Det er faktisk ikke kriminelt å ønske et bedre liv for barnet ditt.

Jeg gråt ikke så mye over nyheter i mediebildet for noen år siden, egentlig. Ikke fordi jeg er følelsesløs, men fordi jeg ikke klarte å relatere meg til mange av sakene på samme måte som jeg gjør nå. Etter å ha blitt mor er det en hel haug med følelser jeg aldri har kjent på, som har havnet i følelsesregisteret mitt – og jeg kjenner at det preger meg veldig. Spesielt idag. 

Du kan lese saken HER (VG) – Foto: Julia Le Duc, AP. (Faksimile gjengitt fra VG)

Det hjerteskjærende bildet av en far med sin toåring, druknet i vannkanten. Datteren hans, på min egen Marens alder, på ryggen med armen rundt sin fars hals. Antageligvis holdt seg fast for livet. Jeg skal innrømme at det rett og slett knuste hjertet mitt på en helt annen måte enn det ville gjort for noen år siden, før jeg selv fikk barn. Dette knuser hjertet mitt så inderlig at jeg har ikke ord. Det lille, uskyldige barnet som drukner i foreldrenes desperat forsøk på et bedre liv.

Vitner forteller at han svømte over den kun ti meter brede elven over grensa. Han satte fra seg datteren sin på to år på den amerikanske siden av grensen og skulle svømme tilbake for å hente kona. Hans toårige datter gjør som alle andre barn i den alderen, de vil helst være der de er tryggest – hos sine foreldre, og krabber ut i vannet. Pappaen forsøker å nå igjen datteren sin i strømmen, han klarer høyst sannsynlig å ta henne igjen – for begge blir funnet tett omslynget ved vannkanten. Sammen. Druknet.

Den desperasjonen foreldre må føle for å ta avgjørelsen om å gjøre noe som kan gi den lille familien et bedre liv kan man kanskje kjenne på kroppen. Vi foreldre ønsker det beste for barna våre. En god oppvekst, trygge rammer, et godt liv. Vi ønsker å gi barna våre muligheter, kjærlighet, mat og et tak over huet. Men det knuser hjertet mitt at så fryktelig mange må dø i forsøket for å gi barna sine en trygg fremtid. 

Jeg klarer ikke engang å sette meg inn i den pappaens forferdelige siste minutter i hans og hans datters liv. Maktesløsheten over at det faktisk bare er omkring 10 meter med vann som er skillet mellom en håpløs fremtid i Mexico og mulighetens fremtid i USA

Det er faktisk ikke kriminelt å ønske et bedre liv for barnet ditt.

Dette bildet er den vondeste påminnelsen å få for å innsè hvor utrolig heldig du og jeg er som bor i Norge. 

Line Victoria

PS: Jeg har sett noen kommentarer i nettaviser under saken jeg henviser til. Noen mener at “de har skyld i det selv”, “tok sjansen og kan takke seg selv” og kaller de “idioter”. Jeg ønsker ikke å se slike kommentarer i mitt kommentarfelt, føler du for å si noe som ikke gjenspeiler mine følelser omkring dette så håper jeg du heller lar vær å kommentere. Det er ikke ofte jeg ber om å ta hensyn i kommentarfeltet mitt, men nå gjør jeg det og håper det respekteres.

❤️

 

 

22 kommentarer
    1. Flott innlegg, Line Victoria❤️Vi sitter her oppe i et av de rikeste landene i verden og bekymrer oss over tullete ting, navlebeskuende som vi er. Det er bare trist og jeg som mamma hadde også gjort alt som sto i min makt for å sikre en trygg oppvekst for min datter. At folk får seg til å kommentere med edder og galle på slike triste historier, syntes jeg er skremmende. Tårene rant i strie strømmer når jeg så reportasjen i kveld ❤️😢🌹

    2. Jeg husker før jeg flyttet hit så fikk jeg kommentar på nettet fra en nordmann. Han spurte hvorfor russiske alenemødre liker sex og liker rike norske menn. Han trodde at de han var sammen med og som mottok penger fra han gjorde det pga de elsker sex og penger. Men sannheten er at på denne tiden (15 år siden) bodde flere i min hjemby i stor fattigdom. Spesielt alenemødre. Rik elsker fra Norge kunne hjelpe å skaffe mat på bordet for barna. Jeg ble såret og forfedret at han tolket det slik. Når ungene sulter gjør man hva som helst. Om det å selge kroppen sin eller svømme i dypt vann og risikere livet. Jeg vet mye om det. Fikk faktisk tårer i øynene nå😢

    3. Og samtidig så er det vel rimelig forståelig at USA ikke kan svelge unna alle i Mellom- og Sør-Amerika som søker lykken og vil til USA. Like lite som lille Europa kan takle alle fra Afrika og Asia som vil hit…og mange drukner dessverre på den farefulle veien over Middelhavet. Også barn.
      Og noen løsning har ikke jeg på denne folkevandringen. Nei, det er ikke kriminelt å søke bedre forhold, men..det ender med verre for alle til slutt. Det kommer til å bli kamp om vannet og kamp om ressursene ellers en dag i fremtiden. Men da er jeg borte, er gammel nå. Jeg kan bare håpe at barnebarna ikke får oppleve et helvete.
      For mange mennesker på kloden, – det er fakta selv om Erna gnåler om flere barn. 🙄

    4. Åh Line Vitctoria, akkurat slik er det, med mammahjertet kommer mammafølelser og mammatårer. Med en liten gutt på 2 år selv, så vrei det seg innvendig. Jeg så bildet, og ble fysisk uvel og tårene pressa på. Jeg er så takknemlig for at vi bor her vi bor, med den friheten og velferden vi har, og den tryggheten jeg føler for barnet mitt. Evig evig takknemlig for at jeg ikke føler på den desperasjonen og den redselen som disse foreldrene må ha følt på. Nei, nå skal jeg gå å susse guttungen på kinnet og klemme han enda en gang idag 💙

    5. Dette ga meg tårer i øynene og knuste mitt mammahjerte… Man kan faktisk ikke forestille seg hva man selv ville gjort i en lignende situasjon. Vi er så innmari heldig som bor her vi bor, og har det så bra som vi har det. Alle fortjener den tryggheten vi har. Og spesielt barn, de kan ikke endre sin sjebne. Vi voksne må ta ansvar og endre den for dem. Vi voksne må ta grep om samfunnet og endre verden slik den er i dag. Vi voksne må gjøre verden et bedre sted for våre barn og vokse opp.

    6. I sånn omtrent 1812 eller no, drodlet jeg litt rundt livet mitt i Tyrkia, der jeg er bosatt.. Da skrev jeg det som kommer under her… Det er omtrent 5 år siden.. TUSEN TAKK Line, for at du våger å skrive om det, sette ord på det og tørre å være medmenneske.. Jeg var helt ødelagt i flere dager etter min opplevelse..

      -Jeg har fulgt med på debatten om Efes versus Tuborg.. og normalt sett ville jeg kastet meg inn i diskusjonen med flammende innlegg, og antagelig lagd ett opptog med navnet «Efesen tilbake til Kemer» eller no..faktisk for et par uker siden, ringte jeg Nezir på Aksu og holdt en lengre «hva er det som skjer» tale. Helt til i går…og jeg la meg med noen bilder på netthinnen jeg egentlig ikke vil ha der, en flau smak i munnen og et mammahjerte som hadde det skikkelig fælt.. Joda, Efes er Kemer, Efes er godt, Efes vil vi ha!! Jeg er enig i det,og skjønner reaksjonene, ikke misforstå meg, for jeg ba selv om Efes i går hos Nezir og ble server en maltøl av ett eller annet slag, (man kunne ihvertfall spise den med bestikk…) som best jeg sitter og furter med maltbrygget mitt, blir Semire veldig opptatt av en liten jente som rusler sakte i vannkanten med pappan sin.. Når de kommer forbi solsengen vår ser jeg at lille jenta, som omtrent var en 8-9 år hadde store åpne sår i ansiktet,på armene og nedover beina, den ene øyet var tydelig blindt, nesen knekt, og hun hadde noen halvdårlige bandasjer på det ene kneet og tynn som ei spekesild var jentungen..Semire er som barn flest, nysgjerrig og spørrende, det er sånn sett kusinen min Trine som er på besøk også, så de gikk rett og slett bort og snakket med vesla.. lille Kader som hun het, var flyktning fra Syria.. hun var truffet av granatsplinter, og var i Antalya for å få nødvendige operasjoner..Dagen i går hadde hun fått «fri» for å få litt sjøluft. Nå kan for min del folk mene hva de vil om syriske flyktninger, politkk osv, osv.. men det er IKKE greit at små barn blir skadd i konflikter og krig!! og plutselig kom det så nærme, det var ikke et 2- minutters innslag på nyhetene, det var rett foran meg og mer fælt en nyhetene noen gang kan bli :(.. Det satte mange ting litt i perspektiv, jeg drakk maltølet mitt, tok med meg mitt velfødde og friske barn hjem og tenkte at mine problemer er bare bagateller og tøyseting… og at jeg heretter fint kan leve med både danskt øl, dyr strøm og tungvinte papirmøller.. fordi Semire hver kveld kan legge seg glad og trygg, uvitende om hvor grusom verden kan være rett utenfor stuedøra.. 😦

      (ps.. og NEI, det er IKKE meningen å ødelegge Efes-gleden for noen, dette var kun en personlig betraktning fra min side, om hvordan det traff meg som en middels traktor midt I trynet..)

    7. Nei det er ikke kriminelt å ønske et bedre liv for barnet eller for seg selv. MEN! Det er kriminelt når man krysser et lands grenser ulovlig. Det er jo det debatten i helhet dreier seg om.
      Hverken USA eller Europa kan ta unna de mengdene av folk, som vil ha et bedre liv i andre land et deres eget.
      Folk har strøket med i århundrer på jakten etter et bedre liv. Haugevis av innvandrere fra Tyskalnd Engalnd,Irland etc etc.. Daua på veien til å søke lykken I USA. Historien er full av slike tilfeller. Eneste forskjellen nu, er at avisen/mediene bringer oss dt som nyheter på forsiden,pga det øker salget deres.
      Har full forståelse for at du finner dette dødsfallet trist og tragisk. Men du møter deg selv I døren i det lange løp

      1. Så avisene skriver om dette for å selge flere aviser? Ja, det håper jeg inderlig at de gjør! Den suppa av fattigdom, vold og håpløshet som rir Sør og Mellom-Amerika er helt hinsides av hva vi kan fatte. At dette blir satt fokus på og konkretisert med et slikt bilde, bør jo få opp øya til folk! Disse to som drukna kom fra El Salvador. Les deg opp på dette landet, så forstår du nok litt mer av hvorfor det å ulovlig krysse en landegrense blir piece of cake i forhold til å leve i El Salvador. Grusomt!! Våpentrafikken går sørover og narkotika og folk går nordover. Jeg har ikke løsningen, men blir dypt berørt av de mange ufattelige tragediene i denne delen av verden.

        Å avfeie dette med et skuldertrekk og økt avissalg! Nei vettu hva!

    8. Det skjer mye tragisk rundt i verden, mange triste skjebner😓 Forstår godt at du føler som du gjør, det er trist at verden har blitt som den er… Hvor er omtanken for andre mennesker, hvor er det blitt av tiden der man strekker ut en hånd for og hjelpe andre i slike situasjoner??
      Fikk selv tårer i øynene nå jeg så dette😕

    9. Forferdelig trist sak.
      Problemet er bare at det finnes titusenvis av slike triste saker over hele jorden hver dag. Ulykker, tragedier og dødsfall som knuser hjertene til de etterlatte.
      Saken er den at man kan ikke forandre et lands innvandringspolitikk på grunn av tragedier og ulykker. Hvis man skal la politikken styres av følelser, uansett hvor sterke de måtte være, så går det veldig fort galt av sted.

    10. Det vred seg inni meg og på en måte det ikke gjorde før sønnen min ble født. Har et bilde av han og pappan der han holder den lille, lubne hånda si rundt nakken hans akkurat som på dette bildet. Jeg gråter ikke av nyheter, men både jeg og mannen satt med tårer i øynene i går.. Det er fælt at folk har det sånn og jeg føler meg som så mange andre helt hjelpesløs i ønsket om å få en verden der dette ikke skjer..

    11. Det du beskriver minner meg om følelsesskredet som ble utløst hos meg for fire år siden da den lille syriske gutten ble funnet død på ei strand i Tyrkia – skyllet i land etter å ha druknet under flukt i Middelhavet. Med to jenter på da 2 og 5 år ble det så nært og sårt at jeg sleit med å fatte.
      Det er ikke ulovlig å søke et bedre liv for familien sin, i hvert fall burde det ikke være det. Jeg vet man skal holde en hyggelig tone i kommentarfeltet her, men fuck kynikerne og realistene og besserwisserne og de brungrumsete politikerne som styrer bemerkelsesverdig mange steder. Det er folk det er snakk om – det er unger! Jeg gidder ikke å lese liksom-intelligente analyser av hvorfor folkevandring og flukt ikke funker. Jeg gjentar; dette er folk – dette er unger!!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg