Jeg har de siste månedene (og årene) kjempet litt for å bli hørt. Om jeg har engasjert meg i barselomsorgen og gått i (vrang) strupen til Helsemista`h Bent Høie, eller slått et slag for oss normale mammaer som til tider syns matpakkehysteriet og pakkekalenderbonanzaen har gått litt vel langt – så har jeg oppdaget at det er utrolig mange der ute som setter pris på mine skråblikk og tanker om mye og mangt.
Blant de fineste tilbakemeldingene jeg har fått er meldinger som dette blitt trykket til mitt bryst:
«Takk for at du får meg til å føle meg som en god nok mamma».
Jeg tror for en gang skyld ikke jeg kan forklare med ord hvor hjertevarmt det er å få slike tilbakemeldinger. Det er slike tilbakemeldinger som gjør at jeg ønsker å fortsette å blogge som den uglamourøse, normale, ikkeperfekte mammaen jeg er. Jeg er så heldig som får lov til å åpne meg opp for dere, og at ufattelig mange andre mammaer åpner seg for meg via snapchat, meldinger og i køen på Kiwi. Jeg vil sende en stor klem til dere alle sammen som hver dag er innom bloggen min for å senke skuldrene sine, og lese bloggen til noen som er bare helt forbasket normal.
Noen tær tråkker jeg nok på. For når jeg forteller at jeg ikke nødvendigvis syns barselpermisjonen min var en dans på rosa skyer, så finnes det de som simpelthen elsker å gå hjemme med sine små. Ingen av oss er bedre mammaer enn andre, men det virker som det er lettere for de å fortelle om sin deilige barselhverdag – enn de som kanskje syns det er tøft å plutselig måtte fylle dagene med amming, morskjærlighet, trilleturer og uten mulighet til å dra på jobb for å få en pause fra dette ganske så omveltende livet det er å bli «stucked» hjemme. Jeg får liksom hele tiden følelsen av at det ikke er «lov» å dele nedturer og det normale livet i sosiale medier. Manges hverdag på sosiale medier virker å være så sykt mer perfekt enn min egen!
Men det fine nå er at jeg opplever at flere og flere tør å sette ord på virkeligheten. Selv om de bare sender meg en snap av alt rotet i stua, oppvaska som tyter over, matpakker bestående av bare brødskiver med leverpostei og genseren til 99,- som brukes på vranga for at flekkene ikke skal synes. Jeg syns det er så fint å ha sånne følgere i sosiale medier, dere er min squad og min gjeng! Vi deler noe med hverandre som er dagligdags for så uendelig mange av oss, men som vi kanskje ikke tør å rope høyt ut om på instagram.
Det har vært mye snakk om grupper på facebook som ikke bidrar til å hjelpe på dårlig samvittighet eller grupper som føler man ikke strekker til. Det finnes snapchatkontoer med mammaer som skal fortelle oss om «mammalivet» der det brukes pene-filter på både unger, hus og mamma. Det finnes instagramkontoer med de mest lyserosa bildene jeg noengang har sett, som forteller hvor FANTASTISK det er å være mamma. Ja, jeg syns det er fantastisk å være mamma – men ikke så fantastisk at jeg ikke har selvinnsikt nok til å avsløre at det til tider er ganske tøft, slitsomt og overveldende også. Jeg har meldt meg ut av uendelig mange grupper der jeg ikke klarer å holde tritt med mammatrender. Noen grupper har jeg også blitt kastet ut av fordi jeg ikke oppfyller deres krav til hva DE mener er riktig.
Å dele hverdagen sin i sosiale medier enten ved bilder eller tekst, gjør at man legger seg på hoggestabben for kritikere. Caroline Berg Eriksen får tyn for å være for perfekt, for glamourøs og ikke dele den virkelige verden. Jeg får tyn fordi jeg ikke engang gidder å lakke neglene mine, snu genseren riktig vei når jeg snapper eller gir datteren min mariekjeks (vi kaller det lyddemper) når jeg trenger en liten pause i hverdagen. Og både Fotballfrue og jeg fikk tyn for å vise hvordan kroppene våre så ut etter graviditeten. Vi er to forskjellige mammaer, vi deler også utifra hvor vi står, hva vi gjør og hvordan vi velger selv å fremstå.
Jeg begynner å like den mammaen jeg er idag. Den rollen er nemlig utrolig vanskelig å fejke, for det å være ærlig i sosiale medier er noe av det beste jeg har gjort. Livet mitt er i grunn ganske perfekt som normal.
Flotte mennesker som er innom bloggen min – senk skuldrene! Gjør så godt DU kan, for det er garantert godt nok!
(Noen mener det er feil å dele bilder av barna sine i sosiale medier. Jeg er forsiktig og bevisst på nettopp det, men ikke så rigid at jeg ikke kan vise frem stoltheten en sjelden gang i halvåret. Se, denne kunstnerspiren har jeg laga! 💛)