F%#*! (“Åh,fytterakker`n!”)

Dette med barn som oppdager språkets makt er spennende greier. Det er helt utrolig hva som triller ut av kidden min, og egentlig er jeg ikke så veldig overrasket da hun faktisk er min lille kloning.

Vi har allerede hatt noen runder med banneord. Du vet, når du tror ungen ikke er gammel nok til å plukke opp de ordene man bruker i kritiske situasjoner. Som når man nesten riper opp bilen fordi sykkelen velter mot den og man sier “F-ordet” – og poden går å sier det i tre døgn etterpå. Også klarer ikke jeg å slutte å le når hun gjør det, noe som selvsagt trigger henne enda mer. Eller når jeg sier “-Det får du ikke lov til å si!” og hun sier det bare enda høyere. Mom of the year.

Eller når kidden med sin søteste stemme spør om vi kan ringe bestemor med fonen, og vi facetimer svigermor. Og gjensynsgleden er stor og Maren sier “-Bestemor, se på den her`a!!!” og viser styggefingeren til en sjokkert svigermor. Og når jeg sier, “-Men Maren da, det kan du ikke gjøre!” og hun avslutter med et rungene “Faen!” og ler rått. 2,5 år, mine damer å herrer. Bare å glede seg.

Jeg vet ikke helt hva svigermor tenker om mine oppragelsesteknikker, men jeg vil anta at hun har noen gode forslag til forbedring. Og de skal jeg virkelig ta til meg, for jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre! 😅 Det hjelper heller ikke å google det, for da kommer det opp mange sympatiske forslag fra pedagogisk riktige foreldre som sier at man må forklare med ord, man må ikke bruke ordet nei og man må aldeles ikke bli frustrert. Til å finne så utrolig mye “riktig” informasjon om hvordan takle utfordringene med en talefør 2,5-åring, så er jeg overrasket over hvor mange som er i samme båt som meg..!

Når det er sagt så er det heldigvis fine ting den lille kloningen tillater seg å si også. Når hun sier “-Elsker deg, mamma!” når jeg gir henne en is, så vet jeg at jeg har gjort noe rett. Og da gir jeg gjerne en is til, for så enkel er jeg som mamma. Sjokolade også. Selv om sofaen ser ut som den må brennes etterpå. Det finnes ingen fornuftig måte å la 2,5-åringer spise sjokolade på annet enn å senke skuldrene og håpe at Jernia fremdeles har utlån på tepperens-maskinene sine.

Det er helt sykt at hun har blitt så stor allerede. Fødte ikke jeg igår, liksom?

Jeg elsker at det er så mange som følger meg på instagram – det er livets lille spontane glede, følg meg gjerne der om du vil!

Line Victoria

 

 

 

 

 

14 kommentarer
    1. Jeg har to gutter på 3,5 og 5,5 år som lærte å banne i helga! Grunnen: En drøy uke med vannkopper og brakkesyke som førte til at vi lånte oss en gammel Nintendo (mange mammapoeng der altså). Jeg hadde glemt hvor mye man bannes under en heftig Super Mario runde, men det kom fort tilbake foråsidetsånn! Like smittsomt var det også…..

    2. Vår eldste (nå 10 år) banna som en bryggesjauer rett før hun fylte 2 år. Etter en uke med steinlegging sammen med pappa, moffa og onkel, så kom banneorda på løpende bånd… Etterfulgt av ett herlig glis. 🙊
      Fant fort ut at det eneste som funka var å overhøre det. Var borte like fort som det starta.

    3. Heì. Min datter satt foran tven å spiste is. Hun vsr 3 år. Hver gang hun tok en ny skje med is så kom faen. Jeg lata som jeg ikke hørte henne. Hun ga seg til slutt. Etter det så hørte jeg ikke hun banne før hun begynte på ungdomsskolen. Men da kom det noen gloser kan du si.

    4. Kjenner meg godt igjen der ja -som mamma til 3 bøllefrø (gutter). Som andre skriver -beste er å ikke reagere -hverken med å le eller si ifra. Så blir det kanskje ikke så spennende lenger?
      Og ps; Jeg elsket innlegget om Hunter -jeg har ledd og grini om hverandre og sikkert lest det 10 ganger. Kjenner igjen alle aspekter; vokse opp med hund som kun var pappa’s hund, sårheten over å mimre om noen viktige som er borte (har selv mistet både mamma og pappa pga kreft..) og alt det komiske man opplever som hunde-eier.
      Så takk -må være et av de beste innleggene jeg har lest <3

      1. ååå, tusen takk Cecilie!!! <3 Jeg likte godt å skrive det innlegget også, jeg lo og gråt om hverandre sjæl! 🙂 Ble godt lest også, og det er veldig hyggelig med alle de fine tilbakemeldingene jeg fikk på det! Skal bli mer av det – jeg lover!

    5. Istedet for å nekte oss å banne, valgte mine foreldre å lære oss ‘riktig’ bruk av disse ordene. Husker samtlige regler den dag i dag; Banning var kraftuttrykk for bruk når en var ordentlig sint, og barn fikk heller ikke bruke ordentlige banneord til voksne, og aldri i klassen eller hjemme hos andre. Hjemme kunne vi imidlertid banne etter eget forgodtbefinnende på rommet.
      Resultat? Foreldrene mine fikk stadig skryt av at vi var høflige og ordentlige, og ingen av oss kom noensinne i trøbbel for utidig språkbruk. Viktigst av alt syntes jeg alikevel det er at foreldrene mine med dette unngikk alt av hykleri og dobbeltmoral.

    6. Ungene våre på 6 og 3 har og begynt med å komme med noen salige uttrykk 😅 Her er jeg nok litt upedagogisk, for jeg lar de holde på jeg. Sålenge ordene brukes under rette omstendigheter, kommer jeg aldri til å gi tilsnakk for at kidden hyler ut [email protected]€n når han eller ho slår seg 😅

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg