“-Herregud, det brenner!”

Jeg tenker at det er verdt å si noe om akkurat det som skjedde i går kveld. Kanskje det vil bidra til mer fokus på brannsikkerhet – og ikke minst at vi kan elske våre brannmenn og brannkvinner enda litt mer når man en sjelden gang trenger tjeneste deres.

Igår kveld fyrte jeg i peisen og tente stearinlys. Joda, slikt skal man være forsiktig med – men det var den usynlige brannfellen som faktisk var årsak til utrykning hjemme hos oss i går kveld.

Maren nybadet i senga og surret med sine ting. Jeg går inn på kjøkkenet og skrur på lysene. Vi har 13 spotter i taket, som er inndelt i 3 soner. Jeg skrur på alle soner og bare ET lys i vinduet skrur seg på. Jeg forbanner min egen latskap og tenker at nå må jeg faen meg få fingeren ut og kjøpe nye halogenpærer til spottene, for nå hadde jo fasen ALLE unntatt en ryki! Etter tre minutter skrur plutselig spottene i taket seg på, og jeg humrer litt for meg selv. Jaja, ikke bare jeg som er litt treig i avtrekkeren denne lørdagskvelden, der altså.

Jeg lager litt mat og setter kylling i stekeovnen. Går inn til Maren for å be henne trekke dyna over seg for å sove. Vanligvis legger jeg meg ofte ned med henne, men siden jeg hadde kylling i stekeovnen så tenkte jeg at det ville være greit å loffe rundt på kjøkkenet for å passe på. Lukta går rett i nesebora mine. En sånn elektrisk-teknisk lukt jeg har kjent noenganger før, sist da det brant i hovedsikringen vår nede i første etasje for et par år siden. Jeg kikket opp i taket, og jaggu var det litt røyk som lå rett under takplatene. 

Jeg skjønte med EN gang hva det var. Og min første tanke var alle de kiloene med GASS som er koblet til komfyren vår. Jeg måtte lete i 1 minutt etter mobilen. Det var laaaange 60 sekunder. Lukten ble mer og mer intens og jeg tenkte at «nå skjer det faen meg noe på loftet!» Jeg fant telefonen, og slo først 113. Rookie mistanke. Nei, det er faktisk 110 som er til brannvesenet. Mens jeg ventet de veldig få sekundene før de tok telefonen var jeg på vei inn i sikringsskapet. Begynte å klinke ned hver eneste sikring. Vet ikke hvorfor jeg ikke bare tok hovedsikringen egentlig, men jeg klinket ned typ 23 automatsikringer en etter en. Bang, bang, bang, bang. Bekmørkt i huset. 

Brannmannen som tok telefonen på andre linjen sa bare: “-Brannvesenet” da han tok telefonen. 

Pust meg magan nå, Line. Få dette helt rett så det ikke er til å misforstå! tenkte jeg.

Jeg hadde mest lyst til å skrike at «DET BRENNER I TAKET OG JEG HAR GASS OG EN TREÅRING!»

Men faktisk presenterte jeg meg med fullt navn, adresse og gav kort melding: «Jeg har røykutvikling i elektrisk anlegg i taket, jeg tror det ryker fra spottene mine på kjøkkenet.» Og så toppet jeg det hele med å si:

«Unnskyld». 

Veldig merkelig ting å si kanskje. Å unnskylde seg for at huset snart brenner ned til grunnen. Men det var vel den veloppdragne i meg som ville unnskylde for at jeg var til. Aner ikke. 

Mens jeg snakket med operatøren gjøre jeg akkurat som han sa. Gav beskjed om hvor mange som var i huset, og jeg følte meg trygg, om strømmen var tatt, om jeg hadde skum eller pulver tilgjengelig (man skal jo ikke bruke vann på elektrisk anlegg!), og han bad meg gjøre klart for å åpne luka opp til loftet – og så – heldigvis-  passet han på å berolige meg ved å fortelle meg hele tiden hvor i løypa brannbilene var. «Nå er de på vei ut av garasjene. Nå tar de av ned Avstikkern. Nå er de i Asvallveien… Nå kan du godt gå ut å møte de!”  sa han. Det var Årseth sjæl som var først. Jeg kjenner Årseth fra sykkelklubben også er han pappen til en venninne av meg. Og ja, Bamble er jo en liten kommune – så alle vet hvem brannsjef Årseth er egentlig! Jeg ble så glad da jeg så han i kommandobilen sin og en sånn mørkblå uniform som oser myndighet og trygghet.

Han ble med meg inn og gikk med en gang med en sånn varmesøkende pistol for å sjekke taket. Og så så jeg blålysa utenfor. Lyste opp hele feltet i blått diskolys. Herregud, mamsen får altså hele bøtteballetten av røykdykkere og menn i store, gule månedrakt-dresser inn i oppkjørselen. I utgangspunktet en drøm jeg har hatt i mange år egentlig, men bare ikke en SÅ dramatisk oppkjøring! Det er klart det blir raskt litt oppstandelse med blålys i et boligfelt, så jeg kunne nærmest høre sms/facebook-jungeltelegrafen gå bananas på Eik-Asvallfeltet..! 

Synderen ble spottet. Bokstavelig talt. En spott med dårlig kontakt hadde begynt å brenne og kunne utviklet seg i løpet av minutter til full brann i taket. Og da går det fort. På loftet er et 40 år gammel glava og tørr plank – og legg til  30-40 kilo gass til komfyren på utsiden av huset så hadde nok huset kunne hatt visning på andre siden av fjorden hvis det hadde gått den veien. 

Brannmannskapet i Bamble Brannvesen (Det som nå også heter Grenland Brann og Redning) har en vaktordning som gjør at de som er på vakt må bo i typ i veldig nærhet til brannstasjonen. Så de som ble kalt ut i går kveld satt kanskje foran TV`n klar for Skal Vi Danse, eller var langt inn i Lørdagspizzaen da alarmen gikk. Da rykker de ut og møter opp på brannstasjonen, for deretter å fyke ut i bilene sine med full påkledning. Og jeg kødder ikke når jeg sier det var snakk om minutter før de var her! Altså, det var nærmest som de poppet ut av buskene idet jeg slo 110 på talatuten! Fra sofaen hjemme, innom stasjonen, utrykning og BÆM – i oppkjørselen vår på en mål-tid Warholm kan misunne!

Første store, digitale klemmen går til deg på 110-operasjonsavdelingen. For trygge ord og los gjennom panikken. Ære være deg som fikk meg til å gjøre alt riktig og holde hodet klart. Du er en stjerne. De neste digitale klemmene går til Årseth og den gulkledde gjengen som stormet huset mitt denne lørdagskvelden. Saumfarte huset, koblet ut og dokumenterte – og deretter kunne klappe meg på skulderen og betrygget meg med at det kom til å gå bra denne gangen. Samt litt ros for at jeg gjorde alt riktig og at jeg aldri skal være redd for å slå 110 når man behøver det. ❤️

Klokka 10.00 denne søndagsmorgenen troppet svigerbror opp i elektrikerbilen sin, vi er nemlig så heldige at han driver Brevik Elektro. I løpet av to timer var alle 13 spotter, borret større hull, gått over alle kabler og skiftet ut lampene til mye tryggere LED-lys – så vi kan sove godt i nettene fremover. Klokken 12.00 dukket det opp kaker fra bekymrede og omsorgsfulle naboer, og alt i alt kjente jeg at denne helgen føltes mye tryggere og bedre enn den i utgangspunktet kunne endt opp med. 

Siste ord forøvrig – BRUK ALLTID FAGFOLK PÅ ELEKTRISK ANLEGG! Det er utrolig lite du har lov til å gjøre når det kommer til elektrisitet i ditt eget hus, vær ikke den idioten som fikser og trikser med kabler, tar shortcuts og tenker at dette går sikkert helt fint – bruk elektrikere med papirene sine i orden! Alt skal dokumenteres og rapporteres inn når noe er gjort – og har du utført arbeid på elektrisk innlegg selv så setter du ikke bare deg selv og familien din i fare, men også naboer og senere eiere av huset om du selger. Og nada utbetalt fra forsikringsselskapet om du har «fiksa det sjæl!» I dette tilfellet var spottene satt inn av fagfolk for mange år siden, så ingen har gjort noe «galt» sånn sett – men elektrisk innlegg trenger både tilsyn og oppgraderinger etter tidens tann – og det er du selv ansvarlig for å få gjort – AV FAGFOLK! 

Nå skal den lune eplekaka fra naboen nytes! Og resten av søndagen skal nytes under 13 nye, freshe, trygge spotter! 

Til de som lurer på hvor Maren var i alt dette styret! Hun lå i senga si og koste seg med….Brannbamsen Bjørnis sin livesending på YouTube. Oh, the ironi! Hadde hun visst at huset var fult av brannmenn Sam`ser, så hadde vi hatt nok energi og adrenalin nok til å holdes våken i tre døgn! 😉

Jeg tar utfordringen – og skal bygge treningsrom! 🤩

Reklame | Huntonit veggplater / Byggma

Husker dere dette rommet?

Du kommer sikkert til å rynke litt på nesa når jeg forteller dere at dette faktisk er treningsrommet vårt… 😂

Eller. Altså. Det ha vel strengt talt aldri vært løftet en eneste manual eller avlagt ei eneste meter på den spinningsykkelen du ser i kleshaugen der. Så det er vel en sannhet med modifikasjoner når jeg har snakket om «treningsrommet».

….men se – DER er spinningsykkelen (når man zoomer!)! 😂

I FIRE år har jeg drømt om å gjøre noe med det rommet. FIRE ÅR! Jeg har forbannet meg over tapeten der fra 1979 som fremprovoserer epileptisk anfall hver gang jeg går inn. Jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg ikke har satt i gang ræva og fått fingeren ut ennå. Før nå.

❤️ Huntonit veggplater. Du har garantert sett det og tilogmed hørt om det.

Det er i følge pappa Gudegaven til vi som eier en vegg. Det er nemlig veggplater som gjør oppussingslivet ganske mye lettere for sånne som meg i hvertfall. Jeg må se resultater kjapt og det må ikke koste skjorta å pusse opp syns jeg – derfor er dette er svært enkelt valg uten å gå på kompromiss av kvalitet eller utførelse. Dette er mulig å få til for de med ti tommeltotter – og du kan trygt si jeg ble overlykkelig da Byggma og Huntonit spurte om jeg tok imot ei skikkelig utfordring denne høsten!

Selvsagt gjør jeg jo det, jeg vil jo gjerne vise hele verden hvor enkelt det faktisk er å pusse opp et rom med slike plater – slik såå mange har gjort før meg. Jeg skal ikke gjøre en dritt med tapeten som er der nå, for ei litta sag for å tilpasse høyden på veggplatene fra Huntonit er alt jeg trenger – kanskje også et vater og skruer, og så skal jeg skal bare skru inn platene på veggen fortløpende – det blir helt seriøst ikke enklere enn det! Du får Huntonitt veggplater og designplater forøvrig i de aller fleste byggevarehus, så det er liksom ingen grunn til å sitte å vente på at det skal gjøre seg sjæl som jeg har gjort i fire år…! I linken finner du ALLE mulige varianter og farger du kan få de i! Finn litt inspirasjon!

Her er den fargen jeg valgte, Soft Menthol, ser ut på en vegg – er det ikke kult at det er ferdigmalt og du kan velge farge selv i bestillingen? Da blir det jaggu fort gjort! Du kan bare male de når du er lei fargen, også!

(Trykk på bildet for å sjekke ut akkurat min farge og utforming på veggplatene jeg har valgt!)

Disse veggplatene har jeg jo sett i tusener av hjem! Jeg har venner som har klinket opp disse på en ettermiddag og fått nye rom i en fei. Det er ikke noe hokus-pokus! Platene er ferdigmalt i den fargen du velger deg, og du klikker de sammen på veggen på samme måte som med gulv. Ikke bare er de ferdig malt, men du kan kjøpe designplater også – med bilde på!
Så med andre ord – en vegg på treningsrommet blir ei aldri så litta designplate-surprise som jeg er helt sikker på løfter treningsrommet. Og alle platene kan du male over når du vil endre farge etter humøret! (I denne linken finner du ALLE forslagene til vegg som Huntonit kan bjuda på!) DET ER SÅ LATTERLIG GENIALT!!!

Her er mine plater da, som straks skal opp på veggen! Jeg valgte kostemalte, slik at det ikke blir helt speilglatt – og jeg vet at det er mange som velger denne varianten for den litt rustikke stilen som slike vegger bør ha i et hus som er eldre enn meg..!

Herregud – nå skjer det liksom! Jeg skal lage et flott, inspirerende og kult treningsrom der jeg skal finne gleden av å trene hjemme! Faktisk vil jeg nok innsè at dette burde jeg gjort for flere år siden, men NÅ fikk jeg virkelig dytten jeg trengte!

Disse første dagene går med på rydde ut og å rive ned skapet som har stått der siden byggår. Det blir nok frem med slegga – så jeg gleder meg til å få litt utløp for aggresjon! 😉

Når det er sagt så er dere mer enn velkomne til å følge med på instagram siden jeg kommer til å legge ut prosessen fra 0 til 100% forløpende – og mange av dere har jo lukta lunta allerede når pappa kom durende med hengeren full av veggplatene fra Huntonit! (Ja, det er nemlig EN ting jeg ikke klarer – og det er å rygge med henger. Det måtte jeg faktisk ha hjelp til…!)

Her ligger det et helt nytt rom i casa Husby-Sørensen! Hvor kult er ikke det?!

Dette er jeg helt sikker på at de aller fleste følgerne mine ville klart å fått til, det er virkelig ikke rakettforskning folkens – jeg skal vise dere!

❤️ Jeg gleder meg til å vise dere hva tilogmed jeg klarer å få til på det gamle rommet vi aldri egentlig ikke har visst hva skal brukes til! Og ikke minst – en stooooor takk til Huntonit som slang meg ut av sofaen med denne utfordringen – dette nailer jeg med mine tommeltotter, jeg lover!

Line Victoria Handy-Husby