Hvor ble alle hjertene av?

Det var en gledens dag igår. Hvertfall for oss som har kjent på behovet. Endelig har det kommet en tjeneste, sammen med Stine Sofies stiftelse og Mental Helse – et samarbeidsprosjekt jeg hyller og omfavner hjertet mitt. Foreldresupport er lansert – og er en tjeneste der mor og far kan henvende seg før det rabler helt for oss. Sårt trengt, og svært viktig. Takk.

Til tross for det, så kan du banne på at noen mener dette er unødvendig. Med så mye åpenhet omkring psykisk helse vi har hatt siste månedene, så er det alltid noen som vil mene at det er bortkastet å bruke tid,  energi og penger på mental helse. Forstå det de som kan. 

Det er ingen nyhet at vi her i landet blir utstyrt med mindre og mindre verktøy i mentalkassa vår, når vi skal ta fatt på livet. Både barn og unge sliter mer enn de gjorde for få år siden, men også våre eldre. Og så har du oss midt i mellom der. Fødseldepresjoner, de som møter veggen, utbrenthet, selvmordstanker, monstertanker om sitt eget liv og leven. Dette kan ramme oss alle. Selv den “lykkeligste”.

Jeg trykket umiddelbart saken til en journalistvenninne som jobber i NRK til hjertet. Og i kommentarfeltet kunne man jo håpe at det var en haug med tomler opp for at lavterskeltilbudet Foreldresupport ble lansert. Jeg vil gå så langt at med alt vi vet om kvinner (og menns!) psykiske helse etter en fødsel, så burde dette være noe vi selvsagt tar imot med åpne armer. Kan man hjelpe en mor i å se lyset i tunellen? Kan man berolige en mamma med sine triste tanker om at hun ikke strekker til? Kan vi hjelpe en forelder i å innse at man ER god nok gjennom talatuten en søvnløs natt? Ja, da er Foreldresupport ekstremt viktig.

Men man trenger ikke grave langt for å se at det ikke er alle som forstår viktigheten av et slikt tilbud til ferske foreldre:

Så kan man jo gjerne lure på om denne godt voksne dama har levd bak en svær haug med steiner siden hun sjæl fikk barn. Jeg svarte henne på en semi-hyggelig og forklarende måte, men kjente det raste på ekte i meg. Burde vi ikke juble og heie frem slike fantastiske lavterskeltilbud?

Ja, for noen er det faktisk en krise i livet. Man får barn. Hele livet blir snudd på hodet. Følelser du aldri har kjent på. Hormoner som slår ball i kroppen. Alle spørsmålene man ikke har svar på. Alt presset og kommentarer – “du må da være små lykkelig!” som du må svare positivt på. Bredbeint gående på parkeringsplassen med følelsen av at du har stjælt en 3,7 kilos unge innenfor barselavdelingens fire, trygge vegger.
For min del var det ingen lykkerus å ligge på fødeavdelingen med en fersking, det har jeg vært åpen om. Riktignok har jeg ikke fått kjenne på hvor ille det faktisk kan bli for mange hvis man ikke tidlig blir plukket opp av en omsorgsfull helsesykepleier på kommunens helsestasjon – eller har familie som ser tegnene tidlig. Jeg var jo faktisk kjempeheldig som er en svært så åpen og snakkesalig person – så jeg var ærlig om at jeg ikke følte at lykken var komplett. Herregud, jeg holder jo fader meg foredrag om det! Jeg deler broderlig av både tårer, sorg, smerte, negative tanker og frustrasjon i mine foredrag om “Mammasjokket”!
Og dere skal vite hvor mange som har åpnet seg for meg og sagt nøyaktig det samme. Det fikk meg til å tenke hvor mange kvinner (og menn) som lider i stillhet. Og det er DE Foreldresupport vil være der for. Men kommentarfeltet mente noe annerledes.

Her har noen svart meg på en kommentar jeg skrev om at dette er et ønsket og sårt trengt lavterskel-tilbud:

 

 

Slike telefontjenester som hjelper mennesker som sliter med sin psykiske helse innenfor alle mulige kategorier får vi virkelig ikke mange nok av. Vi har blant annet telefonhjelpetjenester for de som slutter å røyke. Det finnes døgnåpne steder å kontakte om man trenger noen å snakke med om kreft. Eller rus. Eller som pårørende til rus. Hjelpetelefon for spillavhengige. Nasjonalforeningens demenslinje. Anonyme overspisere har telefonvakt på plass på torsdager. Hjelpetelefon for usikkerhet omkring graviditet. Hjelpetelefon ved tvangsekteskap. Hjelpelinjer for de som blir mobbet. Og hjelpetelefoner for de som har en økonomisk krise.
Alt dette er et lite utdrag. Steder man kan henvende seg for livets små og store kriser. Endel av disse har noe statlig finansiering. Og veldig mange av de drevet på dugnad, innsamlede midler og et ektefølt ønske om å hjelpe andre i samme situasjon. Ønsket om å bli hørt, lyttet til og ivaretatt. Bare tanken på å vite at jeg kan ringe til Foreldresupport og sparre, snakke, tømme meg eller bare gråte og klage – det er en så viktig tjeneste for mange av oss 53.000 kvinner hvert eneste år som blir mamma og pappa. Av de 53.000 er det mellom 7% og 13% som blir rammet av fødelsdepresjon. Kan dere helt seriøst si, med hånden på hjertet, at dette er bortkastet for de det gjelder?

Åpenhet er stikkordet. Vi var jo i romjula så stolte alle sammen av åpenheten omkring selvmord og psykisk helse. Og kommentarfeltene var blodrøde av hjerter om omsorgsfulle ord. Tre måneder senere sitter noen fjols (unnskyld, men det måtte sies!) å mener at dette er et “ikke-problem” og at man fint kan benytte seg av lege, jordmor og helsestasjonen for slikt. Nei, la oss gjøre det enda enklere for en mor eller far som sliter i foreldrerollen.
Vi trenger virkelig, virkelig Foreldresupport. Og jeg takker av hele mitt hjerte at de denne søndagen åpnet en sårt trengt døgnåpen telefonlinje og chat. ❤️

Alle som har et behov for å prate med noen i forbindelse med det å bli foreldre eller å være foreldre kan ringe. Du kan være anonym og Foreldresupport har taushethetsplikt.

Telefonnummer: 116 123 (tast 2)

💙

/Line Victoria som heier på åpenhet omkring mental helse.

 

6 kommentarer
    1. Skulle virkelig ønske denne telefonen fantes For 4,5 år siden!! Ble ikke hørt av helsestasjon da jeg prøvde å si i fra.

    2. Jeg stod i vannkanten ved siden av vogna og vurderte å gå ut å drukne meg noen måneder etter jeg ble mamma. Jeg gjorde heldigvis ikke det. Og jeg er så glad i barnet mitt, jeg var det da også. Men jeg slet så voldsomt! Jeg kunne ikke skjønne hvordan JEG skulle klare denne altoppslukende oppgaven. JEG var jo ikke bra nok. Trodde jeg, følte jeg og tidvis opplevde jeg. Jeg strakk ikke til. Jeg sov ikke, spiste ikke, var bare redd. Og følte at jeg faket mammarollen. Jeg så ikke alt jeg klarte. Og at angsten og frykten over å ikke klare være bra nok mor, den burde jeg prate om. For da hadde kanskje bobla sprekt, og jeg hadde fått hjelp. Jeg kunne ønske dette tilbudet fantes da jeg ble mamma for åtte år siden, da hadde jeg nok sluppet mye smerte. Både jeg og de rundt meg. Kanskje dette kan hjelpe mammaer så de slipper at noe går i stykker inni de, sånn som hos meg. For det føles fortsatt sånn. Som at noe er ødelagt. Så hipp hurra for lavterskel tilbudet! Dette er bare BRA!:)

    3. Jeg skulle gjerne sett at denne hadde vært her da jeg født min kjære sønn for 11 år siden. Da både mor og barn ble veldig syke etter fødsel slet jeg veldig med redsel og angst i månedene etterpå. Helsesøster var kun opptatt av barnet (og er viktig det) og jeg turte ikke si noe. Men 7 måneder etter fødselen var det vikar på helsestasjon og hun hadde tydeligvis satt seg inn i hva som hadde skjedd rundt fødselen. Så mens vi snakket om den lille så sier hun plutselig ut av det blå:”Hvordan går det med deg?” Disse 5 ordene gjorde at jeg braste sammen i gråt og jeg faktisk fikk den hjelpen jeg trengte til å komme over en traumatisk start på barseltiden.
      Med en hjelpetelefon tror jeg kanskje jeg hadde følt det letter å ringe for å få snakket med noen. Jeg følte den gang at helsesøster kun skulle være der for barnet og ikke for meg. Så hurra for vikaren som også “så” meg 😀

    4. Helt fantastisk tilbud som virkelig trengs!
      I april blir min siste 1 år, men jeg skulle gjerne hatt denne telefonen her for 1 år siden også 🙂

    5. Har fødselsdepresjon, fikk en liten datter for fem måneder siden. Hvis ikke kjæresten min hadde gitt meg et lite dytt hadde jeg aldri spurt om hjelp på helsestasjonen. Så en telefon er gull verdt for alle de som ikke har god støtte hjemme eller ikke klarer å be om hjelp på helsestasjonen eller hos lege. Kudos!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg