En lillebror eller lillesøster?

Så fort man er lappet sammen og hivd ut på parkeringsplassen utenfor sykehuset med et ferskt familiemedlem, kommer det forventningsfulle spørsmålet alle av en eller annen grunn syns er innafor å stille – når kommer nestemann? Noen går jo også så langt og kommenterer der jeg sitter med den lille bylten i fanget at «nå skal vel mamma og pappa lage en lillebror du kan leke med snart!» Det siste jeg orket når puppene lakk og lura kjentes ut som jeg hadde forvekslet tampong med kinaputt, var å tenke tanken på barn nummer to. “-Måkke la det gå for lang tid mellom de, hyggelig å ha flere tette da, de blir ikke så egosentriske da!”

Det er underlig det der. Uansett hvor hardt man forsøker å fortelle omverdenen at det å mase etter unger er en uting, så er det tydeligvis fritt frem for å mene noe om størrelsen på fotball-laget det forventes å produsere innenfor husets fire vegger. 

“Dere må lage flere barn!”, oppmuntrer statsminister Solberg som en gnagende tante Erna, mens hun legger ned fødselssplasser, og endrer permisjonsordningen og abortloven med et pennestrøk for å beholde taburetten på tinget. Tante Erna syns du bør få flere barn, og helst før lunsj! Og takken er..? Nei, nettopp. Sorry Erna, kan ikke oppfylle dine ønsker så lenge det du gjør og sier rettet mot oss fødemaskiner er riiiimelig turn-off.

Men en ting er hva vår statsminister sier i nyttårstalen –  vet du hva andre folk tillater seg å si fleis til fleis?

«-Du burde få flere barn. Tenk om det skjer noe med Maren, også er det for sent å få flere.»

Noen mener altså at man bør føde en backup-unge, i tillfelle den første ikke virker eller man på tragisk vis mister barnet sitt. “-Flaks vi fikk en ekstra, da!”

Andre sier rett ut at de syns synd på Maren som blir alenebarn og ikke får søsken, for tenk hvor kjedelig feriene hennes blir! (?!) Rart det der, mine ferier med mamma og pappa har vært av de mest fantastiske, siden jeg hadde med meg både venninner og skapte nye vennskap på brygga i hver eneste havn og svaberg vi ankret opp.

Andre påpeker viktigheten av at Maren kan bli utslitt av å være alene om å ta vare på sine gamle foreldre når den tid kommer. Jeg tror helt oppriktig ikke at Maren kommer som 60-åring for å pleie sine gamle foreldre i en liten leilighet på Solkysten, klage over at hun ikke har noen å dele ansvaret med. For som enebarn blir hun også enearving og slipper opprivende søskenkonflikter når barndomshjem og diamantringer skal fordeles. (Sånn hvis man skal parere dumme argumenter med enda dummere argumenter, der altså..)

Underlig nok er det hårreisende mange som rynker på bryna når jeg sier at jeg foreløpig og høyst sannsynlig kommer til å la Maren forbli enebarn. De tillater seg å synes det både er trist for datteren min. Og jaggu får de meg til å føle meg som verdens mest egoistiske forelder når jeg sier at «det holder med en». For det gjør det faktisk. Det holder faktisk i massevis!

Besteforeldre er de som er mest forståelsesfulle på dette har jeg merket. Sikkert fordi de har så mange barnebarn fra før, så det spiller liksom ikke noen trille med en mer eller mindre å kjøpe julegaver til.. 😂 Men det er utrolig nok faktisk de som står litt på utsiden som syns det er innafor å mase om forøkelse av familien, de som ikke engang vet navnet på datteren vår! 

«Vi får håpe mamma og pappa lager en liten søster eller bror til deg snart da, så du har noen å leke med!» sa de på brygga i ferien tidligere i sommer. “Har dere bare en?” sa hun på butikken. 

De ALLER mest forståelsesfulle er de som har masseprodusert en hel sekt i løpet av kort tid. “Du kan godt FÅ en av meg?! sa den bittelitt slitne mamsen på lekebutikken i Risør med et forventningsfullt glis fylt av en stor porsjon humor.

I helgen hadde jeg med meg Maren på besøk hos noen venner av meg. Vi telte 7-8 små hoder i vannkanten, og Maren så ikke ut til å bære preg av at hun var alenebarn. Vi har masse familie og venner med småttinger så Maren sitter ikke alene på barnebordet i familieselskaper. Og skulle det være slik at hun på et tidspunkt føler seg ensom i heimen, ja da får vi jaggu få oss en katt.

Det finnes mange frivillig barnløse som kjemper for å bli hørt i familieselskapene når de sier at de ikke ønsker barn overhodet. Når skal det bli greit å si at man er frivillig enebarnsfamilie uten å bli forsøkt overtalt til å få flere?

Jeg har tilgode å høre de gode argumentene for at søskenflokk blir bedre mennesker enn enebarn som vokser opp i en gate full av venner, en barnehage med 10 andre på avdelingen og familieselskaper og får lov til å ta med seg venninner på ferier. 

Forskning har nemlig vist at enebarna klarer seg like godt sosialt som dem med søsken, og de får like lett venner. Og jaggu viser det seg at studier viser at enebarn greier seg i snitt bedre på skolen enn de barna som har søsken. Flere enebarn tar også høyere utdanning. (Kilde: HER)

Så det så.

/Line Victoria

60 kommentarer
    1. Søstra mi nevnte _flere ganger_ i min verste tid med depresjon at jeg burde «skaffe meg barn» (var singel) fordi det kom til å hjelpe!

      Glad du tar opp dette temaet, som barnløs tjuesjuåring som nå er blitt bonusmor til to er det nok av eksempler å ta av på hvorfor jeg tror vi har godt av å diskutere litt mer hva som kommer ut av kjeften på oss.

    2. Så flott innlegg du skrevet! Jeg har samme tanker, og fikk høre samme ting. Hver gang jeg fikk kjæreste var det første spm som dukket opp.
      «får Irina søsken nå?»
      Neida. Det holder med en.

      Også nå får jeg samme kommentarer når jeg nærmer meg 40+
      «tenk om noe skjer med din datter og du.er i overgangsalder og kan ikke få flere»

      Min datter er uerstattelig. Punktum. Annet barn vil aldri erstatte henne.

      Bra du deler. Kjekt å lese. Irina trives meget godt som enebarn nå, og synes hun har det helt topp. Det vil nok Maren gjøre også. Klem

      1. Akkurat dette har jeg ønsket å lese så lenge! Jeg har gått og håpet at noen skal si at de er frivillig ett barns foreldre. For jeg har følt meg så alene om den tanken; tanken at én er nok. Jeg har ikke lyst på flere barn selv om jeg elsker datteren min av hele mitt hjerte. Jeg har følt at jeg ikke strekker til, at jeg burde jo ha klart en til. Alle andre sjonglerer jo to barn som ingenting. Så takk for dette innlegget. Det gjorde så utrolig godt å lese.

    3. Jeg har ei jente på 4 år og skal ikke ha fler da min samboer har tre fra før. Men det forstår ikke folk at er nok, «skal dere ikke ha en til»??? Nei «vi» har faktisk fire!!!!! Og det er så vidt jeg vet over snittet…. de tre eldste er endel år eldre så vår felles blir «enebarn» om noen år, og jeg gleder meg til hun kan ta med en venninne på ferie istede for å krangle med søsken!!! Kos dere med en (slik som jeg gjør) 😀😀❤️

    4. Godt og gjennomtenkt skrevet Line. Jeg er generelt lei av at folk blander seg inn i livet til andre. Jeg har null forståelse for det, når en ikke en gang har spurte dem om hva de synes. «Pass dine egne saker» går gjennom hode mitt i de situasjonene. Jeg har også sagt det i en par anledninger. Og at helt fremmede mennesker kommer bort til en eller til ens datter eller sønn, og sier at kanskje du vil få en bror eller søster, hvis du er «heldig» osv. Det gikk ikke mange gode tanker i mitt hode, da jeg leste dette. Stå på krava Line! Og please vær stor i kjeften de neste gangene, på vegne av meg.

    5. Jeg har to barn. Det er 9 år og 10 mnd mellom dem og hørte det stadig.. At det var skadelig for dem å være enebarn. De får ikke den kjemien som søsken nært har. At de mister historier og minner.. bah. Mine barn har minner fra sine søskenbarn og tanter/onkler og som igjen blir fortalt. Bare tull at enebarn eller barn med mellomrom ikkekan føle samhold.

      1. Vel det er 10 år og 2 mnd mellom meg og min søster.. Mamma sine 2 eneste barn og vi har verdens beste forhold! 🙂 hadde det når vi vokste opp og nå som voksen!

    6. Fantastisk! Jeg er enda bare i starten av 20 årene og har faktisk ikke lyst på flere enn ett barn (hvertfall for nå), og når jeg forteller dette til venninner sier de bare at barnet kommer til å bli en bortskjemt drittunge… Jeg tror alt kommer opp til hvordan man oppdrar barnet til å bli!

    7. Tusen takk! Har et barn og det holder. Hørt alt du skriver gjentatte ganger og begynner bli rimelig lei! Ungen vår har det bra og leker med andre barn og lider ingen nød. Frekkhet spør du meg når folk sier slikt til noen de ikke kjenner tilstrekkelig. Takk for gode innlegg.

