Ikke si at barnet ditt er flink! 

Jeg prøver å styre unna diskusjoner som blir i overkant pedagogisk for meg. På nettet leser jeg om foreldre som ikke ønsker å bruke ordet «nei» i oppdragelsen av sitt barn, og som konsekvent kaller arvingen «Hen» fordi de ikke ønsker at barnet skal ha føringer på hva slags kjønn det er før det kan bestemme selv. (Parten my French, men oh Lord..)
Dytt deretter inn en dæsj vaksinemotstandere som mener man får autisme av sprøytene alle vi andre er svært opptatt av at barna våre får for å redde liv, så kan kanskje du som meg se for deg denne mammaligaen av kvinner i flagrende skjørt og store mensen-tekoppene i hendene herje sammen.

Jeg styrer som sagt vanligvis unna slikt, men her forleden oppdaget jeg en interessant diskusjon. Du skal nemlig ikke si at barnet sitt er flink når det gjør noe riktig eller bra! At det var..?

Rett i tenkeboksen skled jeg inn på alle fire: «Så flink du var til å ta på skoene, Maren!» «Nå var du flink å høre på mamma, tusen takk!» og «Du er kjempeflink til å telle til ti, Maren!» var bare tre av de MANGE oppmuntringer jeg har gitt Maren idag. Alle med ordet «flink» i seg. 

Hvorfor er det galt? Altså, jeg er like forstyrra og stressa som deg, for visstnok mener denne ligaen av mammaer at det er skadelig å bruke ordet «flink» når man roser barna sine. Man skal nemlig i følge denne måten å oppdra barna på, ikke ha fokus på hva barnet presterer. Man skal unngå å bygge opp selvtilliten, men ha fokus på selvfølelsen – for barnet kan da tro at mamma er mer glad i meg når jeg er flink. Jepp – det var på dette tidspunktet jeg datt ut. Sånt blir jeg bare helt matt av.

Jeg vet ikke med dere, men jeg forteller Maren at hun er flink når hun spiser opp maten sin eller tar på seg skoene sine selv. «Ååå, så flink du er!» Og det kommer jeg til å fortsette med.

Det er visst helt feil. Alt er feil. Hun er nemlig ikke flink, men «du viser mamma at du kan klare å gjøre den oppgaven selv og da blir mamma veldig stolt og glad for at du gjør det riktig, så nå bygger jeg selvfølelsen din Maren på 2,5 år, fordi det er mer riktig enn å si at du er kjempeflink for da bygger jeg bare selvtilliten din, og det er ikke bra!». 

Jeg har riktignok skjønt dette med å bruke ord om følelser og alt det der, da.

«-Jeg skjønner at Maren syns det er spennende å stikke en gaffel inn i stikkontakten, men mamma har et ønske om at du lar vær å gjøre det – fordi kan Maren bli skadet og havne på sykehus – så det er best å la det være?!»

Istedenfor den vanlige «-NEEEEI!!! IKKE GJØR DET!» Som funker i de aller fleste tilfellene der hun sitter med gaffel i hånden og stikkontakter uten babysperring.  

Selv har vi en liten prins i plastikk (en bitteliten figur til et dukkehus som Maren er veldig opptatt av. Eva forelsket i. Uansett, hun adlyder prinsen som om hun skulle vært dødelig forelsket i han.
«-Prinsen sier at du burde ta på deg skoene!» «-Nå ser prinsen at du kaster mat på gulvet, og da blir han litt trist for han har jo sagt at maten skal spises…!»

Jeg har en anelse at dette er noe den noe eksentriske mammaklubben ville klubbet fullstendig ned.

Slik de gjorde med den fantastiske «belønningsmetoden» alle vi barn er oppvokst med. Klistermerker for dobesøk, godterier hvis man lover å oppføre seg pent, og «du skal få gå fra bordet hvis du tar tre biter til av brødskiva!» Det er visst fullstendig feil det også, man skal altså ikke rose barna sine og si de er flinke – og man skal definitivt ikke true de med å ta fra de frynsegoder hvis de ikke gjør som mamma sier. Vel, her kjenner jeg meg igjen, og når jeg leser disse ultrapedagogiske tilnærmingene man skal ha til barnet sitt så må jeg jo innrømme at jeg tar meg selv i å tenke at jeg gjør alt helt feil. 

Hvordan i alle dager har det kunnet gå så bra med store deler av barna som har blitt født og oppdratt de siste århundrene FØR denne poppis-kulturen med ekstrempedagogisk tilnærming til barnet dukket opp de siste årene? Vi må jo hatt flaks når våre foreldre brukte sunn fornuft og ikke en tykk lærebok eller grupper på Facebook der de forteller hvor barnemishandling det er å bruke time out i barnehagen? For ja, time out må til i denne familien, sånn er det bare. Sjeldent, men veldig bra for å vise konsekvenser. Selv ble jeg sendt til rommet hvis jeg var ekstremt ulydig. Jeg visste at for å komme ut så måtte jeg be om unnskyldning, så var det en klem og kos og så var alt bra igjen – men jeg LÆRTE i hvertfall!

Å samsove er visst det beste man kan gjøre for barna sine i denne gruppen. Helst i så stor seng at hele familien får plass. Her er tips til både bygging av trippeldobbeltsenger og hvordan gi avkall på sitt eget privatliv for barnas beste. Rett skal være rett, jeg samsov lenge med Maren – men det var kun av egoistiske grunner. Jeg hadde puppen ute og merket ikke at jeg ammet i søvne engang, så jeg logget gjerne 10-12 timers søvn takket være samsoving. Det slo meg aldri at jeg på dette tidspunktet gjorde det mest pedagogisk riktige visstnok, jeg gjorde bare det som passet meg og min familie best. Andre bruker bedsie-seng og noen har eget rom til babyen fra fødsel av. Ingen skal komme å si at noen velger rett og andre velger galt, vi velger etter egen magefølelse. 

Jeg er så redd for å skape ei pyse, jeg! Jeg er redd for at ungen min skal tro at hele verden kommer til å møte hennes følelser med vennlige og pedagogisk riktige ord hver gang hun møter på en pillråtten sjef, en ugrei ekskjæreste eller sur venninne… Jeg vil gjerne fortelle henne at slik er det faktisk ikke. På et tidspunkt i livet hennes kommer hun til å bli kjeftet på, såret og møtt med konsekvenser. Kan vi ikke lære barna våre litt om den virkelig verden og fremdeles ha fokus på at barna våre skal få vokse opp i en trygg og kjærlig familie, selv om jeg skriker «NEI!!!» når hun putter gaffel inn i stikkontakten eller sier «-Du er så flink!!!» når hun pusser tennene?

Er det et sted vi skal ta oss sammen så er det i vårt eget hode. Bruk sunn fornuft, be om hjelp når du trenger det – og STOL PÅ DEG SELV i mammarollen. Flertallet av verdens befolkning har oppdratt både flinke, snille og veloppdragne barn uten å være medlem i slike grupper på sosiale medier. 

Har vi virkelig tid til å bekymre oss slikt også? Nei, gi barnet ditt trygge rammer og masse kjærlighet og vis følelser – så kommer det til å gå aldeles strålende med de fleste av oss! 

Klem fra en ikke spesielt feilfri, men fremdeles en relativt god mamma! 😃

/Line Victoria

(Jeg har mye gøy på Instagram – besøk meg veldig gjerne der også!)

51 kommentarer
    1. Ros er helt nødvendig for barnets utvikling. Det man skal passe seg for, er å overdrive og si at barnet er flink, superflink, hele tiden , også på områder det aldeles ikke er flink. Da kan man utvikle en narsissist. Se på dem som stiller opp i sangkonkurranser og synger skjærende falskt, men blir rasende når de får høre at de ikke kan synge. For alle har fortalt dem fra de var små at de var flinke til å synge, at de var spesielle 😁. For lite oppmerksomhet i barndommen og for mye på feil måte kan begge gi skjevutvikling i personligheten og utvikle f.eks en selvopptatt narsissist ( ikke mine påstander, men fagfolk innen psykologi) Men å aldri si til en stolt unge at han/hun var flink, er jo direkte ondskap når barnet står der med f.eks. en tegning, eller nettopp har klart å få på seg skoene selv.
      Da jeg var ung, var det på mote i enkelte kretser med moderne barneoppdragelse..at småen selv skulle lære å ta de rette avgjørelser og sette egne grenser. Husker en kvinne, lærer, med byens mest ufyselige, nesevise og bortskjemte 5åring som gjorde og sa alt han ville, og det var foreldrenes skyld, ikke ungens. Men det er barnet som blir dårlig likt…

    2. Å guri… Skjønner godt at du må styre unna slike diskusjoner. Jeg har troa på at det aldri kan bli for mye ros og kjærlighet, og at et barn kun har godt at all oppmerksomhet det kan få av sin mor. Tviler på at toåringen din tar skade av at du kaller det “flink”, haha!
      Verden hadde vært et så fint sted hvis vi kunne fokusert på ting som faktisk var skadelig for barna, og ikke pirket på mennesker som gjør at barna har det FOR bra.
      Mamma sa alltid at jeg var flink og ga masse komplementer. Det har gjort at jeg i dag er flink til å rose andre rundt meg, samtidig som at jeg har hatt selvtilliten til å kaste meg ut i alt mulig i livet 😀 Så ikke tenk på det. Det er ikke noe feil og det er ikke noe riktig. Det er DIN måte, og den får være mer enn bra nok!

    3. syns faktisk barn skal få både ros og kjeft alt etter situasjonen,det er eneste måte di kan lære rett fra galt og få selvtilit.
      her får ungene klatre i trær og grave i hagen,klær kan vaskes og skrubbsår får plaster,det viktikste er at ungene har det gøy,her driter vi i pedagogisk riktige leker og opplæring sålenge ungene er trygge

    4. Ja takk! Lest seriøst en gang om ei som lurt på ka dæm sku gjør, førr heime fikk ungen bestem alt, å alt skjedd på ungen sine premissa, åsså takla ikke ungen at det ikke va sånn i bhg 😂 ungen va altså ikke vant tell å ta imot beskjeda, bi snakka tell om den gjor nåkka, ikke alltid få det som den vil, følg rutina eller nån ting *smh* det e dog det drøyaste eksemplet på såkalt TiO e har sett 😅

    5. Det er så bra skrevet… Jeg har selv en jente på 5 år nå som jeg har vært veldig opptatt av at ikke skal være oppvokst i bobleplast. Hun har lært og feilet. Fått kjeft, fått ros, fått ett nei og akseptert det, fått ett nei og blitt lei seg, hun får skryt når hun er flink, hun får ros når hun gjør noe bra, og hun får kjeft når hun gjør noe hun ikke skal. Så langt er hun i følge barnehagen og andre utenforstående en sosial, omgjengelig, omsorgsfull, høflig og god jente. Hun er bestemt, ikke redd for å si sin mening og stå imot press og påvirkning. Hun er selvstendig og dyktig i veldig mye. Hun er blitt kalt mammas/mormor/tante(osv) prinsesse, men hun får gå i blått og “gutteklær” om hun vil. Eller en tyll kjole med blonder. Hun vet at det å klatre i trær er gøy, men det gjør vondt om du faller ned, hun vet at saks og kniver er nyttig, men farlig. Hun vet at man kan krangle med andre og fremdeles være venner etterpå, og at man kommer langt med en oppriktig unnskyldning. Hun er en jente, og en person og ett individ. Men hun velger selv og lærer selv av sine valg og konsekvenser.

      Jeg tror at mange av de barna som vokser opp under alle disse unnskyld språket absurde nye reglene og putene under armene og alt annet kommer til å få virkeligheten smelt i trynet en vakker dag og ikke skjønne noe som helst. De kommer ikke til å være rustet til den virkelige verden.. Og for meg så er det noe av det viktigste jeg gjør for mitt barn – at hun har en anelse om hva som er i vente. Den harde, kalde virkeligheten. Men også at hun skal kunne være god, omtenksom og stå opp for seg selv i denne verden. Også stoler jeg på at hun selv da er i stand til å ta de livsvalgene som måtte passe henne.

      1. Jeg sier heller ‘superbra!’ hvis sønnen min tar på skoa sine selv.. Men om han gjør noe nytt for første gang, så sier jeg at han er flink. Jeg prøver å være en av dem som roser han for hvordan han er med andre, det er jo tross alt dét som er viktig i lengda. ‘Du er så flink til å være en god venn!’ ‘Så flott at du så h*n ikke hadde noen å leke med, aøle skal få være med’ ‘Du er så god på å gi komplimenter!’… Men han får også regla om at han må ta igjen når noen ikke er greie. Ække alltid det hjelper å si ifra til de voksne, og da er det bare å dytte tilbake..

        Så får kjefting værra kjefting, han fåra nok av det og i dissa travle hverdagene… Jeg er enig med deg! 🙂

        1. “Superbra” er et godt alternativ til flink! Jeg får visst mye tyn fordi jeg bruker det for ofte, de skal visst skjønne at de er flinke sjæl – og ikke skal måtte behøve å si det til de for at det skal bli “riktig”…! Hjelpes! 😉

    6. Til alle idiotiske vaksine motstandere. Ta deg en tur på hvilken som helst kirkegård og se på alle barnegravene rundt 1950! Før vaksine . Det forteller alt om hvor mange liv som har blitt reddet av vaksine. Hilsen sykepleier

    7. 👏👏👏 Fantastisk skrevet!
      Er så dritt lei mammapoliti og skriverier om hva andre bestemmer er best for alle andres barn!
      Her deles det både ros og komplementer når barna gjør noe bra, å høylytte NEI til tider når noe ikke er greit! 🙈
      Tror oppriktig at dette mammapolitiet er med på å øke psykiske lidelser blandt barn og unge! En skremmende utvikling vi er midt oppi! Tror at å lære barna at motgang er en del av livet vil bidra til å styrke både selvfølelse og selvtillitt!
      Stå på du flinke mamma! 🙂

    8. Takk takk og atter takk!!! Herrejemis, du satte ord på mine frustrasjoner rundt desse medlemene i mammapolitiet 🤣

    9. Shit pomfritt!! Tusen takk for at du setter ord på dette – jeg er såå enig! Vi lever i et samfunn og i en tid hvor putesyingen tar helt av, alt skal være superpedagogisk, organisk og naturlig! Misforstå meg rett, visse oppdragelsesmetoder er nok definitivt bedre enn andre. Jeg skulle bare ønske sunn fornuft ble verdsatt litt høyere i den offentlige debatten, og som du sier – at hver familie må få prøve seg frem og finne de metodene som passer seg og sine best. Jeg får helt fnatt av dette mammapolitiet, og som førstegangsgravid styrer jeg bevisst unna diverse forum nettopp på grunn av denne gjengen.
      Takk for at du, som med din påvirkningsmulighet, setter fokus på dette temaet! 🙂

    10. Anbefaler å høre podcasten: foreldrekoden, med Hedvig Montgomery, og episoden “Ros av barn – hvorfor er det feil å si ordet “flink!

      1. Aner ikke hvordan jeg kom inn på denne siden, men må faktisk kommentere ett par ting. ? Du kritiserer/ snakket nedlatende om « mammapolitiet»… syntes du at det er så mye bedre med å kalle dem « flagrende skjørt og menskopp- ett-eller-annet og si hvor teite de er mange ganger i løpet av innlegget dit? Og for å korrigere, Det er vell heller ikke mamma politiet som har «funnet på « dette med å ikke si flink. Om du leser artikler (og ikke bare fb ol) om emnet vill du se at det er utviklingspsykologer/ barnepsykologer som har studert / anbefalt dette. Videre lurer du på hvordan det kunne gå bra med tidligere generasjoner som ikke ble oppdratt med all den viten? Det første som slår meg er at på den tiden fantes ikke sosiale medier og iPhone ol, så barna ble sett og hørt vesentlig mere enn idag.
        Jeg vet Forøvrig ikke hvem du et, men antar at du er en influenser (?). Om du er relativt kjent hadde det vært hyggelig om du ikke rakker ned på andre. Du kunne fint fått frem budskapet ditt uten å snakke dritt om folk/ grupper

        1. Her er jeg helt enig! Les et par bøker om emnet før du uttaler deg så bestemt. Kommer ganske tydelig frem her at du ikke helt har satt deg inn i argumentene for hvorfor man ikke skal bruke ordet «flink» hele tiden. Du er nedlatende, og dette har jeg skrevet til deg før. Du er et slags omvendt mammapoliti, og latterliggjør de som gjør «mer» eller annerledes enn deg selv, enten det er mødre som lager adventskalender, oppdrar ungene på en annen måte eller de som legger flid i matpakken/lager hjemmelaget mat. Hvorfor være så nedlatende?! Du kan fint få frem det du mener uten å rakke ned på andre. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor det er feil at andre lager fine matpakker, kalendere og hjemmelaget middag (gjør ikke alltid dette selv, men kunne da ikke falt meg inn å klage på de som gjør det?!) eller oppdrar barna på andre måter (pedagogiske måter-klarer ikke helt å se hva som er galt her heller). Du er ikke bedre enn mammapolitiet altså, tvert i mot!

          1. Helt enig med Nina og Andrine. Det er fullt mulig å få frem sitt poeng uten å rakke ned på andre sine valg. Hva er problemet med at folk gjør ting forskjellig? Noen prioriterer å gi barna mat fra bunnen av, andre prioriterer å følge opp på fritidsaktiviteter. Ingen leverer like godt på alle områder. Verden utvikler seg og det blir forsket mye. Det som fungerte på 90-tallet fungerer nødvendigvis ikke like godt i dag, verken når det gjelder pedagogikk eller kosthold for den del.

            1. Også enig med de tre over. Og når det gjelder hvordan det har gått med de siste generasjonene, så er det jo slik at psykiske lidelser blant unge er mye høyere enn den burde, og mange av disse sliter fordi de ikke opplever seg selv som gode nok. Om det har noen sammenheng med hva slags fokus foreldrene har hatt når de har gitt ros skal ikke jeg uttale meg om, men at det kan være en del av årsaken for mange synes jeg ikke virker så ulogisk.

        2. Du kom nok inn på denne siden fordi dette innlegget ble postet i en gruppe der folk ble oppfordret til å kommentère krasse kommentarer, ufint og halshugge meg for innlegget – siden det var en stor gruppe på Facebook som tviholder på litt ekstreme pedagogiske måter å oppdra barna sine på (ikke at det er feil altså..!) som følte seg hårsåre over innlegget mitt…! 😉

        3. Vil du ha en krenkestol? Hahaha.. Eller dere tre som har kommentert her? Tror jeg har tre krenkekrakker liggende…

          Line her har da aldri rakket ned på noen.. Hun nare ber andre om å ikke fortelle henne om hvordan HUN skal oppdra sitt barn..

          Barneoppdragelse idag har tatt helt av, til titusen ganger verre… Jeg har oppdratt 3 milenniumsdøttre(20 år og tvillinger på 13), og jeg kan med hånda på hjertet si at de er klare for den verden som kommer til å møte de, med både positive og negative ting… Og alle er er fantastisk godt likt av både voksne og barn…

          Jeg tror IKKE det ville blitt sånn om jeg hadde sydd puter under armene på de hele oppveksten nei.. ALLE tåler både ros og kjeft, og det gjør de klare for den verden som møter de etterhvert…

          Om dere ikke har fått det med dere, så er hippieperioden hvor alle elsker hverandre og aldri vil noen andre noe vondt over for lengst, og den kommer aldri tilbake, så stålsett heller barna på riktig måte så de faktisk kan stå på egne bein i livet og ikke komme gråtende hjem til mamma fordi noen var slem og sa NEI til de når de var 23…

          Stå på Line! Du er FLINK! Og fantastisk! 🙂

    11. Takk! Barnehagen vår har en lapp hengende i gangen med hvor dårlige foreldre man er hvis man sier «så fin tegning» eller «så flink du var til å finne plassen din og ta på deg jakken!», for da gir vi de en illusjon av noe de ikke er og når de skjønner det mister de troen på deg selv(?!). Man skal si «jeg ser at du har tegnet med blå» og «nå tok du på jakken din selv». Man skal altså bare bekrefte at man har sett dem men ikke rose. Jeg synes det er trist. Ender selvsagt alltid med at jeg står i gangen og kler på barnet mitt og sier høyt «flink» og «fin» mange ganger fordi jeg får helt tics og sier det ene jeg tenker at jeg IKKE skal si.. Også tenker jeg at alle da legger merke til hvor dårlig jeg er med barnet mitt. Det der skaper med andre ord bare helt sjukt dårlig stemning. Jeg heier altså veeeldig på deg!

    12. Jeg er både enig og uenig i noe av det du skriver her, men tenker at ingen familier er like og alle må få gjøre slik som passer dem best ☺️ Jeg roser barna mine når de gjør noe bra, som feks når 4åringen etter mye øving klarer å ta på skoa sine skikkelig selv. Jeg bruker ikke ordet flink så mye, men unngår det heller ikke 😊

    13. Kunne ikke vært mer enig! Vi har/hadde (?) et vennepar vi nylig var på besøk hos. Etter besøket måtte de ta en «prat» med oss, fordi vi hele tiden skrøt av sønnen deres på to år! Han var flink til å bygge lego, rydde lekene, spise maten sin og vi sa det til han. Det «gikk greit» for den gangen, men neste besøk ville de gjerne at vi ikke skulle skryte så mye av «prestasjonene» hans… Blir oppgitt og lurer på om det blir noen flere besøk.

      Jeg er selv en relativt avslappet mor og forstår virkelig ikke hysteriet og undrer meg på om alle disse rådene egentlig er for barnas beste! Vi har så mange venner som stresser over hver minste lille ting i barnas oppdragelse. Er enig med deg, vi må tørre å stole på oss selv og følge magefølelsen. Det blir vel folk ut av barna uansett❤️

    14. Dette med å ikke bruke ordet flink hele tiden, handler såvidt jeg har forstått det om at barnet ikke skal bygge opp urealistiske forventninger til seg selv og føle at hun/han skal måtte prestere for å være flink hele tiden. Generasjon prestasjon osv..
      Tror du burde satt deg litt bedre inn i temaet før du skrev et slikt innlegg… men forøvrig; enig i mye om mammapolitiet, syns ikke folk burde legge seg opp i hva andre foreldre gjør og ikke gjør..!

    15. Hei!

      Dette er noe jeg som pedagog og mamma er opptatt av selv. Det jeg tror (og håper) menes med det er at «du er flink» er at hvis det blir sagt uten mer innhold enn det bil det gi liten stimuli. Med en gang du forklarer hvorfor du er «flink» er det bedre. Hva var det som var så bra i denne situasjonen?

      Eksempel: elevene jobber med ulike oppgaver. Hvis jeg som lærer gir tilbakemelding som «så flink du er», så vil eleven sitte igjen med: hva var det jeg var flink til? Skrev jeg bokstavene riktig, stilte jeg opp regnestykket på riktig måte, er svaret riktig? Har jeg forstått dette?

      Jeg mener i alle fall at hvis du sier hva som er positivt med situasjonen, så er det helt greit å bruke «flink».

      Ellers vil jeg bare si at du er fantastisk 😃

      Mvh Lene

    16. Jammen er det ikke rart at mødre er mødres verste fiende 😲 Det virker som det skal misforstås både her og der med viten og vilje uten å i det hele tatt sette seg inn i teorien bak. Mye er forstått når man forstår at “Ola er ikke dement, han har demens”. Hvorfor i all verden menskoppbruk(som faktisk er til det felles beste om man bryr seg om fremtiden vår) og vaksinemotstand(som overhodet ikke er til det felles beste) blir dratt paralleller i mellom er for meg en gåte.

    17. Jeg er så enig med deg i så mye, men her datt jeg helt av lasset altså.

      Det er rimelig greie årsaker for hvorfor vi bør tenke over hvordan vi roser og møter barna våre i ulike situasjoner. For den saks skyld; pedagogikken går fremover, forskningen viser nye funn. Ellers hadde vi gitt ris til ungene våre enda…

      Når det er sagt, i samme pedagogiske kretser som snakker om å ikke alltid rose barnet for prestasjoner, sies det også en del om å ikke skjerme barn fra vonde og vanskelige opplevelser. At det er viktigere at vi er der for dem, hjelper dem å sette ord på følelsene og håndtere dem. At man ikke alltid kan få viljen sin, at noen ganger er ting vanskelig.

      Hos oss bruker vi ikke ordet flink ene og alene for å trene på å gi gutten vår andre typer tilbakemelding. Det ble rett og slett for lett på bare bruke ordet. Vi har tatt diskusjonen med familien, og de er enig med oss. Men om vi eller andre sier “flink” en gang i blant, blir vi ikke hysterisk.

      Så, hei Line Victoria, av alle ting som det såkalte mammapolitiet gjør som provoserer deg, så burde dette være en ting du hadde lest deg enda litt mer opp på før du slår så hardt ned på det.

      1. Så enig med deg, og Trine under her 👏👏 👏 Trodde det var gammelt nytt dette med å begrense bruken av ordet “flink”. Høres ut som meg for ti år siden før jeg satte meg inn i det.

    18. Når jeg leste dette innlegget ditt var det første jeg tenkte at «Oi, dette var kvasst! Ikke så helt ulikt dette mammapolitiet du kritiserer». Og jeg må bare si meg enig med flere over her som påpeker at det kanskje er lurt å lese seg opp litt før man går så hardt ut angående et tema. For som med det aller meste her i verden er ikke dette med å bruke eller ikke bruke flink-begrepet svart-hvitt, heller ikke i forskningsverdenen. Fra et psykologisk perspektiv handler dette mer om å forsøke å tone ned bruken av ordet «flink» og tenke seg om ang. hvordan man bruker det, og fremme bruken av kommentarer som fokuserer på andre positive sider av det barnet gjør enn selve flinkhetsaspektet, for eksempel selve gleden av å gjøre en aktivitet. Ordet «flink» burde ikke slenges ut alene; skal det brukes burde det brukes sammen med en lettfattelig forklaring av hvorfor barnet var flink. For eksempel «Nå var du flink Ola, jeg ser at du har øvd mye på å knytte skolissene dine, og nå klarer du det jo helt selv! Det er jo kjempebra!». På en slik måte kan ordet «flink» ha en positiv effekt. Men den generelle trenden i barneoppdragelsen har vært en ukritisk bruk og en overbruk av «flink» kommentarer. Dette kan skape et «flinkhetspress» i barnet, en opplevelse av at det et det å alltid være flink som er den viktigste målestokken på om han eller hun er bra nok som menneske. Nå lever vi en tid hvor dette med prestasjonspress og streben etter perfeksjonisme har blitt så inngripende i unge menneskers liv at en del psykologiske teorier blitt dratt mer frem i lyset. En av disse handler nettopp om en mer reflektert bruk av flinkhetsbegrepet og et økt fokus på alternativene, altså de andre positive sidene ved det barnet gjør. På følelser barnets handlinger fremkaller i andre, på hvor gøy det er å tegne, leke, danse og score mål. På hvor fine farger barnet har brukt på maleriet eller på det perlende hjertet. På å konkurrere med seg selv først og fremst og ikke nødvendigvis med andre. På hvor heldig barnet er som har en så deilig seng og hvor godt det er å hvile seg, i stedet for hvor flink barnet er å legge seg. På hvor gode boller barnet har vært med å lage, i stedet for hvor flink barnet er å bake. Det handler ikke om å droppe positiv feedback og ros, det handler bare om å endre fokus og fremme de andre sidene av livet enn det å være flink, i situasjoner hvor det er veldig lett å bare begrense seg til å si at barnet er flink. Rose innsats, med mindre vekt på resultatet. Slik at barnet lærer seg andre fordeler ved det å gjøre ting enn bare fordelene ved å være flink. Da blir det lettere å glede seg over livet og tåle at man ikke er best i alt.

    19. Roser mine barn oppi sky hver dag og det kommer jeg til å fortsette med også! Poenget med det å hele tiden fortelle hvor flink de er, tror jeg gjelder litt større barn, når de nærmer seg 5-6 år. Selvsagt skal man fortelle de positive ting om det de gjør bra, men etterhvert som de vokser så kommer det en dag hvor de da forventer å fra skryt av nor de har gjort bra, gjerne fra samfunnet rundt oss, men så vil ikke det skje. I skole og arbeidsliv vil de aldri få så mye skryt som de gjør i tidlig alder, og det kan være greit å forberede de på det tenker jeg☺️

    20. Du er vel minst like ille som mammapolitiet, med dine krasse og lite informerte uttalelser? Å si at et barn er «flink» er kanskje ikke direkte skadelig, men fullstendig innholdsløst for et lite barn. Og for en voksen, for så vidt, men da har du kanskje utviklet evnen til å lese ting inn i kontekst, og dermed greier å tillegge begrepet «flink» innhold selv. Uansett, det finnes mye litteratur om dette dersom du skulle være interessert i å sette seg inn i det i stedet for å sitte på din høye hest pg skrive ut at alle som mener noe annet enn deg et idioter. Hilsen pedagog med femårig utdanning og mange års undervisningserfaring på baken.

      1. Da er det synd at du som pedagog ikke klarer å prate til meg på en ordentlig måte som du kritiserer meg for ikke å klare, det er ikke jeg som har lang utdannelse innenfor faget…! 🙂 Å være lite informert i det du har en mastergrad i er vel strengt talt ikke verdens undergang for en helt vanlig mamma som gjør så godt hun kan?! Jeg mener forøvrig ikke at du er idet, jeg syns bare at det har gått litt for langt på en gruppe jeg var observatør i….! Og det må jo være lov til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det er VIKTIG å prente inn i alle foreldre at det er fy-fy å si at barna er flinke når det er så himla mye annet å ta tak i som kanskje er viktigere? Jeg bare spør, er jo du som er eksperten…! 🙂

    21. Viste innlegget ditt til husets håpefulle. Hun lo godt, og sa du at var FLINK til å skrive!

      Ganske så sikker på at vår (snart) 16-åring ikke har tatt skade av verken å bli fortalt at hun er flink, at hun er vakker eller å sove i egen seng (hun har til og med blitt kjeftet på opptill flere ganger i sitt liv!). Faktisk viser hun seg å være ett ganske så ålright menneske. Empatisk, smart og med en god dose av både godt selvbilde og selvfølelse.

      1. Det kan da umulig være feil å fortelle sine håpefulle at de er filnke i å gjøre noe. Det betyr jo ikke at de bare er flinke hele tiden. De skjønner jo at når de får høre at de er flinke når de gjør noe så vet de hva det gjelder. Tror mange voksne tror barn ikke forstår så mye men barn er intelligente. Om enn enkle i tankegangen. For dem er en spade en spade og ikke noe som er laget av et tre, (forøvrig juletre, og bladet er utvinnet av ditt og datt og hvorfor er den det). De tenker ikke sånn og ikke overanalyserer de alt heller, som vi voksne er veldig flunke til. Ros og ris til riktig tid er viktig for deres utvikling. Hvordan eller kan de vite at det de gjør er bra nok.
        Heia til deg👍😊

    22. Det er så DEILIG å være forelder, ikke pedagog! For da kan vi både bruke ordet flink, og vi kan skrike NEI! i frustrasjon. Vi kan lære barna våre at følelser er helt ok, og at voksne også kan bli sinte og frustrerte.

      Som min svigermor, utdannet spesialpedagog med 40 års pedagisk yrkeserfaring sa det; foreldre skal være foreldre, ikke pedagoger!

    23. Det kan da umulig være feil å fortelle sine håpefulle at de er filnke i å gjøre noe. Det betyr jo ikke at de bare er flinke hele tiden. De skjønner jo at når de får høre at de er flinke når de gjør noe så vet de hva det gjelder. Tror mange voksne tror barn ikke forstår så mye men barn er intelligente. Om enn enkle i tankegangen. For dem er en spade en spade og ikke noe som er laget av et tre, (forøvrig juletre, og bladet er utvinnet av ditt og datt og hvorfor er den det). De tenker ikke sånn og ikke overanalyserer de alt heller, som vi voksne er veldig flunke til. Ros og ris til riktig tid er viktig for deres utvikling. Hvordan eller kan de vite at det de gjør er bra nok.
      Heia til deg👍😊

    24. Mange her kommenterer forøvrig ikke kun på det dette innlegger handler om (selv om det er tydelig at du ikke har satt deg inn i teorien bak), men måten du latterliggjør andre mødre på. Er det ikke det du er sånn i mot? Så lenge man går på butikken i pysj og ikke «kaster bort» tid på å lage mat (dine ord) kan man tydeligvis si hva man vil om de som gjør noe mer eller annerledes. For du er jo så folkelig og grei. Leste på Instagram, snap eller hvor det var at det går helt fint for deg at noen få (ikke så få egentlig) er uenige med deg, så tipper det går fint for deg at stadig flere syns du er ufin også. Takk for meg som bloggleser.

      1. Jeg syns du høres litt vel hårsår ut…! 🙂 Men jeg prøver bare å fortelle at vi foreldre er gode nok som regel, og ikke trenger å pynte oss før man går i butikken og ikke trenger å lage supermat hvis man ikke orker…! Det er nok av mødre med et litt mer glamorøst syn på mammalivet, men jeg er ikke en av de og er heller ikke redd for å vise at jeg ikke er en av de heller…! Ha en fin søndag 🙂

        1. Vet du, jeg er verken hårsår og føler meg heller ikke særlig truffet. Jeg sier til min 2-åring støtt og stadig at han er flink. Sa det sikkert 10 ganger bare i dag. Men jeg har også lest bøkene til feks Hedvig Montgomery og syns en pedagogisk tilnærming til barneoppdragelse er både nyttig og fornuftig når man står svett og skal ut døra, men ungene ikke er enige. Det handler om måten du formulerer deg på. Jeg er ingen pedagog, jeg er en helt «vanlig» mamma. Jeg har ingen problemer med at andre mener noe annet enn meg. Og hvis jeg hadde hatt en stor blogg ville jeg i hvert fall ikke latterliggjort andre på denne måten. Du har gjort det flere ganger, det er ufint og jeg syns det er unødvendig. Hvis du mener at alle mødre skal stole på seg selv og gjøre det de syns er best for seg og sitt barn (forøvrig helt enig) finnes det bedre måter å formulere seg på. Du er ganske krass, og jeg skjønner ikke hvorfor du skal bruke bloggen til å rakke ned på andre mødre. Igjen, jeg føler meg ikke særlig truffet, men syns det er svært unødvendig. Og nei, jeg mener ikke at du må lese en bok for å kunne avgjøre om barnet ditt er flink som du kommenterte lengre oppe. Anar det var en spøk, for hvis ikke er vi virkelig ikke i samme debatt.

          1. Synd du opplever meg som krass. Og takk for tilbakemeldingen. Vi får vel bare være enige om at jeg syns du virket hårsår og truffet av mitt innlegg – og du syns jeg er for krass, ufin og formulerer meg dårlig. Det er lov til å være uenig, og da er det fint å shake hands på at vi hvertfall er enige om det!

            Når det gjelder pedagogiske tilnærminger på vei ut døra med en illsint kid, så ja – der er jeg enig med deg og ja, jeg deler mye av det Hedvig M skriver i bøkene sine. (og i foredragene og podcasten, jupp – jeg liker henne). Men her var det snakk om EN konkret ting jeg syns var ugreit, og det var en diskusjon som gikk på at “foreldre som sier at ungen sin er flink er uvitende og dumme og forstår ikke hvor skadelig det er for barnet å si at det er flink.” At du opplever meg som krass og uhøflig ovenfor -de- kan jeg innrømme at du har rett i – jeg syns den diskusjonen de hadde mellom seg var litt…latterlig. Jeg syns i grunn at det er så mange andre ting å ta tak i før man skal fordype seg i om “flink” er innafor å kalle et barn eller ikke, jeg tror definitivt ikke det er DET som er avgjørende for om ungen klarer seg eller ikke i livet…! 🙂

            1. Line.. Jeg har aldri hatt det problemet med å skulle ut av døra med en illsint unge jeg, for jeg lar ikke en 3-6 åring bestemme noe som helst, så man har heller tatt det med rota.. Nok et bevis på at den nye «barneoppdragelsen» er mye dårligere enn den gode ganle.. 😉

      2. Heier på du! Her er det 3 barn i hus,og vi oppdrar som vi har blitt oppdratt. Ros når de gjør noe bra, tilsnakk når de gjør noe galt! Tenk deg når de blir store og begynner i arbeidslivet og gjør noe galt på jobben, så tåler de ikke tilsnakk fordi de aldri har opplevd det før 😂 Vi lever jo i krenkeåret 2019,da kan du tenke deg hvor villt det blir om 15 år 😂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg