Et av de fineste minnene.

Før jul spurte svigermor meg om ikke jeg ønsket meg et pent servise. Jeg har en mistanke om at det er sånne ting svigermor-generasjonen er opptatt av – at når man bikker en viss alder så må man investere i et pen-servise til bruk på fine middager og søndagsbrunch. Jeg gikk i tenkeboksen. Tenkte på pene tallerkner og gode barndomsminner. Mimret om serviset jeg selv vokste opp med som barn. Kremhvit med blå blomster og gullkant. Jeg husker tomatsuppa til pappa med macaroni oppi, han øste to strøkne auser med suppe og så spedde han på med melk for at suppa skulle bli mildere i smak og for å kjøle den ned. Da nådde suppa opp til det ene bladet på den blå blomsten husker jeg. Akkurat så mye suppe og melk skulle jeg ha. 

Jeg ringte pappa for å høre hvor det var blitt av det serviset. Viste seg at det var opprinnelig en bryllupsgave til hans bestefar og bestemor (min oldemor og oldefar, Kristian og Anna) i 1927.

(Fra boka: “Tenk så rart” av Edith Husby)
Jeg syns det er så stas at min farmor, Edith, har skrevet bok om familien og røttene mine! Helt tilbake til 1800-tallet har hun samlet morsomme, interessante og også triste historier om mine forfedre. Masse flotte bilder også, det er ganske fantastisk å se slektstreet sinn med bilder på denne måten. Jo eldre jeg blir, jo koseligere syns jeg det er å lese i denne boka.)

Pappa arvet serviset, og det ble brukt som hverdagsservise i ungkarsleiligheten på 70-tallet, for deretter å bli med videre inn i huset han og mamma flyttet inn i (mitt barndomshjem) i 1981. Noen knuste ved uhell, noen fikk hakk og ble kastet og noen smuldret opp i løpet av de siste tredve årene og røff behandling daglig i oppvaskmaskinen i servisets siste tredve år. De siste gangene jeg spiste fra de tallerknene hadde de ikke lenger gullstripe og de blå blomstene var fadet veldig ut husker jeg. 

Jeg har tenkt mye på dette serviset de seneste årene. Minnene med de. Alle frokostene, middagene, tomatsuppene, rømmegrøten og brødskivene med leverpostei til kvelds.Broren min som trente judo og skulle sparke meg over huet for å vise hvor myk han var, men bommet alltid og traff lillesøstera si på litt over en meter, midt i trynet hver gang.

Jeg begynte et lite detektivarbeid i det skjulte etter at Maren ble født for to år siden. Det viste seg at serviset var Egersund Fayanse, som var veldig populært på 1920-tallet og utover. Jeg begynte å forske på stempler og signaturer, for det fantes 9-10 forskjellige stempler fra de forskjellige epokene. Plutselig satt jeg med svaret i hånden. Det ene stempelet fra 1927.

(Det er det første stempelet på andre rad. Alt som ble produsert fra 1920-1952)

Da min svigermor spurte meg om jeg ønsket meg et service, så fortalte jeg denne historien jeg hadde etterforsket litt, om Egersund Fayanse sitt «Blå blomst» service. Hun skjønte med en gang at dette var ganske gjennomtenkt – og foreslo at det kunne være tanke å ønske seg dette til jul og bursdag om det i det hele tatt var mulig å oppdrive noe sted.

Og det var det! 

På Finn.no fant jeg en mann som solgte unna ting han ikke hadde bruk for og ikke brukte – og jaggu var det med det «riktige» stempelet i forhold til tidsepoken jeg ønsket det fra. 

Fullt middagservise med suppeboller, dessertboller og middagstallerkener til tolv stk, med både sausenebb, potetgryter, og fat i flere størrelser. Ubetydelig brukt med både gullstripe intakt og blå blomster som ikke var falmet. Svigermor vippset og jeg durte inn til Drammen en sen kveld for å kjøpe en gammel drøm om et servise jeg trodde var tapt for alltid.

Jeg skal innrømme at jeg ofte tar frem dette serviset og ser nøye på. Studerer de. Gransker blomstene, og merker meg akkurat hvor på blomsten tomatsuppa skal rekke opp. Kjenner på barnlig glede og gode minner, familietradisjonen og de koselige stundene det var med dette serviset på bordet. 

Rett og slett en herlig bris av min barndom som har dukket opp i skapet mitt. Nå skal Maren få spise tomatsuppe med macaroni og kald melk oppi, rømmegrøt og brødskiver med leverpostei i mammas barndomsminner! Og tress-is fra Diplomis!

Jeg vet det finnes kaffekopper til dette services også. Det er mitt neste prosjekt, men det haster ikke. Akkurat nå koser jeg meg med verdens fineste middagsservise. 💙

/Line Victoria

6 kommentarer

Siste innlegg