Det finnes en korpsuniform for alle!

17. mai. Norges bursdag. Jeg husker det som om det var igår. (Og det var det jo, strengt talt!) Men jeg husker tiden min i skolekorps som ung og lovende, også som om det var i går. Jeg hadde blå bukse som satt svinaktig trangt over ræva og fra knærne og ned var buksene relativt vide og alltid for korte. 

Jeg la frem tynne strømper og pappa strøyk den hvite penskjorta som er så stiv i kragen at det oppleves nesten litt torturisk. Slipset var ferdig knyttet med strikk, det var bare å ta det over huet. Kornetten var vasket i zalovann i badekaret, og notene jeg uansett ikke klarte å lese var på plass i den lille mappa på den lille klypa som uansett var så slarkete at den datt ned tusen ganger i løpet av marsjen. Da var det Edel eller Bjørn som plukket den opp bakerst i korpset og kom løpene med den til kornettrekka. Hvite hansker som var hadde fått et bad i klorin for anledningen, men så rimelig herja ut etter nasjonaldagens slutt og var absolutt ikke hvite lenger.

Herregud, som jeg har savnet å spille i korps. 24 år tror jeg det tok før jeg løftet kornetten til truten og blåste lyder på gehør igjen. Tre dager hadde jeg på meg å øve inn de to viktigste låtene for å skape litt stemning på feltet der jeg bor. 

Jeg trodde jeg kom til å bli alene i det spontane skranglekorpset i går, men Magnus hadde demontert trommesettet til sønnen sin og stilte med en bitteliten skarptromme. Sønnen hans satte stortromma på magen og var klar. Og som engler sendt fra oven kom to naboer bort og spurte hvilke noter jeg hadde satt opp på repertoaret. Eller menyen, som jeg kalte den. 

-Nei, det er “Gammel jegermarsj” og “Ja, vil elsker det!” Så løp begge hjem fem minutter før toget skulle starte og hentet klarinettene sine, børstet støv av de og troppet opp sammen med Magnus og meg i skranglekorpset.

OG FOR EN STEMMING DET BLE!

Rebekka stilte med fane og is til barna og Holger med en sånn ku-bjelle og kamera rundt halsen.  Og alle de fantastiske naboene på hele boligfeltet fulgte oss i det mest spontane 17.mai korpset verden noen gang har sett! ❤️

Vi hadde et par speidere som gikk med store flagg og vi hadde tilogmed en russ på boligfeltet som gav alt siste dagen å feire endt skolegang på! Og jeg har lyst til å si tusenvis, selv om vi «bare» var hundrevis av mennesker gående med meters mellomrom etter oss, på balkonger, i hagen, langs veien og ikke minst bak oss etter toget. For en stemning, og for en dag det ble! 

Med god hjelp fra min gamle («gamle») dirigent i Rugtvedt Skolekorps hadde han og jeg en hyggelig øvelse på FaceTime en kveld i forrige uke. Gamle kunster var såvisst ikke glemt, og den høye F`en nailet jeg – selv om Ketil sa at det bare var å drite i å prøve å treffe den tonen med bare tre dagers øvelse. 

Og jada, selv om notene mine ikke stemte helt med notene til de to andre i spontankorpset så gikk det aldeles strålende. Selv om jeg bare hadde noter til to sanger i stativet mitt, så var vi igjennom minst 6 forskjellige låter. Jeg gjorde som jeg gjorde da jeg var korpsmusikant for 25 år siden, jeg spilte bare med, jeg!

TAKK for en helt fantastisk fin feiring, og takk Rebekka for at du inkluderte meg i den geniale planen om at det ikke skulle være stille i gatene våre denne nasjonaldagen. 

Korps ER 17.-mai, og min applaus herfra og til evigheten går til alle de fine, små og store musikantene våre som sprer glede på slike dager. Takk for at jeg fikk steppe inn når dere ikke hadde sjansen – dette gav mersmak. 

Og jada, uniformen fra gamle Rugtvedt Skolekorps satt som et skudd, selv om Anita måtte grave dypt i gamle bomberommet på Rugtvedt skole etter den. Det finnes en uniform for alle som vil spille i korps! 

Og helt tilslutt – til Norges Musikkorps Forbund – nå vi rekruttere store og små marsjerende! Korps er jo den fineste, mest sosiale og ikke minst den flotteste måten å glede andre på – få kidsa inn i korpset så vi kan fortsette å oppleve en av de fineste 17.mai-tradisjonene våre fremover! Og så kan vi som egentlig burde lagt kornetten på hylla, øve bittelitt mer i hverdagen –  så vi kan bidra om vi trengs igjen!

PS: Rugtvedt Skolekorps er dessverre oppløst for noen år siden, nå heter det Rønholt og Rugtvedt skolekorps etter at de slo sammen de to skolekorpsene. Jeg gikk 9 år på Rugtvedt skole og i flere av disse årene byttet jeg ut bunad med uniformen.
Derfor var det ekstra stas å ha på meg denne egentlig kasserte og utgåtte uniformen, siden den representerer en veldig fin tid som korpsjente på 90-tallet!

Stor klem fra Line Victoria, 2./3. kornett.

3 kommentarer
    1. Jeg er virkelig imponert over at du naila f’n! Må bare bøye meg i støvet… Hilsen Ketil «gammer’n» Kling 😊

    2. Så töff du er som turte det og så bra at det var mange som stiltje opp. Har selv spilte cornett i korps. Det var nok over 20 år siden men husker det som det var i går 😁. Fler i korps synes jeg og det er en fin tradisjon. Sommer som vinter regn og pent vär i alle slags vär spilte vi. Savner det 😁❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg