Reklame | Fjordland

Nå er det jo gressenkeuker igjen, og jeg har forsynt kjøleskapet med porsjonspakket, sunn mat. Nei, jeg har ikke hengt over grytene og «preppet» måltider fra bunn som de kaller det, jeg har gjort som jeg har gjort i mange år allerede – gått til Onkel Fjordland! For en stund siden oppdaget jeg plutselig min gamle livrett i disken der. GRØT! Jeg hadde helt glemt hvor godt det er!

Pappa pleide å lage både smørgrøt, risgrøt, byggrynsgrøt og havregrøt da jeg var barn. Med en smørklatt og sukker og kanel som topping. Det er virkelig nostalgi for meg! Dessverre har jeg rett og slett ikke vært flink til å lage skikkelig, sunn grøt fra bunnen av – fordi jeg alltid brenner den og det lukter åsted i huset i flere dager etter. Men det ble det en forandring på det da Fjordland kom med tre nye grøtpakninger som lå å ropte på meg i disken!

Dere som har fulgt meg en stund på sosiale medier har jo sett at det har blitt mye grøt de siste månedene..!
Så da Fjordland spurte om jeg ville komme med gode forslag til toppinger til grøten, så ble jeg så stolt! Ikke er jeg matblogger eller kostholdsekspert – men jaggu skal du vite at å stikke hull i plastikken på en porsjonspakke og sette inn i mikroen et par minutter – det kan jeg!! Og la oss ikke glemme mine stolteste øyeblikk på Instagram – alle de gangene vi hører mikroen si PLING! og kidden roper: «-DET ER GRØT!» 😂 

Fjordland har kommet med tre grøter nå jeg vil absolutt anbefale dere å ta med dere hjem fra butikken, den ene er den jeg holder i hånda på bildet over – byggrynsgrøt uten tilsatt sukker! I tillegg har det kommet en variant av havregrøt – også uten tilsatt sukker og Marens favoritt – også er det Torbens favoritt som alltid forsvinner først fra kjøleskapet – 4korns-grøt, som er laget av 100% fullkorn av rug, hvete, havre og bygg – selvsagt også uten tilsatt sukker. Alle er selvsagt nøkkelhullsmerket! 🌱💚

Jeg veksler litt, men har en ørliten dille på byggrynsgrøten nå for tiden. Den har jeg spist uendelig mange ganger både som fullverdig måltid men også som mellommåltid. Jeg er i utgangspunktet ikke så flink til å få i meg skikkelig med kornprodukter i løpet av dagen, så da kommer min elsk på disse grøtene veldig godt med i kostholdet mitt. I lange perioder spiste jeg grøten uten noe topping, helt til jeg oppdaget at det faktisk bare er fantasien og kreativiteten som setter grenser..! Blåbær og honning er fremdeles en stor favoritt. Og de gangene jeg har husket å kjøpe kokosflak, så fancer jeg opp grøten til det maksimale. Fjordland sine grøter er faktisk det minst kjedelige du kan tenke deg når man legger til litt nostalgi og topping! 💛

Maren har fått grøt siden hun var noen få måneder gammel, og vi spiser vi den som dessert og andre ganger som middag eller kveldsmat. Jeg har tilogmed gjort helt nye, kjappe varianter av grøten (lapper, blant annet!) som tar minimalt med tid og maksimalt med matglede! Jeg tenkte faktisk at jeg i løpet av denne uka kan dokumentere hvor mye grøt det faktisk blir – og hvor mye gøy man kan ha med den – så sleng deg gjerne innom instagrammen min for tips til å pimpe opp grøten!

…Og ja, det er rimelig lite som skal til – for når mamma lager regnbuegrøt til kvelds på to minutter – da er jeg heltinnen her hjemme!

Jeg elsker forslag fra dere – så gi meg gjerne en utfordring til topping dere anbefaler så tester jeg på instastory denne uken! 

PS: Regnbuegrøten blir om mulig enda mer spennende når man blander restene! 😍 Gjett om middagene og kveldsmaten her hjemme er tidenes fest!! 😂

 

 

 

17. mai. Norges bursdag. Jeg husker det som om det var igår. (Og det var det jo, strengt talt!) Men jeg husker tiden min i skolekorps som ung og lovende, også som om det var i går. Jeg hadde blå bukse som satt svinaktig trangt over ræva og fra knærne og ned var buksene relativt vide og alltid for korte. 

Jeg la frem tynne strømper og pappa strøyk den hvite penskjorta som er så stiv i kragen at det oppleves nesten litt torturisk. Slipset var ferdig knyttet med strikk, det var bare å ta det over huet. Kornetten var vasket i zalovann i badekaret, og notene jeg uansett ikke klarte å lese var på plass i den lille mappa på den lille klypa som uansett var så slarkete at den datt ned tusen ganger i løpet av marsjen. Da var det Edel eller Bjørn som plukket den opp bakerst i korpset og kom løpene med den til kornettrekka. Hvite hansker som var hadde fått et bad i klorin for anledningen, men så rimelig herja ut etter nasjonaldagens slutt og var absolutt ikke hvite lenger.

Herregud, som jeg har savnet å spille i korps. 24 år tror jeg det tok før jeg løftet kornetten til truten og blåste lyder på gehør igjen. Tre dager hadde jeg på meg å øve inn de to viktigste låtene for å skape litt stemning på feltet der jeg bor. 

Jeg trodde jeg kom til å bli alene i det spontane skranglekorpset i går, men Magnus hadde demontert trommesettet til sønnen sin og stilte med en bitteliten skarptromme. Sønnen hans satte stortromma på magen og var klar. Og som engler sendt fra oven kom to naboer bort og spurte hvilke noter jeg hadde satt opp på repertoaret. Eller menyen, som jeg kalte den. 

-Nei, det er “Gammel jegermarsj” og “Ja, vil elsker det!” Så løp begge hjem fem minutter før toget skulle starte og hentet klarinettene sine, børstet støv av de og troppet opp sammen med Magnus og meg i skranglekorpset.

OG FOR EN STEMMING DET BLE!

Rebekka stilte med fane og is til barna og Holger med en sånn ku-bjelle og kamera rundt halsen.  Og alle de fantastiske naboene på hele boligfeltet fulgte oss i det mest spontane 17.mai korpset verden noen gang har sett! ❤️

Vi hadde et par speidere som gikk med store flagg og vi hadde tilogmed en russ på boligfeltet som gav alt siste dagen å feire endt skolegang på! Og jeg har lyst til å si tusenvis, selv om vi «bare» var hundrevis av mennesker gående med meters mellomrom etter oss, på balkonger, i hagen, langs veien og ikke minst bak oss etter toget. For en stemning, og for en dag det ble! 

Med god hjelp fra min gamle («gamle») dirigent i Rugtvedt Skolekorps hadde han og jeg en hyggelig øvelse på FaceTime en kveld i forrige uke. Gamle kunster var såvisst ikke glemt, og den høye F`en nailet jeg – selv om Ketil sa at det bare var å drite i å prøve å treffe den tonen med bare tre dagers øvelse. 

Og jada, selv om notene mine ikke stemte helt med notene til de to andre i spontankorpset så gikk det aldeles strålende. Selv om jeg bare hadde noter til to sanger i stativet mitt, så var vi igjennom minst 6 forskjellige låter. Jeg gjorde som jeg gjorde da jeg var korpsmusikant for 25 år siden, jeg spilte bare med, jeg!

TAKK for en helt fantastisk fin feiring, og takk Rebekka for at du inkluderte meg i den geniale planen om at det ikke skulle være stille i gatene våre denne nasjonaldagen. 

Korps ER 17.-mai, og min applaus herfra og til evigheten går til alle de fine, små og store musikantene våre som sprer glede på slike dager. Takk for at jeg fikk steppe inn når dere ikke hadde sjansen – dette gav mersmak. 

