Husker du den gangen jeg skulle pynte meg før fødsel…?

Noen ganger ønsker folk seg ei lista ønskereprise. Husker dere jeg skrev et blogginnlegg bare der før jeg skulle føde, at jeg hadde et ønske om å “pønte opp litt” der nede og være helt fødeklar når den tid kom? Vel, here it goes..

Herregud, jeg føler meg så teit. Eller, vent. Ikke teit. Men jeg føler meg litt for opptatt av å være fjong, uten egentlig å ha grunn til det. Jeg er ikke spesielt fjong eller fin på det. Men siden fødsel kan skje når som helst så har jeg av en eller merkelig grunn idag forberedt kroppen på at det ikke bare er jeg som skal se den med litt mindre bekledning på. Jeg stod å studerte meg selv i speilet naken. Tenkte stille i mitt sinn at jeg per idag aldri før har sett kroppen min slik. Stor? Joa, men det lever jeg fint med. Det var ikke det som fanget oppmerksomheten min.

Jeg har ikke nådd ned til tærne mine på veldig lenge, så der trengtes en trim. Samme med leggene. Dette var en jobb for Torben i kveld. Jeg kan tåle både småkutt og feilklipping av tånegler, så lenge det hvertfall blir gjort.

“-I gode og onde dager, Torben – det har du LOVA meg!!!”

Ca 40-50 cm over kneskålene er et annet sted som ei heller har sett hekksaksa på …. ehh.. en stund. Det finnes ingen sjans for at jeg veiver rundt med en sylskarp høvel i (praktisk talt) blinde, der nede. Et feilskjær vil være katastrofalt. Ikke har jeg lange nok armer heller. Fader at jeg ikke har øvd på blinde-stussing av bikinilinja på forhånd. Det er dessverre heller ikke en trimmejobb jeg ønsker å overlate til Torben, da det er rett og slett alt annet enn fristende. Han er litt skvetten, så det er uaktuelt.

Jeg lot tankene vandre og vurderte litt forskjellige alternativer. Brasiliansk voks? Den ene gangen jeg testet det gjorde dyyypt inntrykk. Ikke bare fordi det var vondt. Det var hysterisk vondt. Men det var vondt i intimgrensene mine også fordi det var den søteste svenske jenta som gjorde det på den salongen, og jeg klarte rett og slett ikke å slappe av i den sære situasjonen og stillingen.

“-Vend dej om och stå på alla fyra, så skal jag gjøra mej ferdig med din røv oxo.”

Det er ca 9-9 år siden og jeg glemmer det aldri. Hun toppet hele seansen forøvrig med å dra ned et enormt forstørrelsesglass/monter med flombelysning fra taket, for å gå over siste del med pinsett. Mitt allerede mørbankede område under et kjempestort forstørrelsesglass, tissen min må ha vært i rundt en halvmeter i radius i det forstørrelsesglasset. Sukk.

Apropos aldri, så skal jeg aldri stole på en purung mann fra Elkjøp som sa at det gikk helt fint å bruke epilator på tjutta heller. Det burde virkelig ringt et par bjeller hos meg, jeg spurte jo faktisk om det var helt greit å bruke en maskin som river ut hårene – på et sted man skal behandle med respekt og ærbødighet. Han burde svart “-Det vet jeg ikke!” og  definitivt ikke latt meg dra hjem lykkelig uvitende, GØNNE på høyeste hastighet på epilatoren og for all evighet deretter å få posttraumatisk stressyndrom utløst hver gang jeg i ettertid hører lyden av borrelås som rives opp.

Det tryggeste alternativet mitt nå ble å finne frem en rosa barbermaskin jeg må ha kjøpt i påvirket tilstand eller på supersalg. Den ligner en epilator, så for sikkerhetsskyld testet jeg den på armene først. Dette var en helt standard ladyshaver. Flott. Da var det jo bare å lukke øynene og la det stå til!

Mens jeg veivet rundt i villrede med maskinen, hørte jeg at den fikk tak noen plasser og jeg regnet med det at den gjorde jobben sin. Du vet, som en sånn hage-kantklipper som lager en heftig “bzzzzzz”-slingrende lyd, og når det kommer mye grass og treffer en stein eller grus, så går turtallet litt ned, og så må man riste litt på kantklipperen igjen og fortsette når turtallet går opp igjen. Det føltes egentlig akkurat slik!

Etter endt jobb var jeg faktisk litt stolt av meg selv! Jeg følte meg klar for å vise meg frem til Gud og hvermann (og han fødselslegen jeg har hørt så mye om) de neste dagene, nå kan bare fødselen komme – I am ready!

Jeg ropte inn Torben og spurte forsiktig om han kunne ta et raskt overblikk. Var alt på stell? Så jeg…ehh…presentabel ut liksom?

Torben måpte. Han målte meg opp og ned og mumlet de velvalgte ordene jeg aldri kommer til å glemme:

“-Åj. Det ser ut som en skogbranntomt.”

Det viser seg at i mangel på oversikt så var det bare noen få plasser maskinen hadde fått skikkelig tak. Litt sporadiske, nakne flekker, som når nettopp skogbrann har oppstått. Noen steder helt uberørt, andre steder var matta fullstendig rasert. Ingen struktur i det hele tatt og etterlatt stod skogeier og tømrer halvribbet med rosa barbermaskin i hånden og et alvorlig hakk i både selvfølelsen og positiviteten fra bare minutter tidligere.

Jeg gav ikke opp. Kampen hadde såvidt begynt. Jeg måtte fullføre.

Så to batteriskift senere, så hørtes det ut som ladyshaveren holdt samme turtallet jevnt over mens jeg veivet med den i blinde. Og der var egentlig da jeg innså hvor teit det var å stelle seg slik like før man skal føde. Jeg tror ingen tenker – “åj, så flott a gitt, hu har pønta sæ!!!” når jeg ligger der i beinstolen. Jeg både håper og tror de har helt andre ting å forholde seg til når tiden er inne. Jeg tror ikke jeg trenger å være så fin på det akkurat den dagen. Men jeg skal ha for initiativet da!

Supporterfrue – Line Victoria

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg