Torbens beste innlegg – Gravid mann.

For rundt to år siden veldig snart så lot jeg Torben få lov til å ta kontroll over bloggen min. Jeg var utslitt preggo liggende som et slakt på sofaen, og Torben hadde noe på hjertet. Kos deg med Torbens beretning om hvordan det er å være mann og gravid.

MANN (36) DIAGNOSE: GRAVID. (Februar 2017)

Jeg har faktisk blitt gravid jeg også. Nå syns du kanskje det er rart at en mann på 36 år har blitt gravid, men det er faktisk ikke noe unormalt med det. Når man bor sammen med noen andre gravide, så er det dette med den syklusen jeg har lest meg opp på som gjør at det gjelder for alle under samme tak. Drage-kona klager noenganger så høylytt, at jeg trur kanskje tilogmed marsvina våre har blitt litt gravide. Det skal sies at det var mitt værst tenkelige tidspunkt å bli mannegravid på, for når Dragen helt tydelig har gjort beslag på diagnosen selv, så er det veldig vanskelig for henne å se at andre er i samme situasjonen. Og jeg lider skikkelig.

Her er de åpenbare grunnene til at jeg kan gi meg selv diagnosen “MANN 36 – GRAVID”

Jeg har lagt på meg rundt 10 kilo. Det meste rundt magen. Liverpooltrøyene mine glipper litt opp over liverpooljoggebuksa mi. Jeg er akkurat litt for sliten til å ta i bruk det fine treningsrommet Dragen har stelt i stand i kjelleren, jeg kjenner bare at jeg ikke har energi til det. Når kona attpåtil har tjyvlånt sykkelbuksa mi, så er det lite som frister å ta på seg den sprengte sykkeltightsen. Logoen på den har faktisk aldri vært større i bredden.

Jeg har fått utrolig dilla på potetgull. For noen uker siden var det 10 kroner per potetgullpose på Europris og jeg kjøpte nesten to kasser. Nå har jeg bare tre poser igjen. Det går mest i paprika-smak, men for den med løk og sånn brekker jeg meg av. Men jeg har spist den også, man lar ikke mat gå til spille bare fordi jeg brekker meg av lukta.

Drage-kona har fått en sånn gummiball til å sitte på. Den har jeg brukt masse. Jeg tror det er veldig bra for bekkenet mitt. Nå kan det hende jeg som mann ikke har noe bekken, men hvis jeg forteller deg at det gjør godt i ræva og lysken å sitte på den, trur du meg da?

Når Dragen pingvinstabbet seg avgårde på jobb her om dagen så tok jeg den lilla gravidpølseputa hennes og flyttet over til min side av sengen. Den var i grunn ganske god å ligge på, kunne dytte den tykkeste delen av pølseputa mellom knærne, og det kjentes ut som murringen nederst i korsryggen slapp litt. Jeg har begynt å bruke den puta i spisestuesofaen også, og jeg føler meg med ett mye bedre. Når hun maser om at hun trenger den så ber jeg henne gå ut å hogge litt ved å bære det inn, så da stopper masingen med en gang.

Du vet han naprapat-fyren hun går til? Jeg fikk meg en time hos han jeg også. Det skal ikke være noe forskjell på oss, syns jeg! La oss si det sånn; jeg skjønner godt hvorfor felleskontoen vår blir tappet litt og litt hver eneste uke til fordel for denne mannen. Jeg for min del likte godt å la meg pine litt av han, for det hjalp veldig godt på mannegravidplagene mine. Det hjalp litt at jeg fikk litt sympati av han også, han har jo tross alt møtt på kona min flere ganger, så det var åpenbart at han hadde medlidenhet med meg og mannegravidkroppen min. Jeg skal vel innrømme at jeg var litt skeptisk til denne svenske mannen som hu skrøyt av til alle venninnene sine i en sånn mammagruppe på fejs, og nå skal alle venninnene hennes gå dit også. Jeg er ikke i det minste skeptisk til at han er en veldig hyggelig mann med store muskler og svensk tale som klemmer på og oljer inn alle undertøyskledde venninnene til Dragen, så lenge jeg slipper å gjøre det. (Eller vent litt, hva takker jeg egentlig nei til nå??!!)

Jeg tror også jeg har et lite snev av fødseldepresjon. Da Liverpool spilte 2-2 mot Sunderland så kjente jeg på nederlaget. Det var akkurat som om jeg ikke følte noenting for fotballen lenger, men bare i et brøkdels av et sekund da. Jeg er jo tross alt supporter. Og jeg elsker Liverpool høyere enn jeg elsker både kona og hjemmebrygget øl. De sier at man opplever en enorm kjærlighet for laget sitt når de scorer og vinner, og det vet jeg så inderlig godt. Det skal bli så godt å se en ny kamp i morgen.

Vi var på en sånn undersøkelse på fødeavdelingen nylig. Da var det riktignok kona som fikk all oppmerksomheten mens jeg satt der med ryggplagene og kvalmen min. Uansett hvor mye jeg klaget på vondter i ryggen, så var det HENNE de gav all oppmerksomhet. Nå er det et par av de undersøkelsene jeg er glad jeg slapp da. Spesielt den med det spetelet. Vet du hva et spetel er? Det er noe som ført går inn, og så går den ut i bredden. Da fødselslegen raslet med det så så jeg hvor ENORM den kan bli i bredden. Da tenkte jeg at kona mi kan slutte å klage på fredagskveldene. Det hjalp dessverre ikke at jeg lo meg gjennom hele den undersøkelsen og ble hysjet på av jordmor. Og jeg måtte jo informere om at jeg fikk så vondt i ryggen av å le, og i tillegg klarte jeg pådra meg en skikkelig hoste når de holdt på – og DÆVEN det var vondt for ryggen min! Jeg så det illsinte fjeset til kona, og jeg kunne ikke fatte at hun ikke hadde mer medlidenhet for meg der hun lå med beina i været i en sånn stol som bare er forbeholdt torturkammere. Ærlig talt. Jeg svarte på alle spørsmålene som ble spurt med stor entusiasme. “Er vannavlatningen ok? Kjenner du noe nedpress? Kjenner du liv? Har du kynnere?” Jeg svarte JA på alle spørsmålene, men det viste seg at det ikke var meg de ville ha svar fra. Selv om jeg ikke visste helt hva kynnere var, så forklarte jordmor meg at det er sammentrekninger i livmora eller noe. Jeg for min del har jo som kjent ingen livmor, men hvis det kan sammenlignes med tiden rett før du skal drite, så svarte jeg JA på det. Jeg spurte når de ville ha meg koblet til et sånt hjerteapparat, men de mente det ikke var nødvendig. Særlig ass.

Ofte pleier kona å dytte på babyen i magen for å erte babyen opp så hun sparker tilbake. Ungen asså, ikke kona. Det kjenner jeg provoserer meg litt. Så i det siste så har jeg hver eneste gang jeg fersker henne i å dytte på magen, kastet meg over henne og trøkt hånda mi opp i trynet hennes. Jeg prøver å få kona mi til å forstå at det ikke er noe hyggelig å bli dyttet på av en hånd som er større enn ditt eget hode. Som om ikke det var nok så kunne hun visstnok kjenne hodet på toppen av magen sin, og mente at den “sklei” litt frem og tilbake under huden. Jeg tenke bare stille i mitt sinn at kona mi har blitt gæærn.  Det høres ikke så veldig anderledes ut enn den gangen jeg lå på sykehuset med blodforgiftning og ikke hadde driti på 6 dager. Jeg kunne også kjenne mitt eget avkom øverst i magen, og det var ingen som koblet meg til en haug med maskiner av den grunn. Jeg fikk en sprøyte med lakserende virkning jeg. Og jeg LOVER deg at resultatet av den sprøyta var vel så etterlengtet. Sånn apropos fødsel liksom. Been there på Royal Liverpool Hospital Trauma Ward 5, liksom.

Nå i ettertid har det blitt bevist at det ikke var huet til babyen som lå øverst men ræva hennes, som kona i tide og utide klemte og dyttet på. At kona mi tar feil av ræva og hodet til babyen vår lover definitivt ikke godt for barseltiden og nyfødtperioden. Jeg ser for meg en bleie over huet på den nyfødte og gulpekluter mellom beina hennes.

Nå har det blitt sånn at jeg må sette igang med litt husarbeid denne lørdagen. Jeg gjør det litt på trass, men siden jeg skal drikke øl i kveld så må jeg vise meg fra min beste side et par timer. Å drikke øl er heldigvis en av gledene ved å være mannegravid, det er min måte å smertestille meg litt denne lørdagskvelden.


Det skal være likt for alle par-gravide. Koselig kysse-magebilde er en selvfølge.

Hilsen Torben.

 

 

 

 

Det de glemte å fortelle meg etter at jeg fikk barn. #1

Hele graviditeten hadde jeg vidunderlig, tykt og flott hår. Aldri har jeg brydd meg om verken kurer eller dyre shampooer, fra naturens side var bare håret mitt i generelt jævla god stand. Flotte greier, har jeg alltid tenkt.

Ammehår, kalles det. Men det kommer ikke av amming i det hele tatt faktisk. Det er hormoner i forbindelse med graviditet og hormoner som gjør at håret blir annerledes enn man er vant til fra før man sprika med beina. Så selv de som har flasket opp kidsa sine kan få ammehår. Men de kaller det noe annet. Flaske-fleis? Jeg merket det egentlig ikke. Kjente det ble ei litt tynnere hestehale, men følte ikke noe på det. Det var jo bare deilig at det ble litt tynnere, for da var det lettere å sette opp i den behagelige knotten.

Ganske mye tynnere i vikene ble jeg etterhvert, men det var virkelig ikke noe jeg hang meg opp i. Men når det vokste ut igjen, ja da kan jeg love deg at det har bydd på en og annen utfordring!

For se på dette!

 

Det er ingen sjans i verden for å temme den løvemanken som nå er på vei ut av hodet mitt. Jeg trodde det kom til å bli bedre eterhevrit som den har blitt lengre, men som dere ser på snap så spretter den ut sånn i 13.00-draget når jeg har glemt å ta frem tannbørsten med hårspray. (Japp, en tannbørste og litt hårspray har gjort susen til nå)

Mange har bedt meg anskaffe lugg, men med mine Husby-virvler i frontpartiet så setter det meg RETT tilbake til 80-tallet, så det kan jeg ikke ha – for da ser jeg 10-15 år eldre ut enn jeg egentlig er.

Så nå blir jeg faktisk regelrett tvunget til å ha håret løst litt oftere, for nå har det såvidt begynt å blende seg inn med resten av det lange håret. Vet du hva DET betyr? Det betyr at jeg blir tvunget til å pynte meg litt i hverdagen!

Down, hair, DOWN!

Noen med dårligere hårdager enn meg?

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Gir videre stafettpinnen!

Arg, jeg klarer jo knapt å bevege meg!

Til de som fulgte meg på snap igår så så dere at jeg sleit meg igjennom alle beskjedene jeg fikk underveis i løpet av dagen, av Desiree. Jeg skal innrømme at mange av oppgavene hun sendte meg burde i utgangspunktet være en lett match, men det merkes på kroppen at jeg har brukt muskler jeg ikke vanligvis trener. Dette var en veldig godt oppstart etter sykdomsperiode, så å kjenne at man er støl gjør bare at jeg vet nå hvilke muskler som trenger litt ekstra utfordring.

Foran på låra er definitivt værst, jeg sleit med å gå opp og ned trapper idag. Ellers merker jeg det i armene og leggene. Ja, og magen. Uff, nå har jeg kanskje nevnt hele kroppen – så ja, hele kroppen trenger ei skikkelig økt 4-5 ganger i uka heretter. På ekte liksom.

Jeg har lyst til å sende stafettpinnen videre, og håper selvsagt at Peter nå er klar til å være bitchen MIN! På tide å få inn litt hverdagsaktivitet hos unge Kihlman, så på med treningstøyet i morgen – Peter, i morgen er du min lille slavegutt! 😍

Nå venter litt mer rydding. Også holder jeg på med et blogginnlegg jeg tror vil skape et aldri så lite jordskjelv. HAHAH, neida. Joda.

Noen spørsmål, forresten? Jeg pleier alltid å starte foredragene mine med å gå opp på scenen, takke for at jeg fikk komme og spørre salen om det er noen spørsmål. Da ler alltid folk, en fin idcebreaker før jeg begynner å snakke om fødetiss og mammasjokk.

Snakkas!

(Har du spørsmål er det selvsagt bare å komme med de i kommentarfeltet! Det hjelper alltid på å få litt inspirasjon til hva jeg kan skrive om!)

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Random bilde:

 

Idag bestemmer Desiree!

Huff, dagen idag har jeg gruet meg litt til. Jeg har nemlig latt Desiree få full kontroll på dagen i min, ved å beordre meg rundt som hennes bitch. 

Vi snakket nemlig sammen tidligere i uka der jeg hardnakket påstod at jeg ikke fikk tid til den hverdagstreningen hun snakker om, du vet – den treningen der man legger inn øvelser der man kan og velger de bedre alternativene som trapper istedenfor heis for å få litt dreisen på hverdagsaktiviteter i en ellers så stillesittende arbeidsdag. Hun var selvsagt uenig og ville utfordre meg til å tenke at det kun handlet om prioriteringer. 

Så idag kommer Desiree til å pepre meg meg aktiviteter som tar max et minutt av min hverdag – og som i løpet av en dag kanskje tilogmed tilsvarer en hel treningsøkt! 

Beskjedene til Desiree vil komme når jeg minst aner det, enten jeg er i butikken eller i møte – så dette blir jo i overkant spennende hvordan det vil utarte seg. Det vil ramle inn sms i både tide og utide! #hverdagschallenge

Jeg skal forsøke å få dokumentert alle øvelsene også, så følg meg gjerne på snap (linevictoriahus) eller instagram for å se hvordan dette går! 

Kanskje dere vil joine også?

PS: Gammelt bilde under, det er SÅ sprek jeg vil bli igjen!

Ready, set, GO!!!!

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Smoothie-utfordringer.

Reklame | Oslo Skin Lab

Jeg har, utrolig nok uten spesielt stor kompetanse på smoothie-laging, helt på egenhånd klart å lage meg en smoothie som funker som en perfekt «måltidserstatter» når alle andre ting prioriteres om morran.

Mine kriterier for å ikke skippe frokosten er at det ikke må ta mye tid. Jeg er heller ikke noe glad i mat om morgenen, jeg er en av de mange som lett skipper frokosten til fordel for alt annet som tar tid om morran. Dog har Desiree lært meg at det er veldig dumt, for da ender man opp med å tøyse med blodsukkeret blant annet. Men i videoen på facebooken min ser du at det slett ikke tar lang tid, og tilogmed jeg får det til!

Du står fritt til å velge fra alt du måtte ha i skapet, og ved å følge noen få triks så får du altså et fullverdig måltid i en kjempegod smoothie!

✅ 2/3 grønnsaker (spinat og grønnkål)

✅ 1/3 frukt (banan og mango + ingefær)

(Er ikke basen frossen? Da kan du driste deg til isbiter hvis du vil ha den iskald)

✅ 3 desiliter melk (jeg brukte mandelmelk/plantemelk, men det var fordi det var det jeg hadde!)

✅ En liten dæsj sukkerfri saft som er litt syrlig. (Denne kan du helt sikkert skippe, jeg gjorde det for smakens skyld og fordi Desiree gjør det..!)

✅ Fettkilde: En neve sesamfrø

✅ Proteinkilde: Kollagenpulver (Jeg bruker ferdig porsjonert fra Oslo Skin Lab siden jeg har veldig god erfaring med dette, og fordi det allerede er en del av hudpleierutinene mine. Følger du linken så får du 65% rabatt på første pakken, og deretter 30% rabatt på de neste leveringene. Du kan også bruke en kyllingfilet eller en fisk oppi smoothien, men det er litt på eget ansvar syns jeg..! 🤪) 

✅ Jeg slang også oppi sitronmelisse fordi jeg hadde det stående i vinduskarmen – men jeg tror nok at mynteblader er et bedre alternativ.

Blend alt sammen og nyt! Jeg skal etter beste evne prøve å slurpe i meg en smoothie med alle disse næringsstoffene hver morgen, for jeg kan ikke drive å skippe frokosten slik jeg har gjort nå – det blir nye tider det! 😍 (Tror noen blir fornøyde med at jeg får i meg mat i løpet av arbeidsdagen også, en sulten og røykfri Line er alt annet enn hyggelig å gå i møter med.)

Er det ikke LITT rookie mistake å ikke klare ta bilde av smoothien når det var ferdig? Sukk altså!Men videoen ligger uansett på facebooksiden min etter klokken 13.10 idag – så sjekk gjerne ut der!

⭐️ Følg gjerne den shabby kjærringa på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – eller for de daglige, uglamorøse oppdateringer på FACEBOOK her!

Kvinnedagen!

Kvinnedagen!

«Det gjør ikke noe om dere har en kvinnedag, vi har de 364 andre dagene». Mann i 50-årene.

«Tenk om vi hadde hatt en mannedag, det hadde blitt rabalder, det!» Mann i 60-årene.

«Damedagen. Får vel sette sløyfe rundt kuken og ønske tillykke med dagen og servere den som frokost». Mann i 20-årene.

Takk til de mannfolk som sørger med slike kommentarerfor at denne dagen fremdeles er utrolig viktig. Til alle dere som ikke har skjønt noe av denne dagen, eller som gratulerer damene med et dickpick i innboksen. Takk for at dere viser meg og mange andre kvinner viktigheten av at vi må fortsette å stå på kravene våre, sørge for at holdninger som ikke ligner grisen engang blir slått hardt ned på – og at vi fremdeles har en lang vei å gå når det kommer til likestilling. 

Happy kvinnedag, jenter! 

 

Pønta for meg barnehagelevering.

Før jeg fikk barn forstod jeg virkelig ikke de som gladelig uten sperrer kledde seg i gårsdagens kosefiller når de gikk gjennom porten med en kid eller to på armene, en pose med halv-rene klær og etterlyste bleier, men i august fikk jeg merke selv på kroppen hvor beng man bare må lære seg å gi i hverdagen, for at alt skal gå opp i opp med timeplanen.

Jeg er liksom en av de som så for meg at jeg rekker å sminke med, stæsje meg litt og ta på meg en pen bukse og dressjakke før jeg stapper ungen ren og pen ned i bilsetet og turer avgårde. Jeg skjønner jo nå hva venninnene mine mente når de sa: “Bare vent til du får barn sjæl, Line!”

Idag tror jeg kanskje jeg toppet bekvemmelighets-barometeret mitt. Her er min outfit ved barnehagelevering:

Syns det er verdt å også presisere at skotøyet stod til antrekket, jeg hadde ullsokker og sandaler. Og det snødde ute! 🤣 Jeg måtte tilogmed avsløre for de ansatte i barnehagen at jeg hadde glemt å ta på meg bh, hvis de lurte på hvorfor jeg løftet diskret puppestellet opp fra bakken når jeg ble stående i ro for lenge.

Noenganger skylder jeg på tidsklemma. Her er vår tidsklemme litt underlig, for tidsklemma hos oss kommer av det faktum at kiddoen faktisk sover altfor lenge om morgenen. Og mora hennes er jo ikke noe bedre, her våkner vi til noe vekker oss. Jeg trenger ikke nevne hvor lenge vi sov idag, men la oss si det sånn – jeg måtte stresse som pokker for å få henne i barnehagen før 09.30 som er litt sånn deadline for aktiviteter og slikt i barnehagen. Nå er de riktignok klar over problemet med sovebabyen vår, og HVERTFALL klar over når Torben har morgenansvaret – og når den distre og vimsete mamsen har fått oppdraget. (Jeg er gressenke nå, derfor må jeg til pers!)

Jeg har forøvrig ingen problemer med å se ut som en boms ved levering. De dagene jeg skal i møter eller videre etter levering så prøver jeg selvsagt å gjøre en innsats med vekkerklokka, men så lenge jeg ikke har noen møter før 10.00 som regel, så pleier jeg å ha en relativt chill morgen. Litt kleint når jeg møter han kjekke tannlege-pappaen, men jeg har plottet inn hans leveringstider i kalenderen min så jeg ikke støter på han ved levering eller henting. En gang bommet jeg fullstendig og gliste med min misfargede plastikk-hjørnetann på parkeringsplassen til han, så jeg har bare måttet slutte å ta telefonen når Solkysten Tannlegesenter lyser opp på mobilskjermen min, for det kommer til å koste meg 7500,- ink mva hvis jeg takker “ja” til en date i stolen hans.

Heldigvis lever jeg ikke av å vise frem et perfekt ytre eller perfekt liv på sosiale medier. Så jeg trenger ikke gjøre all verdens av innsats for å opprettholde noe lekkert image. Men jeg jobber ikke hardt for å fremstå som uperfekt heller. For alt jeg gjør, skriver eller viser bilder av er veldig gjenkjennelig for flesteparten av mine følgere, alle de andre helt vanlige, laidbacke og kule mammaene som ikke doller seg opp for barnehagelevering.

Ja, det er mange mammaer der ute som leverer i pysjbukse og sandaler i snøværet. Jepp, det finnes de som glemmer både regntøy, lue og alt annet som stod på den huskelista poden fikk med seg hjem igår. Ja, det finnes de som ikke har satt på bokbind på bøkene i tide og hell yeah, vi er mange som serverer hurtigmat fra fryseren til middag.

Jeg leste noe på en blogg igår at man ikke trengte å se shabby ut for å være uperfekt. Nei. Det er helt sant. Men jeg legger ut bilder av nuet jeg lever i, ikke oppstilte fotografier som gir et feilaktig inntrykk av livet mitt. Nei, jeg trenger ikke å se shabby ut for å vise at det er greit å være uperfekt – men er det galt at jeg ikke sminker meg eller har et rotete hjem også nå eller? Jeg legger ut bilder av meg selv der jeg har både pyntet og stæsjet både meg, huset og familien min jeg, men som i VELDIG andre mammaers liv så hører ikke de perfekte bildene til livet slik -vi- kjenner det..! Det hører liksom til sjeldenhetene, og jeg orker ikke sette av 3-4 timer i hverdagen min på å rydde, sminke meg og stæsje meg opp for at man skal selge inn et image ingen kjenner seg igjen i.

Nei, man trenger ikke være shabby for å vise at man er uperfekt. Men jeg gjør det. Og det sparer jeg veldig mye tid på, haha!

⭐️ Følg gjerne den shabby kjærringa på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – eller for de daglige, uglamorøse oppdateringer på FACEBOOK her!

Skjevt, kort og ikke spesielt profesjonelt.

Har akkurat hatt telefondate med Peter. Vi logget nesten halvannen time på røret, og det til tross for at vi snakket sammen ganske lenge i går og i forgårs også. Det er deilig å sparre med Peter (og Christina, selv om hun vimser rundt i bakgrunn) for å kjenne litt på at man har kollegaer i denne merkelige verden kalt Blogglandia.

Vi hadde en runde på Fit for Fight blant annet. Vi har funnet ut at vi trenger hverandre mer enn noen gang nå. Vi må møtes oftere og gjøre dette prosjektet sammen. Ikke bare snakke sammen om alt vi ønsker å gjøre – men faktisk gjennomføre det også. Jeg utfordret Peter til noe spennende til fredag, så nå er jeg spent på om han plukker opp pinnen og tar den videre..!

Denne uken har jeg egentlig hatt en plan om å renklippe Maren. Jeg lot meg nemlig overbevise om at det var en god idè å stusse luggen til frøkna. Hun er nemlig veldig søt med strikk i luggen, i de 2 minuttene hun syns det er greit. Så jeg tok saksa fatt og klippet lugg mens hun koste seg med bilder og video av edderkopper på iPaden. (Ikke spør, hun elsker edderkopper..!) Det så mildt sagt ut som barnemishandling når jeg var ferdig. Ikke fordi jeg bomma med saksa, men fordi det ble skjevt, rart og fryyyktelig kort. Det så faktisk ut som hun hadde gjort det helt selv, og det var den unnskyldningen jeg gikk for da jeg leverte henne i barnehagen.

Fordelen nå er at hun ser litt mer normal ut når jeg lager tott i bakhuet hennes. for nå får jeg samlet fjonene hennes bakover, mens resten er da den nevnte, kortklipte panneluggen.

Den koooselige genseren er det Mimmi (min bonusmamma) som har strikka! Er den ikke såååå fin? Jeg elsker hjemmestrikk! 💜

Herregud, hun har blitt så stor jente allerede. Da vi spiste middag idag fikk hun smake på pepperonipølsebit og plutselig sa hun: “Åhj! Det var sterkt!”

Jeg tenkte plutselig tilbake på tiden for to år siden da jeg gikk megahøygravid og vagga rundt i påvente av en unge skulle komme. En unge jeg ikke ante hvordan kom til å bli. Og nå sitter vi her og hun klager på pepperonien på pizzaen liksom. Assåå….. 😍

Line Victoria

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Kvinner som ikke hater kvinner.

Jeg digger bloggen din og følger deg på snapchat, du er dritkul!

Ordene smalt fra passasjersetet på en el-bil med vinduene åpne. Jeg holdt på å begå litt hardcore selvskading ved å sprette ut av bilen uten å se meg så godt rundt før jeg krysset «veien» inni parkeringshuset, og el-biler lager ikke akkurat særlig mye lyd…! 

Jeg vinket, takket og ropte tilbake at jeg beklaga at jeg skremte de. Og takket for de fine ordene til damen i bilen.

Sånn i etterkant merket jeg at det møtet gjennom et åpent bilvindu betydde en enorm oppsving i mitt eget humør. Tenk at noen tok seg tid til å stoppe, rulle ned bilvinduet og rope ut til en fremmed i en fantastisk entusiasme at de DIGGER meg! Jeg opplever det innimellom, og det gjør like mye inntrykk på meg hver eneste gang. At noen syns jeg er kul. Morsom. Smart. At de er enige med meg, deler min oppfatning eller heier på meg. Tenk deg selv en hverdag der man har en heiagjeng som gir deg oppmuntring HELE tiden, enten personlig eller med en melding på snap eller i kommentarfeltet. Tenk at disse menneskene finnes! 

Vi har så mye å lære av slike mennesker. Mennesker som fremsnakker, roser og heier på andre. Jeg forsøker å gjøre det så ofte jeg kan, men jeg kan definitivt bli bedre også! 

Jeg glemmer aldri den ansatte på den lokale KIWI-butikken vår kom bort til meg. 

«-Hver gang du kommer inn i butikken vår, så blir det automatisk god stemning. Du sprer så mye glede, du!»

Jeg kunne, helt seriøst, tatovert de to setningene på kroppen. Jeg ble så rørt! 

 

Men ikke alle er like heldig som meg med sin følgerskare. Mange bloggere/influensere klager ofte på negative tilbakemeldinger. Mange ganger helt uberettiget dritt, og det skal ingen måtte ta imot selvsagt. Men så finnes det også de som får kritiske spørsmål de avskriver konsekvent som hets og sjikane. Jeg kommenterte engang på en influencers Facebook under en video de hadde lagt ut fra bilen at man må huske å legge vekk telefonen når man kjører bil og har barn i baksetet. Det skrev jeg fordi det er ulovlig men også litt fordi ingen andre hadde kommentert det. Ikke for å hetse. Sjikanere. Eller spre dritt. Jeg tenkte bare at med SÅ mange lesere/følgere så bør man ikke lefle med lovverket og ignorere det faktum at svært mange bildrap blir gjort med en mobil i hånda og en annen på rattet.  Det tok bare 10 minutter (men jeg rakk å få 15 likes på den da…!) før kommentaren min ble slettet. Og jaggu ble jeg blokkert også. Min kritiske, ikke spesielt sjikanerende, men opplysende melding om uvettig mobilbruk av sjåføren bak rattet. 

Jeg innså da at det er derfor det er utelukkende hyggelige, positive heiarop i den nevnte influencerens kommentarfelt. Kun positivitet å spore. Masse hjerter og «Du er så tøff/sterk/flink». Kommentarfeltet var fullstendig vasket for konstruktiv kritikk. Jeg ble nesten litt redd, for det jo en modifisert verden man møter på når man går inn i denne influencerens atmosfære! Kunne minne litt om litt sånn sekt-tilstander, der det kun var lov til å hylle, ære og heie på lederen. At alle med annen mening enn lederens ble klubbet ned, kneblet, fratatt stemmen og kippet på huet og ræva ut av Blogglandiaet til influenseren. Stakkars samarbeidspartnere i såfall. De som legger igjen store penger hos denne influenseren som har radert bort store deler av den kritiske følgerskaren sin, og ikke akkurat gir et veldig riktig inntrykk av bedriften. Vi vet alle hva som skjedde med bedriften som tok bort alle negative anmeldelsene av bedriften sin på Facebook, og bare lot de positive stå igjen. Det ble åpnet konkurs ikke lenge etter at forbrukerne hadde tatt i bruk makta si og nektet å ha noe med den bedriften å gjøre. Ikke fordi maten eller servicen var ræva, men fordi de tok i bruk en ganske så diktatorisk metode på å kvele de som ikke gav toppscore på bedriften.

Mange influensere som stenger kommentarfeltene på blogg og instagram og gjør seg fullstendig avskåret fra å motta tilbakemeldinger på snapchat. Det pøses med andre ord ut bilder, reklame, videosnutter, «se på meg, se hva jeg gjør nå!» og litt meningsytringer. Men absolutt INGEN har da mulighet til å svare eller komme med tilbakemelding. Hvor er egentlig den fine kommunikasjonen mellom en blogger og en leser da? Hvor er den deilige toveis-komunikasjonen jeg lever og ånder for, og som er årsaken til at jeg i det hele tatt blogger, blitt av? 

Tar jeg opp en diskusjon om det er nødvendig at matpakkene skal se ut som bamser med fermentert kål og raw-sjokolade, ja da tør heldigvis noen som er uenig å gå i en god diskusjon med meg! Flere ganger har jeg blitt veldig imponert over de som følger meg og bidrar i debatten – enten de er enig eller uenig i hva jeg skriver. I julekalender-diskusjonen før jul tok tilogmed min egen Bonusmamma til ordet og var uenig med meg! Engasjementet var fantastisk og jeg slettet ikke en eneste negativ kommentar til diskusjonen – for folk oppførte seg som FOLK! Og folk flest har jo forskjellige meninger om ting!

Det er jo disse folka jeg har rukket i løpet av min tid som influenser, blitt så ufattelig glad for. For selv om jeg har fått tittelen influenser («påvirker») så er jeg ekstremt opptatt av å ta til meg og la meg bli påvirket av hva lesere og følgere også er opptatt av og hva de bidrar med. På den måten påvirkes også JEG til å bli en bedre influenser! 

Jeg banner garantert i kirken nå. Men veldig mange av mine kollegaer i bloggerbransjen er ekstremt hårsåre. Nei, vi skal ikke finne oss i all slags ukritisk dritt – men vi får jaggu tåle å få passet vårt påskrevet når vi driter oss ut eller tar en slags meningsposisjon som ikke alle er enig i. Og en kritisk kommentar om at man ikke burde kjøre bil og fikle med telefonen samtidig, det får man jaggu tåle når man legger ut en slik video. Influenseren kunne jo faktisk brukt makten sin og innrømmet at «ja, dette var dumt – for det er jo ulovlig og fryktelig farlig!» men mange bloggere er åpenbart feilfrie og ønsker å beholde det imaget.

Jeg for min del er langt ifra feilfri. Jeg er helt normal. Det er faktisk ikke noe mer spennende med meg enn at jeg tror at mange lesere og følgere kjenner seg igjen i mitt ikke spesielt glamorøse liv. Jeg er jo som 99% av alle de andre mammaene der ute – med alle mine feil, mangler og meninger.

La oss ta et raskt regnestykke – jeg har 800.000 på snap i løpet av en måned. Jeg har over 21.000 engasjerte instagramfølgere og nesten like mange på facebooksiden min. For et par uker siden publiserte jeg en video som er sett av snart 200.000 mennesker. I tillegg har jeg en blogg som har lesertall som matcher en fin liten lokalavis sine tall – som jeg drifter helt alene uten mange fulltidsansatte og pressestøtte…! 

Ikke en eneste negativ kommentar til meg de siste månedene som grenser til noe som kan kalles hets, sjikane eller mobbing. Ikke akkurat mye å skrive bok om, hehe. 

Vet du hva ironien er? Ironien er at de jeg kommer til å få negativ tilbakemeldinger av nå er fra influensere som føler seg truffet. Kritikken på dette innlegget kommer garantert ikke til å komme fra den vanlige dama eller mannen i gata. Jeg har allerede skrevet meg ei lista liste med navn på de jeg vet kommer til å si at de føler seg uthengt, sjikanert og mobbet av dette blogginnlegget. I said: Hårsår!

Sånn til opplysning så kan jeg dog fortelle at jeg har blokkert to-tre stykker fra mine sosiale medier. Ikke på grunnlag av at de er kritiske til mitt virke, men rett og slett fordi jeg ikke ønsker at de tre personene skal få innblikk i hva jeg gjør på sosiale medier. Og på den måten slipper jeg også å holde meg oppdatert på hva de gjør i sine sosiale mediekanaler. Ingen av de er kvinner.

Lag dere en deilig søndag og happy surfing på nettet folkens! ❤️

-Line Victoria