Bekmørkt.

Det ble et sent blogginnlegg i kveld. Jeg har prøvd å roe reka litt, så i morgen blir det hjemmekontor på denne frøkna og ikke ute i felten. Det er til alles beste, for den nysing, snufsing og klaginga på at jeg er “tett i huet” er ingen tjent med! 😉

Jeg koser meg litt med bloggen for tiden. Den er en slags pause og min lille terapi. Samme med Instagram egentlig, det er altfor lett å dele hverdagen og tanker i små snutter på 15 sekunder – det trodde jeg ikke da jeg først ble aktiv på Instagram. Blogg har liksom blitt plassen for de litt mer gjennomtenkte innleggene – men Instagram er så lett å fiske frem og gå bananas med in the heat of the moment. Samme med snapcat egentlig, der er det enda lavere takhøyde! 😆

Jeg har den siste tiden jobbet med noe veldig gøy som jeg både tror og håper kan bli moro. Et stort steg bare å bestemme seg for gjennomføre det, og selv om det krever endel av meg så er jeg forberedt på naile det. Merkelig med det der, jeg føler nesten at jeg har utsatt det i det lengste – men fikk en slags åpenbaring etter en (flere) samtaler med noen som gav meg det berømte sparket i ræva. Jeg gleder meg enormt til å avsløre hva jeg går svanger (!) med, men det er hvertfall ingen familieforøkelse – bare for å ha det helt klart!

Idag har jeg hatt en sang på hjernen. Vera Lynn med “We`ll meet again”. Den må være fra 30-40 tallet tror jeg. Vi spilte den i begravelsen til mamma, og det er kanskje derfor den bringer frem litt fukt i øynene når jeg hører på den. Også er det noe med den teksten som er veldig godt forklart hvordan jeg tenker meg livet og finner trøst i ordene: “Vi møtes igjen, vet ikke hvor, vet ikke når, men jeg vet vi sees igjen –  en solskinnsdag.” ilu

Gosj, til å være en humorblogger er det jaggu BEKMØRKT her nede i dypet når jeg graver meg ned! 🤣🤪 Skal vi bare bli enige om at “funny-Line” er bedre enn “Emo-Line”? Jeg skal skjerpe meg. Bare trenger noen timer på å klatre opp på stolen min igjen der jeg hører hjemme.

I den anledning syns jeg det er på sin plass å poste et bilde av meg på mitt aller mest badass:

Rart å tenke på at jeg ikke revnet på tvers over navelen der, egentlig…!

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg