Hvem trenger au pair, liksom? Jeg har en gratis assistent, jeg! 💜

Reklame | 📌 (Gratis app!) - MinFamilie/Telenor

Jeg kan ikke si det mange nok ganger. Jeg elsker å tipse om de virkelige VIKTIGE tingene man trenger i livet, og når tipset mitt er helt gratis i tillegg – så gnager jeg gjerne om det frem til absolutt alle som trenger denne appen har lastet den ned og tatt den i bruk. For vet du – det er en lifesaver på lik linje med mye annet som redder hverdagens kaos. Har du den ikke, burde du virkelig gi den en sjans.

(Kudos til alle dere bloggere som har ektefeller og livsledsagere som ELSKER å bli tatt bilde av. Når det er sagt så var han ikke så negativ når jeg sa det handlet om å tipse andre familier om favoritt-appen vår..!)

På et tidspunkt i livet så flyter det over av gjøremål. Før vi fikk denne appen så var datoer, tidspunkter, avtaler og handlelister et evig kaos. Jeg trodde jeg var god på å huske alt, men mer enn en gang har jeg kommet til stengt dør i barnehagen fordi jeg har glemt planleggingsdag, eller at dugnaden i den samme barnehagen kom litt vel bardust på samme dag. (Jeg ante uråd da det var samlet seg en hel gjeng med foreldre med gule vaskehansker og bøttene med såpe var satt frem på ettermiddagen. DAMN it! Visste det var noe jeg ikke hadde fått med meg.

Det finnes en app som er helt gratis å laste ned, og som alle – uavhengig av hva slags operatør man har, kan laste ned, bruke og dele med de som behøver å ha like kontroll på familien som deg.Du er med andre ord en liten appnedlastning unna å få stålkontroll på familien, og jeg skjønner ikke hvordan så mange klarer seg uten! Du kan dele den med din bedre halvdel, din svigermor eller hvem det måtte være som trenger å vite hvordan hverdagen deres ser ut til enhver tid. ELSKER det!

I ledige stunder sitter både Torben og jeg å oppdaterer MinFamilie. De minuttene vi setter av er GULL for hvordan the Husby-Sørensens klarer å sjonglere henting, fridager, møter, aktiviteter, butikkbesøk, overtidsjobbing og bursdager med annen ugunstige arbeidstider. Før tok vi en dag av gangen og diskuterte før leggetid:

Hva skjer egentlig i morgen og resten av uka? Når skal vi finne tid til å vaske terassen og bunnstoffe båten og har noen av oss husket å betale for bryggeplassleie?

Vi har faktisk bare et barn i teamet vårt og foreløpig ingen faste fritidsaktiviteter å forholde oss til ennå. Jeg kjenner jeg svetter oppover når jeg hører om de som har flere barn med forskjellige aktiviteter uten oversikt, handlelister skrevet på en lapp som ingen husker å ta med seg fra kjøkkenbenken og at man stoler på sms-varslingen dagen i forkant når det er tid for tannlegebesøk eller helsestasjonsbesøk for noen i teamet.

Nå som også sommerferien straks dundrer i gang er det mange som vil ha en del av familien vår. Så fortløpende nå legger jeg inn hvor vi er i løpet av sommerferien. Noen dager i Kristiansand, noen dager i Vestfold, familietreffet på familiegården i Stokke og båtturer langs kysten. Gøy er det å se at Torben og jeg overlapper hverandre på noen tidspunkter også, sånn at vi faktisk ferierer samtidig noenganger i løpet av sommeren også – hahaha! Når det er fri fra barnehagen en hel månede, så er det jo en god del logistikk som skal samsvare når vi fremdeles jobber noen uker i sommer..!

Hovedreglen vår har herved blitt:

⭐️ Har du ikke lagt inn i MinFamilie, så skjer det ikke. Også er det litt om å gjøre å tinge tidspunktet før noen andre gjør det – vet du at du skal noe veldig viktig så MÅ du få det det inn i kalenderen fort som rakker mens det fremdeles er “en åpning”! Jeg har faktisk ved et par anledninger lagt inn Linetid, som er høytid og helligdag på en gang for hu mor. 

La oss ta et glitrende eksempel på det å huske å “tinge” tid i kalenderen, med Torben i hovedrollen!

📌Jeg vet at det er en veldig viktig kamp om en Sjampijongs League i morgen, første juni. Jeg vet jo allerede at det blir klin umulig for meg å booke inn noe for Torben det tidspunktet kampen går 21.00-23.00 (Tottenham – Liverpool) Jeg er også klar over at han i timene i forkant er alt annet enn tilstede mentalt og det er ikke å forvente annet sosialt av han en enstavelsesord og tidvis grynting og tørking av håndsvette. Så hvorfor ikke banke inn et familieselskap akkurat den dagen?

…og mens jeg ventet på reaksjonen…:

Idèt jeg plotter inn får Torben et push-varsel at jeg har lagt til noe i kalenderen, og det tok ikke lange tiden før han kviknet til av kalenderoppføringen..!

-Hva skjedde nå? Skal vi ha besøk? Vi kan ikke ha besøk? Hvorfor skal vi ha besøk?

Så har Torben erfart da, at viktige fotballkamper også må legges inn i kalenderen. Man kan faktisk forvente at jeg går rundt og bare VET at han blir indisponibel store deler av den dagen med mindre det står oppført i MinFamilie!

Så vår personlige, gratis-assistent skulle hatt medalje for å holde styr på familien.

