ungen din matpakke!

Du skjønner, jeg har ikke tid til å ta alle disse hensynene. Det blir ALTFOR mange retter å lage så alle (foreldrene) blir fornøyde. Ja, foreldrene – som ikke engang skal spise maten skal da legge føringer for hva barna skal spise på en fest som VI inviterer til. Det er faderimeg toppen av frekkhet..! 

Når det gjelder aspektet “SUNNHET”. Vi er dessverre for opptatt av sunnhet til tider. Faktisk så ille at det går utover barna. Jeg mener – det er lov å være fornuftig, men ikke hysterisk vel!? Det er vondt å lese om mødre som serverer barna lavkarbo og høyproteindiett til barna sine, rett og slett fordi barna har absolutt ingen som helst mulighet til å forstå konseptet med “Lavkarbo”. Det de da hører er at “karbohydrater er farlig, og det må vi ikke spise”. Og hey, karbohydrater finner du i pølselomper, brød, boller, ris, poteter – ja, i grunn det meste vi pleier å servere barna våre når vi setter normal husmannskost på middagsbordet. At vi foreldre skal påvirke en 5-6-åring sitt barnslige sinn med frykten for e-stoffer, sukker, u-organisk mat, høykarbo osv henger virkelig ikke på greip. Jeg mener det grenser til barnemishandling å oppdra ungene sine med en slik spiseforstyrret holdning til mat. Hva skjedde med den gode, gamle trusselen «Nå spiser du opp maten du har fått, tenk på de fattige barna i Afrika som ikke får noe mat!»? Jeg antar at de fattige barna i Afrika bryr seg DØYTEN om brødet ikke er lavkarbo.

Og så kommer vi til det forbanna sukkeret da. Sorry ass, men jeg kommer til å servere sukker i fremtidige barnebursdager. Enkle posekaker og gelè med tonnevis av sukker. Pølser og pizza. Sjokolade og brus. Potetgull og seigmenn. Men joda, jeg setter gjerne frem et deilig fruktfat også – men det er fordi jeg ønsker å sette det frem selv – ikke fordi jeg MÅ!

Det som serveres i barnebursdag hjemme hos oss er det du får å spise. Ferdig snakka. 

Men rett skal være rett – når det gjelder sukker så mener jeg faktisk at man må bruke skjønn. Jeg var en ekstremt sukkerhungrig jente da jeg var 5-6 år. Barnebursdager var det jeg gledet meg mest til, for det ble fort noen kilo sukker og e-stoffer i løpet av noen få timer. Det var virkelig et HØYDEPUNKT der vi kastet oss over sjokolade, potetgull, pølser, kaker med glasur og toppet det hele med iskrem med sjokoladesaus. Det skal Maren få lov til også, hvis hun ønsker det. Jeg skal la barn være barn. Vi kan ikke droppe sukkeret i barnebursdager, sånn helt og holdent – kan vi vel? Barnehagene har jo allerede måttet føye seg til “mindre sukker i kosten”-filosofien – hvilket betyr at barna ikke feirer med kake lenger i bursdagsselskaper i barnehagen. 

Lær ungene heller om litt matvett! Lær de å spise opp middagen før man får lørdagsgodteriposen, lær de om moderasjon og at man skal kose seg med godiset, måtehold, og lær dem at man ikke kan spise godterier til ethvert måltid selv om det er så himla mye bedre enn mammas kjøttkaker! For hvis du er heldig, så kan du bestemme hva barnet ditt skal spise i ca 10-12 år. Etter det er det vanskelig å følge med på inntaket av sukkeret. Det betyr at de resterende 70 årene av barnet ditt sitt liv så vil det antageligvis bli eksponert for langt mer e-stoffer og sukker en du noengang har klart å holde det unna de første 10 årene. Så igjen – lær heller ungene normalt matvett fra starten av. Ikke overfør ditt naziregime med ekstrem fobi mot sukker og e-stoffer, for det er virkelig ikke sunt det heller. Tilby gjerne alternativer! 

At det faktisk ligger frukt tilgjengelig sammen med vafler og langpannesjokoladekake til 5,- på idrettsarrangementer er også en fin utvikling. Så kan de med matvett velge selv hva de vil spise. Men ærlig talt, ha såpass tiltro til meg som voksen at jeg selv kan bestemme hva jeg vil kjøpe da. 

Og du som mente at sjokoladekalenderen ikke var noe godt alternativ til pakkekalenderen siden det var så usunt: 

24 biter fordelt på 75 gram sjokolade à 450 kcal pr 100g = ca 15 kalorier pr sjokoladebit. Med andre ord det samme som en bit eple.

Hvem er den hysteriske av oss sa du? 

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER // Snapchat: linevictoriahus 

(PS: Maren er 8,5 mnd og får ikke sjokoladekalender ennå da hun er for ung. Hun vil få det når hun forstår konseptet.)