En lillebror eller lillesøster?

Så fort man er lappet sammen og hivd ut på parkeringsplassen utenfor sykehuset med et ferskt familiemedlem, kommer det forventningsfulle spørsmålet alle av en eller annen grunn syns er innafor å stille – når kommer nestemann? Noen går jo også så langt og kommenterer der jeg sitter med den lille bylten i fanget at «nå skal vel mamma og pappa lage en lillebror du kan leke med snart!» Det siste jeg orket når puppene lakk og lura kjentes ut som jeg hadde forvekslet tampong med kinaputt, var å tenke tanken på barn nummer to. “-Måkke la det gå for lang tid mellom de, hyggelig å ha flere tette da, de blir ikke så egosentriske da!”

Det er underlig det der. Uansett hvor hardt man forsøker å fortelle omverdenen at det å mase etter unger er en uting, så er det tydeligvis fritt frem for å mene noe om størrelsen på fotball-laget det forventes å produsere innenfor husets fire vegger. 

“Dere må lage flere barn!”, oppmuntrer statsminister Solberg som en gnagende tante Erna, mens hun legger ned fødselssplasser, og endrer permisjonsordningen og abortloven med et pennestrøk for å beholde taburetten på tinget. Tante Erna syns du bør få flere barn, og helst før lunsj! Og takken er..? Nei, nettopp. Sorry Erna, kan ikke oppfylle dine ønsker så lenge det du gjør og sier rettet mot oss fødemaskiner er riiiimelig turn-off.

Men en ting er hva vår statsminister sier i nyttårstalen –  vet du hva andre folk tillater seg å si fleis til fleis?

«-Du burde få flere barn. Tenk om det skjer noe med Maren, også er det for sent å få flere.»

Noen mener altså at man bør føde en backup-unge, i tillfelle den første ikke virker eller man på tragisk vis mister barnet sitt. “-Flaks vi fikk en ekstra, da!”

Andre sier rett ut at de syns synd på Maren som blir alenebarn og ikke får søsken, for tenk hvor kjedelig feriene hennes blir! (?!) Rart det der, mine ferier med mamma og pappa har vært av de mest fantastiske, siden jeg hadde med meg både venninner og skapte nye vennskap på brygga i hver eneste havn og svaberg vi ankret opp.

Andre påpeker viktigheten av at Maren kan bli utslitt av å være alene om å ta vare på sine gamle foreldre når den tid kommer. Jeg tror helt oppriktig ikke at Maren kommer som 60-åring for å pleie sine gamle foreldre i en liten leilighet på Solkysten, klage over at hun ikke har noen å dele ansvaret med. For som enebarn blir hun også enearving og slipper opprivende søskenkonflikter når barndomshjem og diamantringer skal fordeles. (Sånn hvis man skal parere dumme argumenter med enda dummere argumenter, der altså..)

Underlig nok er det hårreisende mange som rynker på bryna når jeg sier at jeg foreløpig og høyst sannsynlig kommer til å la Maren forbli enebarn. De tillater seg å synes det både er trist for datteren min. Og jaggu får de meg til å føle meg som verdens mest egoistiske forelder når jeg sier at «det holder med en». For det gjør det faktisk. Det holder faktisk i massevis!

Besteforeldre er de som er mest forståelsesfulle på dette har jeg merket. Sikkert fordi de har så mange barnebarn fra før, så det spiller liksom ikke noen trille med en mer eller mindre å kjøpe julegaver til.. 😂 Men det er utrolig nok faktisk de som står litt på utsiden som syns det er innafor å mase om forøkelse av familien, de som ikke engang vet navnet på datteren vår! 

«Vi får håpe mamma og pappa lager en liten søster eller bror til deg snart da, så du har noen å leke med!» sa de på brygga i ferien tidligere i sommer. “Har dere bare en?” sa hun på butikken. 

De ALLER mest forståelsesfulle er de som har masseprodusert en hel sekt i løpet av kort tid. “Du kan godt FÅ en av meg?! sa den bittelitt slitne mamsen på lekebutikken i Risør med et forventningsfullt glis fylt av en stor porsjon humor.

I helgen hadde jeg med meg Maren på besøk hos noen venner av meg. Vi telte 7-8 små hoder i vannkanten, og Maren så ikke ut til å bære preg av at hun var alenebarn. Vi har masse familie og venner med småttinger så Maren sitter ikke alene på barnebordet i familieselskaper. Og skulle det være slik at hun på et tidspunkt føler seg ensom i heimen, ja da får vi jaggu få oss en katt.

Det finnes mange frivillig barnløse som kjemper for å bli hørt i familieselskapene når de sier at de ikke ønsker barn overhodet. Når skal det bli greit å si at man er frivillig enebarnsfamilie uten å bli forsøkt overtalt til å få flere?

Jeg har tilgode å høre de gode argumentene for at søskenflokk blir bedre mennesker enn enebarn som vokser opp i en gate full av venner, en barnehage med 10 andre på avdelingen og familieselskaper og får lov til å ta med seg venninner på ferier. 

Forskning har nemlig vist at enebarna klarer seg like godt sosialt som dem med søsken, og de får like lett venner. Og jaggu viser det seg at studier viser at enebarn greier seg i snitt bedre på skolen enn de barna som har søsken. Flere enebarn tar også høyere utdanning. (Kilde: HER)

Så det så.

/Line Victoria

Jeg er stuck i 80-tallet!!

Jeg diskuterte det faktisk med ei venninne heromdagen. At jeg innerst inne er en jappe som står fast i 1980. Da det var veldig jappete å ha badstu, karnapphus, solarium og basseng. Jeg huker herved av 4 av 4. 

(Jappe – en snobb på 80-tallet. På 80-tallet var det en periode fra ca 1983 til ganske konkret november 1987 der man kalte den perioden for jappe-tiden. Det var da alle fikk lån til langt over pipa i en høyrestyrt regjering, og alt gikk til helvette når folk ikke klarte å styre seg med lånebehovene sine) 

Riktignok ER huset vårt bygget av en tidligere banksjef i 1980. Med andre ord – huset var nok opprinnelig bygget for å ooooooose 80-tallets luksuriøse jappetid. Det er godt sabla godt håndverk, det er det. Og det er digert. (Jævla) dyrt gulv i utryddet treverk som pappa sterkt vurderer å selge på finn for å se om det fremdeles gir avkastning 40 år etter at jeg ble lagt med millimeterpresisjon rundt den DIGRE peis og peisovn-anrettningen i stua. En åpen peis som har blitt brukt en gang da jeg skulle ha gjester i spisestua, men vi bruker istede vedfyringen (en Jøtul eller noe?) for faktisk å få varme fra mursteinskladdeisen midt i rommet. 

Badstua er heller aldri brukt. Aldri. Har ikke startet den ovnen engang, og jeg har slått på lyset der inne to ganger. Bare for å sjekke at rommet fremdeles er der, liksom. Solarium? Eh, ikke spør. Jeg tør ikke ligge lengre enn at jeg har fått varmen i meg, og med lysstoffrør strålevernet antageligvis bannlyste for 30 år siden, så har jeg ikke akkurat pådratt meg noe sommerglød der nede i kjelleren. 

Og nå – vår siste nyinnkjøpte attraksjon i det som begynner å minne om en middels stor fornøyelsespark i boligfeltet på Ekstrand – BASSENG! Egentlig skulle det være et plaskebasseng, men med salg på den lokale basseng og plastblomster-butikken så ble det til at mor kjøpte seg noe som tar intet mindre enn omkring 8000 liter. Med rensepumpe. Og varmepumpe. Antageligvis NordEuropas dyreste plaskebasseng til toåringen.

Det værste er nå at jeg fabler om et helt ekte badebasseng her i hagen nå. Jeg har sjekket priser og muligheter, og hvis dette med pisslunket klorvann i hagen er en suksess fremover, så kan det godt hende jeg går på en kjempesmell og graver ut kjellerstua til Torben og sørger for innendørs badebasseng vegg i vegg med det ikke så ofte brukte velværedavdelingen vår som jeg nevnte på tidligere. 

Sannheten er at jeg skal teste bassenget i fred og ro i morgen. Min nabo Torbjørn som akkurat har gått av med pensjon skal få nyte naboens bleke ræv i neon-rosa badedrakt fra stuevinduet. Hans hus ligger litt høyere enn vårt i gata ovenfor, og etter at vi skar ned den (bare en!) 10 meter høye tujaen (Jepp, 10 meter – kødder ikke!) så har nabo-Torbjørn fått tilbake utsikten – men jeg kan vel ikke si at utsikten er spesielt oppgradert når han nå ser rett ned i fornøyelsesparken vår. Uansett da, Maren elsker det – og det var i grunn det viktigste. At mor får 80-talls vibber av det hele er bare en kjempebonus for en som elsker kreppet hår, cabroleter og v-halsgenser. 

Ohhh, ja! Ny podcast er selvsagt ute! Ukens episode er full av en kusine som pranker meg, Zahid som har vært på svenskeferja og jeg får gave av Zahid! Hvis du ikke vil lytte til den her under, så finner du oss på spotify og alle steder man finner podcaster. Podtail og apple sin podcaster er fin, abonnerer du så får du varsel straks noe er ute!

På tide å konfrontere monstertankene!

Nei, jeg er ingen ungdom lenger. 36 år og neonrosa badedrakt? Ish..

Hun gav meg den, den unge og veldig pene sørlendingen, da jeg var på besøk på fabrikken deres på sørlandet. De lager ikke forøvrig ikke badedrakter på den fabrikken. De lager vel strengt talt det som er litt av årsaken til at jeg ikke alltid syns det er sykt stas å valse rundt i badedrakt, for de lager deilig iskrem i de store lokalene der.

“-Du er perfekt for denne. Den finnes ikke i salg, og det er bare helt spesielle personer som har denne”, sa hun og rakte meg noe så rosa at det svei i øynene. 

“-Really?” sa jeg.

“-Really”. Sa hun.

“-REALLY?” spurte jeg igjen for å forsikre meg om at hun ikke kødda med meg. Det er nemlig rimelig ballsy å gi en småbarnsmor med deilig mammabollemage og ammepupper en badedrakt helt uoppfordret, i gave.

“-Ja. Jeg vil at du skal ha den. Du blir en god ambassadør for denne badedrakta.”

Jeg kikket etter merkelappen som skulle avsløre størrelsen på plagget, og hun sa kjapt. «-Jeg vet den passer. Tro meg. Du kommer til å se fantastisk ut i den.»

Badedrakta ble liggende. Lenge. Jeg fikk den i våres og har ikke engang prøvd den på. 

Men etter en sommer jeg faktisk har følt meg komfortabel i egen kropp siden den er frisk og den er min eneste, så trakk jeg på med den neonrosa saken. Ingenting å tape, det værstesom kan skje er at Torben får seg en god latter av kona som trer på seg verdens mest ukomfortable plagg. Latteren skulle vise seg å dukke opp av helt egne årsaker enn min uhøytidelighet og selvironi…!

Bildene du ser under er min ekte (glade!) reaksjon på synet som møtte meg i speilet. Med mensenmage, blåmerker og ikke møtt høvelen på et par uker så flirte jeg av meg alle de siste hemningene, utrygge følelsene jeg skulle ha innabords om min egen kroppsfasong.

Hun hadde faen meg rett! 

Med fare for å virke innbilsk, høy på meg selv og sjølgod – JEG FØLER MEG FIN I MIN STØRSTE SKREKK AV ET SOMMERPLAGG!

Og nettopp det har kostet meg enormt å komme til nettopp den konklusjonen. At jeg er fin nok. At kroppen min passer perfekt til huet mitt, for en gang skyld. Kroppen min er frisk, trygg og på lag med resten hjernen. Tenk å være så heldig at jeg har en kropp som følger meg i tykt og tynt (bokstavelig talt) og bare blir enda bedre når jeg setter min mentale helse foran mine fantasier om å være en langbeint sylfide som trener 6 ganger i uka og spiser kaninfor når andre koser seg med sommermaten. 

Det er faen meg flere uker igjen av denne sommeren, jeg utfordrer ALLE som føler seg ukomfortabel i badetøy i disse dager til å føle seg fin nok i massevis uansett forman man kommer i. Tro meg, jeg har jobbet i 36 år for å bli trygg på det jeg ser i speilet.
Det var en helt underlig, befriende og deilig følelse å føle seg så fin i noe som til vanlig fremprovoserer så stygge tanker om meg selv. Jeg er verken tjukk eller tynn, jeg er frisk!

Det værste oppi alt er at jeg gleder meg vilt til  fortsette å ta vare på kroppen fremover. Ikke for å bli tynn, men for å føle meg slik jeg gjorde når jeg tredde på meg denne herligheten: FRISK! 

JEG FØLER MEG FANTASTISK! 

Beklager at jeg ikke tok noen flere bilder. Jeg ble nemlig så overrasket over hele episoden at jeg sitter her i min neonrosa badedrakt og blogger in real-time.

Du finner meg også på instagram, visste du det?

Neonrosablogger`n – Line Victoria

PS: Tusen takk, Maja. Jeg tror faktisk ikke du skjønner hvor stort det er for meg at du faktisk hadde rett og at jeg faktisk tror på det. 💕

Slik takler du båtferien!

Båtlivet er skjønt, og det er ingen tvil om at beslutningen om ikke å selge båten var en god idè. I fjor gjorde jeg meg opp litt tanker om det å ha en 1-åring ombord i båt, og i år har mye endret seg når Maren har blitt over to år, prater og er litt mer stabil med redningsvesten på brygga. Det var faktisk en stor opptur i år, hvis jeg kan si det sånn..

Men jeg har sett at jeg har masse sjøfarere blant leserne mine, og jeg har noen tips som har funket for oss i ferien som jeg gjerne deler av meg. Noen av tipsene er helt åpenbare (som redningsvest) men andre er bare nyttige tips for å få en litt mer smidig ferie.Hvis du har noen tips selv, ikke vær redd for å dele de i kommentarfeltet – slik at andre båtførere kan plukke de opp!

Da Maren var bare noen uker gammel så ble hun med oss på båttur. Da gjorde vi ikke annet enn å sørge for å kjøpe en redningsvest som var festet til bilstolen hennes som vi drasset med oss ombord. For oss handlet det om at en nyfødt baby ikke akkurat blir tatt opp og ut i båten de første månedene, vi valgte å ha henne i bilstolen hele tiden så godt det lot seg gjøre – og ingen lange turer. 

(Det ser ut som redningsvesten dekker hele inngangen til bilstolen, det gjør det altså ikke – men jeg hadde ikke noe bedre bilde fra da vi brukte den enn dette!) 

Redningsvesten vi kjøpte den gangen er som sagt en du fester på bilstolen og OM uhellet er ute så vil visstnok bilstolen holde seg flytende med babyen opp, og ikke gå til bunns eller bli liggende opp/ned stroppet fast. Det skal sies at vi ikke har testet dette selv, men jeg liker tanken på at siden vi bar Maren kun i bilstolen på brygga og opp over i båten, så var det det som var mest fornuftig inni hodet mitt. Vi bar ALDRI Maren ut av båten eller over rekka som baby. Mange legger spebarnet MED redningsvest oppi bilstolen – hvilket jeg tenker er innafor – men her har jeg altså vært opptatt av at bilstolen skal flyte riktig om uhellet er ute, og ikke barnet som er festet i bilstolen. Jeg aner ikke om bilstoler flyter og hvordan den flyter i utgangspunktet uten vest, noen som vet?!

Jeg kjøpte redningsvesten på nett HER (ikke reklame!) og er i grunn veldig fornøyd den korte tiden vi brukte den den sommeren. 

Da Maren ble ett år fikk hun redningsvest til bursdagen av fadderne sine. Mitt beste tips er å kjøpe en anerkjent og forskriftsmessig redningsvest med krage som snur ungen om hun havner med hodet ned i vannet. Jeg vil også anbefale at du bruker redningsvesten så OFTE du kan for at kidden skal bli vant til det – og er fortrolig med den både på land og på vann. Vi har Regatta sin med en slik som går mellom beina og opp – med to seler innenfor redningsvesten. Det er også en liten løkke på ryggen som gjør det enkelt å holde styr på henne med en finger i løkka uten at hun merker det nevneverdig…! (!) Flere ganger har jeg tatt meg i å vurdere hundebånd til å klipse på, men har ikke gjort det ennå.

Da hun var et år så var reiseseng det mest geniale vi tok med oss. Den brukte vi som lekegrind! Vi satte opp skygge når det behøvdes, og vi tok den gjerne med på land. Nå har vi riktignok en unge som elsker grinda si, og selv som 2,5 åring snart så har vi sprinkelseng fremdeles, fordi det er suverent at hun bruker den som sitt sted. 

Jeg har skrevet om min elsk til lekegrind og hvordan bruke den optimalt og få full utnyttelse av den HER om du vil lese det!

💥 Vi har solcellepanel og 2 forbruksbatterier. Det betyr at vi kan ligge i uthavn med egenprodusert strøm i mange dager og netter. Kjøleskap og dassen er det som tar mest strøm, og sigaretttenner-uttaket er flittig i bruk for å lade mobiler og iPad. 

✅ iPad med ferdig nedlastet tegnefilmer fra Netflix, spill for barn som kan brukes uten nettilgang og lydbok på den er genialt for oss som har en kid som elsker iPaden sin. (Jeg er ikke flau for å innrømme det.) 

  • Solkrem faktor 50! 
  • Svømmeringer eller badering med «sete» (brukes når de er under oppsyn selvsagt)
  • Badeleker (spade og gjennomsiktig bøtte)
  • Håv
  • Krabbefiskeutstyr (en klype og ei snor!)
  • China Sjakk til de voksne (ELSKER kinasjakk!)
  • Vann på dunker (Vi drikker ikke det på tankene, det bruker vi bare til dusj, oppvask og vaske hender)
  • Ferdigblandet saft på halvannenlitersflasker gjennomfrosset fra fryseren hjemme holder seg kald i to-tre dager nede i kjølsvinet.
  • Den Aqua-Kem`en man alltid heller for mye av oppi dass putter jeg i en gammel zaloflaske, sånn at du ikke overforbruker når man heller fra den svære dunken med den blå luktegreia. (Denne er nok gjenkjennelig for mange, det er en slags duft/såpe man har i dassen hvis man har septiktank for å slippe lukta..!) 

  • Tørr-bollor. Jeg slenger de litt rundt, for det blir fort fuktig i en båt på kvelden og natten. De ligger der hele sesongen og sluker fuktig luft sommeren igjennom!

  • IKKE sov med dieselvarmeren på hele natten. Ha den tidsstyrt, eller skru den av før du legger deg. Ikke sov med stearinlysene på heller. Ta ingen sjanser ombord i en båt eller campingvogn der nødutgangene er ganske spartanske og både plast og tre er overtent innen særdeles kort tid. Båter ligger i tillegg tett i tett i noen havner og plasser, her må absolutt alle ta et sikkerhetsansvar. 
  • Solcellepanel er gull! Vi har to «myke» liggende fast på dekk. Du sparer deg for mye «rekkeviddeangst» om du er selvprodussrende på sjøen. Har du stor nok båt har du kanskje aggregat til 20.000 bakpå hekken, men det har ikke vi. 
  • Shampoo til bruk i saltvann – jepp, det finnes! Min bonusmamma bruker dette flittig og er storfornøyd! Kjøpes på apoteket.
  • …og når du først er innom apoteket – kjøpt en liten førstehjelpstaske. Plaster, pyrisept, krem som lindrer brennmanetangrep, og skikkelige kompresser hvis du er sammen med en like stor uheldigper som mannen min. Vi kappet nesten av han tåa på en brygge for tre år siden, da var det greit å ha litt medisinsk utstyr ombord..!
  • Insektspray/knottspray/myggspray og gnagsårplaster. Jeg lover deg, det angrer du på om du ikke har det!
  • Det betyr lykke å døpe båten. Altså, at båten har et navn. Torben ville at båten vår skulle hete Anfield, for da kunne han fri på Anfield. Hvilket han gjorde i 2015. Jeg har hørt historien om båten Kvakk, Kvakk. Da den sindige operatøren på Kystradion skulle kalle opp båten, kunne man høre på radioen: «Kvakk, kvakk, dette er Tjøme Radio, Kvakk, kvakk!» Fra gammelt av er tradisjonen å ha et kvinnenavn på båten. 
  • Sjørøverflagg i masta eller i antenna betyr ikke bare at man er morsom og rebelsk, men den signaliserer også at «her er det barn ombord!» til andre med barn ombord. Har du et lite sjørøverflagg kan man altså signalisere til andre båter at «vi tåler litt støy, roping på svaberg og ønsker nye bekjentskaper, kom hit!». For de som ikke har barn kan det være greit å styre unna båter med sjørøverflagg hvis man ikke liker litt barnestøy..!
  • Har du større barn? Kanskje det kan være en idè å investere i en gummijolle? Mange barn syns det er gøy å utflukte litt på egenhånd eller komme seg inn til brygga for å flørte meg de søte 14-årige jentene på brygga. Da kan det hende at 15-åringen syns det er ekstra stas å være med mamsen og pausen på tur, hvis de får lov til å være litt mobile. Oppgrader gjerne kidsas mobiler med litt større surfekapasitet, ingenting er verre enn en 15-åring som ikke har nettverk til å få streak på snap med vennene sine.

Mitt allerbeste ferietips – enten det er i båt, Syden eller i hagen – bruk tid med barna! De bryr seg fint lite om de er i båt, hagen eller utlandet, det er tiden du bruker med kidsa som er viktigst. Husk at båtliv også kan bety frustrasjon resten av året også – jeg skrev litt om det HER! (Hahahahah!) 

Ha fortsatt en GOD sommer til sjøfarere, campingturister og alle andre som trives godt i inneklemte kvadratmeter – og har du ikke båt er høsten den perfekte tidspunktet å kjøpe seg en doning på. Du kommer faktisk veldig langt med båtkosen for like mye som folk svir av på en ukes sydenferie, jeg bare sier det!

/Line Victoria

Sommer-mode ON!

Jeg har alltid hatt en enorm respekt for aleneforeldre. Sjonglere jobb, ferie, hverdag, middag og aktiviteter. Søvn, sykdom, gåing og plager. Ingen annen person å klage til, annet enn å bite det i seg når det står på som verst. Det er i ferier man skjønner at det er godt å være to!

Fjoråret vårt feriemessig var heller labert i forhold til været. Man skulle tro at den fantastiske sommeren i fjor gjorde at det var mer enn optimalt for oss å tilbringe den ombord i båten. Joda, vi hadde et par turer – men det ble et ganske stort opprøsk av våre daglige rutiner og jeg tror vi hadde en tur på et par dager ombud. Thats it. Ellers ble båten faktisk liggende på brygga. Vi vurderte faktisk sterkt å selge båten denne våren, men ingen av oss hadde egentlig lyst til å gjøre det. Så det drøyde og drøyde og drøyde. Det endte opp med at vi, som ikke hadde planlagt så veldig mye annet i ferien vår, pakket en bleiepakke, litt klær og dyner og trykket det inn i båten i begynnelsen av forrige uke. Vi antok at vi ville ta en eller to netter. Det ble en hel uke med intet mindre enn 99% feriemodus! (den siste prosenten var til litt jobb, men det løste jeg fint ved å sette meg litt unna med mobilen og mac`en)

For sannheten er at det har skjedd noe med familieharmonien den siste tiden. Maren er blitt et år eldre, og med redningsvest på og håven i hånda var det ikke stort mye jobb vi hadde med henne kontra i fjor. I fjor måtte vi fotfølge henne rundt, og det tok på å ikke ha noen trygg base annet enn en liten finger i hempen på redningsvesten. Nå var det HELT annerledes!

Maren har vist seg å leve opp til navnet sitt, som forøvrig betyr «Kvinne fra sjøen». Det har vært en fantastisk opplevelse for oss (og henne) å være en uke ombord i båt, møte drøssevis av mennesker og andre barn, bade, hoppe fra brygga (jupp, hun er en daredevil!), spise på restauranter, fiske krabber, prate, sove som en stein, og ikke minst – elske å ha på seg redningsvesten. (Det er jeg uendelig glad for!) 

Jeg har drukket både lunsjpils og tatt et par kalde i koselige lag på brygga mens Maren sov søtt. Vi har grillet og vært på utflukt inn til byen i gummijolle til nabobåten. Maren har hatt både tre og fire unge gjester i forpiggen i båten, alle samlet rundt iPaden når ettermiddagen har kommet og det har vært behov for å hente seg inn med litt avslapping i dynene under dekk.

Når du vil ha med deg nabogutten ombord for å se på Zack and Quack og må spørre mamma om lov.

Pigmentflekker, favorittbadedrakta og billige solbriller man har råd til å miste flere av i havet!

Kosestund med Bestefar der man får igjen varmen på svaberget etter bading, ved å kaste stein i vannet!

Forteller fiskene og krabbene og “octopus” hvorfor pappa mangler den ene fingertuppen…!

Restaurantkos med spill!

Hu mor sjøl fikk gjøre litt nytte for seg og tok tilbake kapteinsrollen.

Sønderklipte tånegler, fordi pedikyr har man faktisk ikke tid til å gjøre…!

Hårfiks av superfrisøren, kostet saltvannshåret rent med gulvkosten.

Nyte at kidden koser seg maksimalt på restaurant på en øy utenfor Risør.

De vindstille morgenene der vi hadde innlagt kosestund.

Nå er båten parkert i bøya frem til neste tur, en arbeidsuke venter med både podcastinnspilling og møter i Tigerstaden. Plutselig gikk det faktisk opp for meg at jeg HAR opplevd å være i feriemodus, og det var i grunn veldig godt. Det er minner som dette fra sommeren 2019 jeg vil ha i minneboka vår.

Takk for at dere har holdt ut med litt fravær – men som dere kanskje har fått med dere så har jeg jo vært ganske aktiv på instagram da – og det har jeg kost meg veldig med. Så heldig jeg er!

Line Victoria – litt solbrent på nesetippen og med helt ferske pigmentflekker! ❤️

 

Hei fra båten!

Hvis man skulle oppsummere de siste dagene på enklest mulig måte, så vil jeg si «lite søvn». Ikke fordi vi har småbarn, men fordi min lille klokke i kroppen er i work-mode ennå, og kroppen likeså.

Jeg elsker å jobbe. Elsker å jobbe under stress. Det er min styrke, og rent personlig er det min svakhet også. Da jeg bodde i Oslo hatet jeg ferier. Jeg så virkelig ingen grunn til at verden stoppet opp på den måten. Jeg forstod virkelig ikke at folk som dro på ferie virkelig ikke sjekker mailen sin eller svarer på enkle spørsmål på SMS.

Nå har det riktignok endret seg litt. Ikke mye, men litt. Jeg LENGTER ikke etter ferie, men jeg syns det er fint å senke skuldrene litt.

Nå er vi pakket ombord og vi vurderer å loffe litt nedover kysten noen dager. Akkurat lenge nok til at jeg kan ta meg en øl eller to og slappe av, men akkurat så kort tid at jeg ikke trenger å bekymre meg over alt som burde vært gjort. Helt ærlig, det er fordelen med å ha en båt som ikke er så dyr. Jeg får aldri dårlig samvittighet over at båten ikke er i bruk kontinuerlig på alle fridager, rødedager, ferier, helger og langweekender 4 måneder i strekk fra sjøsetting til høsten kommer. Båten kan helt fint ligge på båtplassen og gro litt rue på propellene uten at jeg angt´ster på at vi MÅ ut med båten, siden vi tross alt har båt.

(Hei fra bloggerens perfekte arbeidsplass for tiden, stikk-kabinen ombord!😂 oh, luksuslivet ass!!)

Jeg tar forøvrig med meg mac også – og internett selvsagt..Litt skada i huet er jeg nok dessverre ennå, men avtalen er at det blir kun bloggen min som skal få nyte av min tid. Jeg har savnet bloggen de siste dagene, og har underlig nok typ 5 innlegg som jeg har lyst til å finpusse på og banke ut til dere. Det er innlegg jeg ofte skriver i badekaret eller på do – det er faktisk da mine aller beste innlegg kommer.

Gårsdagen var helt fenomenal. Drøssevis med kids på den lille stranda vi fant innerst i en bukt, Maren fikk full overtenning, veldig fint å bringe mine sommerminner over på henne. Svaberg, grill, kald øl og unger som er helt utslitte av bading og lek når kvelden kommer – kan faktisk ikke bli bedre sommer. Kanskje det er det som er ferie for meg?

Uansett var jeg oppe og hoppet før Maren til morgenen idag, fikk meg ei kaffetår og lot gode inntrykk fylle opp minnebanken. Jeg drar ikke til syden lenger, takket være at Norge og sørlandskysten glimter til med slike inntrykk!

Det har vært bading, soling, mat og en kald en med storfamilien i hele dag, men endel av meg har engstet meg for hvordan jeg skal kunne oppdatere bloggen..! Jeg tror jeg har funnet det ut nå, jeg snikskriver i notater og bruker mobilen som mitt ypperste verktøy til publisering.. Det ser faktisk ut til å funke! Akk, blogg er virkelig en terapi altså…❤️

 

Line Victoria

Ny telefon – men telefonlista den samme gamle og trygt bevart! ❤️

Reklame | Telenor - MineKontakter (gratis app)

Som mange av dere har fått med dere så har jeg knallet til med ny telefon. Og Telenor skuffer ALDRI når det kommer til digitale tjenester og apper de lager for oss som liker å ha styring. Jeg har jo tidligere fortalt dere om kalender-appen MinFamilie, men nå har jeg endelig fått testet MineKontakterogså! Akk, vi har kommet så langt i teknologien at jeg blir nesten svett!

Intet mindre enn en fresh og fin iPhone har funnet veien til mine hender, og som dere kanskje så for noen dager siden på Instagram (for de som følger meg der) så var jeg helt utafor når det kom til å ta den i bruk. Jeg er jo livredd for å i overføringen miste bilder, notater, videoer og ikke minst – hele den fantastiske kontaktlista mi med venner, bekjente, kjendiser (!) og gammal moro!

I mine ungdomsår byttet jeg mobil like ofte som andre skiftet sokker. Min første mobil var en Nokia Ringo. Den hadde ikke meny engang! Den gikk det bare ann å ringe med og … ja, thats it! Jeg husker en kjekkas, Morten, fikk låne den og ringte en kompis på hjemmetelefonen og han sa: «Øy, Bønna! Jeg har møtt en schpaa dame som har egen mobiltelefon liksom, hvor keeegt er ikke det?!»

Det var «fett keegt» i 1997 å ha egen mobiltelefon. Jeg var 14 år og jeg bærte rundt på dette:

Ringoen er den blå – legg merke til at den ikke engang har meny, kontaktliste eller muligheter for å sende melding. Aah, 1997 altså… ❤️ Den til høyre er min første mobiltelefon jeg kunne tekste med. Og legge inn kontakter. Hele 99 kontakter var det plass til! 😅

Min neste ordentlige mobiltelefon som man faktisk kunne sende tekstmelding med var en Nokia 1611. Jeg husker det som det var i går der jeg stod med den digre vedkubben av en mobiltelefon og måtte laste inn en og en bokstav via nummertastene når jeg skulle tekste. (Og meldingene måtte være under 160 tegn!)  Men det jeg husker ALLER best var det triste faktum at man bare hadde plass til 99 stykker på telefonlista si!

Lurer du på hvordan Line Victoria så ut anno 1997?

(HAHAHHA!!)

Jeg lå å vaket på 97-98 kontakter på mobilen min hele tiden, resten av telefonnummerne måtte jeg pugge. Det var ikke så rent sjeldent at gode venner, ei tante eller en mormor måtte vike for et nytt bekjentskap på et diskotek jeg sneik meg inn på. Aahh, det var tider det. Den gangen når hele kontaktlista på mobilen var pepret med «Raymond fra Garage», «Vegard fra Rocker`n», «OBS!! HJEM! OBS!!!» og «Ferjefyr».

Nå er riktignok Raymond, Vegard og Ferjefyr erstattet med litt mindre sexy kontakter som «Barnehagen», «Regnskapsfører» og «Kiropraktor-svensken». Sukk, voksenlivet ass. Fordelen er at jeg nå kan ha så mange kontakter jeg bare vil!

Jeg skal gi dere et sabla godt tips! For den tiden der man måtte sitte å overføre en og en kontakt for å ta med telefonlista over i ny mobil, den er heldigvis over. Det går aldeles smidig å overføre altså – men så oppdaget jeg en fiffig løsning som het MineKontakter! Ikke bare har jeg full oversikt og alle nummerne mine som backup på hvilken som helst PC eller Mac bare ved å logge meg inn på MineSider! (Sorry, etter å ha tatt i bruk denne tjenesten så kan du ikke lenger bruke unnskyldningen; «-Jeg mistet telefonen og alle nummerne, hvem er du?!»!)

Ikke bare sørger den for at hele telefonkatalogen sin ligger trygt lagret, men den sier ifra om du har duplikater i kontaktlista di – og DET skal jeg love deg jeg hadde drøssevis av! 😂Ta for eksempel min Pappa som hadde telefonnummeret sitt lagret under: Einar Husby (det er navnet hans), Pappa!!!:-), Paps og Pappen min. Faktisk så lå det en annen Pappa inne i kontaktlista mi som vitterlig ikke er min far, men Torben sin pappa! Ikke rart duplikater på telefonen er irriterende!

Som en deilig bonus til denne enkle og geniale tjenesten så har jeg også fått Se Hvem! Jeg hater å ta telefonen om jeg ikke vet hvem som ringer, og denne gjør det altfor enkelt å sjekke ved et tastetrykk eller to hvem som skjuler seg bak det ukjente nummeret. Jeg som har drevet å måtte copy/paste for å søke opp i telefonkataloger hver gang jeg lurer på hvem som har ringt. Og ved et ekstra tastetrykk så lagrer hele kontakten seg i kontaktlista mi hvis det er et bekjentskap jeg vil beholde, og vipps; så har jeg fått en ny kontakt uten å måtte fysisk legge inn nummer, navn, adresse osv. Genialt, ikke sant?! 😍

Mine Kontakter-tjenesten er gratis for alle som har Telenor (Værsegod!) og vil du ha Se Hvem-tjenesten i tillegg så spanderer Telenor den første måneden så du selv kan sjekke ut om dette er noe du får bruk for! Du finner info HER og ikke minst er det bare å laste ned Mine Kontakter i Play eller AppStore!

Sorry ass, men jeg simpelthen ELSKER sånne tekniske ting som gjør livet litt enklere – og da vil jeg gjerne tipse om det!

Aaand done! Alle kontaktene dobbeltlagret i eget telefonbok du kan logge deg inn med uten telefonen din også! Helt gratis med MineKontakter!

Lag deg en deiiiilig sommer sammen med alle kontaktene dine! ❤️

Line Victoria

DRITTFLAUT, men det må snakkes om syns jeg.

Dette jeg skal fortelle nå er så flaut (men alikevell så gjenkjennelig for mange husmødre) at jeg tar en for laget (IGJEN!) og snakker høyt om det.

Vi skal snakke om husmorporno. Asså, ikke pornografi sånn som vi kjenner det på internett sine litt shadye steder, men rett og slett den gode, gammeldagse pocketboka som har vært en trofast, utslitt bok som ligger gjemt i nattbordskuffen eller under puta til mor eller bestemor eller en kompis med dårlig wifi. Du veit, disse bøkene med mann + kvinne i overdådige kostymer og en bar skulder synlig i het omfavnelse på forsiden. Der det i 130 av de 150 sidene blir skrevet om forbudt kjælighet som liksom aldri blir noe mer enn et veldig langtekkelig forspill med stallgutten, og i alle bøkene blir våre genitalier omtalt som kjødelig lem, jern og blomst.

La meg vise deg 9 kjappe eksempler på bok-cover, så du skjønner hva slags bøker det dreier seg om!

Ikke lat som du ikke har hørt om disse bøkene. Jeg veit du veit hva det dreier seg om. 

Vel, jeg har hørt om de – men i grunn ikke lest i så mange av de. Men jeg kom plutselig over en snodig app med en sånn bok – bortsett fra at man kunne skape handlingen selv ved å velge seg svar ved hjelp av alternativer. Settingen jeg havnet inn i ved en tilfeldighet var at jeg var en servitør fra New York som plutselig mote prinsen av Cordonia. Fy faen så jææævlig flaut… Det bare kom opp i samtalen i løpet av første kapittel liksom, på en utrolig fin strand midt i natten under stjernehimmelen:

(Ja, jeg kalte karakteren min Victoria – jeg har ingen peiling på hvorfor. Kanskje jeg liksom ville egentlig være henne, men ikke helt allikevel fordi det ble kleint. Meh..)

Jeg fikk velge både navn og utseende på meg selv (brunette, bare sier det!) og handlingen var det i grunn jeg som bestemte ved å huke av alternativer. Skulle jeg svare frekt, hyggelig eller sjarmerende til de jeg møtte på min vei? Jeg måtte velge outfit for de forskjellige ballene, festene, Derby og sånt jeg ble invitert på, og ikke minst måtte jeg få med meg selve handlingen og historien for å kunne svare kongen og dronningen rett når de snakket til meg. Jeg fikk meg venner og uvenner i boka, og det var i grunn opp til meg hvordan jeg taklet disse utfordringene. Hyggelig som jeg var mot de aller fleste (skulle jo vinne prinsen, kunne ikke være sær og vanskelig da!) så endte jeg altså opp på et tidspunkt at ikke bare ble prinsen forelsket i meg, men også hans beste kompis! (Som jeg trodde var  en dust i begynnelsen av handlingen, men så viste det seg at han hele tiden var forelsket i meg… Ntnåå…! 😂)

Og han var selvsagt ikke kongelig, og det hele endte opp i ei suppe der jeg måtte kjøpe diamanter for å “unlocke” et hemmelig plott der jeg fikk han på tomannshånd og fikk vite at han egentlig var sønnen til en fremadstormende Lord i Cordonia! 😂

Kjempesært! Og enormt avhengighetsdannende! 

Jeg har nå fullført et brett (en hel bok, faktisk) og jeg kan fortelle dere såpass – JEG FIKK IKKE PRINSEN!!!! 

Jeg ble faktisk bært ut i håndjern på ballet der han skulle krones til konge og velge sin hustru!!! JEG VAR SÅ FORBANNA!

SÅ NÅ SPØR SPILLET MEG OM JEG VIL KJØPE BOK NUMMER TO I SERIEN FOR Å HEVDE MIN USKYLD!!!!!

Neitakk, ellers takk.

Jeg måtte sparre med en kompis av meg som spiller et lignende spill med en bondegård eller noe. Jeg vet at han kan relatere til at jeg nå har vært inne i en verden jeg burde logget meg ut av for lenge siden, men han var ikke spesielt støttende. Han kjeftet faktisk på meg og spurte rett ut det spørsmålet jeg ikke ønsket å få: 

-“HVOR mye penger har du brukt på kjøpe diamantpakker så du kan velge de mest fristende plottene, klærne og handlingen???.” 

…og jeg bare:…

“-Ehhh….

Og han bare:

-“SI DET!”

..og jeg måtte jo svare da, for det er lite jeg holder hemmelig for han så jeg sa det som det var at jeg hadde brukt et par hundrelapper på å kjøpe meg nøkler, diamanter og en spabehandling på Boumount Recidence som gjorde at jeg fikk alenetid med Prince Liam. (Asså, jeg advarte deg – dette er jææææævlig flaut å innrømme at jeg har spilt dette snodige spillet, jeg skammer meg SÅÅÅ nå!)

Det var null forståelse å hente fra en jeg trodde kunne relatere.

Jeg tenkte jeg kunne bruke dette til noe fornuftig. Folkens – les heller en bok eller hør på en lydbok i samme sjangeren hvis prinser og dronninger og forbudt kjærlighet med stallgutten pirrer deg – jeg tror det er litt mer sosialt akseptert å snakke om.

Sånn sett skal vi alle være veldig glad for at jeg ennå ikke har fått øynene opp for casinospill på nett, eller hva?!  

Hilsen hun som søkte litt spenning i hverdagen og ikke endte opp med verken prinsen ELLER stallgutten. (Fremdeles bitter)

/Line Victoria

Monday Blues!

Da jeg våknet til morgenen idag trodde jeg det var søndag. Nå som det ikke er barnehage, så lar vi Maren sove så lenge hun vil, og klokka blir fort nærmere 10.00 før hun våkner. Det betyr at dagnappen hennes utgår – og er stuptrøtt klokka 19.00, så dette er en søvnsyklus jeg kan leve med! 

Jeg er gressenke noen dager til, så det er bare å bite tenne sammen og la jobb være jobb på dagtid denne uka. 

Gressklipperen durer uti hagen med Torben hengende etter. Jeg burde i grunn prøve å unngå å la han komme i nærheten av noe som kan forårsake ulykker og avkappede lemmer, siden han er den ulykkesfuglen han er – men det er greit å leve litt farlig innimellom. (For de som ikke vet det – Torben mistet fingeren i sitt eget utdrikningslag. Jepp, true story.)

I år har jeg faktisk fått litt dreisen på hagearbeid. Vi har snart bodd her i 3 år, og først i år har jeg klart å sette av tid til å gjøre litt her – selv om det ikke har vært så lett med en to-åring på slep. Jeg har naboer med fantastiske hager og jeg har alltid vært så misunnelige på de. Det blomstrer fra snøen forsvinner til snøen kommer – alle mulige farger. Jeg spurte hva hemmeligheten var, og da var det nøye utvalgte planter som blomstrer på forskjellige tider på året. Faen. Også jeg som kjøper blomster som er i full blomstring allerede på hagesenteret! Jeg kjøper jo ikke en avblomstret rododendron liksom?! Eller en hortensia med bare knopper! 

En av de buskene jeg er mest glad for i hagen vår er ripsbuskene! Maren fikk smaken på de i fjor, og hun har allerede startet ripssesongen med å plukke seg de aller rødeste bærene på busken. 

Våt i håret etter å ha lekt i vannsprederen, ååå – det er klassisk oppskrift på hvordan kose seg hjemme i ferien folkens! En vannspreder er i grunn definisjonen på en skikkelig hyggelig ferie hjemme i egen hage!

Når det kommer til “hjemmeferie” så fikk jeg masse gode tips når jeg i fjor skrev om at man ikke trengte å dra til Syden for å si at man har vært på ferie – jeg lager gjerne et innlegg på tips til hva man kan underholde barna med i sommer ved hjelp av tips i kommentarfeltet! 🙂

Fyr løs!