Da jeg først ble kjent med MinFamilie-appen skrev jeg DETTE blogginnlegget med mine aller beste tips og triks for best mulig utnyttelse. Jeg anbefaler deg å lese det om du i det hele tatt skulle være i tvil om dette er noe for deg. Jeg syns ikke du burde være i tvil, som sagt er den gratis og DEFINITIVT verdt et forsøk hvis du tenker at du gjerne skulle hatt en mobil assistent som tar vare på hverdagslogistikken og familiefreden!

✅ Helt gratis assistent - uavhengig av operatør finner du HER!

VÆRSEGOD!!

/Line Victoria

Ny bil! Når man angrer bittelitt på at man har vært svær i kjeften.

Reklame | Mobile Skien / Nissan Leaf

Mange av dere har kanskje fått med dere at jeg har fått ny bil. Jepp, det har jeg. Jeg har vært innom verdens mest sjarmerende og hyggeligste bilbutikk. Vårt første møte var selvsagt elektrisk og har blitt et rosa samarbeid i full blomstring. ❤️ JEG DÆVER!

Jeg slang ut for noen måneder siden på insta/snap at jeg ønsket meg forslag på el-biler som ville passe mitt bruk. Det var nesten utelukkende enighet om hva slags bil jeg burde se nærmere på, ikke overraskende så var Norges mest solgte bil også den bilen folk flest ville anbefale videre. Og når leserne mine prøver å fortelle meg noe, ja da må jeg ta det til meg.

Øystein fra Mobile i Skien tok på seg oppdraget med å gjøre familien Husby-Sørensens litt mer grønnere. Lite visste jeg vel at livet med ny bil ikke bare ble grønnere, men den ble jaggu mer rosa også. Alt dette takket være en ballsy luring som rett og slett tok meg ordet! 😂

ALTSÅ – denne bilen krever en forklaring, hahahah!
Jeg kom i skade for en måneds tid siden å si at «sorte biler kun var for kjedelige mennesker». Dette skulle jeg få merke hardt og brutalt da jeg skulle signere papirer og hente bilen, for selv om jeg ELSKER oppmerksomhet så har det vært ganske høy kjendisfaktor på den bilen jeg har kjørt rundt i i omtrent to uker nå. 

Hvis du ikke har sett videoen der jeg faktisk tisser på meg av sjokk over hvordan bilen så ut da jeg skulle hente den, så er det definitivt verdt en titt HER!

Herregud, for en gøy gjeng der oppe på Mobile i Skien. 😍 En sånn gladgjeng man skjønner er opptatt av å levere fra seg det beste butikken har å tilby, både av sjarme, glimt i øyet og bilglede. Jeg syns det er så fantastisk gjort at dere turde å gjøre noe slikt, det beviser jo bare at dere kjenner meg godt som kunde – og DET elsker jeg! Det er sååå viktig for meg som kunde å bli sett! Jeg elsker dere, på ekte – dere gjorde virkelig livet mitt litt rosa denne dagen!

(Dette er Øystein. Det var ikke bare fordi han var en god selger at jeg gikk for Nissan Leif, men også fordi han er ganske kjekk. Det er sånn vi damer handler biler vøtt, vi går etter det største gliset i butikken! 🤩)

La meg få gleden av å kort oppsummere de siste 2 ukene med Norges mest solgte bil, Nissan Leaf. (Her er det forøvrig på sin plass å melde om at jeg i lange tider har trodd det har vært Nissan Leif, og ikke Leaf. Men nå har jeg lært. Også står det med store bokstaver på bilen, da..! 🤪) 

Elbil har i grunn vært et ganske uaktuelt fremkomstmiddel for meg siden jeg fikk lappen i nittenhundreogsteinalder. Jeg har riktignok forstått at man skal si at det dreier seg om å redde verden med en skikkelig miljøvennlig bil, men har også skjønt at det handler om å pleie lommeboka også. Det skjønte jeg raskt var veldig mange andres baktanke også. For HALLO – det er BILLIG å kjøre rundt i Nissan Leif! 

Turer jeg vanligvis røfflig regner koster omkring 7-800,- i utgifter til diesel, bomstasjoner og parkering ble plutselig redusert til 68,- kroner i ladeavgift ved Varoddbroa i Kristiansand på vei hjem. Og ey, thats it liksom! Alle småturene til barnehage, Brottis, butikken, pappa og apoteket er med andre ord like billige og miljøvennlige som å bruke sykkel!

Det var faktisk på min aller første langtur jeg innså at de økonomiske fordelene for min privatøkonomi veide ganske høyt, jeg har bare ikke vært klar over at det har vært mulig å spare så mye penger på å velge en billig elbil! (En sannhet med modifikasjoner kanskje, for kjøper du sprell ny Tesla til en million kroner med et enormt verditap første åra, så sparer du ikke så mye spenn på å rulle…)

Jeg ble vel strengt talt litt overrasket over hvor lik Nissan Leaf er en hvilken som helst annen bil. Jeg var redd for at den skulle føles liten og utrygg etter å ha dura rundt i stor 4×4 de siste årene, men pussig nok må jeg krype til korset og innrømme at det er vel så stor plass i Nissan Leif som det er i SUV`ene våre. Og absolutt vel så trygt. Det føltes ikke ut som at jeg kjørte rundt i en sånn mopedbil, som jeg trodde det kom til å føles.

For inni hodet mitt har jeg liksom danna meg et sånn forvrengt syn på elbiler og menneskene som kjøper elbiler..

Når folk sier de har kjøpt el-bil så har jeg trodd de har kjøpt noe slikt:

Og jeg har trudd at det er sånne mennesker som kjører miljøvennlige elbiler:

Det optimale testen har jeg allerede hatt med barnevogn, industristøvsuger, kalesje til båten, to palmer (!) og en unge i bakovervendt barnesete – JEPP, det funket! Bilen fikk definitivt bestått på ønsket om ikke fire på kravene om god baggasjeplass og utstrakte bein. Jeg begynner faktisk å skjønne at alle de mange hundre meldingene jeg fikk med tips om å kjøpe Nissan Leaf, faktisk var med veldig god grunn. 

Førsteinntrykket er vel faktisk den at jeg absolutt ikke trenger å gnåle etter dieseldyret i garasjen når jeg skal på tur. Det er nesten skremmende hvor enkelt det var å bytte fra fossilt dieseldyr til elbil. Tanken på at vi fyller fulle drivstofftanker på begge Suv`ene flere ganger i måneden med en kostnad på omkring 760,- per tank, svir ganske greit i etterpåklokskapen.

Fremover kommer jeg til å holde dere oppdatert om hvordan jeg syns denne omveltningen kommer til å fungere for familien vår. Foreløbig er jeg vanvittig positivt overrasket, faktisk kom jeg i skade for å si at det er helt merkelig at jeg ikke har gjort dette før..! 

Herregud, vi har mye å snakke om når det gjelder denne bilen kjenner jeg… Det kommer mer, jeg har såvidt begynt!

/Line Victoria

Hvis du har spørsmål om bilen så tar jeg det VELDIG gjerne imot! Jeg elsker å komme til bunns i saker, sjekke opp, teste og fikse – så bring it! For jeg er jo faktisk en…..TESTPILOT!

Sørlandsbesøk!

AHH, nå kjenner jeg at jeg gleder meg til en hel dag uten så mye jag på mail! For det er helligdag for de fleste i morgen, sant? 

Jeg hadde en plan om å oppgradere terrassen betraktelig og bli flinkere til å plukke på blomstene mine i hagen dette året. Dels fordi jeg syns blomster er hyggelig, og dels fordi svigermor blir gal av at jeg har en så fin hage uten at jeg dedikerer meg til hagestell. Så heromdagen hadde jeg henne på befaring for å vise at favorittsvigerdattera har bittelitt grønne fingerstumper.

Det har ikke begynt å spire så voldsomt der jeg har plantet frø, det er nok fordi jeg glemmer å vanne. Men jeg har hvertfall losa henne rundt i hagen og pekt ut der jeg har plantet. Hun virket ikke veldig imponert og bablet noe om at frø måtte vokse i krukke før man plantet det ut, men det har gått meg hus forbi dessverre. 

Så igår kjøpte jeg palmer. Jeg ville jo allerhelst ha de i plast, men der satte butikkdama foten ned. Hun mente jeg helt fint klarte å ta vare å terassepalmer. Jeg er egentlig uenig i det, vi snakker faktisk om bloggeren som klarer å drepe plastblomster i min tid.

-Hvordan klarer du det? spør du. 

Jo, jeg setter de for nær varmeovnen noenganger, så jeg har ganske mange smeltede plastblomster på samvittigheten. Så vi er DER ja. 

Så hva gjorde jeg igår?

Jeg flottet meg sammen med et kamerateam og hadde det aldeles strålende i Kristiansand! ❤️ Herligland for en fin by Kristiansand er. Jeg er jo halvt Kristiandsander selv, siden faren min er derfra. Dessverre fikk jeg verken lynnet eller dialekta derfra, men jeg ble utstyrt med et sett lange bein og tørr humor, og det kommer man jo ganske langt med har jeg hørt. (!?)

Ellers har både Zahid og jeg frekventert lokalavisene våre med nyheten om Podcasten vår, VI med Zahid Ali og Line Victoria. (Den ligger ute der du hører på podcast eller på Spotify, så bare å søke oss opp!)

Det er ca 10 år og 30 kilo som skiller disse to bildene, og det sykeste er at vi ikke engang planla å lage en “replika” av det gamle bildet. Jeg skvatt litt! Men helt seriøst – det er faktisk klin umulig å posere ved siden av en over to meter høy pakistaner uten at det ser ut som han er støttekontakten din. Så sånn er det.

Nå må jeg hive meg rundt og få på meg løpeskoa! Jeg gir meg ikke på dette med jogginga selv om jeg ikke er friskmeldt helt ennå – men jeg er nødt til å få lufta huet litt før jeg kaster meg rundt med neste oppgave!

/Line Victoria

Kæm ån da, følg meg på instagram også da!

Me-time/Off-time.

God morgen, godtfolk!

Så utrolig hyggelig med de mange tilbakemeldingene på Peter og min sin lille 50-minutters Tidsbonanza-deltagelse igår! Som dere kanskje la merke til så har jeg jaggu litt temperament og vinnerskalle, så i finalen klarte jeg ikke styre meg.

Herregud som jeg har savnet tv-bransjen.Vignetter, teasere, beds, VB-innslag, en dyktig innspillingsleder, en kul gjeng i regi og flerkameraproduksjoner. Sminke, prøver og nedtelling. Publikum og svette hender. Rødlys. Der er vi på!
Jeg vil gjøre mer av det der fremover, og skal bli flinkere til å takke ja til slikt.

/Foto: Thomas Høstad, NRK.

Denne søndagen skal ikke holde mer hellig enn at jeg skal ta ettermiddagen i terapeutiske omgivelser. Der er jeg faktisk kliss lik faren min. Jeg skal nemlig ta med meg en industristøvsuger, litt verktøy og ei skikkelig god skrape – for å begynne på båten. Jeg finner i aller høyeste graden roen og kreativiteten når jeg holder på meg litt fysiske/kreativ/handye ting jeg mestrer. Jeg har jo tross alt hatt båt siden jeg var 6 år (da en optimistjolle) men da jeg var 15 år fikk jeg min aller første seilbåt på rundt 21 fot, hvis ikke jeg husker helt feil. Der måtte jeg i grunn gjøre det meste selv, og det var ingen

som viste meg hvordan jeg skulle gjøre det. Heldigvis hadde jeg en tålmodig pappa som viste meg, og jeg kan huske fra jeg var barn at pappa viste meg hvordan jeg brukte verktøyene. En annen ting er også hvordan pappa lærte meg å være kreativ! For når man tror man stopper opp i prosessen og ikke kommer videre, så finnes det som regel ALLTID en løsning hvis man bare lærer seg å tenke utenfor boksen.

Her er båten vår!

Det er altså den båten du ser nærmest til høyre, med grå stripe. 😂

Jeg har montert solcellepaneler og ladeboks med omformer. Jeg har demontert og satt sammen (reparert) en dieselvarmer fra 80-tallet som hadde stått urørt i 15 år.  Jeg har også demontert kverna i dassen (ja, de bladene som moser opp dritten og dytter den videre inn i rørsystemet) og fikset den, samt at jeg har demontert diverse vannpumper for å søke etter feil. Eneste jeg sliter litt med å gå igang med er faktisk selve motoren i båten, selv om det er en relativt enkel Volvo Penta. (AQAD40B 165hk for å være helt presis). Den skal i utgangspunktet være like enkel å forstå seg på som en traktormotor, men siden det ikke har vært noe problem med det – så har jeg sluppet unna. (Har selvsagt byttet impellere, oljefilter, osv som ved vanlig service…!)

Da jeg var noenogtyve kjøpte jeg det som dengangen var drømmebåten. En norskbygget (verftsbygget) Hero 101. Selv den dag idag angrer jeg som en idiot på at jeg solgte den. Den båten var fantastisk. For noen år siden så jeg den tilsalgs igjen, da hadde den blitt brukt til å reise rundt verden på kryss og tvers – men det var samme, gode, trygge seilbåten. Men det ble hurtiggående cabincruiser de siste årene, et resultat av et kompromiss om fart og komfort. Det er definitivt ingen luksusbåt, men for meg som er vokst opp i ganske mange båter som lekker (ganske mange trebåter!) – så er det ren luksus å ha en ny og tett kalesje i vaffal! Så nei, du finner ikke et blogginnlegg om de dyre Gant-putene jeg har kjøpt til båten, men til nød kan det hende jeg disker opp med et innlegg om hvordan holde båten fri for mugglukt på en enkel måte eller vaske kalesje ren for måkedritt uten å ødelegge impregneringen…!

Okey, nå skal jeg forsøke å komme tilbake til poenget mitt. Jeg har tatt meg noen ørsmå timer “fri” idag på å gjøre litt i båten. Få litt olje på henda, demontere noen teakplater helt akter som trenger en kjærlig hånd og 1000-pussepapir. Og så skal det bli veldig godt å ha noen timer med terapi i båten, der jeg kun fokuserer på å bruke huet til å skape noe eller fikse noe. Det gleder jeg meg til! 💛

Følg meg gjerne på instagram hvis du vil!

Dagen med #Gnagen.

Reklame | ✅ Compeed

Planen var å poste et innlegg om viktigheten av å beskytte seg selv mot gnagsår når man er uerfaren jogger i dette innlegget. For med god hjelp av min fantastiske støttespiller Compeed 💛 som fylte postkassen min med en motivasjonspakke med omkring 10.000 gnagsårplaster og Compeed-tskjorte og raske sokker, har jeg ikke hatt noen grunn til å klage på vonde føtter eller den velkjente #gnagen de siste ukene. Jeg hadde tilogmed tatt bilder av meg selv i nydelig galopp langs turstien jeg jogger på, feiende flott i min tighteste tights for å vise dere joggerunda mi. Og joda, gnagsårplaster er VELDIG viktig når man skal både forebygge og lindre i løpet av en løpetur, men det var ikke før 17. mai feide inn over meg jeg egentlig innså viktigheten av gode, komfortable føtter gjennom hele dagen. På godt norsk: Oh My God.

Selv om bildet over sier sitt så må jeg nesten forklare syns jeg.

17.mai er en av de mest stressende dagene når man har kids. Vi hadde planlagt intet mindre enn TRE forskjellige tog vi skulle delta i. Første toget 09.00 i gata vår og opp til lekeplassen for kakefrokost med rundt 100 naboer, deretter skoletoget med barnehagen rundt hele Stathelle og opp til idrettsplassen med omkring 1000 sukkerhøye kids, for så å runde det hele av med borgertoget i Langesund på ettermiddagen.

Needless to say, jeg var ikke klar over hvilken kraftanstrengelse som lå foran meg. Både i antall kilometer, men også i forhold til tålmodighet, tidsperspektiv, og hold it – gnagsår. Altså, marathon er nok ingenting i forhold til 17. mai for en relativt forhåpningsfull familie med 32-kilos barnevogn.

(Bildet er nesten et slag i trynet. På ettermiddagen slang jeg hele sulamitten i en haug i gangen nede, og sammen med det – mine redskaper for en skikkelig god 17. mai.)

Men – i alt virrvarret med å tre på meg selv og kidden bunad, søljer og våt skjorte (ja, den rakk aldri å tørke etter vask) så klarte jeg underlig nok å finne tid til å klistre på meg Compeed på hæl, liktorn og under foten. Ja, for Compeed måtte jeg jo klaske på meg fordi jeg ikke kunne finne mine utgåtte bunadssko og måtte kjøpe sylferske bunadssko i en størrelse litt for små i desperasjon kvelden før. Merket dere forøvrig ovenfor at jeg nevnte plastre-regimet mitt i entall? Vel…

JEG GLEMTE DEN ANDRE FOTEN!!!

Det var allerede i bilen på vei til tog nr. 2 at jeg merket at det var noe «rart» med den ene foten. Du vet, den brennende følelsen du har og du bare veit at om du tar av deg skoen så blir det litt som å pisse i buksa for å holde deg varm, for den skoen MÅ jo på igjen.

Jeg tenkte først at jeg kanskje hadde fått bunadssko i to forskjellige størrelser, men idèt jeg hører Stathelle musikkorps hadde oppspill til Gammel Jägermarsj, og lille diktator bretter seg som en BANAN når jeg prøver å stroppe henne fast på en veldig lite pedagogisk måte i barnevogna mens hun fråder av sinne, ja DA kom jeg hadde glemt å plastre høyrefoten. Den #gnagen hadde jeg med andre ord på dette tidspunktet både i øra, på høyrefoten og jupp – under bunadsbeltet som satt stramt som hyssing på juleskinke, rundt livet mitt.

(Du kan nesten se jeg lider…!)

Japp, Compeed ER fantastisk som forebyggende mot gnagsår. Men det er faktisk ganske pinlig av en som har skuffen full av alle typer Compeed-plaster, å faktisk glemte å plastre den ene foten i alt virrvarret før avreise.

De siste hundre meterne i tog nr 2 kastet jeg inn håndkleet og tok av meg skoen. Jeg limpet litt før jeg skjønte at den andre foten skulle få kjenne på friheten også, slik at jeg ikke gikk inn på fotballbanen i toget i en 45 graders vinkel med èn sko på foten. Så hva kan man da gjøre hvis man ikke rekker å forebygge?

På vei til Langesund og tog nr. tre for dagen, rakk vi å sveipe innom huset og jeg fikk fikset med meg boksen med noen etterlengtede Compeed-plaster. Å kjære vene og Compeed-Gud i himmelen – ikke bare er de forebyggende – men når du faktisk har vært så uheldig som meg så er de jaggu lindrende også. Jeg fikk smekket på meg plaster på det som nå var blitt en boble-fot (jupp, en kjempestor vannfylt boble på hælen!) og brukte Compeed-stiften på huden i midjen som var rukket å bli ganske så hissig rødt. (Den stiften er helt RÅ! Den har så enormt mange bruksområder! Den er helt super hvis du har litt gnisselår i sommervarmen, bare et tips!)

Plastererne satt på i mange dager etter feiringen, og jeg skal innrømme at jeg gruet meg til å ta de av. Sannheten er at selv den svære gnagsårbobla hadde flata ut – og det virker egentlig som plasteret har blitt som en ekstra beskyttende hud på boblefoten som sørget for at gnagsåret fikk tid til å lege under en beskyttelse, uten å bli hisset opp ytterligere. Vondt hadde jeg heller ikke underveis mens det “healet”, bortsett fra bittelitt vondt i den dårlige planleggingsevnen min da..😂

For å være helt ærlig så må jeg jo være verdens beste Compeed-bruker. Compeed er verdenskjent for gnagsårplasteret sitt, og det er det så vitterlig en grunn til. Ha ALLTID Compeed i veska, bilen, skuffen, eller på hælen! Og skal du bare tillate deg å kjøpe et produkt fra Compeed – kjøp stiften eller boksen med forskjellige plaster til enhver anledning.

Og du? Forhåpentligvis feirer du bittelitt oftere enn bare 17. mai. Forebygging med gnagsårplaster eller den elskede super-stiften angrer du ikke på når du skal tre på deg de høye helene på jentekvelden, de tunge bootsa på heimevernsøvelsen eller de nye, rålekre joggeskoene under en løpetur. Og ER uhellet ute så er ikke alt håp ute – sleng på Compeed så skal du jaggu se at skaden minimeres og du kan fortsette festen! 🙌🏻 Og forresten, det finnes en Compeedpakke med plaster for flere steder på foten i EN eske, den burde du ha liggende sammen med stiften jeg fortalte deg om!

PS: Jeg anbefaler deg å se det enorme sortimentet Compeed har nå! Det er jo ikke bare på hælen man får #gnagen, men kanskje du som meg også blir kjempeår under foten også? Eller på den “ekstra” lilletåa som hos noen stikker litt ut? (Mulig det er det som heter liktorn? Jeg bruker uansett liktorn-plasteret der…!) Jeg tror du blir overrasket over at det finnes et plaster for alt…! Ikke for gnagsår i øra da, det tror jeg Torben hadde ønsket seg.

/Line Victoria

“Du ser sliten ut.”

Det har vært en sånn dag idag.
Enda en sånn dag der ting går i ett og jeg nesten ikke rekker å puste mellom slagene. Det har i grunn vært sånn ei beita nå! Skal absolutt ikke klage på at det skjer mye, men jeg glemmer litt at jeg faktisk har et liv også! 😉 Så idag ser jeg slik ut, akkurat nå – klokken 00.18 torsdag kveld:

Selfie i lyset fra mac`en. Jeg har faktisk ikke engang tatt meg tid til å vrenge genseren riktig vei.

Hva skjedde med den tiden der man kom hjem fra jobb og så slappet man av etter at bilen var parkert sånn i 16.-draget? Idag ble jeg “påtvunget” 15 min ladepause på E18, og det var veldig rart. 15 minutter egentlig jeg kan bruke på hva jeg vil? Jeg endte opp med å svare på mail. Vel, helt ærlig så handler det nok i stor grad om at jeg kanskje er litt dårlig på å prioritere og har store problemer med å si nei til folk. De siste ukene har vært litt sånn at jeg har jobbet fra jeg står opp, jobbet frem til Maren kommer hjem, PRØVER å være mamma frem til hun legger seg og jobbet etter 20.00 og utover kvelden. Noenganger kommer jeg meg i seng ved midnatt, andre ganger legger jeg meg ikke i sengen før 03.00, og det føles virkelig ikke greit.

Idag tok jeg turen til Horten for en ny podcast-innspilling. Det er DIGG å gjøre noe nytt, og ikke minst møte noen som faktisk har et ansikt og ikke bare et profilbilde eller en mailadresse jeg må forholde meg til. Podcasten vår med navnet Vi, som kommer i morgen bærer veldig preg av at jeg har MYE på hjertet. Alt det som ikke kommer på bloggen, kommer på podcasten. Bokstavelig talt så tømte jeg meg skikkelig idag, og fikk kjenne på hvor gøy det var å le så det rista i mikrofonen non-stop i 40 minutter. Jeg sier bare – gled dere! Jeg fikk skikkelig Mess-tv assosiasjoner etter at vi avsluttet. Hva SA jeg nå? Er det innafor? Å herregud! Jaja. Og det er altså episode 2, hvordan skal det her gå?! 😉 Det hjalp faktisk litt å tømme seg verbalt idag.

Oppvaskmaskinen vår er røsket ut og erstattet med en ny. Problemet er nå bare når jeg skal finne tid til å montere den så jeg kan sette igang å vaske opp. En dags stopp i oppvask-rutiner setter hele huset på hodet. Hvor setter man asjettene når man ikke kan sette de inni en oppvaskmaskin? Bygger man i høyden? Lar det stå på bordet?

Da jeg kom hjem idag hadde jeg en helt ekte, lang samtale med Maren. Herregud, det går så fort. Før ble vi helt sjokka når hun sa et ord i ny og ne som minnet oss om et ekte ord, nå er det fulle setninger, forklaringer, beskjeder og spørsmål som triller ut av munnen hennes. Hun går å henter seg skoene og jakka og står foran døra og sier: “Vi skal ut å hoppe nå!”. (Trampolina i hagen) Også synger hun. Klokkeklart og helt rent. Jeg blir helt forelska når hun leker på rommet sitt og jeg hører på babycallen at hun synger mens hun leker. Hun er så fin!

Maren og kusine Thomine som var russ i år! ❤️

(Her har Maren sagt seg ferdig med feiringen og er på full fart hjem til farfar og bestemor fra byen…!)

Nå tror jeg faktisk at jeg skal la jobb ligge frem til i morgen tidlig. Noe jeg egentlig skulle hatt ferdig før midnatt ble spolert av dårlig lys og elendig planlegging fra min side. Jeg klarer faktisk ikke redde det – så det må faktisk gjøres så fort fævlane fiser og sola står opp i morgen tidlig. Faktisk før Maren står opp, det føles litt heavy selv for en som liker å jobbe når det er morgenlyst…!

Jeg tror at hvis jeg med tid og stunder klarer å styre unna tidstyvene så burde jeg kunne klare å få en litt mer normal hverdag. Inntill da så får jeg bare bite det i meg, og prise meg lykkelig over at det faktisk SKJER noe, for å tvinne tommeltotter er jeg utrolig dårlig på!

…og sånn på toppen av det hele så har jeg 300 kvm som ser bomba ut, en stor båt som fremdeles ikke er bunnstoffet og vasket og polert til sjøsetting (sist ut av krybba i år igjen!) så når Torben begynner å gnåle om at vi burde vaske terrassen en dag vi får tid så kjenner jeg at en lighter og bensinkanne hadde gjort nytten på den terrassen jeg uansett ikke har tid til å nyte…! 🤣

/Line Victoria

Nå ble det fryktelig mye klaging. Sorry ass. Det er virkelig ikke meg! Lover å stå opp med det andre (riktige) beinet i morgen!)

 

 

 

 

 

Zahid Ali + Line Victoria = SANT!

Dette har jeg gleda meg til å fortelle!

Du skjønner, jeg blir aldri lei av å høre min egen stemme – og siden podcast er et så trendy medium, så kunne jeg ikke la vær å snuse på muligheten for et ukentlig underholdnings-podcast. Men jeg trengte en partner in crime.
Og den morsomste jeg vet på to meter og ti-ish, bor jo bare en time unna meg! Zahid Ali og jeg kjenner hverandre fra vår tid i Rubicon/TVNorge/TV2 sammen, og resten er historie. Eller noe.

(Jada,jada, vi skal få tatt flottere og mer glansede bilder når vi får tid! Men vi skal høres, ikke sees.)

Det er Vi – der sidesporet er hovedsporet.

Vi – snakker ikke om annet enn det som opptar oss akkurat der og da. Dette er vår aller første episode, og en slags måte å finne tilbake til hverandre over en haug med lokale nyheter og ting som har rørt seg rundt oss den siste tiden.

Første episode føler vi oss litt frem på, og sporer selvsagt litt av. Og om noen få dager vil Podcasten vår være tilgjengelig på Itunes også, for de som liker best å best å lytte derfra.

Du kan høre den blant annet på Spotify HER(da åpner Spotifyen din seg og du kan kose deg med 30 minutter skeive lyktestolper, fall fra stor høyde og at Zahid vil lære meg å spå i rompe. Dont ask…!)

Åherregud, detta har jeg gleda meg til å breake – og nå måtte jeg forte meg siden lokalavisa Porsgrunn Dagblad allerede har avslørt oss! 🤣

Trykk på bildet for å lytte! SNAKKAS!!!

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

 

 

 

 

 

 

 

Ja, det er samme bunaden…! 😂

Jeg er så evig takknemlig for den fine bunaden min. Den holder i tykt og tynt, bokstavelig talt.
Joda, den kom på i år også, men jeg kunne ikke la være å le da jeg så Christina (Konatil) oppsummerte dagen med et bilde (til venstre, om du noengang skulle være i tvil!) som JEG ikke akkurat kunne relatere til… Du skjønner, både Christina og jeg har samme bunad – Vestfoldbunaden – men vi har to vidt forskjellige måter å bære den på…! 😂

Til høyre – et stykke sprengt bunadskvinne!

Som man da skjønner – Christinas frustrasjon var altså at hun ikke opplevde noen motstand da hun dro i sølvsnorene på bunaden sin, mens jeg ikke kunne bruke de to nederste spennene i det hele tatt for da ville sølvlenken blitt for kort. 😂

Men når Brannbamsen Bjørnis har gått på repeat her hjemme i snart to år, så blir selv hun mor strastrucked når helten dukker opp – og sprengt bunad blir glemt et lite øyeblikk.

.

Det vil komme en ordentlig oppdatering senere, jeg må bare lande litt!

(Og få tilbake blodomløpet i føttene. Jeg bare sier det: 3 forskjellige tog på tre forskjellige steder i SAMME kommune! 😉 Bra kjempa! 😅 )

/Line Victoria

 

“-Bitch, hør her. Her har du en Gullrute-pris.”

Jeg har alltid syns at Gullruten er gøy. Spektakulært, unorskt og glamorøst. I mine år i tv-bransjen var jeg ofte på disse utdelingene i Bergen, og jeg så alltid med beundring i øynene opp til de som ble ropt opp til scenen for å motta en pris, heder og ære. Fremdeles den dag i dag kan jeg takketalen min på rams hvis jeg av en eller annen grunn ble invitert opp på den scenen.
For kjendiser og tv-folk generelt kan si hva de vil – en Gullrute er alltid en stor anerkjennelse for jobben man leverer med å underholde seerne sine. 

Fra Gullruten en gang på 2000-tallet. Lånt kjole og i fint selskap på rød løper med Gyda og Tom-Erik fra “Skal vi Danse”. 

Etter sendingen var det alltid fest og alle kjendisene drakk rett fra flaska og strålte med skyhøy selvtillit i lånte klær og nykrøllet hår. Riktignok en ørliten overfladisk stemning, men «ÅÅå, så fin du er!» og «Åå, dette er jo DU som burde vunnet!» når vinnerne ble gratulert av oss litt lengre ned på den sosiale rangstigen. 

Dette året satt jeg i min deilige joggebukse i sofaen og bivånet det hele fra trygg avstand. Kommenterte antrekk, tippet resultater og tørket tårene når Solveig Kloppen var nominert gang på gang på gang. Jeg lo av introfilmene til Sigrid Bonde Tusvik og jeg klappet vilt med hendene da Bambles egne

Daniel og Simen entret scenen og delte ut en pris. Dette er skikkelig feelgood-tv!

Da de nominerte til «Årets deltager» blir annonsert, så dukker Melina fra Ex on The Beach opp på storskjermen med pekefinger mot en deltager i samme programmet og den gjenkjennelige mobbe-scenen fra serien ruller over storskjermen:

«-Bitch, hør her! Du stygg, du er feit, du er bleik. Du drar ned håret og leker deilig. Du er ikke en dritt, bitch.»

Konvolutten åpnes og årets deltager er: 

Melina. 

Jeg følte meg plutselig som en sint gammel dame i sofaen når jeg kjente at hele Gullruten-fantasien ramlet sammen som et korthus. Alt det fine, nære og hyggelige med å takke den døende bransjen lineær tv-produksjon ble borte idet Melina stabbet seg opp på scenen og ropte «Fyyy faen, jeg mista skoen ass!» og tok imot prisen for å være beste deltager i et realityprogram. 

Jeg har alltid lurt på hva kriteriene er for å bli hyllet med bransjens gjeveste pris i sin kategori. Nå vet jeg det. Du må være skikkelig, skikkelig ugrei og stygg mot de andre deltagerne. Da blir du anerkjent med TV-historiens største gullpokal. Er jeg alene om å syns at det ikke bør være greit at en noen kaller andre bitch, feit, stygg og bleik i et program som våre ungdom følger slavisk, vinner en høythengende pris for oppførselen sin? Skal det være slik at man premierer slik oppførsel på TV? I alle andre bransjer ville denne jo denne oppførselen bli slått hardt ned på! 

«Hun lagde bra TV da!» sier folk. Er det BRA tv å mobbe andre deltagere? Er vi seere så hjernedøde at vi syns det var et magisk øyeblikk da Melina gikk i stupen på ei ung jente i samme programmet? Hva med den unge jenta som faktisk fikk denne dritten slengt etter seg? Har noen spurt om hun syns det var allright?
La oss se på et eksempel:
Hvis du blir møtt med en slik tirade på jobb av en kollega i kontorlandskapet, syns du det er innafor å stå på julebordet og se personen som mobbet deg ta imot en pris for «Årets ansatt» mens alle rundt deg klapper i salen og konfettien spruter?

Jeg kan godt leve med at slike ting skjer i tv-programmer jeg ikke ser på. Jeg lever godt med at Melina både hadde sex på tv og oppførte seg generelt ganske dårlig i et tv-program jeg uansett ikke ser på. Men om det er verdt en Gullrute i beste sendetid der TV-bransjen indirekte HYLLER en ung kvinnes elendige oppførsel på TV – det bør være med en tydelig bismak i munnen. Slike priser burde være forbeholdt dyktige mennesker, forbilder, programmer med glimt i øyet og gode tv-øyeblikk – slik resten av programmet viste. 

Dette er faktisk ikke Melina sin skyld. Hun har ikke gitt seg selv denne prisen. Synd vi aldri fikk høre begrunnelsen på hvorfor nettopp Melina fikk denne Gullruten for årets deltager. Jeg tenker vel at det blir for flaut for juryen å forklare hvorfor de syns mobbing fortjener en gjev pris i beste sendetid. 

Line Victoria, aldri nominert til Gullruten.

PS: Solveig Kloppen – om du leser dette: TAKK for din åpenhet og fine dokumentar om de viktige tingene i serien din om døden. Du trenger ingen Gullrute-statuett for å vite at du er i alle seernes hjerter. Stor klem til deg! ❤️

 

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Spennende uker med TONNEVIS av begeistring!

Jeg er så heldig som har de merkelige arbeidsukene som jeg er velsignet med å ha. Når jeg sier merkelig, så er det fordi jeg har veldig spennende arbeidsdager – men også svært vekslende! Jeg skal innrømme at jeg tok meg litt vann over huet denne uka (egentlig sist måneden) i forhold til alt jeg hadde takket ja til å gjøre, så jeg MÅ bli flinkere å si nei fremover…! Men det har i hvertfall sørget for at jeg har hatt noe å gjøre – og det er det jeg liker best. Dessuten har jeg møtt masse kule mennesker som gir inspirasjon og kule inputs – og jeg sitter gjerne i bilen på vei hjem fra møtene og bobler over av idèer. (eller på do, der får jeg også mange av mine kuleste løsninger på hvordan angripe et oppdrag…!)

Vel, i løpet av de to siste ukene har jeg holdt foredrag, vært i møte om en kul konferansierjobb jeg skal gjøre på Brottis (mitt elskede lokale kjøpesenter!), takket formelt ja til et «skuespilleroppdrag», levert inn artikler jeg skriver for magasiner, hatt møte om et KJEMPEKULT konsept som nærmer seg pilotinnspilling og som jeg gleder meg til å fortelle ALT om når tiden er inne, holdt innspill til en gjeng politikere jeg vil skal høre på meg, (Dont we all?!), møtte en samarbeidspartner jeg nesten girlcrushet litt på fordi hun var minst like kul som meg selv, takket ja til besøk av NRK i neste uke (hvilket innebærer at jeg må RYDDE huset før det skal filmes) krydret med en hel haug med telefonmøter og mailer sendt frem og tilbake. Som om ikke det var nok, så har jeg faktisk vært alene med Maren denne uka, og en stengt barnehagene to dager var ikke tatt med i beregningen. Det er bare å prise seg lykkelig over besteforeldre og familie som stiller opp! Jeg hadde med meg Maren ved noen anledninger også, greit å la henne bli kjent med lokalpolitikken i Bamble først som sist..! 😉

Jeg er ikke en av de bloggerne som har innlegg liggende hvis jeg får for høy arbeidsmengde andre steder. Bloggen for meg har jo sånn sett alltid vært min lille frisone der jeg kan «være meg sjæl 110 %», men akkurat den siste tiden så har den blitt nedprioritert. Og det er noe skikkelig dritt, for å si det mildt! Men nå som neste uke blir bittelitt mindre hektisk (selv om jeg har innspilling de tre første dagene) så har jeg vært flinkis og takket nei til annet som ikke passer inn i tidsplanen min. Det betyr faktisk av jeg har for en gang skyld SATT AV TID til bloggen i kalenderen min, og det har typ aldri skjedd..! Dessuten kommer forhåpentligvis de barnehageansatte tilbake til uken med friskt mot etter en skikkelig fortjent studiereise, så da har jeg «min andre familie» til å ta seg av Maren på dagtid og Torben har friuke og klar til dyst!

Det som kanskje gleder meg aller mest med de siste ukenes og neste ukenes intensitet er at jeg møter FOLK! Jeg elsker jo mennesker og er virkelig ikke skapt til å sitte på hjemmekontor og boble – det gleder jeg meg utrolig mye til kjenner jeg! Å møte mennesker, snakke med de, sparre og konkludere er alfa omega for meg, og de jeg møter skulle bare visst hva de gjør med dagen min! ❤️

Helgen skal brukes til å hente inn litt arbeid, jeg skal underholde dronningen av heimen og jeg har bestemt meg for å angripe håret mitt med en hårbørste og hårkur for å gjøre opp for at jeg har gått med knoll i en uke nå. Ja, og den haugen med klær på vaskerommet (som tidligere het treningsrommet) skal bli bittelitt mindre. 

TAKK for at dere holder ut med meg, om om savnet er stort så legger jeg ofte ut både ranter, tanker og andre ugjennomtenkte ting på instagrammen min!

Line Victoria