Jula på mobilen vs Virkeligheten.

Jeg vil få takke de der ute som så ubeskjedent deler av dere med flotte bilder av striglete, nyyydelige, smilende  barn med nisselue, foran et fantastisk flott, falskt juletre med julekuler i fjorårets it-farge bronsje og 2018`s store trend – tjukkas-glitter. Det er bilder jeg bare kan drømme meg bort i å klare å fange på film, forøvrig.

Jeg vil takke for et utstrakt bruk av instagram-filter, enten det har vært for å sørge for at både infuensasyke tante, Granka-boende mormor og lille, blåhvite poden har noenlunde samme farge i ansiktet, eller at filteret skal gi et lett ekslusivt slør som ikke avslører at svigermor ikke har ekte Georg Jensen lysestaker i bakgrunn.

Jeg vil takke alle dere som atter engang har skrytt uhemmet av den nyyyydelige ribba med perfekt svor på sosiale medier. Det er helt utrolig hvor flott en trekilos fettlass med 4 cm brent grisehud kan se ut med de riktige fargeinnstillingene på Iphonen.

Jeg vil takke alle de som ikke fikk med seg pakkeåpningen til sine søte små fordi man hadde nesa nedi en skjerm. Det er jo så utrolig kjedelig å se det «live» uten kaninører og smurfestemme!! Takk for at du brukte av den fine julehøytiden din på å dele barnets enorme entusiasme over gaven sin i sosiale medier, det kunne jo hende vi ikke trodde på deg hvis det ikke ble broadcastet til dine 1400 følgere.

Jeg vil takke dere alle sammen for at dere har fått meg til å føle meg som en helt spesiell mamma denne julen! En unik mamma som har opplevd jula helt annerledes en veldig mange andre, ser det ut som…! 

En helt uvanlig mamma som ikke har vasket ned huset før jul eller har alle julegavene på plass under det falske juletreet allerede før 1. søndagen i advent. Jeg har følt meg ganske spesiell og alene der jeg har måttet kjøre som en svin(eribbe) gjennom gangene på det lokale kjøpesenteret med en overtrøtt snart 2-åring i vogna og armene fulle av impulsspontankjøpte julegaver uten noen som helst kjærlig tanke bak gaveinnpakkingen. Jeg møtte INGEN andre som hadde det som meg! ALLE hadde alt på stell på instagram! Er det en ting jeg har blitt ekspert på, så er det de utvidede åpningstidene på kjøpesenteret i jula. Neste år ønsker jeg meg en babycall som strekker seg fra barnerommet hjemme på Ekstrand og heeeeelt til kjøpesenteret på Stathelle.

Jeg er nok den eneste mammaen i hele verden som har hatt en ektefelle som har jobbet offshore hele høytiden. Jeg er ganske sikker på at jeg er helt alene om å ha mistet noen eller savnet noen rundt ribbemiddagen også. Jeg er sikkert den eneste som ikke fikk tid til å dra på grava til min mor for å tenne lys, og kjenne på den ekstremt gnagende dårlige samvittigheten gjennom hele jula for akkurat det.

Jeg har nok vært den eneste mammaen som har LENGTET etter at barnehagen skal åpne igjen, og jeg er sikkert også den eneste som angret bittert på at jeg ikke huket av boksen for «JA» når det i november kom spørsmål fra barnehagen om det trengtes at de holdt åpent i romjula.

Jeg har forøvrig sørget for stående buffè hjemme, der både Kosen, en sko og tre pynteputer var invitert med på festen: 

#Julefred

Jeg har garantert også vært den eneste som har drøyd leggetiden i håp om at hun sover lengre morgenen etter, og jeg tror ingen andre enn meg har vært rausere med skjermbruken enn jeg har vært denne jula. Vi har sprengt absolutt alle rekorder, tror jeg. Selv har jeg hatt mobilen på lydløs og til tider har jeg glemt den igjen hjemme eller i bilen. Jeg har med det ikke fått livestreamet en eneste julegaveåpning eller introen til Grevinnen og Hovmesteren/ Tre nøtter til askepott med hæsjtægg: #NÅERDETJUL. Jeg har rett og slett måttet slite meg igjennom jula uten å se det gjennom en skjerm!

Jeg har nok også vært dønn alene om å bestille pizza 2. juledag, fordi man allerede begynner å bli mett på norsk tradisjonsjulemat. Den ekstremt lange ventetiden på både telefonen og på at pizzaen skulle dukke opp har sikkert ikke noe med at vi ikke var alene om tanken på lettvint take-away i jula.
Tipper jeg også er den eneste som har gitt faen i å vanne juletreet også, for det skal UT så fort jeg har knipset de siste instagrambildene. Kanskje er jeg også den eneste i hele verden som har ekte juletre fordi jeg syns det er for dyrt å betale 2000 kroner for juggel-tre, men syns det er innafor å betale tilsammen 25.000 kroner fordelt på 30 engangs-juletrær i løpet av et liv.

Skeivt var det au, og stjerna kom dessverre aldri opp.

Jeg vet hvertfall at jeg er helt alene på jorda om å være bittelitt takknemlig for at den vakre, fine, avslappende jula nå er over, kidden tilbake i barnehagen, medisterkaker i ribbefett er byttet ut med taco og fiskeboller og juletreet med like mange barnåler som julekuler er på vei ut av livet mitt.

Og tilbake til hverdagen…..:

GODT NYTT ÅR!

Følg gjerne den helt vanlige Supporterfrua på 👥 facebook og 📸 instagram! 🐤 Snap: linevictoriahus

JAA! Nå er vi igang!

Herregud, så deilig å levere kiddoen i barnehagen igjen! Jeg vet det – det er sikkert ikke lov å si det høyt, men det var både julaften og bursdag på samme gang da jeg stod opp idag, for oss alle sammen!

Lil`diktator har lært seg å ta på skoene selv, og proklamerte barnehageåret 2019 for startet, til morgenen idag. Med håndveska si, bilnøkler rundt halsen som mamsen alltid har når vi skal ut av huset og støvler dratt på var hun egentlig klar for dagen, åpenbart i følge henne selv.

Det er litt rart det her, for da jeg begynte på dette innlegget i går så oppdaget jeg at jeg var veldig krass og sint når jeg skulle fortelle om forhåpningene for året som vi nå skal ta fatt på. Sånn bør det ikke være, så jeg la fra med macen noen dager og kjente litt på det noen timer. Og så brukte jeg litt tid i speilet på å forbanne meg over den jævla frisyren min som nå vokser som ugress i vikene der jeg hadde mistet endel hår. Noen har dette håravfallet i forbindelse med amming (hormoner/barsel) men med tanke på at det er over et år siden jeg sluttet å amme, så mener jeg bestemt at dette må være noe annet. Men, nå vokser det hvertfall ut igjen da.

🙌🏻 I notatene så jeg meg selv skrive at jeg dette året skal bli tøffere og sterkere. Og det stemmer jo at jeg vil det..! De som kjenner meg vet hvor stolt jeg er av noen av de avgjørelsene jeg tok for meg selv i året som gikk, og det er helt sant som man sier – når en dør lukkes, så åpnes andre! Utfallet er uansett at jeg fikk møte andre mennesker i andre settinger som både engasjerer, motiverer og gleder på en helt annen måte enn jeg har opplevd tidligere – og derfor kan jeg med hånden på hjertet si at alt skjer for en grunn. Det var akkurat det jeg trengte! Hvorfor gjorde jeg ikke dette tidligere?

🕴🏻Jeg skal bli mer strukturert enn noen gang, for jeg har i grunn ingen tid å miste i løpet av døgnet…! Jeg elsker det faktum at jeg kunne sitte å pludre 30 timer i strekk med jobb uten pauser, men det er ikke forenlig med et liv som småbarnsmor slik jeg holdt på før. Og så må jeg bli mye flinkere til å si nei. Uten at jeg blir oppfattet som en surfitte av den grunn.

💪🏼 Jeg har et ønske om å bli sterkere fysisk også. Jeg ønsker virkelig å få skikk på kostholdet mitt og treningen min. Skippertakene mine annenhver månede er virkelig ikke noe langsiktig plan, haha. Jeg ønsker å få dreisen på styrke og utholdenhet – nettopp de to tingene man trenger i en tilværelse jeg tror 2019 har å by på. Det kan hende jeg må finne nye metoder å trene på, siden treningssenter ikke alltid er det enkleste å rømme til når man har barn. Jeg vurderer med andre ord sterkt at treningsrommet i huset skal bli mer brukt på kveldstid. Jeg har så utrolig lyst til å føle at kroppen min ikke er så uggen innvendig, hvis du skjønner. Jeg spiser jo veldig usunt hver eneste dag – og jeg trener minimalt. Egentlig er det ganske rart at kroppen min ikke har kollapset ennå, for ved et par anledninger har jeg lurt på om den faktisk tilhører en 35 åring og ikke en 90-åring. Vel, det sunne kostholdet har jeg innført idag. Så får vi se hvor det bærer avgårde.

👯‍♀️ Jeg skal bli om mulig enda mer positiv til nye bekjentskaper. Jeg ser på det allerede som min største styrke, det at jeg har heldigvis alltid tenkt at alle mennesker har noe godt i seg til det motsatte er bevist. I 2018 ble jeg, da jeg jobbet som vikar i lokalavisa i nabokommunen, kjent med folk jeg vanligvis ville kanskje gått rett forbi på gata eller ikke brydd meg om å bli kjent med. Flaks for meg så var dette noen som viste seg å bli både gode venner, sparringspartnere og pådrivere – og entusiastiske mennesker er man ikke bortskjemt med å møte sånn helt uten videre. Jeg skal med andre ord fortsette å omfavne meg nye mennesker. Men jeg skal også bli flinkere til å luke ut de som ikke gir meg så mye.

🧠 2019 er et kommunevalgår! Det betyr at alle med stemmerett skal gå til valgurnene i kommunen sin og stemme på de de mener er best skikket til å ta avgjørelser i lokalsamfunnet på politisk nivå. Jeg står på kommunestyrelista til Arbeiderpartiet i Bamble, og kjenner at jeg gleder meg over å få muligheten til å være mine med-innbyggeres talerør i bystyret om jeg får sjansen.

💄 Jeg skal bli bittelitt flinkere til å pynte meg litt mer i hverdagen. Jeg er så drittlei sorte bukser, sorte gensere, sorte jakker og sorte sko. Jeg skal prøve alt jeg kan å tilføre farger i klesskapet mitt, gjerne kjoler og skjørt som får meg i godt humør. Kanskje tilogmed driste meg til å sminke meg litt mer også?

👩🏼‍🎨 Jeg skal male en vegg eller to i en annen farge enn hvit! Gjerne grønn? Blå? Jeg er så drittlei hvite vegger!

🤑 Jeg skal bruke mindre penger på klær til meg selv, og heller begynne å bruke mye av det jeg har allerede. Dette vil kanskje bli litt enklere når jeg kommer i gang med treningen, slik at jeg passer inn i de klærne jeg kjøpte for 10 kilo siden. De ligger der og går ut på dato. Bokstavelig talt, for jeg håper virkelig fake Ganni-genser blir trendy igjen asså. Men skal jeg kjøpe noe så skal det IKKE være helsorte plagg!

👩🏼‍💻 Jeg skal i gang med det som har ligget på trappene en lang stund nå. De to prosjektene som har måttet vente bittelitt fordi tiden ikke har strukket til. Med litt mer planlegging og strukturering så er det ingenting i veien for at det kan gjennomføres – og jeg tror definitivt tiden er inne. Dessuten må jeg stole på tilbakemeldingene som er blitt gitt i forbindelse med disse prosjektene, jeg syns faktisk det er forjævlig at jeg ikke stoler på folk som kan det som sier: «GJØR DET! BARE GJØR DET!»

📸 Jeg skal bli flinkere til å ta bilder. Litt fordi det trengs til bloggen, men også fordi det er himla hyggelig! Jeg har et helt suverent kamera jeg må bli enda flinkere til å bruke, å bruke iphonen føles litt som et nederlag noenganger.

💻 Jeg skal i utgangspunktet bli flinkere til å blogge. Den følelsen jeg har når jeg logger meg inn og skriver noen ord gjør at hodet mitt får tømt seg på en god måte. En slags terapi der jeg får utløp for alt jeg funderer på. Noen reklameinnslag vil det kanskje bli, selv om det ikke akkurat er pengene som motiverer meg. Men de få samarbeidspartnerne dere ser meg reklamere for er i såfall noen jeg har det kult med – og da syns jeg det er innafor.

🚭 Jeg skal fortsette å være røykfri og snusfri. Fy fader som jeg savner min gamle venn, kreftpinnen. Sorry ass, men å slutte å røyke er som å slå opp med verdens beste venn i tykt og tynt. (Som til slutt dreper deg, men ok..)

❤️ Jeg skal kose meg om mulig enda mer med Maren min, og oppleve verden sammen med henne. (Selv om det kanskje bare er i hagen, på et svaberg, i en skog eller på lekeplassen…!) Gleder meg til våren med henne!

Så for å oppsummere:

Jeg skal bli sprekere, sunnere, mer økonomisk, mer strukturert og en enda bedre mamma. Og ørlitegranne tøffere i trynet. Jeg er så klar for deg, 2019!

Hva med deg?