    8. Mannen min er enebarn og aldri tenkt at det er leit. Han tar ansvar for sine foreldre og hjelper de med det de måtte trenge hjelp til og aldri tror jeg han har tenkt at det er dumt at han ikke har søsken som kan hjelpe..
      Ikke er han egoistisk, ingen problemer med hverken empati eller det sosiale.
      Så tenker Maren får en fin oppvekst og fremtid selv uten søsken.
      Det må da være opptil enhver å velge hvor mange barn en vil ha? Vi har mer enn en selv, men det er jo fordi vi ønsker det selv, ikke fordi det var forventet 😅.

    9. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal gnage til oss om å ha flere og flere unger. Jeg har aldri ønska meg unger, og har heller ingen, og har ingen intensjoner om å få en. Men det er mitt valg. Og det er det ytterst få som skjønner. “Det blir når du blir eldre” “det kommer når du finner den rette” osv. I en alder av 37, så kan jeg bare si at, nei det skjer ikke. Husker godt mamma masa på meg for en 10 års tid tilbake om å få barnebarn, hvor jeg da ble så lei å slengte en kommentar tilbake at; vet du hva, jeg vil ikke ha, og for alt jeg vet så er det kanskje sånn at jeg faktisk ikke kan få unger.. du har 5 fra før, du bør være takknemlig for de du har fått! (Jeg aner ikke om jeg kan få eller ikke, aldri sjekka). Tror hu tok hintet, for hu har ikke masa om det i ettertid.
      Jeg hadde et søskenbarn å som ikke kunne forstå hvorfor jeg ikke ville ha barn, og der satt jeg i mitt stille sinn i familieselskapet med 9 barn løpende rundt og tenkte at jeg er glad jeg bare kan dra hjem å bare være meg.
      Man tar et valg her i livet, noen vil ikke ha, noen vil ha 1 og noen vil ha 10. Alle burde respektere hver enkelt sitt valg og slutte å gnåle om det valget man tar. Jeg bare skjønner ikke hvorfor folk skal mase om det. Vil de ha flere unger på jorda så kan de da vel produsere de sjøl? I stedet for å legge presset på oss..
      Nei, stå på ditt! Vær krass tilabke neste gang, så kanskje de slutter å mase. Kommentaren min til mamma funka hvertfall 😉

    10. Hear hear! Da jeg og min eks fikk guttungen for 4 år siden, fikk vi de samme spørsmålene. “Når kommer neste da?” Og vettu hva. I dag, singel alenemor som jeg er, får jeg fortsatt spørsmål. “Skal du ikke få en til snart da?” Er det det som er meningen med livet? Masseprodusere barn, alene eller i et forhold? Altså ikke leve det livet man har til det fulle og beste? Har det veldig fint med lillemann jeg.

    11. Folk bruker ikke helt hodet, noen tenker bare ikke før de åpner brødboksen overhodet.
      Om man ønsker seg «bare» et barn så er vel det en privat sak og ikke noe folk behøver å legge tankene eller tankeløsheten sin i bløt i engang.
      Maren kommer garantert ikke til å savne noe, som du sa om dere er flinke til å la henne ha omgang med venner osv, så har hun jo leke kompiser osv.
      Selv har jeg to barn, 18 år mellom dem. Ufrivillig vel og merke, av forskjellige grunner ble dette hoppet mellom dem men det var pga ufrivillige spontan aborter osv. Så det er jo som å ha 2 enebarn dette, men hva gjør vel det? Leke kamerater finnes i fleng, når de blir eldre kommer de til å være med på turer, renne ned døra her (som jeg elsker, nesten så jeg gir dem egen husnøkkel 😂) nå så bes de hit og han dit.
      Kommentarer som tid kommer neste osv, kunne folk spart seg! 18 år mellom de 2 jeg har, de fleste burde skjønne at min alder tilsier at det ikke kommer fler istedet for å sette griller i hodet på minsten at mamma og pappa burde få seg en baby 😡 Klart det ville vært greit for ham, han elsker de små og «hiver» seg over dem for å kose så ofte han får mulighet. Snill med alle små, elsker dem. Folk må rett og slett lære seg å holde brødboksen sin lukka til tider, ikke alt man tenker man må si høyt. Det gjelder mange emner, noen ganger er det faktisk greit å ha tankene i hodet sitt enn å spy dem ut som galle 😊 Maren ser ut til å være ei lykkelig lita jente med fantastiske foreldre, det er DET hun kommer til å huske som voksen!!

    12. Jeg er blitt 63 år og har 2 barn og 4 barnebarn 🙏 jeg syntes det var et slit med små barn og kan forstå valget dere tar 🤔
      MEN har kommet frem til at meningen med livet er å ha en god familie og det vill si barn, svigerbarn barnebarn .
      Det er min glede, trygghet og masse moro . Ønsker lykke til hva dere enn velger🍀💚💓

      1. Tusen takk, Reidun! Jeg har 3 bonussøsken som produserer lekekompiser fortløpende, og på min manns side er det tre herlige ungdommer som klør i fingra etter å være barnevakt. Slekta dør absolutt ikke ut med det første, basert på vårt valg om bare et barn!

    13. Skjønner deg godt jeg, selv om firåringen sitter å slapper av inne og jeg sitter her ute i sola med kula på magen og 50 dager til termin med lillesøster…

      Tok meg lang tid å ville ha nr. 2, og selv nå, uten mulighet for å angre, vet jeg at det vil være dager jeg kommer til å tenke at vi hadde det topp med bare ett barn.

      Likevel, grunnen til at jeg/vi landet på å ville ha to, var fordi vi har mista så mange de siste åra, og føler oss så få. En liten familie ja, men så sårbare, så få å dele både glede og sorg med. Og selv om jeg nok vil kjenne på at en var topp, så vet jeg også at vi godt kan være en liten flokk:)

    14. Jeg kan ikke få barn av den grunn av at jeg er sterilisert for ca 21 år siden.Men ifjor kom det en liten snakkesalig unge bort til meg og sa at hun ønsket seg en bror eller søster.Vel sa jeg,det må du høre med mamma og pappa om.Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg.Jeg fortalte foreldrene hva poden hadde sagt til meg og de syntes jeg hadde tatt det så fint.Kommer til å leve lenge på den der.

    15. Veldig bra skrevet. Selv fikk jeg aldri valget om å få kun et barn, for jeg begynte med enegedde tvillinger… Flaks i uflaks. Men jeg var så skuffa over å få 2 like unger, snytt for permisjon osv så 3 år senere kom det en gutt til. Og med nytt forhold og store barn fikk vi ei jente, som er like gammel som Maren. I utgangspunktet skulle vi kun ha henne, men fant ut at pga vår alder og at de andre barna snart vil flytte hjemmefra, satt vi igang og produserte en til. 13 mnd etterpå kom lillebror og jeg takket for meg som fødekvinne, med å sterilisere meg (bla pga helsa da evt nytt svangerskap vil være under enhver anbefaling).så hos oss har vi 5 barn boende, 2 av de hele tiden. Og mannen min har også 3 fra før så vi har hele håndball laget og jeg får stadig spm om hvilken sekt jeg er med i… Må bare benekte sekta. Verste er at jeg tenker ikke på meg selv som 5 barns mamma. Jeg har gutta og de små 🙈😂 jeg ville ikke vært foruten noen av barna, uansett hvor sliten og leg jeg er av kjøring hit og dit, bleieskift eller våkennetter. Det er 2 liv med de store og med de små. Og det må jeg forholde meg til. Ser stadig med stor misunnelse på venninner som har et barn, hvor koselig, rolig og enkelt det er. Og skulle ønske jeg hadde fått oppleve det, den gangen jeg fikk førstemann..

    16. Hei!
      Jeg et 21 år, og er alenebarn.

      Jeg har hatt verdens fineste oppvekst, jeg har storkost meg på alle ferieturene vi har hatt som familie, fordi da har jeg fått oppmerksomhet og vi har kunnet gjort masse av det jeg har hatt lyst til! Har aldri opplevd krangling med søsken,dårlig stemning eller bli urettferdig behandlet😊

      I tillegg har også mine foreldre jobbet veldig mye, så har tilbring mye tid hos mine besteforeldre for å få det hele til å gå opp, der også har jeg hatt det helt fantastisk.Det beste er at jeg er vandt til å være mye «alene», jeg er vandt til at det ikke er noen andre som ordner alt bestandig, og det beste jeg vet er alenetid! 😍

      «Alenebarn blir bortskjemte drittunger» sier folk. Ja, kan ærlig innrømme at bortskjemt det har jeg vært. Men ikke en gang har jeg bedd om å få noe, og hver eneste gang har jeg blitt oppriktig glad for hver minste ting jeg har fått. Alt handler faktisk om oppdragelse, og hva man gjør det til selv.

      Eneste jeg synes er litt trist nå, er at jeg aldri får oppleve å bli ordentlig tante, så er veeeldig viktig for meg å ikke finne meg en kjæreste som også er alenebarn eller har dårlig forhold til sin familie😅 skal jeg få barn i fremtiden så vil jeg i alle fall at de skal ha noe form for familie og støtte seg på, av det som hører til mine gode barndomsminner😀
      Synes også det er litt trist og ha en «alene»følelsen når mine besteforeldre og foreldre ikke lengre er her, men min fantastiske oppvekst tar vell igjen for det♥️

      Er helt sikker på at Maren kommer til å ha det helt fantastisk,uansett hvordan det blir♥️

      Tenke bare å dele litt av mine erfaringer som enebarn, beklager langt inlegg.

        1. Ikke noe problem!😃 føler det er så mange som dømmer de som ikke får flere enn 1 barn, og like gjerne dømmer oss som er alenebarn i samme slengen. Jeg blir alltid møtt med en kommentar om at «du er vell bortskjemt du, som ikke har søsken» uten at de i det heletatt tenker seg om. Så da synes jeg det er fint å fortelle at jet faktisk har hatt det helt fantastisk, og at det ikke er noen ting galt med å være alene💓

    17. Velger en å få 1 eller flere barn skal det være fordi en har et ønske om det og kapasitet til det! En skal ikke få barn fordi samfunnet forventet det, eller fordi noen mener at barn trenger søsken osv.

      Jeg har valgt å få 2 barn, kjenner eg har absolutt ikke orker flere. Får stadighet spørsmål om når neste kommer, det er visstnok trist å kun være 2 søsken.. Noen har nok med få eller ingen andre ønsker mange, la folk få bestemme selv!

    18. Her er det nesten fem år mellom mine to. Ikke av egen ville, men fordi det ikke gikk før. Jeg har dermed skaffet meg god erfaring i å svare på spørsmål om ikke det er på tide med et søsken til eldstemann… «joda» har jeg svart «det skulle vi gjerne hatt, men det er visst ikke så enkelt for oss det!» og da blir folk lange i maska! For meg ble det viktig å være åpen og årlig på det, sånn er det bare.

    19. Digger at du skriver rundt dette…. 😊
      Jeg hadde en trøblete slutt på svangerskap og nå nesten to år etter er jeg fortsatt delvis sykemeldt. Men det hindrer ikke folk i å si at “barn trenger søsken”. Ikke alle vet hvor trøblete tiden etter har vært, men det hjelper ikke…. Det er vårt indre familieliv, det er privat og jeg har sett meg lei.
      Folk må ta seg en bolle! 😝

    20. AMEN til dette innlegget👏 Takk for at du skrev om nettopp dette. Du er helt rå. Digger at du er så ærlig

    21. Det er galt uansett hva vi gjør. Jeg kjenner selv på presset om å få flere, her er det vel og merke svigers som er verst. De har tydeligvis ikke nok med de 7(!) barnebarna som har kommet til de siste 8 årene (dattera deres står for 5 av dem!). Vi har 1 barn, vi har planer om en til, men stresser ikke fælt med dette da jentungen ikke er fylt 2 år enda… Sier ikke noe på familier med 1 eller 2 barn, stusser heller når det blir 3, 4, 5+… Blir stressa bare tanken på storfamilie. Når det er sagt så gir jeg blanke i hva alle andre gjør og har et håp om at andre skal gjør det samme overfor oss.

    22. Tusen takk!!! Har fått høre at det er «barnemishandling å bare få en»
      Her var det masing i årevis på at vi måtte få en unge. Og før vi rakk å komme oss hjem fra sykehuset begynte maset om at «hun må jo få en Lillebror». Var plutselig ikke ungen vi hadde fått bra nok da?
      Her er besteforeldre og nære venner værst.
      Vi har og slitt med å bli gravid og brukte derfor lang tid med å få en og jeg er lykkelig over å ha fått en.
      Ble også veldig syk av behandlingen og det vet de. Likevell maser de om at «hun må jo ha søsken stakkars»
      Heg tror som du at det går fint å fine, ikke ufyselige enebarn!

    23. Halleluja! Man vet jo heller ikke hvorfor folk «bare» har ett barn. Noen, som oss, skulle gjerne hatt flere, men det er faktisk ikke medisinsk mulig å få flere pga skader jeg fikk etter førstemann. Det er altså så frekt når folk legger seg opp i sånt – uansett om man har valgt å få ett barn eller ikke.

    24. Så flott skrevet. Vi har en vakker jente på 14 måneder. Allerede før hun ble født var vi klare på at det bare skulle bli ett barn på oss. Ønsker å bruke all min tid å energi på å følge opp henne. Fikk henne også i godt voksen alder. Nå begynner hun snart i barnehage, å får masse lek og utfordringer med andre barn.

    25. Kjenner mange som nå er voksne som er enebarn. Og da foreldrene, i likhet med deg og torben, er meget oppegående er de ene barna den dag i dag meget flotte og snille mennesker. Trenger ikke være enebarn for å lage bortskjemte og egoistiske barn.
      Som du nevner, bhg og venner er gode platformer for å treffe andre og jeg tenker som så at en ikke savner noe en ikke har hatt.
      Spyr at de som maser og maser og unger, flere unger og eggløsning osv. HOLD KJEFT!! Folk lager unger i entall eller flertall eller ikke i det hele tatt om de selv vil!
      Nok et viktig tema du setter lys på, du er flink og kul LV. Digger deg🤩 God sommer videre😘

    26. Ei venninne av meg løste det der. Når folk spurte om når neste mann kom? Svarte hu bare: “Æ tænk han kom når gubban kan føde” Hadde en tendens til på bli tyst etter det svaret

