(Gressenke)livet er over for denne gang…

ÅÅ, herlige folk… Her kommer ett nattlig innlegg fra ei som føler seg litt som Tårnfrid for tiden. (Oj, det var en gammal referanse! Nå innså jeg plutselig at jeg er 80-tallsbarn!)

Jeg har vært gressenke i to uker nå, så alt er fremdeles litt på halv tolv. Jeg lo for meg selv når mammaene i aktivitetsgruppa til barnehagen vår fordelte oppgaver seg i mellom i forkant av foreldremøtet idag, og jeg ble ilagt ansvaret for… hold dere fast….Fruktfatet! Det er fordi jeg er dårligst på å bake og det vet ALLE, så da er frukt min greie. (Og ja, jeg glemte vaske den – sorry for det!) You had one job, liksom…! 😉

Så på vei hjem fra jobb var jeg innom den lokale Kiwien, grabbet med meg husmorspeedet mitt (Monster – også kalt fattimanns RedBull) og plukket litt fra fruktdisken. På vei inn i barnehagen og fremme ved barnehagekjøkkenet spiste jeg middagen min samtidig som jeg skjærte ananas i skiver og strødde Twist over fatet mitt med druer og noe annen frukt jeg ikke engang husker at jeg kjøpte og lot det stå til. En av mammaene hadde laget et lekkert fat med kjeks og sitronkake, og jaggu var det brownies på bordet også. We made it this year again! (Bra jobba, jenter. Jeg elsker at vi kan få lavterskel-snacks til å se så avansert og flott ut!)

(Her skulle det vært et bilde av benken med vårt eminente samarbeidsprosjekt, men det glemte vi i alt oppstyret.)

Jeg er så takknemlig for den fine barnehagen Maren går i, jeg kunne ikke vært stoltere. Jeg satt å felte tårer på nest bakerste rad da de viste oss en film med bilder og musikk fra Løvenes konge på popanlegget, det var så emosjonelt at det nesten rablet for meg der jeg satt med sminka falt ned på haka. Barnehagen hun går i er uten tvil mitt fristed der jeg kan stille de rare spørsmålene, lufte hodet og få gode råd fra de som jobber der. De har ansatte som ser hver eneste kid, følger opp og strør om seg med tonnevis av kjærlighet hver eneste dag. Ungen min er et lykkelig barn med gode verdier – takket være alle de fine folkene hun får tilbringe mange timer med hver eneste ukedag. Jeg er de evig takknemlig for at Maren er trygg, sosial og full av klemmer – og jeg elsker at hun syns barnehagen er et like godt sted å være som jeg syns det er å levere henne til. 

Heldigvis for alle barn og foreldre i Bamble, så har vi fantastiske barnehager i kommunen vår. Sånne ting er viktig når man produserer unger og løfter innbyggertallet. Det er derfor jeg alltid fremsnakker kommunen min på det aller varmeste. At jeg flyttet tilbake til Bamble etter ti år i Oslo har jeg definitivt aldri angret på, jeg skulle bare ønske at flere fikk øynene opp for Solkyst-kommunen halvannen time sørover fra Oslo. Jeg bare sier det – om du vil flytte hit så si ifra, så skal jeg sørge for at du får all den informasjonen du trenger om my hood for å komme med flyttelasset ditt! (Ja, jeg burde faktisk jobbet for kommunen som en slags innkaster…!) Vi er 16.000 mennesker men ønsker oss enda flere! ❤️

Nå venter en ny fattimans-redbull før jeg kaster meg over litt administrativt dritt som er like kreativt og inspirerende som en slitt dobørste. 

Vi snakkas!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg