Himmel og helvette!

Så fløy helgen fort forbi like kjapt som dukket opp…!

Lørdagen var satt av til litt sosiale festligheter med et vennepar av oss som fylte 40×2 år. Stikkord for festen var «Heaven or Hell» og det skal vel innrømmes at vi begge satt å tygde på hverandres armer for å komme opp med de perfekte kostymene. 

Vi avtalte å møte den største festligheten av de alle, Lise, på Festfabrikken i Brevik. Lise er en jeg har fremsnakket mange ganger, hun driver en herlig butikk i Brevik som tar for seg alle mulige festlige anledninger. Babyshower, halloween, jul, utdrikningslag, bryllup – ja, også 80-årsdag med tema i innbydelsen da. 

Og mens vi gikk rundt i butikken hennes med intet mindre enn 8000 (?) kostymer å velge mellom, så gikk hjernen på turtall. 

Jeg hadde egentlig en drøm om å kle meg opp som Paven og Torben som en liten, søt korgutt – men det finnes ikke politisk korrekt for fem flate øre, så vi lot den ligge. Så begynte jeg å tenke utenfor boksen. Jeg vurderte rett og slett min gamle Rugtvedt Skolekorps-uniform, fordi den var et rent lite himmel og helvette for meg. Himmel, fordi jeg var dødsforelska i både dirigenten og Rune K på trombone, men et helvette fordi jeg forbinder den tiden med aaaalfor mange år i aspirantkorpset. (Man er vanligvis i aspirantkorpset i 1-2 år før man går videre i hovedkorpset, avhengig av hvor flink man er. Jeg var i aspirantkorpset i nesten 4 år med kornetten min.) Jeg var faktisk på full fart inn i puberteten min da de skjønte at jeg vokste meg ut av aspirant-ullgenseren og de små korpsbuksene – så neste steg for meg ble mansjettknappe-jakka, slipset og den høye hatten med dusk i hovedkorpset. Ikke fordi jeg var drivende dyktig på kornetten, men fordi de ikke lenger hadde noe valg når jeg sprengte de små genserne og blå buksene. De måtte ta meg inn i hovedkorpset, enten de ville eller ikke. 

Ikke si det til noen, men jeg lærte aldri notene. Jeg spilte på gehør. Jeg hatet det når dirigenten da at jeg alene måtte ta en halvfjers F# sånn helt ut av det blå. Det var for å sjekke om kornetten var stemt. Jeg tøyt bare ut en lyd mens jeg så på han mens han skjærte tenner. Traff cirka 1 av 1200 ganger på nota han bad om. 

Neida, sååå… 

Plutselig slo det ned i huet mitt som et lyn! Jeg kan kle meg ut som flyvertinne! Nærmere himmelen kommer man sånn sett ikke, vel? Torben ble jagerflypilot og en felles venn av oss som tilfeldigvis ramlet innom Lises Festfabrikk i Brevik fikk vi overtalt til å ta en flykaptein-uniform. Sånn ja, luftens helter var klare for lørdagskvelden!

Her er jeg sammen med en annen som tenkte utenfor boksen, Dr. Andersen aka Dr. Død. ! 😉

Det ble vellykket, absolutt! Faktisk så vellykket at jeg dro på meg en 14 timers søvn-runde i etterkant! Sårt trengt, kanskje. Det var uansett ufattelig deilig å få logget et så langt søvnstrekk…! 

Lag dere en deilig mandag når den ankommer!

…og besøk meg gjerne på Instagram også! ❤️

4 kommentarer

Siste innlegg