    27. Trenger ikke være enebarn for å *bli bortskjemt eller egoistisk 😅 og så maser *om unger🙈😅 gikk fort i svingene🙈 o

    28. AMEN!!!!!!

      Nok en gang, takk for din ærlige åpenhet og fine måte og formidle det på, Line ❤

      Hjemme var vi 4 søsken, 3 av oss har pr nå fått barn. Mine to søstre har 2 hver og jeg har 1…

      Jeg skal ikke ha flere, vesla er 11 år nå og allerede på føden ble jeg av helsemessige årsaker frarådet på det sterkeste å ikke sette flere barn til verden.
      Det er helt ok. Jeg setter ikke livet på spill for å absolutt gi vesla et søsken, det er det ikke verdt!
      Fra hun var født har jeg å fått høre den strofa med “når kommer nr 2”

      Det er ingen menneskerett å få barn, det er ikke alle som vil ha barn, og jeg er så enig med deg.
      Vi fikk 1 barn og er inderlig takknemlig for det,hun har stor familie og flere jevn gamle søskenbarn!

      Gjør det som er riktig for dere ❤ Maren har virkelig vært heldig med dere som foreldre!

      Hilsen en mamma i akershus

    29. Tusen takk!!
      Blir helt matt, folk bruker bare ikke hodet før de snakker.
      Det er ikke alle som klarer å få barn, klarer de å få et barn så kanskje nr 2 er ønsket men at det bare ikke går slik man håper. Det kan være et sårt tema for noen dette, så å tenke seg om før en evnt spyr ut den setningen om tid nr to kommer er ikke dumt.
      Vi har vært gravide x antall ganger men vi har bare 2 levende barn, når jeg sier antall graviditeter er det faktisk vanskelig å tro på og det forstår jeg. Men pga en grav pga en døde i magen og mange spontan aborter så har vi 2 med et gedigent hopp mellom. Blir som 2 enebarn.
      Aldri hørt fra eldstemann et ord om at han hadde det fælt i barndommen, her stod døra alltid åpen og vennegjengen benytta den flittig. Overnatting, lekser, lan, middag osv…… mye gøy med andre ord.
      Men så kom nr 2 etter at nr 1 var voksen, og vi var i allefall godt voksene foreldre. Men setninga kommer ennå, utrolig nok 🙄
      Vi har valgt å være veldig åpene om alt vi har gått gjennom av tøffe tak, for tøft har det vært. Extremt tøft! Og det har hjulpet oss tror jeg, blitt sterke sammen og klart dette sammen. Men ikke alle klarer det, og det blir et ekstremt sårt tema. Folk må bare rett og slett begynne å bruke hodet og ikke si alt dem tenker. Noen ganger er det faktisk mulig å bare tenke inni seg uten å si det høyt.
      Enebarn har det ikke vondt, bortskjemtheten kommer ann på oppdragelsen. Går ann å bli uforskamma bortskjemt der man vil ha og forlanger å få på en kvalm irriterende måte alt man peker på. Eller man kan bli bortskjemt på kjærlighet da foreldrene ikke har 2,3,4,5 barn å fordele oppmerksomheten og kosen på, da blir man automatisk et bortskjemt barn bortskjemt på kjærlighet og en som setter pris på det en får. Slik har det i allefall vært her i hus……ufordragelig bortskjemt har vært totalt tabu!!
      Maren har herlige foreldre med beina planta på jorda, hun kommer til å vokse opp lykkelig og veloppdragen som et hvert barn med x antall søsken. Kommer til å ha glede av familie, venner, og bekjente. Et ekstremt viktig tema dette Line, bra du skriver om det. Empati, det er noe av det viktigste et menneske kan ha. Ikke alle har det dessverre og tenker seg ikke om, noe de burde gjøre da dette kan såre dem som har dype sår eller som av forskjellige grunner har bestemt seg for 1 er nok og vi er lykkelige.

    30. Takker for dette innlegget. Vi fikk et barn gjennom prøverør og det tok oss 4 år. Nå prøver vi å få en til, men det går ikke vår vei. Er så godt å høre at det ikke er noe gale i å ha ett barn, jeg har blitt så påvirket fra andre som har kommentert som de har til deg. Men vi er jo bare så lykkelig for at vi fikk henne 🙂 Så takk for ditt fokus på at det går fint an å vokse opp som enebarn!

    31. Takk for at du tar opp nettopp dette temaet. Synes du er tøff! Jeg missunner deg Line. Dere er omringet av familie som har mange omsorgspersoner i Marens liv. Det er så viktig! Selv har vi en jente på 14. Jeg har vært svært syk siden svangerskapet og har derfor ikke evnet til å være tilstede. Jeg har mistet all tid med henne. Pga at både jeg og min mann er enebarn, og med en gjenlevende bestefar langt unna, kunne det blitt ille for jenta. Men hun er supersosial, skoleflink, og har blitt et kjent ansikt i sporten hun driver. Men ja, hun har manglet flere som bryr seg, og at jeg som mor ikke har kunnet være der. Til tross for har hun blitt en genial og svært empatisk jente. Vi er psykolog og lege her i heimen. Kanskje vår kunnskap via det, har hjulpet oss. Men jeg skulle så gjerne opplevd det å være mamma. Det er en stor sorg jeg bærer på, i tillegg til alt det andre. Det gikk bra, til tross for. Nyt tiden dere har som foreldre, ikke bry dere om bagateller. Livet er her og nå.

    32. Flott at du skriver dette, selv om det ikke burde vært nødvendig..men det er det altså!
      Jeg har selv bare et barn, og hun er nå 16 år, både sosial og veldig flink på skolen;-)
      Folk må få velge dette selv!!! jeg har fått høre mange ganger at jeg er egoistisk som bare fikk et barn, javel..jeg blåser i hva andre måtte mene om det, det er mitt liv, og mitt valg… nok av de som avler som kaniner og ikke tar vare på ungene sine.

    33. Ikke at jeg et noen fasit, men jeg er enebarn på 40ende året, og jaggu har det ikke blitt folk av meg også 🙈😜

      Folk må slutte med å ha så kav med hva alle andre gjør, og heller passe på seg selv 🤦‍♀️😀

    34. Og maset gir seg ikke før man har en hel skokk med unger tydeligvis. Jeg har to døtre og har siden minstemann var to år gammel fått utallige spørsmål om når nummer tre kommer. Nå som jeg har bikket 39 år legges der ofte til at «men nåååå begynner det jo å haste». Det er nemlig synd på barn som bare har ett søsken også. Den «beste» kommentaren jeg har fått er at «en familie på fire er jo ikke en ordentlig gjeng». And so the story goes!
      Det er sikkert fordeler og ulemper både ved å ha ingen, to, tre eller fire søsken – og uansett hva man velger er det tydeligvis feil!
      Jeg kunne forsåvidt tenkt meg tre barn, men å gå gravid og føde en gang til – nei takk!

    35. Topp topp innlegg – så bra at du setter ord på dette 👍 Vi har en sønn på 11 år og er strålende fornøyd med det 😊 Han er masse sammen med venner, og har vært det fra han var liten. Døra hjemme er åpen for venner og familie. Besteforeldre har han også vært og er mye sammen med. Vi tar med oss kompiser til sønnen både hit og dit. Nå er det ingen som spør lenger, men du verden så mange spørsmål og kommentarer det var!! At vi er egoistiske, tenk å bare få 1 barn!! Tenk om noe skulle skje med sønnen, han kommer til å bli bortskjemt. Og hvor ofte har vi ikke hørt at dere vet egentlig ikke hva det vil si å ha barn som bare har 1 barn, det er jo så lettvint. Ikke vet alle hva er om ligger bak avgjørelsen om 1 barn heller. Og det er jo ingen som har noe med det heller. Det er ens eget valg, og det er opp til andre og respektere det. Kos dere med Maren og nyt tiden 😍 Et barn blir aldri bortskjemt på kjærlighet 💕 så bare fortsett å gi henne masse 💖

    36. Spot on, såå enig med deg!Forskning viser faktisk at om det i det hele tatt er noen forskjell mellom enebarna og de de som vokser opp i en søskenflokk, så er det faktisk, som du sier, at enebarna ofte er litt smartere. Verserer masse tåpelige myter om enebarn, kun basert på gamle fordommer. Det barn først og fremst trenger er ubegrenset kjærlighet, enten man er enebarn eller ei. Stå på ditt du, og ignorer disse uvitende.Du som er enebarn vet jo faktisk hvordan nettopp det er🤗

    37. Så flott og så viktig innlegg! At folk fortsatt – i 2019- legger seg borti andres familieform?! Enten det er antall barn, ulike samlivsformer, hjemmeværende/karriere, bonusfamilier- you name it! Blir helt matt. Kan ikke bare hver enkelt familie få fred, og finne ut av hva som passer best for en selv?!
      Selv er jeg enebarn, og har ikke lidd noen nød av den grunn. Ikke har jeg blitt bortskjemt, ikke mangler jeg empati, og ikke har jeg vært ensom. Da jeg ble 9-10 år, fikk jeg alltid ta meg meg ei venninne på sommerferie, enten det var hyttetur eller Sverigetur. Da kjedet jeg meg ikke, sammen med ” bare ” mamma og pappa. Stor stas 🙂
      Hurra for deg Line, og hurra for Torben og Maren. Dere er en nydelig gjeng!

    38. Eller den jeg av og til får: «du har jo to gutter, men sikker på at du ikke vil ha en jente også da??»

    39. Fantastisk innlegg med ditto treffende poeng!!
      Jeg tilhører teknisk sett en enda ytterligere ekstrem; Nemmelig de som ikke ønsker barn i det hele tatt! Men ikke desto mindre har jeg (overraskende nok) praktisk talt vært spart for innblanding og gnål på dette. Selvsagt har/er det til betydelig hjelp å være velsignet med et sett foreldre som ikke har ytret et pip i den ene eller andre retning til hverken meg eller min like barnløse bror. Eventuell videreføring av familiegenene har vært helt opp til oss å avgjøre, hvilket jeg har opplevd som en selvfølge hele veien. Men det desidert meste av ‘gneldret’ du opplever m.h.t nr 2 har definitivt uteblitt pga at en som barnløs unngår å møte på denne mennesketypen, da vi rett & slett ikke er å finne laglig for hugg i barnehager, på skole, osv.
      Uansett skal en ikke få barn dersom en ikke ønsker barn! -Og det er faktisk jævlig provoserende med folk som legger press på andre for å få unger. Resultatet er jo at mange faktisk lar seg overtale til å få unger de ikke er klar for, mens de sterkeste, slik som deg, ‘bare’ får litt fullstendig uberettiget slit med samvittigheten! Hva f… er galt med folk, liksom!?
      NB: Å velge bort barn du ikke er 100% klar for, gjør deg IKKE hverken egoistisk eller til en dårlig mor, men snarere det motsatte!

    40. Haha… så enig. Vi hadde et barn i 5.5 år, da kom nr 2, nøye gjennomtenkt. Ville vi virkelig ha en til?! Nå som vi endelig kunne puste litt( ps desverre omtrent aldri barnevakt phu..), men barnet kom. Koselig det, men fy faen så mye mer jobb. Nei 2 er ikke 10… men det er faktisk dobbelt så mye! Og den forbanna søsken kranglingen døgnet rundt var en strek i regninga vi ikke hadde tenkt over. Nei nyt tilværelsen med 1 barn, helt supert det. Hilsen noen som rykket tilbake til start etter over 5 år, og fortsatt litt usikker på om det var riktig, 4 år etter haha. Og til manmapolitiet, joda.. elsker nr 2 også, men… ikke alle som elsker småbarnsperioden

    41. Takk for at du tar opp et sårt og viktig tema. Det er så mange grunner til at man tar de valgene man tar for seg og sin familie. Og noen ganger har man ikke noe valg. Jeg var gravid da mannen min fikk uhelbredelig kreft. Barseltiden ble tilbrakt på sykehus. Det var så vondt å få spørsmål om når vi skulle få flere barn. Fortsatt svir det skikkelig når fremmede spør om ungen ikke snart skal få søsken. Jeg får lyst til å rope at pappaen er død så det blir det ikke noe av. Det føles så urettferdig å bli satt i en sånn situasjon. Folk bør passe sine egne saker.

    42. Line Victoria,jeg bare digger deg, – enda mer!❤ Takk for at du setter søkelyset på dette. Har følt på dette mammapolitiet hele veien som ettbarnsmor, og har grått over frekke forståsegpåerbemerkninger mer enn en gang. Min lille solstråle er straks 17 år, og hun har ingen søsken men har klart seg supert. Flink på skolen,er sosial og har mange venninner. Heier på deg, Line Victoria, så heldig Maren er som har en mamma som deg❤

    43. Litt sen kommentar, men kom akkurat over innlegget.
      Og jeg sier bare TAKK for at du tar opp dette her. Dette burde samtlige i dette landet lese sånn egentlig.

      Jeg er gravid i uke 35, og får allerede spørsmål om når vi tenker å få nr. 2. Altså FØR jeg i det hele tatt har født nr. 1. Og etter flere spontanaborter tidligere, samt mange komplikasjoner under dette svangerskapet, vet vi jo at det er lettere sagt enn gjort å bli gravid og bære frem et barn.

      Vi har ikke bestemt oss for om vi skal få 1 eller 7 barn – det tar vi litt som det kommer. Vi må først se hvordan vi klarer oss som foreldre for aller første gang 🙂

    44. Jeg er dritlei selv av å høre at flere bryr seg å spør når en skal ha barn og det å få søsken til barnet. Vi har to med 10 års mellomrom. Vi har laget våre hos legen på Ullevål. Slitsom tid med alle spørsmålene som fulgte om søsken. Ikke minst var årene før førstemann kom slitsomme med all masingen. Merker jo det at når man ble mor som 26 åring var noe helt annet enn å bli mor igjen som 36 åring. Det er slitsomt. Noe annet hadde vært om man fortsatt var i 20 årene. Det var i før i tidene man fikk mange barn men det var jo fordi det ikke fantes prevensjon. Det er lettere i dag og velge om man vil ha barn og evt hvor mange. Ikke er det garantert at man får et friskt barn heller, og har man ork og krefter til å evt ta imot et sykt barn?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg