Den datoen.

Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at jeg hadde hatt det aldeles strålende den siste uka, men da ville jeg jugd for dere.

Sannheten er at jeg i forrige uke tok meg bittelitt vann over huet, men klarte å ro meg inn i løpet av helgen. Jeg burde skjønt at det var noe på gang. Det er jo denne tiden av året. Der alle andre feirer Halloween og den tiden jeg går med konstant tårer i øynene fordi det er dagen mamma døde.

Ironisk nok så var jeg på konferanse den dagen. I nettopp, enda mer ironisk, hjembyen til mamma. I byen hun jobbet og i byen hun elsket. I byen hun er gravlagt. Sandefjord.

Jeg trodde kanskje ikke det kom til å påvirke meg nevneverdig der jeg satt og slukte konferansens tematikk og deltok med mitt der jeg kunne. Det var helst da jeg la meg under dyna at jeg kjente at det var helt forferdelig å være i byen hennes samtidig som jeg visste at det ikke ble anledning til å besøke grava hennes denne gangen heller. (Jeg er dessverre ikke flink til å besøke grava hennes, og det er jeg ærlig på..) 

Full av elendig samvittighet våknet jeg opp med hovne øyne og trist sinn – og hele dagen ble vel akkurat sånn også. Og selv om det er noen år siden hun døde, så er det allikevell noe med denne dagen som bare tar så sinnsykt mye energi ut av kroppen min. Og ekstra forsterket var det kanskje at jeg var i byen hennes akkurat denne dagen, jeg trodde ikke det kom til å gjøre så inntrykk på meg.   

Dessuten har vi kommet til det punktet der ingen av oss sender tekstmeldinger på tvers for å minnes dagen heller. Det er forsåvidt greit, men mamma hadde selvsagt hata å føle seg glemt. Så jeg følte vel kanskje at jeg led litt i stillhet alene, for jeg fortalte jo ingen at jeg hadde vondt i hjertet mitt.

Helgen brukte jeg derfor til å kun hente meg inn. Og det gjorde jeg med å tilbringe tid med den aller beste jeg vet om når jeg er i mine emosjonelle berg og dalbaner, nemlig Maren. Etter en helg med verdens beste jente som stryker på meg og sier at hun elsker meg, så følte jeg meg veldig klar for uka igjen når den startet idag. Jeg fikk unnagjort en del jobb som lå halvferdig, og ære være den samarbeidspartneren som skjønte at det ikke var så veldig lett å levere til deadline en humoristisk tekst oppi den lille følelsesmessige bobla jeg var i. Det er fantastiske folk i bransjen min, jeg er utrolig heldig!

/Line Victoria

9 kommentarer

Siste innlegg