Og jada, uniformen fra gamle Rugtvedt Skolekorps satt som et skudd, selv om Anita måtte grave dypt i gamle bomberommet på Rugtvedt skole etter den. Det finnes en uniform for alle som vil spille i korps! 

Og helt tilslutt – til Norges Musikkorps Forbund – nå må vi rekruttere store og små marsjerende! Korps er jo den fineste, mest sosiale og ikke minst den flotteste måten å glede andre på – få kidsa inn i korpset så vi kan fortsette å oppleve en av de fineste 17.mai-tradisjonene våre fremover! Og så kan vi som egentlig burde lagt kornetten på hylla, øve bittelitt mer i hverdagen –  så vi kan bidra om vi trengs igjen!

PS: Rugtvedt Skolekorps er dessverre oppløst for noen år siden, nå heter det Rønholt og Rugtvedt skolekorps etter at de slo sammen de to skolekorpsene. Jeg gikk 9 år på Rugtvedt skole og i flere av disse årene byttet jeg ut bunad med uniformen.
Derfor var det ekstra stas å ha på meg denne egentlig kasserte og utgåtte uniformen, siden den representerer en veldig fin tid som korpsjente på 90-tallet!

Stor klem fra Line Victoria, 2./3. kornett.

Herregud. Jeg vet at dere ikke trodde jeg var dæv, for det er jo en viss video som har rullet rundt på internett den siste uka som i aller høyeste grad beviser at jeg er definitivt er i live. Men jeg skal vel kanskje innrømme at det ble litt mye å ta inn over seg at 1,4 millioner til nå har sett videoen der jeg røsker ut håra i nesa mi. I am sorry, but not so sorry! 

Det er utrolig digg å få folk til å le, og det har jeg heldigvis fått masse beviser på. Faktisk har jeg fått tilsendt enormt med bilder og videoer av folk der de nettopp har sett, eller ser videoen. Jeg elsker å høre folk le, det er fasen som en lykkepille.

Det er flere spørsmål som dukket opp i etterkant av videoen som rullerte, og et av de mest stilte spørsmålene er merkelig nok – hvilken fargekode er det jeg har på den grønne veggen i bakgrunn. Det har jeg omsider klemt ut av dama på Carlsen Fritzøe her i bygda, siden jeg alltid kjøper maling når jeg er rusa på instagram-inspirasjon screenshottet ned på telefonen. Og jeg har jo ingen begreper om fargekoder og kombinasjoner så jeg fikk dette svaret:

Du har Jotun sin 7628 Treasure. En dempet grønn tone. 

Og mer veit jeg faktisk ikke, men nå har dere hvertfall fått svaret. Inni hodet mitt har jeg liksom tenkt at svaret GRØNNMALING har vært svar nok, men de fleste av følgerne har ikke slått seg til ro med det svaret. 

Jeg har gjort utrolig lite fornuftig denne uken. Jeg har jobbet selvsagt, og det er jeg evig takknemlig for. Hvis ikke hadde jeg bare sittet å fundert på hva det neste jeg skal ødelegge meg selv med, til følgerne mines forlystelse. Jeg liker å jobbe i grunn. Faktisk var det en dag jeg våknet, gikk ned på kontoret mitt, fyrte igang skjermene og svarte på mailer og lagde litt planer. Da det nærmet seg lunsj så oppdaget jeg at det var lørdag og ikke arbeidsdag. Jeg stusset bittelitt på at telefonen var så stille, men jeg antok at jeg bare ikke var så populær akkurat denne dagen. 

Jeg gjør mye dumt med meg selv i løpet av en uke, og jeg er ofte takknemlig for at ikke alt blir fanget på film. For dere som følger meg på Instagram så vet dere for eksempel at det har vært en relativt dårlig uke for spa-tjenester til unge Husby. Jeg har hatt et selvbruningsprosjekt det siste halve året, fordi jeg har så lyst til å se like glødende og eksotisk ut som en paradisedeltager fostret opp på betakaroten – og siden markedet er fullt av nettopp slike selvbrunings-produkter i spray, krem og skum så har jeg forsket litt for meg selv. Med mer eller mindre gode resultater.

Legg forøvrig merke til at jeg ikke er så god til å smøre inn halsen også. Det stod jo at det var for ansiktet. Og er det en ting jeg lært meg den siste uka så er det jo å lese bruksanvisningen..! 

Nå venter bittelitt mer jobb på det grønne kontoret mitt, før jeg kubber. Jeg lover at det aldri skal ta så lang tid mellom blogginnleggene mine, men det har vært altfor mange baller i lufta de siste ukene til at jeg har kunnet kose meg med bloggen min som jeg gjør når jeg setter meg ned med den. Det gjorde jeg nå, selv om det ble verdens mest intetsigende innlegg. Men jeg er brun da. 

Line Victoria

 

 

Koronasveis kaller de det. Alle vi som ikke kom oss til frisøren i disse ukene det var lockdown. Frisørene brukte den første tiden på å slipe saksene sine og klø i fingra til å ta imot kunder igjen. Så satt de der. Og observerte. De observerte alle oss idiotene som tenkte at flere års erfaring og skolering i frisøryrket bare var nonsens, og at man fint kan gjøre både higlights, ombre, bob og toner helt selv på hjemmekontor i april. Barbermaskin kan de fleste bruke, men selv -det- så vi bildebeviser på var vanskeligere enn man syns det ser ut som i frisørstolen. Det blir litt som å forsøke å kjøre enkle inngrep på seg selv med en skalpell. Du vet hva du skal gjøre, du vet hva som skal fjernes og du har jo tross alt skåret ruter på ribbesteka før – så hvorfor i alle dager skal du ikke kunne fjerne din egen føflekk liksom?

Noen jeg kjenner en som fikk en så heftig utviklet koronasveis at hun måtte ta hjemmekontor selv om hun ikke måtte. Hun var så redd for å møte på noen. Selv var jeg hos frisøren sist i januar, og selvsagt var det for å rydde opp i noe som gikk fullstendig skeis. Du vet – når man er blakk, kjøper blondering på butta og setter igang sjæl. Det blir veldig sjeldent et pent resultat. 

Det skulle jo bli slik:

Men det ble slik: (Dette var før frisøren satte igang med nødhjelpen)

Så det ENESTE jeg gjør i tiden mellom timen min hos frisøren er at jeg bruker noe som gjør håret mitt (altså, stripene som er ihjelbleket) hvite. Eller icy white, som jeg liker å kalle håret mitt. Nå for tiden har jeg forøvrig en aldeles nydelig ufrivillig naturlig ombre som er så populært.

Maren har ikke vært så mye hos frisøren, men akkurat det har jeg liksom tenkt er innafor å ta selv. Alle andre gjør det jo? I fjor, da Maren var et par år gammel –  hadde den eldre garden i familien masa så mye på at hun burde ha pannelugg, så jeg tok saksa fatt da hun satt i stolen sin opptatt med iPaden.

La oss si det slik, hvis blikk kunne drept så hadde jeg allerede vært seks fot under etter at jeg gikk løs på henne og gav henne dette sveise topplokket med kjøkkensaksa.

En veldig positiv kunde.

Maren har omsider lært at mamma trenger litt øvelse, så nå har mamma fått skikkelig dreisen med den orange kjøkkensaksa og laget skikkelig lekker, tykk pannelugg på henne. Når jeg blar litt i albumene så ser jeg jo at jeg har lært av min egen mor når det kommer til panneluggklipping hjemme…

Line, 3 år. Nyklippet lugg.

Beklager at jeg ikke har blogget så mye den siste måneden. Jeg har dog vært riktig så aktiv på Instagram og Snapchat (linevictoriahus) så dere må gjerne følge meg der om dere trenger litt daglige oppdateringer på mitt eksepsjonelt glamour-løse liv som supporterfrue. Det vil ta seg opp fremover på bloggen, jeg måtte bare lande litt. ❤️